Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Anaplasmose - veileder for helsepersonell

Anaplasmose er en bakteriell sykdom som overføres til mennesker ved flåttbitt.

Hopp til innhold

Om anaplasmose

Anaplasmose  ble inntil 2003 kalt human granulocytær ehrlichiose (HGE). Sykdommen forårsakes av rickettsiebakterien Anaplasma phagocytophilum. Tidligere var anaplasmose kjent som en sykdom på hund, katt, hest, storfe og sau (sjodogg). Sjodogg er den vanligste flåttoverførte sykdommen på sau i Norge. Sykdom hos dyr kjennetegnes av høy feber og nedsatt appetitt. Hunder får ofte diaré. Reservoar for bakterien er ukjent. Human anaplasmose ble første gang påvist i Minnesota, USA i 1994. Det første europeiske tilfellet ble identifisert i 1997. I Norge ble de første tilfellene av human anaplasmose (den gang ehrlichiose) påvist i 1998.

Bakterien Ehrlichia chaffeensis kan forårsake human monocytær ehrlichiose (HME) som også overføres av flått og gir et liknende sykdomsbilde som human anaplasmose. Denne formen av ehrlichiose er kun påvist i USA.

Smittemåte

Vektorbåren smitte gjennom flåttbitt ved at flåttens spytt kommer inn under huden. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

Vanligvis 7-21 dager.

Symptomer/forløp

Vanligvis asymptomatisk eller svært milde symptomer som feber, hodepine, muskel- og leddsmerter og generell slapphet. I sjeldne tilfeller mer alvorlig sykdomsbilde som pneumoni, nyresvikt og nevrologiske symptomer. Dødelig utgang er beskrevet, især blant eldre og immunsvekkede personer.

Diagnostikk

Antistoffpåvisning og evt. PCR-analyse. Kun enkelte laboratorier utfører foreløpig undersøkelsen. 

Forekomst i Norge

De første tilfellene av human anaplasmose (den gang kalt human granulocytær ehrlichiose, HGE) ble meldt MSIS i 2000. Det er ukjent om det finnes spesielle endemiske områder i Norge. Seroepidemiologiske undersøkelser i Telemark har vist at 10% av pasienter med borreliose hadde antistoffer mot HGE-agens.

Behandling

Human anaplasmose behandles effektivt med doksysyklin, og de fleste pasientene blir feberfrie i løpet av 24 - 48 timer etter påbegynt behandling.

Forebyggende tiltak

Ved ferdsel i områder med mye flått anbefales det å dekke til bar hud, dvs. bruk av lange benklær og støvler. Bruk av myggmidler på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Det samme gjør insektmidler på klærne, pyretrum og pyretroi (særlig permetrin).

Etter ferdsel i områder med mye flått bør man om kvelden inspisere huden, spesielt hos barn. Det kan også anbefales å dusje dersom dette er mulig. Flåtten er 1-10 mm stor avhengig av hvor mye blod den har sugd. Likeledes bør man undersøke tøyet, også vrangen, slik at evt. flått ikke skal få mulighet for å feste seg på huden ved senere påkledning. Det finnes ingen vaksine tilgjengelig.

Flått bør fjernes fra huden så raskt som mulig. Flåtten fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av en pinsett eller fingre. Smøring med fett, lakk, eter m.m. fjerner ikke flåtten. Det gjør ingenting om litt av biteredskapen sitter igjen. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ingen spesielle tiltak. Det er ikke indikasjon for profylaktisk behandling med antibiotika etter ethvert flåttbitt.

Meldingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS. 

 

Paul Ehrlich (Tyskland 1854-1915), Fort Chaffee- sted i Arkansas, USA).