Hepatitt A-vaksine – håndbok for helsepersonell
Sist endret
Vaksinen gis oftest ved reise til områder med hepatitt A, men også til personer i Norge med økt risiko for å bli smittet eller for alvorlige konsekvenser av hepatitt A.
Hepatitt A-sykdom
Hepatitt A-virus (HAV) forårsaker akutt leverbetennelse. Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I Norge er forekomsten lav, men importerte enkelttilfeller og sporadiske utbrudd kan forekomme.
- Les mer om sykdommen og andre forebyggende tiltak enn vaksine i kapittel om hepatitt A i smittevernhåndboka for helsepersonell (FHI) .
Hepatitt A-vaksine
Vaksine mot hepatitt A har vært tilgjengelig i Norge siden 1992 (Havrix). De første årene ble vaksinen gitt i et tredoseprogram, men senere ble dosestyrken økt og todoseprogram innført. Det er kun ett vaksineprodukt mot hepatitt A virus tilgjengelig i Norge, Havrix. Hepatitt A-vaksinen Vaqta er ikke lenger tilgjengelig i Norge. Både Havrix og Vaqta (utgått) inneholder hepatitt A-virus dyrket i cellekultur av humane, diploide celler (MRC-5), inaktivert med formalin og bundet til adjuvans. Vaksinene gir minst 95 % beskyttelse mot sykdom. I Kina produseres levende, svekket hepatitt A-vaksine som også er tilgjengelig i flere andre land [1]. Den levende svekkede vaksinen er ikke tilgjengelig i vår del av verden.
Hepatitt A-vaksinene har ATC-kode J07BC02 og SYSVAK-kode HEP02. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.
Indikasjoner og målgrupper hepatitt A-vaksine
Vaksinen brukes for å forebygge hepatitt A-infeksjon hos barn fra alder 1 år og voksne.
|
Anbefalt gruppe |
Omfatter |
|
Personer med visse sykdommer eller tilstander som medfører økt risiko for hepatitt A eller dens konsekvenser [3]
|
Personer med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter. Personer med kronisk leversykdom. |
|
Særlig smitteutsatte personer [3]
|
Personer som tar stoff med sprøyter, menn som har sex med menn |
|
Personer som utsettes for smittefare under utøvelsen av sitt yrke eller under utdanning [4]
|
Personer som arbeider med avløp og kloakk, fengsel, noen typer sosialarbeid eller arbeid med rusbrukere |
|
Reisevaksinasjon (ikke offentlig finansierte vaksiner)
|
Personer som skal reise til områder der hepatitt A er endemisk (land utenom Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand). Forekomst av sykdommen er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. |
|
Særlig smitteutsatte personer under større utbrudd i Norge [3]
|
|
|
Posteksponeringsvaksinasjon [3]
|
Etter smitteeksponering i løpet av de siste 14 dagene |
Utenlandsreiser er vanligste årsak til vaksinering. Vaksinen er særlig aktuell for personer som skal oppholde seg i endemisk område i mer enn et par uker eller besøke endemisk område gjentatte ganger.
Selv om små barn ofte får kortvarig og lett sykdom, anbefales det å beskytte dem mot hepatitt A. Det er særlig viktig ved kortvarige utenlandsreiser til høyendemiske områder, fordi de kan få subklinisk hepatitt A-infeksjon og bli smittekilder i nærmiljøet etter hjemkomst. Vaksinen er ikke godkjent for barn under 1 år, derfor bør barnas reisefølge og kanskje også øvrige familie vaksineres.
Kontraindikasjoner hepatitt A-vaksine
- Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
- Alvorlig reaksjon på tidligere vaksinedose
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
- Alder under 1 år fordi sikkerhet og effekt ikke er dokumentert hos så små barn
Graviditet og hepatitt A-vaksine
Hepatitt A er en sykdom som bør unngås i svangerskapet, selv om alvorlig forløp hos gravide ikke er vanlig. Erfaringen med bruk av hepatitt A-vaksine til gravide er økende. Det er ikke holdepunkter for at den inaktiverte vaksinen er skadelig for gravide kvinner eller ufødte barn. Inaktivert hepatitt A-vaksine bør vurderes for gravide som har risiko for å smittes med hepatitt A [1,2]. Se også kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell(FHI).
Bivirkninger til hepatitt A-vaksine
Bivirkninger til ikke-levende vaksiner pleier å begynne i løpet av 1-2 døgn etter vaksinasjon.
- Rødhet, ømhet og hevelse på injeksjonsstedet (hos mindre enn 10 %)
- Hodepine, uvelhetsfølelse, slapphet, feber, kvalme og manglende appetitt (hos mindre enn 10 %). Slike bivirkninger er kortvarige.
Anbefalt vaksinasjonsregime hepatitt A-vaksine
For beskyttelse mot hepatitt A trengs én dose ren hepatitt A-vaksine. Vaksinen settes intramuskulært. Dosestørrelse for alder varierer mellom vaksineproduktene, se pakningsvedlegg.
Den første dosen er basisvaksinasjon og gir beskyttelse minst et år. For å sikre langvarig beskyttelse gis andre dose (boosterdose) tidligst etter 6 måneder. HIV-positive personer vil vanligvis respondere bra på vaksinen, og de bør få neste dose etter 6 måneder.
Grunnimmunisering med én av vaksinene kan etterfølges av boosterdose med en annen [1]. Det er ikke etablert noe maksimumsintervall mellom 1. og 2. dose [3;5].
Noen studier har vist god boostereffekt av neste dose selv ved intervall på mer enn 10 år mellom 1. og 2. dose ren hepatitt A-vaksine [1,2]. I en situasjon med mangel på hepatitt A-vaksine kan det vurderes å gi én dose, og at andre dose blir gitt senere når vaksine er tilgjengelig igjen.
Varighet av beskyttelsen av hepatitt A-vaksine og behov for boosterdoser
Beskyttelse oppnås hos ca. 95 % av de vaksinerte innen 2-4 uker etter basisvaksinasjon med én dose hepatitt A-vaksine. De fleste studiene er gjort med friske deltakere i alderen 18 - 40 år, og det er lite data for personer over 60 år. Laveste beskyttende antistoffnivå er ikke kjent [6]. Etter fullvaksinering med 2 doser hepatitt A-vaksine varer beskyttelsen i flere tiår [1]. Det er foreløpig ikke avklart om beskyttelsen er livsvarighet eller om det er behov for boosterdose etter noen tiår [1;7]. Matematiske modeller tilsier at 90-95% av de fullvaksinerte sannsynligvis vil ha antistoff og dermed beskyttelse i hhv 30 og 40 år, noe kortere hos barn.
Hepatitt A+B-vaksine
Kombinasjonsvaksine mot hepatitt A+B ble tilgjengelig i 1999. Antigeninnholdet i en dose hepatitt A+B-vaksine tilsvarer ½ dose hepatitt A-vaksine og 1 dose hepatitt B-vaksine.
Hepatitt A+B-vaksine har ATC-kode J07BC20. SYSVAK-koden er HEP20. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.
Indikasjoner og målgrupper hepatitt A+B-vaksine
Vaksinen brukes for å forebygge hepatitt A- og B-infeksjon hos barn fra alder 1 år og voksne.
Folkehelseinstituttet vurderer at vaksinen er aktuell for:
- Personer som har behov for både hepatitt A- og hepatitt B-vaksine før reise
- Særlig smitteutsatte personer som har behov for både hepatitt A- og hepatitt B-vaksine [3]
- Personer med visse sykdommer eller tilstander som medfører økt risiko for både hepatitt A og hepatitt B eller alvorlige konsekvenser av sykdommene i tilfelle smitte [3]. Se Bestilling og utlevering av hepatitt A-vaksine nedenfor.
Kontraindikasjoner hepatitt A+B-vaksine
- Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
- Alvorlig reaksjon på tidligere vaksinedose
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
- Alder under 1 år fordi sikkerhet og effekt ikke er dokumentert hos så små barn
HIV-positive personer vil vanligvis respondere på vaksinen.
Graviditet og hepatitt A+B-vaksine
Hvis en gravid kvinne skulle ha behov for vaksinasjon mot både hepatitt A- og hepatitt B, blir vurderingen den samme som for hver av enkeltvaksinene. Se avsnitt om graviditet og amming i kapitlene om hepatitt A-vaksine og hepatitt B-vaksine, og kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
Anbefalt vaksinasjonsregime hepatitt A+B-vaksine
Fullvaksinasjon består av 3 doser intramuskulært. Minimumsintervall mellom 1. og 2. dose er 4 uker, minimumsintervall mellom 2. og 3. dose er 5 måneder. Dose nr. 3 sikrer langtidsbeskyttelse. I sjeldne tilfeller med tidsnød når det gjelder hepatitt B-vaksinekomponenten, kan det være aktuelt med tre doser (dag 0, 7 og 21). Dette hurtigregimet gjelder kun for voksne. Det gir like god antistoffrespons som to doser med 4 ukers intervall, og responsen kommer raskere, men det kreves en fjerde dose etter ett års tid.
Varighet av beskyttelsen etter hepatitt A+B-vaksinasjon og behov for boosterdoser
Beskyttelse oppnås hos mer enn 95 % av de vaksinerte 1-2 uker etter basisvaksinasjon med to doser hepatitt A+B kombinasjonsvaksine. Etter fullvaksinering med 3 doser hepatitt A+B-vaksine varer beskyttelsen mot hepatitt A i flere tiår [1].
I noen tilfeller vil det være bruk av både ren hepatitt A-vaksine og kombinasjonsvaksine mot hepatitt A+B. Kombinasjonsvaksinen har et tredoseregime for å gi full beskyttelse. Dersom det er gitt en dose kombinasjonsvaksine først må man likevel ha to doser ren hepatitt A-vaksine, ettersom kombinasjonsvaksinen inneholder halv dose hepatitt A-vaksine (720 EU). I motsatt tilfelle er det kun behov for en dose kombinasjonsvaksine som oppfriskning etter en ren hepatitt A-vaksine, for å gi beskyttelse mot hepatitt A.
For å oppnå beskyttelse mot hepatitt B vises det til anbefalt vaksinasjonsregime i kapittelet om hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunoglobulin.
Normalt immunglobulin
Før hepatitt A-vaksine ble tilgjengelig, var normalt immunglobulin (HNIG) med høyt innhold av hepatitt A-antistoff det eneste tilgjengelige profylaktiske legemidlet mot hepatitt A. Immunglobulinet ble produsert av humant plasma I Norge ble Beriglobin benyttet på godkjenningsfritak, men nå er produksjonen av Beriglobin stoppet av kommersielle årsaker og preparatet er ikke lenger tilgjengelig i EU/EØS.
Beriglobin har primært blitt brukt som posteksponeringsprofylakse (PEP) mot hepatitt A i situasjoner hvor vaksine ikke kan benyttes eller som tillegg til vaksine.
Posteksponeringsprofylakse (PEP) mot hepatitt A
Gjennomsnittlig inkubasjonstid for hepatitt A-virus er ca 4 uker. Dersom PEP blir gitt så raskt som mulig og innen to uker etter eksponering for hepatitt A-virus gir det effektiv forebygging av infeksjon. Vaksine er den primære anbefalingen ved behov for PEP etter eksponering for hepatitt A. Beriglobin har vært anbefalt for enkelte pasientgrupper, enten i stedet for vaksine når vaksine ikke kan gis, eller i tillegg til vaksine. Siden Beriglobin ikke lenger er tilgjengelig i EU/EØS, og det ikke er noe alternativt preparat på denne indikasjonen, består PEP nå av én dose monovalent hepatitt A vaksine. PEP bør i hovedsak tilbys de som jevnlig har delt mat og toalettfasiliteter med den hepatitt A-virus positive under den smitteførende perioden, se smittevernhåndboka for hvem som bør tilbys PEP og innenfor hvilket tidsrom.
Eksponerte personer over 1 år anbefales én dose monovalent hepatitt-A vaksine så raskt som mulig og innen 2 uker etter eksponering [8-11]. Én dose gir beskyttelse i ca. ett år, men dersom det ønskes en langvarig beskyttelse mot sykdommen bør det gis en boosterdose etter 6-12 måneder.
Bestilling og utlevering av hepatitt A-vaksine Hepatitt A-vaksine på visse indikasjoner til nærkontakter ved sykdomstilfeller refunderes av Folketrygden [3].
|
Indikasjon |
Betalingsordning |
|
Reise til områder der hepatitt A er endemisk |
Ingen refusjonsordning. Betales av den enkelte |
|
Særlig smitteutsatte personer (personer som tar stoff med sprøyter) |
Blå resept § 4 [3] |
|
Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt A eller dens konsekvenser personer med økt blødningstendens som krever hyppig behandling med blod eller blodprodukter personer med kronisk leversykdom |
Blå resept § 4 [3] |
|
Særlig smitteutsatte personer ved større utbrudd i Norge. Målgruppe for vaksinasjon bestemmes av smittevernansvarlig kommunelege i samarbeid med Folkehelseinstituttet. |
Blå resept § 4 [3] |
|
Etter smitteeksponering |
Blå resept § 4 [3] |
Vaksine på blå resept rekvireres fra apotek eller Folkehelseinstituttet. Det er ingen refusjonsordning for situasjoner som ikke er nevnt i tabell 2.
Oversikt over tilgjengelige preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser (FHI).