Hepatitt A-vaksine – håndbok for helsepersonell

Hepatitt A-sykdom

Hepatitt A-virus (HAV) forårsaker akutt leverbetennelse. Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I Norge er forekomsten lav, men importerte enkelttilfeller og sporadiske utbrudd kan forekomme.

• Les mer om sykdommen og andre forebyggende tiltak enn vaksine i kapittel om hepatitt A i smittevernhåndboka for helsepersonell (FHI) .

Hepatitt A-vaksine

Vaksine mot hepatitt A har vært tilgjengelig i Norge siden 1992 (Havrix). De første årene ble vaksinen gitt i et tredoseprogram, men senere ble dosestyrken økt og todoseprogram innført. Det er kun ett vaksineprodukt mot hepatitt A virus tilgjengelig i Norge, Havrix. Hepatitt A-vaksinen Vaqta er ikke lenger tilgjengelig i Norge. Både Havrix og Vaqta (utgått) inneholder hepatitt A-virus dyrket i cellekultur av humane, diploide celler (MRC-5), inaktivert med formalin og bundet til adjuvans. Vaksinene gir minst 95 % beskyttelse mot sykdom. I Kina produseres levende, svekket hepatitt A-vaksine som også er tilgjengelig i flere andre land [1]. Den levende svekkede vaksinen er ikke tilgjengelig i vår del av verden. 

Hepatitt A-vaksinene har ATC-kode J07BC02 og SYSVAK-kode HEP02. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på  legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.  

Indikasjoner og målgrupper hepatitt A-vaksine

Vaksinen brukes for å forebygge hepatitt A-infeksjon hos barn fra alder 1 år og voksne. 

Utenlandsreiser er vanligste årsak til vaksinering. Vaksinen er særlig aktuell for personer som skal oppholde seg i endemisk område i mer enn et par uker eller besøke endemisk område gjentatte ganger.

Selv om små barn ofte får kortvarig og lett sykdom, anbefales det å beskytte dem mot hepatitt A. Det er særlig viktig ved kortvarige utenlandsreiser til høyendemiske områder, fordi de kan få subklinisk hepatitt A-infeksjon og bli smittekilder i nærmiljøet etter hjemkomst. Vaksinen er ikke godkjent for barn under 1 år, derfor bør barnas reisefølge og kanskje også øvrige familie vaksineres.  

Kontraindikasjoner hepatitt A-vaksine

• Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
• Alvorlig reaksjon på tidligere vaksinedose
• Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
• Alder under 1 år fordi sikkerhet og effekt ikke er dokumentert hos så små barn

Graviditet og hepatitt A-vaksine

Hepatitt A er en sykdom som bør unngås i svangerskapet, selv om alvorlig forløp hos gravide ikke er vanlig. Erfaringen med bruk av hepatitt A-vaksine til gravide er økende. Det er ikke holdepunkter for at den inaktiverte vaksinen er skadelig for gravide kvinner eller ufødte barn. Inaktivert hepatitt A-vaksine bør vurderes for gravide som har risiko for å smittes med hepatitt A [1,2]. Se også kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell(FHI).

Bivirkninger til hepatitt A-vaksine

Bivirkninger til ikke-levende vaksiner pleier å begynne i løpet av 1-2 døgn etter vaksinasjon.

• Rødhet, ømhet og hevelse på injeksjonsstedet (hos mindre enn 10 %)
• Hodepine, uvelhetsfølelse, slapphet, feber, kvalme og manglende appetitt (hos mindre enn 10 %). Slike bivirkninger er kortvarige. 

Anbefalt vaksinasjonsregime hepatitt A-vaksine

For beskyttelse mot hepatitt A trengs én dose ren hepatitt A-vaksine. Vaksinen settes intramuskulært.  Dosestørrelse for alder varierer mellom vaksineproduktene, se pakningsvedlegg.

Den første dosen er basisvaksinasjon og gir beskyttelse minst et år. For å sikre langvarig beskyttel­se gis andre dose (boosterdose) tidligst etter 6 måneder. HIV-positive personer vil vanligvis respondere bra på vaksinen, og de bør få neste dose etter 6 måneder.

Grunnimmunisering med én av vaksinene kan etterfølges av boosterdose med en annen [1]. Det er ikke etablert noe maksimumsintervall mellom 1. og 2. dose [3;5].

Noen studier har vist god boostereffekt av neste dose selv ved intervall på mer enn 10 år mellom 1. og 2. dose ren hepatitt A-vaksine [1,2]. I en situasjon med mangel på hepatitt A-vaksine kan det vurderes å gi én dose, og at andre dose blir gitt senere når vaksine er tilgjengelig igjen.

Varighet av beskyttelsen av hepatitt A-vaksine og behov for boosterdoser

Beskyttelse oppnås hos ca. 95 % av de vaksinerte innen 2-4 uker etter basisvaksinasjon med én dose hepatitt A-vaksine. De fleste studiene er gjort med friske deltakere i alderen 18 - 40 år, og det er lite data for personer over 60 år.  Laveste beskyttende antistoffnivå er ikke kjent [6]. Etter fullvaksinering med 2 doser hepatitt A-vaksine varer beskyttelsen i flere tiår [1]. Det er foreløpig ikke avklart om beskyttelsen er livsvarighet eller om det er behov for boosterdose etter noen tiår [1;7]. Matematiske modeller tilsier at 90-95% av de fullvaksinerte sannsynligvis vil ha antistoff og dermed beskyttelse i hhv 30 og 40 år, noe kortere hos barn.

Hepatitt A+B-vaksine

Kombinasjonsvaksine mot hepatitt A+B ble tilgjengelig i 1999. Antigeninnholdet i en dose hepatitt A+B-vaksine tilsvarer ½ dose hepatitt A-vaksine og 1 dose hepatitt B-vaksine.

Hepatitt A+B-vaksine har ATC-kode J07BC20. SYSVAK-koden er HEP20. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på  legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.  

Indikasjoner og målgrupper hepatitt A+B-vaksine

Vaksinen brukes for å forebygge hepatitt A- og B-infeksjon hos barn fra alder 1 år og voksne.

Folkehelseinstituttet vurderer at vaksinen er aktuell for: 

• Personer som har behov for både hepatitt A- og hepatitt B-vaksine før reise
• Særlig smitteutsatte personer som har behov for både hepatitt A- og hepatitt B-vaksine [3]
• Personer med visse sykdommer eller tilstander som medfører økt risiko for både hepatitt A og hepatitt B eller alvorlige konsekvenser av sykdommene i tilfelle smitte [3]. Se Bestilling og utlevering av hepatitt A-vaksine nedenfor.

Kontraindikasjoner hepatitt A+B-vaksine

• Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
• Alvorlig reaksjon på tidligere vaksinedose
• Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
• Alder under 1 år fordi sikkerhet og effekt ikke er dokumentert hos så små barn

HIV-positive personer vil vanligvis respondere på vaksinen.

Graviditet og hepatitt A+B-vaksine

Hvis en gravid kvinne skulle ha behov for vaksinasjon mot både hepatitt A- og hepatitt B, blir vurderingen den samme som for hver av enkeltvaksinene. Se avsnitt om graviditet og amming i kapitlene om hepatitt A-vaksine og hepatitt B-vaksine, og  kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).

Anbefalt vaksinasjonsregime hepatitt A+B-vaksine

Fullvaksinasjon består av 3 doser intramuskulært. Minimumsintervall mellom 1. og 2. dose er 4 uker, minimumsintervall mellom 2. og 3. dose er 5 måneder. Dose nr. 3 sikrer langtidsbeskyttelse. I sjeldne tilfeller med tidsnød når det gjelder hepatitt B-vaksinekomponenten, kan det være aktuelt med tre doser (dag 0, 7 og 21). Dette hurtigregimet gjelder kun for voksne. Det gir like god antistoffrespons som to doser med 4 ukers intervall, og responsen kommer raskere, men det kreves en fjerde dose etter ett års tid.

Varighet av beskyttelsen etter hepatitt A+B-vaksinasjon og behov for boosterdoser

Beskyttelse oppnås hos mer enn 95 % av de vaksinerte 1-2 uker etter basisvaksinasjon med to doser hepatitt A+B kombinasjonsvaksine. Etter fullvaksinering med 3 doser hepatitt A+B-vaksine varer beskyttelsen mot hepatitt A i flere tiår [1]. 

I noen tilfeller vil det være bruk av både ren hepatitt A-vaksine og kombinasjonsvaksine mot hepatitt A+B. Kombinasjonsvaksinen har et tredoseregime for å gi full beskyttelse. Dersom det er gitt en dose kombinasjonsvaksine først må man likevel ha to doser ren hepatitt A-vaksine, ettersom kombinasjonsvaksinen inneholder halv dose hepatitt A-vaksine (720 EU). I motsatt tilfelle er det kun behov for en dose kombinasjonsvaksine som oppfriskning etter en ren hepatitt A-vaksine, for å gi beskyttelse mot hepatitt A.

For å oppnå beskyttelse mot hepatitt B vises det til anbefalt vaksinasjonsregime i kapittelet om hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunoglobulin.

Normalt immunglobulin

Før hepatitt A-vaksine ble tilgjengelig, var normalt immunglobulin (HNIG) med høyt innhold av hepatitt A-antistoff det eneste tilgjengelige profylaktiske legemidlet mot hepatitt A. Immunglobulinet ble produsert av humant plasma I Norge ble Beriglobin benyttet på godkjenningsfritak, men nå er produksjonen av Beriglobin stoppet av kommersielle årsaker og preparatet er ikke lenger tilgjengelig i EU/EØS.

Beriglobin har primært blitt brukt som posteksponeringsprofylakse (PEP) mot hepatitt A i situasjoner hvor vaksine ikke kan benyttes eller som tillegg til vaksine.

Posteksponeringsprofylakse (PEP) mot hepatitt A

Gjennomsnittlig inkubasjonstid for hepatitt A-virus er ca 4 uker. Dersom PEP blir gitt så raskt som mulig og innen to uker etter eksponering for hepatitt A-virus gir det effektiv forebygging av infeksjon. Vaksine er den primære anbefalingen ved behov for PEP etter eksponering for hepatitt A. Beriglobin har vært anbefalt for enkelte pasientgrupper, enten i stedet for vaksine når vaksine ikke kan gis, eller i tillegg til vaksine. Siden Beriglobin ikke lenger er tilgjengelig i EU/EØS, og det ikke er noe alternativt preparat på denne indikasjonen, består PEP nå av én dose monovalent hepatitt A vaksine. PEP bør i hovedsak tilbys de som jevnlig har delt mat og toalettfasiliteter med den hepatitt A-virus positive under den smitteførende perioden, se smittevernhåndboka for hvem som bør tilbys PEP og innenfor hvilket tidsrom.

Eksponerte personer over 1 år anbefales  én dose monovalent hepatitt-A vaksine så raskt som mulig og innen 2 uker etter eksponering [8-11].  Én dose gir beskyttelse i ca. ett år, men dersom det ønskes en langvarig beskyttelse mot sykdommen bør det gis en boosterdose etter 6-12 måneder.

Bestilling og utlevering av hepatitt A-vaksine Hepatitt A-vaksine på visse indikasjoner  til nærkontakter ved sykdomstilfeller refunderes av Folketrygden [3].

Vaksine  på blå resept rekvireres fra apotek eller Folkehelseinstituttet. Det er ingen refusjonsordning for situasjoner som ikke er nevnt i tabell 2.

Oversikt over tilgjengelige preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser (FHI).