Tryggleik ved bruk av influensavaksine
Sist endret
Sesonginfluensavaksine gir få biverknader. Her kan du lese om tryggleiken ved bruk av sesonginfluensavaksine.
Hovudpunkt
- Sjølv om sesonginfluensavaksine gir få biverknader, er dei vanlegaste lokale reaksjonar som raudheit og hevelse der vaksinen blir sett, og generell sjukdomskjensle med feber og muskelsmerter. For nesesprayen er det vanleg å få plager som tett og rennande nase i nokre dagar.
- Influensavaksine kan i svært sjeldne tilfelle (om lag 1 av 1 million) forårsake alvorleg allergisk reaksjon.
- Nokre sjeldne immunologiske og nevrologiske tilstandar er også rapporterte i samband med inaktivert sesonginfluensavaksine (IIV). Samanhengen er svært usikker.
Tryggleik av sesonginfluensavaksinar
For generell omtale av uønskte hendingar etter vaksinasjon og meldesystemet for mistenkte biverknader etter vaksinasjon, sjå kapittel om biverknader etter vaksinasjon i vaksinasjonshandboka for helsepersonell (FHI).
Tryggleiksdata for sesonginfluensavaksinar kjem i hovudsak frå overvaking av vaksinebiverknader og ettermarknadsstudiar, samt randomiserte kontrollerte studiar på nye vaksinetypar før marknadsføring. Data frå biverkningsovervakinga i Noreg samsvarar godt med slike studiar og med overvaking frå andre land.
Dei vanlegaste biverknadene er forbigåande lokale reaksjonar på stikkstaden og generell sjukdomskjensle av kort varigheit med feber og muskelsmerter. Dette gjeld alle typar influensavaksine. I perioden frå hausten 2014 til våren 2025 blei det i Noreg distribuert over 12 millionar dosar sesonginfluensavaksine. I sesongane 2014/2015–2024/2025 handsama FHI 571 biverknadsmeldingar frå helsepersonell etter sesonginfluensavaksinasjon, der 140 blei vurderte som alvorlege. Alvorlegheitsgraden blir vurdert etter internasjonale kriterium, uavhengig av om hendinga er knytt til vaksinen.
Tryggleik ved bruk av inaktivert influensavaksine
Inaktivert influensavaksine (IIV) kan gi lokale reaksjonar i form av hevelse, raudheit og ømheit på stikkstaden, samt systemiske biverknader som generell sjukdomskjensle og feber.
- For nærare omtale av kjende biverknader etter inaktivert influensavaksine, sjå kapittel om influensavaksinasjon i vaksinasjonshandboka for helsepersonell (FHI).
Som for andre vaksinar kan også vaksinar mot sesonginfluensa føre til alvorlege allergiske reaksjonar, som anafylaktisk sjokk. Førekomsten ligg litt over eitt tilfelle per 1 million vaksinerte (1).
Nokre sjeldne immunologiske og nevrologiske tilstandar er også rapporterte i samband med IIV. Desse blir omtalt spesielt nedanfor.
Guillain-Barré-syndrom
Guillain-Barré-syndrom (GBS) er ein alvorleg, men svært sjeldan nevrologisk sjukdom. Den årlege førekomsten i vestlege land er 1–2 tilfelle per 100 000 (2). Ein monovalent influensavaksine brukt i USA i 1976 blei knytt til utvikling av GBS; vaksinen såg ut til å føre til litt under eitt ekstra tilfelle av GBS per 100 000 vaksinerte samanlikna med naturleg førekomst (3). Denne vaksinen er ikkje den same som i dag, men funnet førte til ei rekkje studiar på samanhengen mellom GBS og sesonginfluensavaksinasjon.
Sidan GBS er så sjeldan, og GBS etter influensavaksinasjon er endå sjeldnare, er det vanskeleg å stadfeste eller avkrefte om det er ein samanheng mellom influensavaksinasjon og GBS. For å få dette til, trengs svært store studiar og gode metodar for kvalitetssikring av diagnosar.
Dessutan kan både influensainfeksjon og mange andre luftveis- og magetarminfeksjonar (særleg Campylobacter jejuni) føre til GBS. Desse infeksjonane sirkulerer ofte på same tid som influensavaksinering, og få studiar har teke omsyn til dette (4;5).
Nokre studiar har vist ein mogleg samanheng mellom influensavaksine og GBS, men tala er låge, med om lag 1 tilfelle per 1 million vaksinerte – risikoen for GBS er mykje lågare etter vaksinasjon enn etter influensainfeksjon (4;6;7). Studier frå Europa har for øvrig ikkje funne samanheng mellom influensavaksine og GBS (8;9).
Oculo-respiratorisk syndrom
Oculo-respiratorisk syndrom er ein uvanleg biverknad som viser seg som raude auge og luftvegsymptom, ofte med ansiktsødem og somme tider systemiske symptom som feber og leddsmerter. Syndromet blei først definert som biverknad til sesonginfluensavaksinen i 2000 (10). Tilstanden oppstår vanlegvis innan eitt døgn etter vaksinasjon og varer sjeldan meir enn 1–2 døgn. Tilstanden kan bli tolka som straksallergisk reaksjon, men er ikkje IgE-mediert (11). Gjentatt influensavaksinering gir viss risiko for gjentaking, men gjentatte episodar blir tolererte godt (12). Denne biverknaden viste seg å vere særleg assosiert med to vaksinepreparat med mykje aggregerte viruspartiklar. Endringar i produksjonsprosessen gav ein markant nedgang i førekomsten av denne biverknaden (13).
Tryggleik ved bruk av adjuvantert inaktivert influensavaksine
Adjuvantert inaktivert vaksine (Fluad) har, i likskap med inaktivert influensavaksine, svært god tryggleiksprofil, sjølv om hyppigheit av vanlege lokale reaksjonar (raudheit, hevelse, ømheit på stikkstaden) og generell sjukdomskjensle (muskelsmerter, feberkjensle, frostanfall, trøyttleik) er høgare for den adjuvanterte vaksinen. Dei fleste biverknader er likevel milde eller moderate, og går over av seg sjølve innan 1–2 dagar (14).
- For detaljar, sjå omtale av adjuvantert inaktivert influensavaksine i vaksinasjonshandboka – vaksine mot influensa.
Tryggleik ved bruk av levande svekka influensavaksine (LAIV)
LAIV blir gitt som nesespray og inneheld kuldetilpassa, temperaturfølsame, svekka (attenuerte) influensavirus. Vaksinen verkar ved å gi virusinfeksjon lokalt i øvre luftvegar, og fleire av biverknadene er knytt til dette. LAIV kan gi lokale biverknader som tett og/eller rennande nase, samt systemiske biverknader som generell sjukdomskjensle og feber. Hvesande pust er rapportert, særleg hos barn under to år.
- For kort omtale av vanlege biverknader etter levande svekka influensavaksine, sjå kapittel om influensavaksinasjon i vaksinasjonshandboka for helsepersonell (FHI) eller preparatomtalen for Fluenz Tetra (15).
Barn i risikogruppene
Grunnlaget for tryggleiksvurdering er i hovudsak studiar på friske barn og barn med astma. Det finst derfor lite tryggleiksdata for bruk av LAIV hos barn som høyrer til risikogruppene som får tilrådd influensavaksine (16).
For enkelte risikogrupper finst det studiar som inkluderer tryggleiksdata for LAIV. Dette er små studiar, men resultata samsvarer med det store studiar på friske barn viser. Europeiske legemiddelmyndigheiter (EMA) har gjort ei samla vurdering av alle tilgjengelege tryggleiksdata og konkluderer med at ein kan vente same tryggleiksprofil ved bruk av LAIV hos barn i risikogrupper utan immunsuppresjon som hos friske barn.
Influensavaksinasjon og eggallergi
- Dei aller fleste med eggallergi kan få influensavaksine hos fastlege, helsestasjon eller anna vaksinasjonsstad med vanleg anafylaksiberedskap.
- Personar som har hatt alvorleg straksallergisk reaksjon/anafylaktisk sjokk etter inntak av eggeprotein eller av tidlegare dose influensavaksine eller anna middel, bør vaksinerast under utvida anafylaksiberedskap om dei treng influensavaksine.
Innhald av eggeprotein i vaksinene
Alle influensavaksiner som er tilgjengelege i Noreg er produserte frå virus dyrka i hønseegg. Dei kan derfor innehalde spor av eggeprotein (ovalbumin) og mengda kan variere. Kravet for vaksiner selde i Noreg er at dei skal innehalde mindre enn 1 µg/ml, men mengda er vanlegvis godt under dette nivået.
Influensavaksinasjon av eggallergikarar med tidlegare anafylaksi
Ein større gjennomgang av 27 studiar med over 4000 deltakarar viste at personar med alvorleg eggallergi ikkje har auka risiko for anafylaktisk reaksjon ved injeksjon av influensavaksine (17). Gjennomgangen inkluderte ei norsk studie frå 2009/2010-pandemien der 80 barn i alderen 10 månadar til 16 år fekk ei dose pandemivaksine. Ingen av barna fekk alvorlege reaksjonar, og forfattarane konkluderte med at influensavaksine med mindre enn 0,33 µg/ml ovalbumin er trygt sjølv for pasientar som har hatt anafylaksi tidlegare (18). To store studiar frå Storbritannia frå 2013–2015, samt ei lita studie frå Canada, viser liknande funn for barn som er vaksinerte med levande svekka influensavaksine (LAIV). Sidan vaksinen er ein nesespray, er mengda ovalbumin truleg for låg til å gi alvorlege systemiske reaksjonar (19-22). For LAIV-vaksinen som brukast i Storbritannia, er mengda ovalbumin rekna til mindre enn 0,3 ng/ml, men dette kan variere (23).
Rutinar i andre land
Verdas helseorganisasjon (WHO) skreiv i 2022 at personar med eggallergi ikkje har høgare risiko for anafylaksi enn andre etter influensavaksine (IIV). Førekomsten av anafylaksi etter IIV hos eggallergikarar er innanfor forventa førekomst hos andre etter IIV på 0,2–1,5 tilfelle per million dosar (24).
Fleire vestlege land, til dømes Canada (25), Australia (26) og USA (27) anbefaler at eggallergikarar kan få influensavaksine utan spesielle tiltak. Andre land, som Storbritannia (28) og Sverige (29), anbefaler utvida anafylaksiberedskap etter influensavaksinasjon av eggallergikarar som har hatt anafylaksi med sjukehusinnlegging etter inntak av egg.
Influensavaksine utan spor av egg er ikkje tilgjengeleg i Noreg.