Hvorfor er det viktig å vaksinere?
Artikkel
|Oppdatert
Når vi får vaksiner aktiviseres immunapparatet uten at vi blir syke. Slik kan noen av de farlige smittsomme sykdommene forebygges på en enkel og effektiv måte.
Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer. De fleste gir ikke skade, mange er nyttige, men en del kan gi sykdom.
Kroppens immunapparat bidrar til å beskytte oss mot infeksjoner. Når vi utsettes for smitte setter immunapparatet i gang en rekke reaksjoner for å nøytralisere smittestoffene og begrense skadevirkningene. Gjennomgått infeksjonssykdom gir ofte livslang beskyttelse (immunitet) slik at man ikke får den samme sykdommen flere ganger. Dette er fordi immunapparatet ”husker” smittestoffet.
Vaksiner er enkel og effektiv beskyttelse mot farlig sykdom
Når man har gjennomgått en sykdom, gir dette ofte livslang immunitet, slik at man ikke får samme sykdom flere ganger. Det finnes infeksjoner som kan forårsake alvorlige skader og i verste fall død hos den som smittes. Hensikten med vaksinasjon er å oppnå beskyttelse mot sykdom uten risikoen det innebærer å gjennomgå sykdom.
Når vi vaksinerer utnyttes immunapparatets ”hukommelse” . Ved vaksinasjon tilføres kroppen en svekket bakterie eller virus, deler av slike, eller noe som likner dem. Da aktiviseres immunapparatet uten at vi blir syke. Slik kan noen av de farlige smittsomme sykdommene forebygges på en enkel og effektiv måte. For enkelte sykdommer vil vaksinasjonen føre til livslang beskyttelse, i andre tilfeller reduseres effekten etter noen år og man trenger oppfriskningsdoser.
Spedbarn tåler vaksiner godt
Barnets immunapparat er allerede tidlig i fosterlivet forberedt på å takle ulike smittestoffer som møter det etter fødselen. Vaksiner benytter bare en liten andel av barnets immunkapasitet, og belaster immunapparat mye mindre enn vanlige infeksjoner som for eksempel forkjølelse. Spedbarn tåler derfor godt å få vaksine, også flere samtidig.
Flokkbeskyttelse
Når de aller fleste i befolkningen er vaksinert mot en sykdom, blir det få personer igjen som er mottagelige for smitte. Ved at de aller fleste i befolkningen er vaksinert mot en sykdom, er de også med på å beskytte de minste barna som er for unge til å få vaksine, og personer med spesielle sykdommer som gjør at de ikke kan vaksineres.
Ved hjelp av vaksinasjoner det mulig å utrydde enkelte sykdommer fullstendig i hele verden. Dette er hittil oppnådd for virussykdommen kopper.
Barnevaksinasjonsprogrammet
I Norge er all vaksinasjon frivillig.
Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet for barn og ungdom i Norge omfatter vaksiner mot 12 forskjellige sykdommer: rotavirus, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib), hepatitt B, pneumokokksykdom, meslinger, kusma, røde hunder og humant papillomavirus (HPV) som kan forårsake livmorhalskreft og andre former for kreft som skyldes HPV. Noen barn tilbys også vaksine mot tuberkulose. Alle disse sykdommene kan være livstruende eller gi alvorlige følgetilstander.
Vaksinasjonen begynner vanligvis når barnet er 6 uker gammelt. Siden flere av sykdommene det vaksineres mot rammer de yngste barna hardest, bør forsinkelser unngås. Oppfriskningsdoser gis i skolealder.
Fra mai 2024 får alle gravide tilbud om kikhostevaksine i uke 24 av svangerskapet. Vaksinen beskytter barnet mot kikhoste fra fødsel og frem til barnet får første vaksinedose ved 3-måneders alder.
Hvordan gis vaksinene?
Rotavirusvaksinen gis i munnen (drikkevaksine). De andre vaksinene settes med sprøyte (stikk), men det finnes også vaksiner som kan gis som drikkevaksine, tablett som svelges eller som nesespray.
Kombinasjonsvaksiner
Helt siden det norske barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952 er det brukt kombinasjonsvaksiner. Disse inneholder vaksiner mot flere sykdommer i samme sprøyte. Det betyr færre stikk for barnet. Kombinasjonsvaksinene gir færre lokalreaksjoner enn når vaksinene blir gitt hver for seg.
Hva skjer i kroppen når vi vaksineres?
Ved vaksinasjon tilføres kroppen enten en svekket mikrobe (bakterie eller virus), deler av en mikrobe, eller noe som likner den mikroben det ønskes beskyttelse mot. Når virkestoffene i vaksinen møter kroppens immunforsvar, dannes det immunforsvarsceller og antistoffer som vil gjenkjenne den ”ekte” mikroben. Hvis den vaksinerte senere smittes med denne mikroben, vil immunforsvaret gi en raskere og bedre immunrespons som kan forhindre sykdom. Det er oppnådd immunitet ved vaksinasjon.
En god vaksine skal gi tilstrekkelig og langvarig beskyttelse mot sykdommen det vaksineres mot. Antall doser som trengs for å oppnå dette varierer fra vaksine til vaksine. For noen vaksiner er det behov for oppfriskningsdoser senere i livet for å opprettholde beskyttelsen. Dette gjelder bl.a. vaksiner mot stivkrampe, difteri, polio og kikhoste. Oppfriskningsdoser kan også være aktuelt ved reisevaksinasjon.
Hva er immunitet?
Når kroppen smittes med en mikrobe (virus, bakterie, parasitt eller sopp), stimuleres den til å danne viktige immunforsvarsceller. Etter gjennomgått sykdom vil noen av immunforsvarscellene ”huske” mikroben som kroppen ble smittet med. Dette kalles immunologisk hukommelse. Neste gang kroppen blir utsatt for samme type mikrobe, vil immunforsvaret gjenkjenne den. Kroppens forsvar mot sykdommen blir raskere og kraftigere, og kan forhindre at den smittede blir syk. Da har det oppstått det som kalles immunitet etter gjennomgått sykdom.
