Poliovaksine (poliomyelitt) – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Poliovaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i form av kombinasjonsvaksine.
Sykdommen
Poliomyelitt (polio) er en virussykdom som forårsakes av poliovirus type 1, 2 eller 3, ofte kalt villvirus. Siden sykdommen kun rammer mennesker, kan den utryddes med vaksine. Vaksinasjon har utryddet poliovirus type 2 (siste tilfellet rapportert i 1999 i India) og type 3 (siste tilfellet rapportert i 2012 i Nigeria) [1]. Per august 2024 forekommer poliomyelitt type 1 endemisk i Afghanistan og Pakistan [2].
Gjennomgått sykdom gir livslang beskyttelse mot den typen man har blitt smittet med, men gir ikke kryssbeskyttelse mot de andre serotypene.
Sykdommen rammer hovedsakelig barn under fem år. I de fleste tilfeller fører infeksjonen til virusreplikasjon i tarmkanalen uten symptomer (72 %) eller med bare lette og forbigående symptomer som feber, slapphet, hodepine, kvalme, oppkast, obstipasjon eller sår hals (~24%). Hos en liten andel opptrer alvorligere sykdom med hjernehinnebetennelse (4 %) og/eller lammelser (<1%) [1]. Den siste store polioepidemien i Norge fant sted på midten av 50-tallet, og innenlands poliosmitte skjedde sist i 1969. WHOs Europaregion ble erklært poliofritt i 2002.
På grunn av risikoen for internasjonal spredning av poliomyelitt vurderer Verdens helseorganisasjon (WHO) polio som en internasjonal folkehelsekrise, og det er satt mål om utryddelse av sykdommen. Så lenge det finnes polio i verden, er høy vaksinasjonsdekning og god sykdomsovervåking helt nødvendig. I områder med lav vaksinedekning kan vaksinevirus fra oral levende vaksine sirkulere og igjen bli sykdomsfremkallende og dermed forårsake poliosykdom hos uvaksinerte og ufullstendig vaksinerte personer. Det er særlig vaksinevirus type 2 som står for disse utbruddene [3]. Mer om sykdommen:
Poliovaksine
Det finnes to typer poliovaksine, en inaktivert poliovaksine (IPV som brukes i Norge) og en levende, svekket oral vaksine (OPV) som brukes i mange land.
I Norge ble inaktivert poliovaksine tilgjengelig høsten 1956 og de første som fikk den var skolebarn fra skoleåret 1956/57. Fra 1958 har poliovaksine inngått i det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet. Levende oral vaksine ble brukt i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1965 til 1979, deretter ble inaktivert vaksine tatt i bruk igjen.
Inaktivert poliovaksine (IPV) og oral poliovaksine (OPV) regnes som likeverdige når det gjelder antall vaksinedoser, men i enkelte land har OPV gitt dårligere beskyttelse. I tillegg vil barn som kun har fått OPV mangle beskyttelse mot vaksinederivert polio type 2 (cVDPV2). Barn som bare har fått OPV bør derfor få en dose IPV for å regnes som fullvaksinerte i Norge [1,4].
Om oral poliovaksine (bOPV)
Trivalent oral poliovaksine (tOPV) ble utviklet av Albert Sabin og tatt i bruk i USA første gang i 1959. Vaksinen inneholdt levende svekket virus (Sabin-stammer) av type 1, 2 og 3 og var den vanligst brukte poliovaksinen frem til 2016. Monovalente vaksiner mot type 1 (mOPV1) og type 3 (mOPV3) har vært i bruk i noen land fra 2005 og bivalent OPV (bOVP) mot type 1 og 3 fra 2009 [1].
I Norge ble tOPV brukt i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1965 til 1979. Den levende vaksinen kan i sjeldne tilfeller føre til poliomyelitt (vaksineassosiert paralytisk polio – VAPP) hos den vaksinerte eller hos en ikke-immun person som smittes med vaksinevirus fra den vaksinerte [1]. Det skjedde også i Norge. OPV ble lagerført ved Folkehelseinstituttet i mange år etter at den var tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet, men siden 2009 har den ikke vært tilgjengelig her i landet.
Type 2 villvirus er utryddet, og i 2016 ble derfor all oral poliovaksine endret fra trivalent til bivalent vaksine. Studier tyder også på at bOPV gir betydelig bedre immunrespons for polio type 1 og 3 enn tOPV [1]. Polio som skyldes vaksine (sirkulerende vaksinederivert poliovirus, cVDPV) kan kun forekomme ved bruk av den levende, svekkede poliovaksinen, og er en sjelden hendelse. En monovalent vaksine mot poliovirus type 2 finnes i egne lagre hos WHO for bruk ved utbrudd med vaksinederivert poliovirus (cVDPV) type 2.
Bivirkninger oral poliovaksine
Den alvorligste bivirkningen er vaksineassosiert paralytisk poliomyelitt (VAPP). Tilstanden arter seg som paralytisk polio og oppdages bare i befolkninger hvor polio er blitt en sjelden sykdom. Globalt er forekomsten om lag 3,8 tilfeller per en million vaksinerte barn [1].
Varighet av beskyttelsen og behov for boosterdoser oral poliovaksine
Vanligvis gir OPV samme beskyttelse som IPV. Fra India er det rapportert dårligere immunitet etter vaksinering med OPV enn det som er observert i vestlige land, slik at barna trenger flere vaksinedoser for å oppnå tilsvarende immunitet [1,6]. Det samme er tilfelle i flere andre lavinntektsland og er også observert med andre orale vaksiner.
Inaktivert poliovaksine
Inaktivert poliovaksine (IPV) ble utviklet av Jonas Salk i USA og godkjent for bruk i 1955. Den trivalente inaktiverte poliovaksinen som nå brukes i Norge, framstilles av poliovirus type 1 Mahoney, type 2 MEF-1 og type 3 Saukett dyrket i Vero-celler. Vaksinen finnes som ren poliovaksine og som kombinasjonsvaksine (DTP-IPV-Hib, DTP-IPV-Hib-Hep B, DTP-IPV og dtp-IPV). Ingen av vaksinene inneholder thiomersal.
- Inaktivert poliovaksine har ATC-kode J07BF03 og SYSVAK-kode POL03.
- DTP-IPV-Hib har ATC-kode J07CA06 og SYSVAK-kode KOM06.
- DTP-IPV-Hib-Hep B har ATC-kode J07CA09 og SYSVAK-kode KOM09.
- DTP-IPV og dtp-IPV har ATC-kode J07CA02 og SYSVAK-kode KOM02.
Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Direktoratet for medisinske produkters nettsider.
Indikasjoner og målgrupper for inaktivert poliovaksine
Vaksinen brukes for å forebygge poliomyelitt (polio).
Folkehelseinstituttet anbefaler vaksinen til:
- Barn i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet
- Oppfriskningsvaksinasjon av tidligere grunnvaksinerte voksne hvert tiende år
- Personer med smitterisiko under yrkesutøvelse
- Reisende til områder hvor poliomyelitt kan forekomme, avhengig av tidligere vaksinasjonsstatus. Etter vaksinasjon avtar immuniteten med årene, og voksne som er poliovaksinerte for lenge siden kan bli smittet og bringe med seg poliovirus i en periode uten selv bli syke. For enkelte land er det krav om at reisende er vaksinert med poliovaksine mellom 4 uker og 12 måneder før de forlater landet, dersom oppholdet i landet varer over 4 uker. Vaksinasjonen må dokumenteres med internasjonalt vaksinesertifikat. Les mer om konkrete landkrav og anbefalinger i avsnittet lenger ned på siden om reiser til land med polio og land som er sårbare for ny introduksjon.
- Voksne flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som ikke er vaksinert med inaktivert poliovaksine bør tilbys vaksine fortrinnsvis innen 3 måneder og senest 1 år etter ankomst i Norge. Vaksinen kan gis i form av kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.
Kontraindikasjoner inaktivert poliovaksine
- Alvorlig reaksjon etter tidligere dose
- Akutt sykdom med feber over 38 °C
Gjennomgått poliomyelitt er ikke kontraindikasjon mot vaksinen. Personen er sannsynligvis ikke immun mot alle tre poliovirustyper, og skal derfor tilbys poliovaksine på samme indikasjoner som andre.
Graviditet og amming inaktivert poliovaksine
Graviditet er ikke kontraindikasjon mot poliovaksine. Den gang poliomyelitt var vanlig i industrialiserte land, ble det klart at svangerskap var en risikofaktor for paralytisk polio, men sykdommen førte ikke til fosterskade [1,5]. Det er ingen holdepunkter for at fosteret skades om mor får poliovaksine (gjelder begge typer poliovaksine). Poliovaksine kan gis til ammende.
Bivirkninger inaktivert poliovaksine
IPV gir svært lite bivirkninger. Det er ikke dokumentert sammenheng med noen andre uønskede hendelser enn milde lokalreaksjoner [1]. Det ser ikke ut til å bli mer bivirkninger med økende antall doser. Bivirkninger til ikke-levende vaksiner pleier å begynne i løpet av 1-2 døgn etter vaksinasjon og være kortvarige.
- Rødhet, hevelse og ømhet på injeksjonsstedet
- Urtikaria forekommer, men årsakssammenheng med IPV er usikker
Se omtale av bivirkninger til oral poliovaksine i kollapsboksen over om poliovaksine.
Anbefalt vaksinasjonsregime inaktivert poliovaksine
- I barnevaksinasjonsprogrammet gis DTP-IPV-Hib-Hep B-vaksine ved alder 3, 5
og 12 måneder (3-doseregime). Premature barn født før svangerskapsuke 32, skal tilbys en ekstra dose (dose 0) DTP-IPV-Hib-Hep B-vaksine ved alder 6-8 uker. Boosterdoser gis i skolealder, se side om Barnevaksinasjonsprogrammet i vaksinasjonshåndboka. - Det er behov for ekstra dose (firedoseregime) hvis intervallene er blitt kortere enn 2 måneder (8 uker) mellom 1. og 2. dose og/eller 6 måneder mellom 2. og 3. dose. Les mer om hvilke andre situasjoner firedoseprogram bør brukes i tabell 1 på side om Innhentingsvaksinasjon ved avvik fra det norske barnevaksinasjonsprogrammet i vaksinasjonshåndboka.
- Kombinasjonsvaksinen kan også brukes ved forsinket vaksinasjon, men barn over 5-6 år trenger ikke Hib-vaksine, se side om Hib-vaksinasjon (Haemophilus influenzae type b) i vaksinasjonshåndboka.
- Poliovaksinasjon bør alltid påbegynnes før utreise for spedbarn som skal tas med til område hvor poliomyelitt kan forekomme. Poliovaksine kan ved behov gis helt fra fødselen [1,7]. Doser gitt før alder 6 uker er ikke tellende i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Se også avsnitt om poliovaksinasjon ved opphold i land med polioutbrudd under.
- Til basisvaksinasjon av voksne anbefales tre doser av DTP-IPV vaksine
gitt med samme minimumsintervall som til spedbarn. Se også side om vaksinasjon av tidligere uvaksinerte voksne i vaksinasjonshåndboka. Anbefalt intervall mellom 1. og 2. dose er 4 – 8 uker. Mellom 2. og 3. dose anbefales intervall på ett års tid (minimumsintervall 6 måneder i tredoseprogram), intet maksimumsintervall. Det samme gjelder dersom man velger å grunnvaksinere med monovalent poliovaksine. - Oppfriskningsdose av voksne som tidligere er grunnvaksinert er aktuelt når det er gått 10 år eller mer siden forrige vaksinedose. Det er egne anbefalinger ved reise til land med pågående polioutbrudd. Se også avsnitt om poliovaksinasjon ved opphold i land med polioutbrudd under.
Beskyttelse etter vaksinasjon og behov for revaksinasjon
Etter to doser (om lag 9 ukers intervall mellom dosene) oppnår mer enn 90 % immunitet av minst ett års varighet mot alle tre virustyper. Hvis 3. vaksinedose settes minst seks måneder etter 2. dose, varer beskyttelsen lenge [1]. Ca. 95 % av de barna som er vaksinert etter vanlig program, har beskyttende antistoffer ved skolestart. Etter en boosterdose ved skolestart har over 99 % av barna beskyttende antistoffer mot de tre poliovirustypene [8]. Grunnvaksinasjon mot polio gir beskyttelse i flere tiår, muligens livslang [1].
Dersom barn ikke er vaksinert mot polio i henhold til det norske barnevaksinasjonsprogrammet – se side om Innhentingsvaksinasjon ved avvik fra det norske barnevaksinasjonsprogrammet i vaksinasjonshåndboka.
FHI anbefaler oppfriskningsvaksine hvert 10. år med kombinasjonsvaksine (mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste og polio [9, 10].
Poliovaksinasjon ved opphold i land med polioutbrudd
Det er generelt viktig å vaksinere seg før reise til land med pågående eller nylig utbrudd av polio – det kan hindre smitte hos den enkelte og videre spredning av viruset.
Land med utbrudd av vilt poliovirus eller vaksinederivert poliovirus type 1 eller type 3
Land med risiko for å eksportere vilt poliovirus eller vaksinederivert polio type 1 eller 3 skal sørge for at alle som reiser ut fra landene har fått poliovaksine. Dette kommer i tillegg til en intensivering av poliovaksineringen til befolkningen.
Per august 2024 gjelder dette for:
- Vilt poliovirus: Afghanistan, Pakistan
- Vaksinederivert poliovirus type 1: Madagaskar, Mosambik, DR Kongo
For å hindre at du tar med deg smitte ut av disse landene må du ha fått poliovaksine mellom 4 uker og 12 måneder før du forlater landet. Dette gjelder for reisende og besøkende som skal oppholde seg i landet over 4 uker. Vaksinasjonen må dokumenteres med internasjonalt vaksinesertifikat.
Vaksinasjonsrådet gjelder for personer i alle aldre. Barn må også være vaksinert mot polio i løpet av de siste 12 måneder før utreise fra disse landene, selv om de etter norsk program anses som fullvaksinerte. Når spedbarn skal reise til ovennevnte land, bør helsesykepleier/helsestasjonslege vurdere å fremskynde vaksinasjonen og eventuelt gå over til 4-doseprogram for spedbarn som ellers ikke vil rekke å få to doser poliovaksine før avreise.
Poliovaksine gis på vaksinasjonskontorer, helsestasjoner eller hos fastlegene.
Land med forekomst av vaksinederivert poliovirus type 2
For reiser til land med forekomst av vaksinederivert poliovirus type 2 er det viktig å sørge for oppdatert poliovaksinering og vurdere å fremskynde vaksinasjonen av spedbarn. WHO og norske helsemyndigheter oppfordrer besøkende med opphold over 4 uker i land med polioutbrudd, med risiko for å eksportere vaksinederivert poliovirus type 2, til å følge samme råd som for land med utbrudd av vilt poliovirus eller vaksinederivert poliovirus type 1 eller type 3 (se over).
Per august 2024 har en rekke land forekomst av vaksinederivert poliovirus type 2: Algerie, Angola, Benin, Botswana, Burkina Faso, Burundi, DR Kongo, Den Sentralafrikanske Republikk, Egypt, Elfenbenskysten, Ekvatorial – Guinea, Etiopia, Gambia, Guinea, Indonesia, Jemen, Kamerun, Kenya, Liberia, Mali, Mauritania, Mosambik, Niger, Nigeria, Republikken Kongo, Senegal, Sierra Leone, Somalia, Sudan, Sør-Sudan, Tanzania, Tsjad, Uganda, Zambia og Zimbabwe.
I slutten av juni 2024 ble det også gjort funn av vaksinederivert poliovirus type 2 i Palestina.
Land som ikke lenger har påvist, men som fortsatt er sårbare for ny introduksjon av poliovirus
Landene Canada, Republikken Kongo, Ghana, Israel, Malawi, Mosambik, Togo og USA vurderes av WHO som utsatte for ny introduksjon av poliovirus (vaksinederivert type 2 eller 3 eller vilt poliovirus type 1) og regnes som sårbar for ny introduksjon, selv om de per nå ikke har meldte tilfeller av polio.
For reiser til disse landene er det fortsatt viktig å sørge for oppdatert poliovaksinering, men det samme gjelder mange andre land i grenseområdene til alle landene nevnt her.
Bestilling og utlevering av inaktivert poliovaksine
Poliovaksine i form av DTP-IPV-Hib-Hep B, DTP-IPV-Hib, DTP-IPV og dtp-IPV til barn og ungdom opp til 20 år finansieres over statsbudsjettet. Vaksine bestilles direkte fra Folkehelseinstituttet.
Personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon får vaksinen på blå resept. Vaksinen rekvireres fra apotek eller Folkehelseinstituttet [11].
Lavdose kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (dtp-polio) leveres ut gratis til voksne asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Ved bestilling må det påføres at bestillingen gjelder disse gruppene. Bestilling må gjøres av lege. Personopplysninger er ikke nødvendig.
Oversikt over tilgjengelige preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser.