Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler
Oppdatert
Om vaksinering av personer som bruker andre legemidler. Det er få legemidler som interfererer med vaksiner, men det er viktig å være oppmerksom på legemiddelgrupper som kan hindre effekt av vaksinen eller som medfører risiko for generalisert infeksjon med virus eller bakterier fra levende vaksiner.
Det er få legemidler som interfererer med vaksiner, men det er viktig å være oppmerksom på de legemiddelgruppene som kan hindre effekt av vaksinen eller som medfører risiko for generalisert infeksjon med levende virus eller bakterier i vaksinen. Dette gjelder spesielt for immunsupprimerende legemidler, som er omtalt i eget kapittel om vaksinasjon ved immunsvikt. I dette kapittelet omtales andre legemidler som kan interferere med vaksiner.
Antibiotika og kjemoterapeutika
Antibiotika og kjemoterapeutika kan inaktivere levende bakterievaksiner. I praksis gjelder det nesten bare oral tyfoidvaksine, som kan inaktiveres av en rekke antibiotika og malariamidler. BCG inaktiveres av legemidler som virker mot tuberkulose.
Blodprodukter
Blodprodukter (blodtransfusjon, koagulasjonsfaktorinfusjon, immunglobuliner) kan nøytralisere levende virusvaksiner ved at antistoffer mot sykdommen det vaksineres mot kan bli overført sammen med blodproduktet. Dermed oppnås det ingen (eller kun en redusert) effekt av vaksinen. Immunglobuliner bør derfor ikke gis samtidig med levende virusvaksiner som injiseres. Det bør gå minst tre måneder fra tilførsel av antistoffholdige blodprodukter til injeksjon med levende virusvaksine. Dette gjelder ikke for monoklonale antistoffer (som Synagis). Det gjelder heller ikke for rotavirusvaksinen som gis i munnen. Etter vaksinasjon med levende virusvaksine som injiseres bør det gå tre uker før tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter, hvis en slik utsettelse er medisinsk forsvarlig. Hvis det vurderes som nødvendig å gi en levende virusvaksine mindre enn 3 måneder etter et blodprodukt, anbefales det å gjenta vaksinasjonen senere, eller evt. undersøke serumantistoffnivået. I praksis er det ikke noe problem for gulfebervaksine, fordi blodgivere i vår del av verden har lave gulfeberantistoffnivåer.
Antikoagulasjonsmidler
Warfarin er studert i forbindelse med influensavaksinasjon for å dokumentere at vaksinasjon er effektivt og ufarlig. Det er ikke funnet noen forskjell i immunrespons eller forekomst av lokalreaksjoner på stikkstedet når s.c. og i.m. vaksinasjon sammenlignes [1]. Et par mindre studier har funnet endret antikoagulasjonseffekt første måneden etter influensavaksinasjon. En kunnskapsoppsummering konkluderer imidlertid med at dette sannsynligvis er tilfeldige funn uten klinisk betydning [2].
Pasienter som får platehemmere eller antikoagulasjon kan vanligvis vaksineres.
Pasienten bør observeres i 20 minutter. Ved tegn til blødning bør stikkstedet komprimeres. Det er liten risiko for betydningsfull blødning ved vaksinering i deltamuskelen.
Veiledning for ulike legemidler:
-
Platehemmere (acetylsalisylsyre, klopidogrel, prasugrel, tikagrelor): Kan vaksineres.
-
Direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler, DOAK (apixaban, dabigatran, edoksaban, rivaroksaban): Kan vaksineres. Hvis mulig kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere kan vaksinen gis likevel.
-
Warfarin: Kan vaksineres dersom INR er under 3.5. Det er ikke nødvendig å måle INR rett før vaksinasjon dersom nivået har vært stabilt.
-
Lavmolekylære hepariner (dalteparin, enoksaparin): Kan vaksineres. Hvis mulig kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere kan vaksinen gis likevel.
Legemidler brukt til allergen immunterapi / allergivaksinasjon / hyposensibilisering
Et stadig økende antall barn og voksne får behandling med allergen immunterapi (AIT). Metoden omtales også ofte som hyposensibilisering, desensibilisering og allergivaksinasjon. I engelskspråklig litteratur betegnes administrasjonsmetodene som henholdsvis «subcutaneous immunotherapy» (allergenekstrakt som injeksjon) og «sublingual immunotherapy» (allergenekstrakt i smeltetablett og dråper) forkortet SCIT og SLIT. Under behandlingen gis medikamentet som brukes gjentatte ganger over en lengre periode, og kan sammenfalle med tidspunkt hvor det skal gis vaksine.
Vaksinering av personer som behandles med SCIT
Ved allergibehandling i form av allergenekstrakt som injeksjon (SCIT) er det usikkert om disse medikamentene kan interferere med vaksiner. De anbefalte intervallene er derfor valgt basert på en teoretisk vurdering ut fra et føre-var-prinsipp.
Eventuell vaksinasjon av en person som er under behandling med allergenekstrakt (SCIT) bør avklares med behandlende allergilege.
Anbefalte intervaller mellom injeksjon av de vanligste brukte allergenekstrakter og vaksinasjoner [3-5]:
-
For de som skal starte SCIT, utsettes oppstart i 1 uke etter vaksinen.
-
Ved allergenekstrakt som injeksjon (SCIT) skal det gå minst 1 uke fra man har gitt en dose allergenekstrakt til man gir en vaksine og 1 uke mellom vaksine og ny dose AIT.
I praksis betyr dette at i oppdoseringsfasen av allergen immunterapi, når det gis ukentlige doser, anbefales ikke å gi vanlige vaksiner. Så snart pasienten er i vedlikeholdsfasen blir intervallene mellom allergenekstraktdosene lengre, vanligvis 8 uker, og da rekker man å vaksinere innenfor disse tidsvinduene. Er det en livsviktig vaksine (stivkrampe, hepatitt B etter eksponering e.l.), så skal disse selvsagt gis uavhengig av allergen immunterapiregimet.
Vaksinering av personer som behandles med SLIT
For allergibehandling med SLIT (allergenekstrakt i smeltetablett eller dråper) er risiko for interaksjon med vaksiner vurdert som lite sannsynlig.
For de som skal starte SLIT, utsettes oppstart i 1 uke etter annen vaksine.
Produktomtalen (SPC) for det aktuelle preparatet som benyttes i allergibehandlingen er retningsgivende for hvor lange intervallene bør være. Ved SLIT Itulazax (bjørk) og Grazax (timotei) er det ikke nødvendig å gjøre endringer med tanke på samtidig vaksinasjon. I de tilfellene der SPC ikke spesifiserer anbefalinger for tidsintervall ved samtidig vaksinasjon, som ved SLIT Acarizax (husstøvmidd), anbefales det å utsette SLIT på vaksinasjonsdagen og fortsette etter 2-7 dager. Dersom behandlingen nulles mer enn 7 dager, anbefales det å kontakte lege før behandlingen fortsetter [6-8]. Ved behov kan allergolog konsulteres.
Betablokkere og/eller ACE-hemmere
Pasienter som står på betablokkere og/eller ACE-hemmere kan respondere dårligere på adrenalin ved en eventuell anafylaktisk reaksjon, og det kan være behov for å gi gjentatte doser adrenalin.
- Les mer i avsnittet om allergiberedskap