Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Aeromonas- og Plesiomonasinfeksjoner»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Aeromonas- og Plesiomonasinfeksjoner

Aeromonas- og Plesiomonasinfeksjoner - veileder for helsepersonell

Aeromonas- og Plesiomonasbakterier er vidt utbredt i naturen, og isoleres hyppigst fra vann og jord. Bakteriene kan forårsake gastroenteritter og i sjeldne tilfeller mer alvorlig sykdom.

Aeromonas- og Plesiomonasbakterier er vidt utbredt i naturen, og isoleres hyppigst fra vann og jord. Bakteriene kan forårsake gastroenteritter og i sjeldne tilfeller mer alvorlig sykdom.


Innhold på denne siden

Om Aeromonasinfeksjoner

Aeromonas tilhører familien Aeromonodaceae og er vidt utbredt i naturen , og isoleres hyppigst fra vann (både saltvann og ferskvann) og jord. Bakterien opptrer i hele verden (også Norge), men er mest utbredt i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Mikroben har vært kjent allerede fra 1891, men ble erkjent som humanpatogen i 1968. De viktigste artene som kan forårsake gastroenteritter blant mennesker er Aeromonas hydrophila, A. caviae, A. veronii og A. jandaei. Averonii er vanligvis den mest virulente arten og kan gi alvorlig sykdom hos immunsupprimerte. Enkelte arter kan gi sykdom hos dyr bl.a fisk. Infeksjon med A. salmonicida kan gi høy dødelighet hos fisk både i ferskvann og i sjøvann (furunkulose). Smittehygieniske tiltak og vaksinasjon av oppdrettsfisk i begynnelsen av 1990- årene har medført betydelig mindre problem med furunkulose hos fisk i dag.

Vann med aeromonasbakteriene kan forurense matvarer der bakteriene kan formere seg, men drikkevann kan også være direkte årsak til tarminfeksjoner. Bakterien er først og fremst assosiert med sjømat. Flere av Aeromonas-artene vokser godt ved kjøleromstemperatur og i fravær av oksygen. Verken vakuumpakking eller kjøling er tilstrekkelig for å ha kontroll med dem. 

Globalt er det beskrevet få humane gastrointestinale utbrudd forårsaket av Aeromonas. Det største var et utbrudd i delstaten Pernambuco i nordøstre del av Brasil i 2004 forårsaket hovedsakelig av Aeromonas caviae. Flere utbrudd er beskrevet i India etter kontaminert drikkevann.

Om Plesiomonasinfeksjoner

Plesiomonas tilhører familien Enterobacteriaceae. Den eneste arten som forårsaker sykdom hos mennesker er Plesiomonas shigelloides som første gang ble påvist i 1947 og som finnes særlig i fersk- og brakkvann. Bakteriens rolle som tarmpatogen mikrobe har vært diskutert, men den er beskrevet som årsak til utbrudd først og fremst i Sørøst-Asia og Afrika. Flere utbrudd er beskrevet i Japan og India. Plesiomonas er vist å være en viktig årsak til gastroenteritt i Nigeria og Kina. Bakterien er også isolert i kaldere klima, f.eks. Sverige. Bakterien overføres gjennom kontaminert drikkevann og sjømat. 

Andre bakterieinfeksjoner som finnes primært i saltvann kan gi liknende sykdomsbilder, se Vibrio- og Shewanellainfeksjoner . 

Smittemåte

Vanligvis smitte ved inntak av rå sjømat, særlig ikke-varmebehandlet østers plukket i sjøvann som inneholder bakteriene. Forurenset drikkevann er ikke uvanlig på verdensbasis. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

Aeromonas: 6-48 timer. Plesiomonas shigelloides: vanligvis 1-2 døgn.

Symptomer

Aeromonas: Symptomer er magesmerter og diaré ofte ledsaget av en mild feber, hodepine og av og til oppkast. I alvorlige tilfeller kan sykdommen minne om dysenteri med blodig avføring. Varighet vanligvis 1-3 døgn. Sårinfeksjon, urinveisinfeksjoner, øreinfeksjoner, nekrotiserende fasciitt og sepsis forekommer mer sjeldent. Alvorlig sykdom ses vanligvis hos immunsupprimerte. 

Plesiomonas shigelloides: Diaré av ulik grad, varighet 2 døgn til 2 uker. I sjeldne tilfeller kan det opptre sepsis og meningitt, i all hovedsak hos immunsupprimerte. Sårinfeksjon og øyeinfeksjoner opptrer sjeldent.

Diagnostikk

Isolering ved dyrking, vanligvis fra avføring, men også sårsekret og blod. Ved enkelttilfeller kan den etiologiske betydningen av Aeromonas og Plesiomonas shigelloides være vanskelig å vurdere da det ofte også påvises andre bakterier.

Forekomst i Norge

Svært få utbrudd er beskrevet i Norge. I 1994 var det et utbrudd i Norge med 3 syke forårsaket av rakfisk nedlagt i Aeromonas-holdig bekkevann. En del enkelttilfeller, særlig etter reise til Sørøst-Asia, forårsaket av Aeromonas spp. eller P. shigelloides er kjent. 

Behandling 

Gastroenteritt forårsaket av Aeromonas trenger vanligvis ingen spesifikk behandling. Ved sårinfeksjon og sepsis er antibiotika indisert. 

Forebyggende tiltak 

God varmebehandling av sjømat fra områder med høy forekomst av disse bakteriene. Unngå rå importert sjømat. God mat- og kjøkkenhygiene. 

Det finnes ikke noe anbefalt prøvetakingsprogram for å overvåke Aeromonas- eller Plesiomonasbakterier i fersk- eller sjøvann. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved flere tilfeller med mistanke om matsmitte oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet. 

Kontroll og oppfølging smitte gjennom næringsmidler

Personer som etter smitte med næringsmidler som har fått påvist Aeromonas spp. eller Plesiomonas shigelloides i avføringsprøve og er:

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøve anses ikke nødvendig.

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) og som har symptomer på matsmitte skal holdes hjemme fra institusjonen til 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.

Tiltak i helseinstitusjoner

Standard hygienerutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene og da bør pasienten ha eget toalett.

Meldings- og varslingsplikt

Aeromonas- eller Plesiomonas-infeksjoner er ikke meldings- eller varslingspliktig i MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler, se Varsling av smittsomme sykdommer.

 

Gresk: aeros (luft), plesios (nærliggende), Latin: monas (enhet), hydrophila (vennelskende), cavia (marsvin), salmonicida (laksedreper), shigelloides (antigenlikhet med shigellabakterien), J. Michael Janda (1949- , USA), Michel Vernon (Frankrike)