Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Atypisk mykobakterieinfeksjoner (mykobakterieinfeksjoner med NTM) - veileder for helsepersonell

Begrepet atypiske mykobakterieinfeksjoner har de siste årene blitt erstattet av begrepet mykobakterieinfeksjoner med NTM (non- tuberculosis-mykobacterier). Denne gruppen av bakterier omfatter en rekke mykobakterier som er i slekt med Mycobacterium tuberculosis komplekset.

Hopp til innhold

Om mykobakterieinfeksjoner med NTM 

Det finnes over 100 ulike arter av NTM, men ikke alle er sykdomsfremkallende hos mennesker.  Mykobakteriene M. ulcerans og M. lepra er omtalt i egne kapitler (se kapitel ” Burulisår” og ”Lepra”).

Infeksjon med NTM kan forårsake alvorlig sykdom hovedsakelig hos personer med nedsatt immunforsvar og alkoholikere og personer med en underliggende kroniske lungesykdom som f.eks cystisk fibrose. Mildere sykdomsbilde med cervikal lymfadenitt kan ses hos ellers friske barn. Noen NTM-species kan forårsake bløtdelsinfeksjoner hos ellers friske personer. Nosokomiale tilfeller og utbrudd er rapport i enkelte land. Størst betydning for sykdom hos mennesker har Mycobacterium avium komplekset (MAC).

Sammenheng mellom NTM og sykdom hos mennesker ble påvist på 1950-tallet. Mykobakterier finnes utbredt i naturen (vanligvis vann og jord), og kan i visse miljøer (f.eks. i badebasseng og akvarium) medføre smitteoverføring til mennesker. Mykobakterieinfeksjoner med enkelte NTM-species kan skape differensialdiagnostiske problemer i forhold til tuberkulose. I Norge opptrer vanligvis sporadiske tilfeller hos hivsmittede og barn, og små utbrudd med smitte gjennom badebasseng kan forekomme.

Smittemåte

Vehikkelsmitte gjennom eksponering i miljøet, f.eks. vann, jord, støv og aerosoler. Bakteriene overføres gjennom inhalasjon eller direkte kontakt med vann eller jord. Smitter normalt ikke fra person til person.

Inkubasjonstid 

Usikkert. For M. marinum 2-3 uker.

Symptomer og forløp  

Mykobakterieinfeksjon med NTM er relativt vanlig. De vanligste sykdomsbilder er: 

Lymfadenitt hos barn

Det typiske barnet med mykobakterieinfeksjon med NTM er et ellers friskt barn  i 1-5 års alder i god allmenntilstand, uten feber og med en hard tumor på halsen som vanligvis ikke er øm. Slike forstørrete lymfeknuter ses vanligvis på halsen, men kan forekomme også andre steder på kroppen. Lymfeknuten kan av og til være samtidig infisert med vanlige sårbakterier og antibiotikabehandling kan være indisert. Ved lymfadenitt hos barn bør barnet henvises til spesialist i øre-nese-hals sykdommer. Kirurgisk inngrep kan ofte være nødvendig. Lymfadenitt forårsakes i Norge vanligvis av M. avium komplekset eller M. malmoense.

Pasienter med cystisk fibrose eller annen kronisk lyngesykdom

Cystisk fibrosepasienter har unormalt luftveissekret og svekket lokalt slimhinneforsvar i luftveiene. Dette er faktorer som disponerer for kolonisering og infeksjon med mikrober (for eksempel NTM) som sjelden gir sykdom hos friske personer. Andre kroniske lungesykdommer kan også disponere for NTM-infeksjon. NTM kan gi lungesykdom som både røntgenologisk og klinisk er vanskelig å skille fra tuberkulose. De vanligste mykobakterier som gir infeksjoner hos denne gruppen pasienter er M. avium komplekset, M. kansasii,M. malmoense, M. abscessus/chelonae og M. fortuitum

Det foretas jevnlig dyrkning av luftveissekret hos pasienter med cystisk fibrose med tanke på bl.a NTM. Hyppig og langvarig antibiotikabehandling er ofte nødvendig til denne gruppen pasienter.

Pasienter med immunsvikt

Disseminert sykdom med NTM er en av de vanligste opportunistiske infeksjoner hos aidssyke. De vanligste kliniske manifestasjonene er feber, nattesvette, kronisk diaré, anoreksi og hepatosplenomegali. De mykobakteriene som oftest forårsaker sykdom hos immunsvekkede er M. avium komplekset, M. kansasii  og  M. chelonae.

Hudinfeksjoner

Hudinfeksjoner med NTM skjer vanligvis i kontakt med vann, både fersk- og saltvann. Mest vanlig er infeksjon etter opphold i utilstrekkelig klorinert bassengbad. Risikoen for smitteoverføring er størst ved allerede ødelagt hud, men bakteriene kan også overføres gjennom intakt hud. Symptomer er mindre knuter i huden, som vanligvis går over av seg selv.  De vanligste mykobakterier som gir hudinfeksjoner M. marinum, M. fortuitum og M. abscessus. Det er rapportert sporadiske tilfeller og utbrudd av NMT-hudinfeksjoner i forbindelse med tatovering, ofte forårsaket av M. chelonae.

Diagnostikk  

Agenspåvisning ved direkte mikroskopi av ekspektorat eller biopsi med påvising av syrefaste staver. Materialet må også sendes til dyrkning, som kan ta flere uker. NTM kan kolonisere pasienter med en underliggende lungesykdom. Ved lungesykdom kreves det derfor flere positive dyrkningsresultat for å bekrefte eventuell klinisk betydning av påvist NTM.

Gjennomgått infeksjon med NTM gir vanligvis positiv tuberkulintest som oftest går gradvis tilbake i løpet av noen måneder. Spesifikk tuberkulinliknende test for påvisning av infeksjon med spesielle typer NTM har begrenset klinisk verdi. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet.

Blodprøver for tuberkulosesmitte (interferon-gamma release assays, IGRA) er vanligvis negativ ved infeksjon med NTM med unntak av noen få typer (M. kansasii, M. marinum og M. zulgai).

Forekomst i Norge

Infeksjon med atypiske mykobakterier var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1975- 2008. Referanselaboratoriet for mykobakterier ved Folkehelseinstituttet har de siste årene mottatt 250 – 300 NTM-kulturer for identifikasjon og eventell resistensbestemmelse, eller bare til stammebank. Det er usikkert hvor mange av disse som faktisk har forårsaket klinisk infeksjon. I 2012 ble det ved referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet påvist 109 stammer av M. avium komplekset og 144 stammer av andre NTM hvor de vanligste var M. gordonae, M. malmoense og M. abscessus.

Behandling

Behandling er vanligvis ikke nødvendig ved mindre hudlesjoner. Ved lymfadenitt hos barn er det ofte nødvendig med kirurgisk behandling, og antibiotikabehandling kan være indisert ved mistanke om infeksjon med andre sårbakterier. Ved lungesykdom og disseminerte former gis langvarig behandling med tuberkulostatika, ofte i kombinasjonsbehandling.

I mange tilfeller av infeksjon med NTM har resistensbestemmelse av den påviste bakterien begrenset verdi som veiledning for valg av behandlingsregime. Hvilke undersøkelser  som skal utføres må vurderes i det enkelte tilfelle i tett samarbeid med laboratoriet. Utgifter til antiinfektive legemidler kan søkes dekket av folketrygden etter ”blåreseptforskriftens” § 3.

Forebyggende tiltak

Bassengbad bør være tilstrekkelig klorinert. Det er usikkert om BCG-vaksinen har beskyttende effekt. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd   

Ved enkelttilfelle er miljøundersøkelse ikke indisert. Ved opphopning av tilfeller må evt. smittereservoar forsøkes funnet, f.eks. badeanlegg, med eventuell stengning og prøvetaking. Sjokk-klorering av basseng er beste desinfeksjonsmetode. NTM regnes ikke som smittsomme fra person til person, og det er ikke nødvendig med spesielle smitteverntiltak overfor den smittede verken ved kolonisering eller ved sykdom. Ved mistenkt smitte fra akvarium: utskifting av fisk, koking av bunnsediment og grundig rengjøring av akvariet. Barn med påvist atypisk mykobakterieinfeksjon kan gå i barnehagen ved god allmenntilstand, og spesielle restriksjoner anses ikke nødvendig

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS (siden 9.3.2009).

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

Relaterte saker