Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Luseangrep - veileder for helsepersonell

Lus er spesialiserte vingeløse insekter som lever som blodsugere på pattedyr, inkludert mennesker. Langvarig luseangrep gir sterk kløe.

Hopp til innhold

Om lus

Det finnes en rekke forskjellige lusarter. Mennesker infesteres med hodelus (Pediculus capitis), flatlus (Pthirus pubis), og kroppslus (Pediculus humanus). Kroppslus kalles også for kleslus. Lus og luseegg kan ses uten forstørrelsesglass.

Lusinfestasjon har alltid vært en del av menneskers liv. Lusbekjempelse har vært kjent siden 1700-tallet, men ble sjelden praktisert før på 1800-tallet. Sammenheng mellom lusinfestasjon og alvorlig sykdom (flekktyfus og tilbakefallsfeber) hos mennesker ble først endelig fastslått på slutten av 1800-tallet. Introduksjon av diklor-difenyl-trikloretan (DDT), som ble utviklet under annen verdenskrig, hadde stor betydning for å stoppe utbredelsen av kroppslus i Norge samt å forebygge utbrudd av lusoverført sykdom i mange land i etterkrigstiden. DDT ble forbudt i Norge ca. 1970.

Kroppslus forekommer i Norge i dag svært sjeldent. Kroppslusa holder hovedsakelig til i klærne og går over på kroppen for å suge blod. Bittene gir kløe.  Kroppslusa er et problem i land hvor mange mennesker lever tett sammen under kummerlige forhold uten å skifte klær. Typisk er krisesituasjoner som krig og katastrofer. Kroppslus smitter ved kroppslig kontakt eller ved bruk av samme klær. Lusa trives ikke på folk med normal god hygiene som skifter og vasker klærne i varmt vann. 

Hodelus forekommer ofte som utbrudd i skoler og barnehager, spesielt om høsten. Hodelus er ikke assosiert med dårlig hygiene. Flatlus er vanligvis seksuelt overført, men kan i sjeldne tilfeller overføres ved felles bruk av håndklær eller sengetøy.

Smittemåte

Hodelus: Direkte fra hode til hode, sjeldnere gjennom felles bruk av kam, skjerf eller lue. 

Kroppslus: Direkte kroppslig kontakt eller bruk av samme klær.

Flatlus: Ved seksuell omgang eller ved felles bruk av håndklær eller sengetøy.

Inkubasjonstid 

Kløe kan opptre 3-4 måneder etter infestasjon.

Symptomer og forløp 

Kløe, som er en slags allergisk reaksjon på lusestikkene kan debutere flere måneder etter smitte.

Diagnostikk

Påvisning av egg eller lus ved inspeksjon. Kjemming av vått hår har vist seg å være den mest effektive måten til å påvise hodelus.

Flatlus finnes på kjønnshår, og kan også forekomme i øyebryn og på øyevipper.

Forekomst i Norge

Lusinfestasjon var summarisk meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-1994. De siste årene før meldingsplikten opphørte ble det årlig meldt 1500-2000 tilfeller, men tilstanden var antagelig betydelig underrapportert.

Hodelus er blitt vanligere de senere årene, mens flatlus forekommer i dag forholdsvis sjeldent.

Behandling og oppfølging 

Hodelus: Bruk av lusemiddel og kjemming av hår med fin kam.

Kroppslus: Under normale forhold vil man kunne bekjempe kroppslus ved bad og skifting av tøy. Lus og egg i klær vil dø i løpet av to uker hvis klærne ikke blir brukt.   

Flatlus: Kun lusemiddel 

Lusemidler kjøpes uten resept, mest vanlig er malation og produkter som inneholder dimetikon.

Siste årene har det vært et økende problem med resistensutvikling mot permetrin, pyretrin og malation. Anbefalte midler ved hodelus er malation liniment (Prioderm® eller Malation "Apotek"®) og produkter som inneholder dimetikon. Malation skal ikke brukes av gravide eller barn < 1 år. Det gjøres to behandlinger med 8-14 dagers mellomrom. Sjampo er mindre effektivt enn liniment. Resistensen mot permetrin og pyretrum er nå utbredt. Behandlingssvikt synes å være utbredt i Norge og andre land i Europa. Permetrin og pyretrum (Nix® og Rinsoderm®) bør derfor brukes bare på spedbarn. Etterkontroll med kjemming med kam må da gjøres meget nøye. Effekten av behandlingen vil bli bedre når den kombineres med kjemming. Ved bruk av lusemidler bør også håret kjemmes en time etter behandlingen. Dersom lusene er resistente mot midlene, vil de vanligvis bli lammet en stund for så å våkne til live igjen.

Kjemming kan også brukes til å bekjempe hodelus. Ved bekjempelse må kjemmingen utføres systematisk og grundig i vått hår hver dag eller annenhver dag i 12 – 14 dager. Bruk en vanlig finkam (lusekam) i plast. Metoden er best egnet på barn med kort eller mellomlangt, rett eller bølget hår.

Det er viktig å foreta etterkontroll en, to og kanskje tre uker etter siste behandling for eventuelt å påvise behandlingssvikt eller nysmitte fra en ubehandlet smittekontakt. Lusene legger alltid egg ved hårroten, og egg som sitter mer enn 5 mm fra hodebunnen er derfor tomme og skyldes tidligere angrep. Kløen kan vedvare etter at lusene er bekjempet.

Avdeling for skadedyr har utarbeidet diverse brosjyrer og annet informasjonsmateriale om hodelus:

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd 

Ved flatlus bør seksualpartner undersøkes og evt. behandles.

Ved hodelus bør familiemedlemmer undersøkes og behandles dersom det påvises lus. Smitteoppsporing er tidkrevende, men viktig. Det kan ta uker og måneder fra man er smittet til det begynner å klø, og lusene kan ha blitt ført videre til andre i løpet av denne tiden. Personer som kan være smittet, bør informeres.

Barnehager

Ved utbrudd i barnehage bør det sendes skriv til foreldre. Foreldre bør oppmuntres til å undersøke barna sine for hodelus. Undersøkelsen må ikke begrenses til personer som klør i hodebunnen. Det er de som går uoppdaget med lus som er smittesprederne.

Barnehageansatte må også undersøkes. Overføring av lus fra en person til en annen skjer først og fremst ved direkte hodekontakt. Smitte fra miljøet, klær, kosedyr og puter skjer ikke, men smitte ved bytte av luer kan ikke utelukkes, selv om sjansen anses som marginal. Det er derfor ikke nødvendig å gjøre en omfattende rengjøring av klær, sengetøy, møbler m.m. for å hindre smitte. Lus dør etter to dager utenfor et hode. Det er ved utbrudd av hodelus ikke grunnlag for å stenge skole eller barnehage. Den beste strategi er å undersøke for hodelus og gi behandling til dem med påvist lus. Bare de personer som har lus skal behandles. Profylaktisk behandling øker risikoen for resistensutvikling.

Barna bør undersøkes i hjemmene for hodelus i noen uker etter behandling.

Hvis det oppdages hodelus hos barn i banehagen eller skolen, er det ikke nødvendig å sende barnet hjem. Barnet kan fortsette i barnehagen eller skolen som normalt etter så snart som mulig ha begynt på lusekur. 

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved større utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

Latin: pediculose (liten fot, stilk)