Influensavaksine til svinerøktere
Oppdatert
Beskrivelse av grunnlaget for at svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser anbefales årlig vaksine mot influensa.
Anbefaling om vaksinasjon av svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser
Griser har lenge vært kjent for å kunne spille en rolle i spredningen av influensavirus til andre arter, inkludert mennesker. Celler i luftveiene hos griser har overflatereseptorer som både humane influensavirus og fugleinfluensavirus kan feste seg til. Dette gjør at svin kan være kilde til utvikling og spredning av virus med endrede egenskaper (1-3). På bakgrunn av dette har også flere andre land (bl.a. Storbritannia) anbefalt yrkesvaksinasjon av svinerøktere (4).
Ulikt situasjonen i de fleste andre land er det i Norge kun influensa A(H1N1)-virus introdusert fra mennesker under og etter pandemien i 2009 som sirkulerer hos griser. Det er vist i Norge etter pandemien at smitte fra mennesker til griser har fortsatt å være en viktig pådriver for utbrudd som så videreføres effektivt hos grisene (5-7). Influensavirus kan persistere hos svin gjennom sommerhalvåret når viruset ikke sirkulerer hos mennesker. Undersøkelser viser at de genetiske variantene hos griser følger utviklingen hos mennesker, men også at nye genetiske varianter kan oppstå hos grisene (8).
Konklusjon
Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser anbefales sesonginfluensavaksine. Den primære hensikten med vaksinasjon av svinerøktere er å beskytte grisene mot influensasmitte for å hindre utvikling av virus med nye egenskaper i gris. Sekundært vil en også kunne begrense smitte tilbake fra svin til de personer som har mest kontakt med dem.