Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Babesiose - veileder for helsepersonell

Babesiose er en zoonose som forårsakes av en encellet parasitt, Babesia, som er nær beslektet med malariaparasitten, og som hos mennesker kan gi liknende symptomer som malaria.

Hopp til innhold

Om babesiose

Parasitten overføres med flått, og parasitten er ikke uvanlig hos dyr i Europa, spesielt hos storfe og rådyr. Babesiose kan i svært sjeldne tilfeller smitte fra dyr til mennesker gjennom flåttbitt. Parasitten ble første gang påvist som årsak til sykdom hos storfe i 1888. Muligheten for smitteoverføring til mennesker ble første gang antydet i 1904, men det første dokumenterte humane tilfellet var i Jugoslavia i 1957. Mer enn 100 Babesia-arter er kjent, men bare et fåtall er kjent for å kunne gi sykdom hos mennesker.

Det finnes mange ulike Babesia-arter, og de trives i ulike arter flått og dyr. I Norge er skogflåtten Ixodes ricinus mest vanlig. B. divergens (som har storfe som reservoar) og B. venatorum (som har rådyr som reservoar) forekommer i Europa. Den vanligste Babesia i skogflått i Norge ser ut til å være B.venatorum.

Ca. 40 humane tilfeller av babesiose er beskrevet i Europa siste 40 år, også i Norge og Sverige. I Norge har babesiose hos storfe vært beskrevet lenge. Babesia forekommer i områder der det finnes flått, dvs. fra Østfold i sør via Sør- og Vestlandskysten til Helgeland i nord. Den forekommer også innover i fjordstrøkene på Vestlandet. Babesiose hos hund forekommer sporadisk i Norge. Det er beskrevet noen få tilfeller av hunder som har fått sykdommen i Norge.

B. microti forekommer hovedsakelig i USA, og tilfeller er særlig i nordøstlige kystområder som New England, New Jersey og New York. Reservoar for parasitten er gnagere. Parasitten overføres gjennom flåtten Ixodes scapularis. Over 400 tilfeller er beskrevet i USA, hovedsakelig hos splenektomerte og immunsvekkede.

Smittemåte

Vektorbåren smitte gjennom bitt av infisert flått. Smitte gjennom blodoverføring er beskrevet. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

1 uke – 12 måneder.

Symptomer og forløp

Parasitten invaderer, i likhet med malariaparasitten, røde blodlegemer. Infeksjon med B. divergens gir malarialiknende symptomer med feber, myalgi og hemolytisk anemi. Babesiose forårsaket av B.venatorum gir oftere mildere  mer influensaliknende symptomer. De alvorligste sykdomsforløp sees vanligvis hos splenektomerte. Infeksjon med B. microti gir ofte subklinisk infeksjon og influensaliknende symptomer.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved påvisning av parasitter i tykk eller tynn bloddråpe ved direkte mikroskopi. Sykdommen kan være vanskelig å diagnostisere pga. lavgradig parasittemi og likheten mellom malaria- og babesiaparasitten ved mikroskopi. Sykdommen bør mistenkes hos personer som får malariasymptomer uten å ha vært i tropiske områder.

Forekomst i Norge

Det er rapportert ett humant tilfelle forårsaket av B. divergens i Norge (2007) hos en splenektomert veterinær bosatt på Vestlandet.

Behandling 

Vanligvis kombinasjonsbehandling med kinin og antibiotika. Utskiftningstransfusjon kan være aktuelt i alvorlige tilfeller.

Forebyggende tiltak

Ved ferdsel i områder med mye flått anbefales det å dekke til bar hud, dvs. bruke lange benklær og støvler. Bruk av myggmidler på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Insektsmidler som inneholder peremetrin,evt. pyretrum eller pyretroider kan sprayes på klærne.

Flått bør fjernes fra huden så raskt som mulig. Sjansen for overføring av parasitten øker betraktelig etter 48 timer. Flåtten fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av en pinsett eller fingre. Smøring med fett, lakk, eter m.m. fjerner ikke flåtten. Splenektomerte som ferdes i områder hvor sykdommen er påvist bør være spesielt forsiktig.

Personer som har eller har hatt babesiose utelukkes permanent fra blodgivning.

Tiltak ved enkelttilfelle

Ingen spesielle tiltak. Personer som har fått diagnostisert babesiose utelukkes i utgangspunktet permanent som blodgiver, men unntak kan gjøres dersom tappingen utelukkende anvendes til plasma beregnet til fraksjonering.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til Folkehelseinstituttet og andre instanser ved påvist smitte hos blodgiver (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

 

Viktor Babes (1854 – 1926, Romania)