Om Bacillus cereus-infeksjon

Bacillus cereus er en sporedannende bakterie som oppformerer best ved temperaturer mellom 28-35 °C. Sporedanning gjør at den overlever koking. Symptomer forårsakes av toksiner (giftstoffer) som produseres av bakterien. Bakterien er allestedsnærværende i jordsmonn og i miljøet og kan være tilstede i åpne sår og narkotika. Også brukerutstyr kan være forurenset med bakterier. 

Matforgiftning

To kliniske bilder av Bacillus cereus-matforgiftning er beskrevet;

• diarétype - første gang beskrevet i 1948, ofte overført med stivelsesholdige matvarer som f.eks. vaniljesaus. Toksiner dannes under bakteriens vekst i tarmen. Dette er den vanligste forekommende formen av Bacillus cereus-matforgiftning i Norge.
• oppkasttype - første gang beskrevet på 1970-tallet, som oftest overført med ris og risretter.

Siden bakterien er ubikvitær (allestedsnærværende) i jordsmonn og i miljøet kan bakterien følge med ved høsting av vegetabiler. Sporer av Bacillus cereus finnes derfor særlig i vegetabilske produkter som ris og melprodukter. Følgende brudd på elementære kjøkkenhygieneprinsipper kan bidra til oppformering av bakterien:

• varmeholdning ved for lav temperatur (<60°C)
• utilstrekkelig eller for langsom nedkjøling
• oppbevaring ved romtemperatur
• utilstrekkelig oppvarming av matrester

Matforgiftning kan også forårsakes av toksiner fra andre bacillusarter, f.eks. Bacillus thuringiensis.

Andre infeksjoner

Bacillus cereus kan også forårsake alvorlig posttraumatisk infeksjon i indre øye (endoftalmitt) med fare for synstap. Immunkompromitterte kan utvikle sårinfeksjoner, pneumoni, endokarditt og sepsis. Utbrudd blant personer som tar stoff med sprøyter forårsaket av kontaminert narkotika eller brukerutstyr er beskrevet i flere land, bl.a. i Norge hvor det i 2016 var et mindre utbrudd med 3 tilfeller i Trondheim og ett i Rogaland. Det er også beskrevet utbrudd i helseinstitusjoner forårsaket av kontaminerte intravaskulært kateter. I 2014 var det et utbrudd i nyfødtavdelinger i Storbritannia med 23 tilfeller hvorav 3 døde forårsaket av kontaminert intravenøs føde. 

Smittemåte

Vehikkelsmitte gjennom inntak av kontaminerte næringsmidler. Diarétype særlig fra kjøtt- og grønnsaksretter, melkeprodukter og desserter, for eksempel vaniljesaus. Oppkasttype oftest fra ris og risretter. Ingen typer av matvarer kan ekskluderes som mulig kilde ved Bacillus cereus-matforgiftning. Bakterien kan også overføres gjennom sprøytebruk i misbrukermiljøer og intravaskulære kateter i helsevesenet. Smitter ikke direkte fra person til person.

Inkubasjonstid

Diarétype 6-24 timer, oppkasttype 1-6 timer. Antagelig kort inkubasjonstid ved ikke-matoverført smitte.

Symptomer og forløp

Diarétype: Magesmerter og vandig diaré. Diaréen varer i inntil ett døgn. Symptomene kan være vanskelig å skille fra Clostridium perfringens-infeksjon.

Oppkasttype: Brekninger og oppkast, ev. senere diaré. Vanligvis mildt sykdomsbilde som varer i ett døgn eller kortere. Symptomene kan være vanskelig å skille fra Staphylococcus aureus matforgiftning.

Ved ikke-matoverførte infeksjoner vanligvis sepsis, posttraumatisk infeksjon i indre øye (endoftalmitt), sårinfeksjoner, pneumoni og endokarditt.

Diagnostikk

Kvantitativ agenspåvisning i mistenkte næringsmidler. Ev. agenspåvisning i avføringsprøver fra minst to som er rammet i et utbrudd. Undersøkelsen utføres ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som også har nasjonale referansefunksjoner. Ved ikke-matoverførte infeksjoner agenspåvisning ved dyrkning.

Forekomst i Norge

Enkelttilfeller av Bacillus cereus-matforgiftninger har aldri vært meldingspliktig til MSIS. I perioden 2006-2018 er det til Folkehelseinstituttet / Mattilsynets utbruddsvarslingssystem (Vesuv) totalt varslet 34 utbrudd der Bacillus cereus-toksiner var mistenkt eller verifisert årsak. I 2016 var et mindre utbrudd blant personer som tar stoff med sprøyter i Trondheim med 3 tilfeller antagelig forårsaket av kontaminert narkotika.

• Større utbrudd av Bacillus cereus-matforgiftning Norge

Behandling

Ingen spesifikk behandling. Væskebehandling. Ved ikke-matoverført infeksjoner antibiotikabehandling.

Forebyggende tiltak

Varm mat bør oppbevares rykende varm (>60°C) inntil servering. Skal maten nedkjøles, bør dette skje raskt og i små volumer. Tilstrekkelig oppvarming av matrester. Det finnes ingen vaksine.

For personer som tar stoff med sprøyter er det viktig å bruke rene sprøyter og ha god hygiene i forbindelse med injeksjon.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved matsmitte er fecesundersøkelser av nærkontakter vanligvis ikke indisert. Ved mistanke om felleskildeutbrudd, oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet og ev. Folkehelseinstituttet. For håndtering av matbårne utbrudd se Folkehelseinstituttets veileder: Utbruddsveilederen

Ved utbrudd blant personer som tar stoff med sprøyterinformert er det viktig å informere legevakt, fastleger og relevante institusjoner som er i kontakt med misbrukere om å informere disse om faren for smitte ved injeksjon, samt om å være oppmerksom på symptomer hos brukere. Brukere bør informeres gjennom bl.a. skriftlig informasjon.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer  .

Latin: bacillus (liten stav), cereus (voksfarget), Thüringen (delstat Tyskland)