Røde hunder-vaksine (rubella) – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Vaksine mot røde hunder (rubella) inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i form av MMR-vaksine.
Sykdommen
Røde hunder (rubella) skyldes rubellavirus. Symptomene er vanligvis milde med feber, luftveissymptomer og i 50-80 % av tilfellene utslett, men hos gravide kan sykdommen føre til abort og alvorlig fosterskade (medfødt rubellasyndrom) (1).
Vaksinasjon har gjort rubella til en sjelden sykdom i Norge. Denne gunstige situasjonen kan bare opprettholdes om immuniteten i befolkningen holdes så høy at virus ikke får mulighet til å sirkulere.
Rubellavaksine
Vaksinen er framstilt av levende, svekket rubellavirus dyrket i humane diploide celler. De vaksineproduktene som er tilgjengelige i vår del av verden, er basert på rubellavirusstammen RA 27/3. Virus dyrkes på en cellelinje som stammer fra ett enkelt foster som ble abortert på 1960-tallet.
Vaksinen ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1978 med én dose til jenter i ungdomsskolen. I 1983 ble kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) innført i barnevaksinasjonsprogrammet med to doser (alder 15 måneder og 13 år).
Det primære målet med rubellavaksinasjon er å unngå medfødt rubellasyndrom som følge av infeksjon under svangerskapet. I 1993 ble rubellavaksinasjon et tilbud til seronegative voksne kvinner (2).
Rubellavaksine gis som MMR-vaksine. Rubellavaksine som enkeltkomponent var inntil oktober 2012 tilgjengelig på spesielt godkjenningsfritak, men vaksinen produseres ikke lenger.
MMR-vaksine har ATC-kode J07BD52. SYSVAK-koden er MMR52. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Direktoratet for medisinske produkters nettsider.
Indikasjoner og målgrupper for MMR-vaksine
Vaksinen brukes for å forebygge meslinger, kusma og røde hunder.
Folkehelseinstituttet anbefaler MMR-vaksine til:
- Barn i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet (15 md og 6.trinn (ca. 11år)).
- Rubella-seronegative kvinner i fertil alder, men ikke mer enn to doser totalt.
- Uvaksinerte spedbarn fra 9-månedersalder ved økt risiko for meslingsmitte*.
- Alle som ikke er vaksinert før og ikke har gjennomgått sykdommene*. Dette gjelder spesielt innflyttere fra land med lav vaksinasjonsdekning, helsepersonell, barnehagepersonell og personer som skal reise til land der meslinger er vanligere enn i Norge. Antistoffundersøkelse på forhånd er ikke nødvendig.
*Se kapittel om meslingvaksine i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
Kontraindikasjoner mot MMR-vaksine
- Alvorlige straksallergiske reaksjoner mot neomycin.
- Medfødt eller ervervet immunsvikt inkludert bruk av immunmodulerende legemidler. Hivpositive barn bør imidlertid vaksineres etter det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet, og personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon og er friske og uten GVH etter to år kan vaksineres etter behandlingsansvarlig leges vurdering.
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
- Ubehandlet aktiv tuberkulose. Latent tuberkulose er ikke kontraindikasjon og det er ikke nødvendig å avvente svar på rutinemessig tuberkuloseundersøkelse for noen som ellers er frisk nok til å bli vaksinert.
- Tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter de siste tre måneder kan hemme vaksineresponsen (gjelder ikke monoklonale antistoffer som Synagis).
- Allergi mot egg utgjør vanligvis ikke kontraindikasjon mot bruk av vaksiner som er dyrket på kyllingfosterceller i kultur. Se også kapittel om vaksinasjon av personer med allergi i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
Graviditet
MMR- og rubellavaksine er kontraindisert til gravide og i siste måned før planlagt graviditet. Det er aldri rapportert fosterskade etter noen av vaksinekomponentene, ikke engang i systematiske registreringer av rubellavaksinasjon i tidlig graviditet [1;3]. MMR-vaksinasjon tidlig i svangerskapet er derfor ikke indikasjon for provosert abort. Se også kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
Bivirkninger
I Norge meldes det årlig 40-70 hendelser som mistenkes for å være MMR-bivirkninger. Av disse klassifiseres i underkant av 20 % som alvorlige. De alvorlige hendelsene har stort sett vært generell urticaria (elveblest), feberkramper som har ført til sykehusinnleggelse (sykehusinnleggelse er per definisjon alvorlig) og ett til to tilfeller av trombocytopeni i året.
Bivirkninger til rubellavaksinekomponenten
- Immunologisk trombocytopeni (ITP) gir seg til kjenne som petekkiale hudblødninger og er oftest utløst av virusinfeksjoner. ITP er en vanlig komplikasjon til røde hunder (1:3000), og er også rapportert etter meslinger. MMR-vaksinen består av levende, svekket rubella-, kusma- og meslingevirus. Det er derfor sannsynlig at MMR-vaksinen kan forårsake trombocytopeni i sjeldne tilfeller og det er rapportert om ITP med debut inntil 4-6 uker etter MMR-vaksinasjon. Forekomsten er i størrelsesorden 1 tilfelle per 30 000 vaksinedoser (1). Dette er så sjelden at årsakssammenheng i hvert enkelt tilfelle må vurderes som mulig men ikke sikker. Risikoen er bare knyttet til første vaksinedose i småbarnsalder (4). Det er ikke funnet økt risiko for gjentatt episode etter MMR-vaksinasjon av barn som tidligere har hatt ITP (5).
- Leddaffeksjon er en kjent komplikasjon til rubellasykdom, spesielt hos kvinner. Leddsymptomer (artralgi) er også beskrevet som en bivirkning etter rubellavaksinasjon av seronegative kvinner/jenter etter puberteten (6). Det er ikke rapportert at leddbivirkninger etter rubellavaksine fører til kronisk leddsykdom eller sekvele (følgetilstand), men symptomene kan vedvare i inntil 3 uker.
Andre bivirkninger til MMR-vaksine
- Kortvarige smerter, hevelse og rødhet på stikkstedet.
- Symptomer på de sykdommene det vaksineres mot forekommer etter en inkubasjonstid på minst 5 dager hos færre enn 1 av 20 vaksinerte. De vanligste symptomene er feber og utslett. Infeksjon med vaksinevirus er ikke smittsom.
- Feberkramper kan forekomme hos småbarn med febersykdom som skyldes en av vaksinekomponentene. MMR-vaksine er ikke årsak til kramper via noen annen mekanisme enn feberutløste kramper. Ukompliserte feberkramper medfører ikke økt risiko for nevrologisk skade eller krampesykdom senere i livet. Feberutløste kramper vurderes på samme måte uavhengig av om feberen skyldes vaksinasjon eller noe annet. Ukompliserte feberkramper etter vaksinasjon i småbarnsalder er ikke kontraindikasjon mot gjentatt bruk av vaksinen.
- Ustø gange (”gait disturbance”), oftest kortvarig, hos småbarn 3-25 dager etter MMR-vaksinasjon. Det forekommer sjelden (mellom 1:10 000 og 1:100 000), og overstiger sannsynligvis ikke bakgrunnsforekomsten i aldersgruppen (7).
En hypotese om at MMR-vaksine kan være årsak til autisme ble framsatt i 1998 og er senere tilbakevist, se avsnitt Hypotesen om MMR-vaksine, inflammatorisk tarmsykdom og autisme i kapittel om barnevaksinasjonsprogrammet i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
Anbefalt vaksinasjonsregime
- Basisvaksinasjon består av én dose. Det er samme dosestørrelse for alle aldersgrupper. Vaksinen injiseres subkutant eller intramuskulært, se pakningsvedlegg.
- I barnevaksinasjonsprogrammet gis to doser MMR-vaksine. Anbefalt alder er 15 måneder og ca. 11 år (6. klassetrinn).
- Ved økt smitterisiko kan vaksinen gis så tidlig som fra 9-månedersalder. Det er lavere andel av barna som responderer på vaksinen i så ung alder, derfor anbefales en tilleggsdose ved 15-månedersalder til barn som har fått MMR-vaksine før fylte ett år. Første dose satt ved alder 12 måneder er tellende i norsk program.
Det er ikke skadelig å gi MMR-vaksine til personer som tidligere har fått en eller flere doser av noen av enkeltkomponentene eller har gjennomgått en eller flere av sykdommene. De som ikke er vaksinert til rett tid eller ikke har fått alle vaksinekomponentene, kan vaksineres når som helst senere i livet. Det bør gå minst tre måneder mellom dosene. Hvis de to vaksinedosene skilles med noen år kan det oppnås en viss boostereffekt (8), som kan erstatte den naturlige boostringen som skjedde den gang viruset sirkulerte i befolkningen.
Antistoffholdige blodprodukter (immunglobulin, blodtransfusjon osv.) kan nøytralisere vaksinen. Hvis MMR-vaksine er gitt mindre enn tre uker før, eller mindre enn tre måneder etter tilførsel av antistoffholdige blodprodukter (immunglobulin, blodtransfusjon osv.) kan det hindre vaksinerespons. I slike tilfeller kan det være aktuelt å vaksinere om igjen eller måle antistoffnivå for å få vite om vaksinen har hatt effekt.
Varighet av beskyttelsen
Vaksinen gir over 95 % beskyttelse mot rubella etter en dose ved alder 12 måneder eller senere. Rubella er mindre smittsomt enn meslinger og beskyttelsen etter en vaksinedose er bedre, derfor anbefales andre vaksinedose vesentlig for å øke beskyttelsen mot meslinger (1). Men også etter to vaksinedoser reduseres rubellaantistoffnivået med tiden (9)
Screening for rubellaantistoffer hos gravide
Fra 2016 anbefales screening for rubellaantistoffer kun hos gravide som ikke er vaksinert, eller har usikker vaksinasjonsstatus (10). Kvinner som har dokumentasjon på at de har fått to doser rubellaholdig vaksine (vaksinasjonskort, SYSVAK, vaksinetjenesten på helsenorge.no) eller tidligere har fått påvist antistofftiter ≥ 10 IU/ml har ikke behov for antistofftesting eller flere vaksinedoser. Hvis det til tross for to doser likevel er tatt en prøve og antistofftiter er < 10 IU/ml er det ikke noe i veien for å gi en tredje dose, men det er etter vår vurdering ikke nødvendig. Hvis beskyttende nivå av antistoffer ikke kan påvises eller det er usikkert om mor er vaksinert, anbefales vaksinasjon av mor kort tid etter fødselen, når graviditet er utelukket (barselavdeling, helsestasjon). Tilbudet er gratis.
|
Tidligere vaksinasjon eller antistoffmåling |
Antistoffmåling | Vaksinasjonsanbefaling |
| To doser rubellavaksine | Nei | 0 |
| Antistoffer > 10 IU/ml | Nei | 0 |
| En dose rubellavaksine | Nei | 1 dose MMR |
| Ikke vaksinert / usikker vaksinasjonsstatus | Ja |
> 10 IU/ml: 0 < 5 IU/ml: 2 doser MMR |
Bestilling og utlevering av MMR-vaksine
MMR-vaksine for alle aldersgrupper finansieres over statsbudsjettet og utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet. Til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon dekkes vaksinen av Folketrygden (11).