Aktuelle kombinasjonsvaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Kort beskrivelse av kombinasjonsvaksinene som brukes i barnevaksinasjonsprogrammet.
Mer detaljer finnes i kapitlene om vaksiner mot de enkelte sykdommene. En generell omtale av kombinasjonsvaksiner finnes i kapittel om barnevaksinasjonsprogrammet i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
MMR-vaksine
Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder er kjent under navnet MMR-vaksine. Forkortelsen kommer fra sykdommenes engelske navn: Measles (meslinger), Mumps (kusma) og Rubella (røde hunder). MMR-vaksine ble tatt inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1983. Vaksinen inneholder levende, svekkete mesling-, kusma- og rubellavirus. Over 90 % av de vaksinerte får langvarig beskyttelse etter en vaksinedose. MMR-vaksinen er godkjent fra 9 måneders alder. Meslingvaksinasjon av barn før eller ved 6 måneders alder kan ofte medføre manglende respons. Se også kapitlene om vaksiner mot de enkelte sykdommene.
MMR-vaksine har ATC-kode J07BD52. SYSVAK-koden er MMR52. Fullstendige preparatomtaler finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.
Indikasjoner MMR-vaksine
- Barn i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet
- Uvaksinerte spedbarn fra 9-månedersalder ved økt smitterisiko (for eksempel lengre opphold i andre land inkl. Vest-Europa). På spesiell indikasjon, for eksempel ved reise til området med pågående utbrudd og stor risiko for at barnet kan smittes, kan lege forordne vaksine fra 6 måneders alder (off-label bruk). Dersom første dose er gitt før fylte 12 måneder bør vaksinasjon gjentas ved alder 15 måneder eller senere.
- Rubella-seronegative kvinner i alder 15 – 45 år.
- Andre som ikke tidligere har fått MMR-vaksine eller har gjennomgått sykdommene.
Kontraindikasjoner MMR-vaksine
- Alvorlige straksallergiske reaksjoner mot neomycin, se kapittel om vaksinasjon av personer med allergi i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
- Medfødt eller ervervet immunsvikttilstand inkludert bruk av immunmodulerende legemidler. Hivpositive personer uten immunsvikt bør vaksineres etter det vanlige vaksinasjonsprogrammet, og personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon og er friske og uten GVH etter to år kan vaksineres etter behandlingsansvarlig leges vurdering- sekapittel om vaksinasjon ved immunsvikt i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
- Graviditet. På teoretisk grunnlag frarådes det å bli gravid den første måneden etter MMR-vaksinasjon. MMR-vaksinasjon tidlig i svangerskapet er derimot ikke indikasjon for provosert abort.
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
- Ubehandlet aktiv tuberkulose. Latent tuberkulose er ikke kontraindikasjon og det er ikke nødvendig å avvente svar på rutinemessig tuberkuloseundersøkelse for noen som ellers er frisk nok til å bli vaksinert.
- Tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter de siste tre måneder (gjelder ikke monoklonale antistoffer som Synagis)
Det er ikke skadelig å gi MMR-vaksine til personer som tidligere har fått en eller flere doser av noen av enkeltkomponentene eller har gjennomgått en eller flere av sykdommene.
Bivirkninger MMR-vaksine
- Kortvarige smerter, rødhet og hevelse på stikkstedet forekommer
- Symptomer på de sykdommene det vaksineres mot forekommer etter en inkubasjonstid på minst 5 dager hos færre enn 1 av 20 vaksinerte. De vanligste symptomene er feber og utslett. Infeksjon med vaksinevirus er ikke smittsom.
Anbefalt vaksinasjonsregime MMR-vaksine
- Basisvaksinasjon består av én dose. Dosestørrelsen er den samme for alle aldersgrupper. Vaksinen anbefales injisert intramuskulært, men kan også injiseres subkutant.
- I barnevaksinasjonsprogrammet gis MMR-vaksine ved alder 15 måneder og en ny dose gis ved 11-årsalder. Første dose satt ved alder 12 måneder er tellende i norsk program.
-
For barn som har fått andre dose MMR-vaksine før fylte tre år, anbefaler Folkehelseinstituttet å tilby ytterligere én dose ved vanlig alder for andre dose i norsk program. Noen land har program med to doser MMR-vaksine før alder 2-3 år, men det finnes foreløpig ikke dokumentasjon for langtidsbeskyttelsen når andre dose gis så tidlig.
Sekskomponentvaksine (DTP-IPV-Hib-HepB) til spedbarn og småbarn
Sekskomponentvaksinen beskytter mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B. Vaksinen ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet for barn født 1. november 2016 og senere.
Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, haemophilus influenzae type b og hepatitt B har ATC-kode J07CA09 og SYSVAK-kode KOM09. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.
Se også kapitlene om vaksiner mot de enkelte sykdommene.
Indikasjoner sekskomponentvaksine
- Spedbarn i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet
Helsestasjonslegen skal vurdere barnet før videre vaksinasjon hvis det etter tidligere doser har vært uvanlige symptomer som :
- Feber over 40,0 °C (rektal) som ikke skyldes andre identifiserte årsaker, i løpet av de første 48 timene
- Kollaps eller sjokklignende tilstand (hypoton-hyporesponsiv episode) i løpet av de første 48 timene
- Vedvarende utrøstelig gråt i tre timer eller mer i løpet av de første 48 timene
- Kramper innen 3 døgn, hvis det ikke dreier seg om typiske feberkramper
Kontraindikasjoner sekskomponentvaksine
- Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine. Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet allergiberedskap.
- Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen. Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet allergiberedskap.
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
Ved mistanke om nevrologisk sykdom hos barnet kan det være god grunn til å utsette vaksinasjon til tilstanden er ferdig utredet.
Det er ikke skadelig å vaksinere personer som allerede har gjennomgått en eller flere av sykdommene. Personene vil da få beskyttelse mot de andre sykdommene vaksinen beskytter mot, og kan også få oppfriskning av immunitet mot sykdommen som er gjennomgått.
Bivirkninger sekskomponentvaksine
- Uro, irritabilitet, gråt, utilpasshet, søvnighet, nedsatt matlyst eller uvelhet i 1-2 døgn etter vaksinasjonen forekommer hos mer enn 1 av 10 vaksinerte. I det enkelte tilfelle er det vanskelig å vite om slike symptomer skyldes vaksine eller noe annet.
- Kortvarig feber de første 1-3 døgn etter vaksinasjons er vanlig og forekommer hos mer enn 1 av 10 vaksinerte, spesielt når vaksinen gis samtidig med andre vaksiner. Imidlertid får færre enn 1 av 100 feber over 39,5 °C. I slike tilfeller må lege kontaktes, fordi feberen kan ha annen årsak som trenger behandling.
- Rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet forekommer hos mer enn 1 av 10, og kan vare i flere dager. Kraftig lokalreaksjon med hevelse av hele beinet kan forekomme, men er sjeldent.
- Alvorlige allergiske reaksjoner forekommer sjelden.
Anbefalt vaksinasjonsregime sekskomponentvaksine
Anbefalt alder for vaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet er ved 3, 5 og 12 måneder
- Første dose gis tidligst ved alder 2 måneder i norsk program.
- Andre dose gis 2 måneder (minst 8 uker) etter første dose.
- Tredje dose gis minst 6 måneder etter andre dose, og helst ikke tidligere enn ved 12-måneders alder.
Vaksinen kan tidligst gis ved 6 ukers alder. Det anbefales å gå over til firedoseregime dersom første dose gis mellom 6-8 ukers alder, eller intervallene mellom dosene er kortere enn angitt over. De tre første dosene i et firedoseprogram kan da gis med intervaller på minimum fire uker og fjerde dose minst 6 måneder etter tredje dose. Imidlertid anbefales det at det går 12 måneder mellom dose tre og fire.
Den seksvalente kombinasjonsvaksinen er utviklet for primærvaksinasjon av spedbarn og små barn. På indikasjon og etter vurdering kan vaksinen brukes til primærvaksinasjon av eldre, uvaksinerte barn. Etter fylte 1 år trengs bare én dose Hib-vaksine, se kapittel om Hib-vaksine mot (haemophilus influenzae type B) i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI). Da kan fulldose DTP-IPV og enkeltkomponent hepatitt B-vaksine brukes til eventuelle øvrige doser.
Vaksinen gis også som dose 3, 4 og 5 ved posteksponeringsbehandling av barn født av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon, se eget avsnitt i kapittelet om hepatitt B-vaksine.
Vaksinen injiseres intramuskulært. Det er ikke definert noen maksimumsintervall mellom dosene, men for lange intervall kan føre til dårlig beskyttelse i tiden før neste dose gis.
Difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksine (DTP-IPV)
Vaksinen beskytter mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Det vaksineproduktet som brukes til barn i 2. klasse har full dosestørrelse med høyt nok antigeninnhold til basisvaksinasjon. Til boostervaksinasjon for ungdom og voksne brukes et preparat med lavere innhold av vaksinekomponentene mot difteri, tetanus og kikhoste. Se også kapitlene om vaksiner mot de enkelte sykdommene.
Difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksine (DTP-IPV og dtp-IPV) har ATC-kode J07CA02 og SYSVAK-kode KOM02. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.
Indikasjoner for fulldosevaksine (DTP-IPV)
- Boosterdose til skolebarn ved 7-årsalder i henhold til det anbefalte vaksinasjonsprogrammet
- Basisvaksinasjon av barn over 5 år som mangler en eller flere vaksinedoser
- Basisvaksinasjon av barn 1-5 år som har fått Hib-vaksine etter fylte 1 år.
Indikasjoner for lavdosert vaksine (dtp-IPV)
- Boosterdose til tenåringer og voksne som tidligere er grunnvaksinert med minst tre doser
- Boosterdose til barn over 5 år fra og med 5. dose
Kontraindikasjoner difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksine
- Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine. Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet beredskap.
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
Det er ikke skadelig å gi vaksinen til personer som tidligere har gjennomgått en eller flere av sykdommene.
Bivirkninger difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksine
- Lokalreaksjoner i form av rødhet og hevelse av varierende størrelse på injeksjonsstedet hos mer enn 1 av 10 vaksinerte. Lokalreaksjon kan begynne i løpet av første uke og vare fra et par dager til mer enn en uke. Store lokalreaksjoner kan til forveksling likne erysipelas, men CRP er normal eller bare moderat forhøyet. De krever ingen behandling. Lokalreaksjoner forekommer hyppigere ved revaksinasjon enn ved førstegangs vaksinasjon og hyppigere hvis vaksinen ikke settes dypt nok.
- Steril abscess på injeksjonsstedet forekommer i svært sjeldne tilfeller. Abscess kan opptre uker til måneder etter injeksjon. Forekomsten kan påvirkes av dårlig risting av vaksinen før bruk, subkutan injeksjon og bruk av vaksine som har vært frosset. Sterile abscesser krever ingen behandling. Risikoen for varig arr kan øke hvis abscessen insideres.
- Generelle bivirkninger som hodepine, tretthet, søvnighet, sykdomsfølelse eller feber er mindre vanlig. Ved høy feber må lege kontaktes, fordi feberen kan ha annen årsak som trenger behandling.
- Allergiske reaksjoner forekommer meget sjelden.
Anbefalt vaksinasjonsregime difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksine
- Boosterdose: Én dose lavdosert vaksine.
- Basisvaksinasjon etter femårsalder: Tre doser fulldosevaksine med intervall på minst 1 måned mellom første og andre dose, og 6- 12 måneder mellom 2. og 3. dose.
Vaksinen injiseres intramuskulært.
Kombinasjonsvaksiner til voksne
For omtale av vaksinasjon av voksne, se: