Meslingvaksine – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Vaksine mot meslinger, i form av MMR-vaksine, inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.
Sykdommen
Meslinger (morbilli) skyldes meslingvirus og er en av de mest smittsomme infeksjonssykdommene vi kjenner til [1].
Meslinger regnes som den alvorligste av de klassiske barnesykdommene. Sykdommen påvirker infeksjonsforsvaret, og gir stor risiko for sekundære bakterielle infeksjoner og en sjelden gang alvorlige komplikasjoner som hjernebetennelse (encefalitt). Før vaksinen ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1969 opptrådte store meslingepidemier omtrent hvert tredje år. Så å si alle gjennomgikk meslinger i løpet av barndommen. Siden da har insidensen stadig sunket. Unntaksvis ser vi sporadiske tilfeller smittet i utlandet, som av og til fører til mindre utbrudd i uvaksinerte grupper.
På verdensbasis er meslinger fremdeles en betydelig dødsårsak for barn. I Europa har det de siste årene vært mange og til dels store utbrudd av meslinger, særlig i befolkningsgrupper som av ulike grunner har lav vaksinasjonsdekning.
Les mer i smittevernhåndboka:
Meslingvaksine
Vaksinen inneholder levende svekket meslingvirus dyrket i kyllingfosterceller (fibroblaster) i kultur. Meslingvaksine ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1969 med én dose til småbarn. I 1983 ble kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) innført med to doser (alder 15 måneder og 13 år). Målet er å utrydde sykdommen. Det krever at minst 95 % av hvert eneste årskull er vaksinert.
I likhet med meslingvirus kan også levende svekket vaksinevirus føre til svekkelse av cellulære immunresponser, som vist ved at positiv tuberkulintest forbigående kan bli negativ. Denne immunsvekkelsen varer bare noen uker og vurderes som ufarlig [2].
Meslingvaksine gis i barnevaksinasjonsprogrammet som MMR-vaksine, dvs. sammen med vaksine mot kusma og røde hunder. Vaksine fra forskjellige produsenter kan inneholde ulike meslingvirusstammer. Forekomst av nøytraliserende maternelle antistoffer og immunforsvarets modenhet har betydning for andelen barn som får beskyttelse etter vaksinasjon. Andelen barn med utilstrekkelig immunrespons er 5 % dersom første dose gis fra 12 måneder og 10-15 % dersom vaksinen gis ved 9 måneder. Vaksinasjon av barn før eller ved 6 måneders alder kan ofte medføre manglende respons.
MMR-vaksinen er godkjent fra 9 måneders alder. MMR-vaksine har ATC-kode J07BD52. SYSVAK-kode MMR52. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Direktoratet for medisinske produkter nettsider.
Enkeltkomponentvaksine mot meslinger har ATC-kode J07D01 og SYSVAK-kode MES01. Meslingvaksine uten markedsføringstillatelse i Norge har tidligere vært tilgjengelig etter godkjent søknad om spesielt godkjenningsfritak. Vaksinen er ikke lenger tilgjengelig.
Indikasjoner og målgrupper for MMR-vaksine
Vaksinen brukes for å forebygge meslinger, kusma og røde hunder.
Folkehelseinstituttet anbefaler MMR-vaksine til:
- Barn i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet (15 md og 6.trinn)
- Uvaksinerte spedbarn fra 9-månedersalder ved økt smitterisiko, for eksempel lengre opphold i land der meslinger sirkulerer (gjelder blant annet flere land i Vest-Europa). Vaksinen er aktuell til barn fra nimånedersalder før lengre opphold i land der meslinger er hyppigere enn her.). På spesiell indikasjon, for eksempel ved reise til områder med pågående utbrudd og stor risiko for at barnet kan smittes, kan lege forordne vaksine fra 6 måneders alder (off-label bruk). Dersom første dose er gitt før fylte 12 måneder bør vaksinasjon gjentas ved alder 15 måneder eller senere. Les mer i artikkelen Når er det behov for fremskyndet MMR-vaksine.
- Tidligere uvaksinert person som utsettes for meslingsmitte. Vaksine gitt inntil 72 timer etter eksponering kan gi en viss beskyttelse.
- Alle voksne som ikke er vaksinert eller som er i tvil om de har gjennomgått sykdommene. Dette gjelder spesielt innflyttere fra land med lav vaksinasjonsdekning, helsepersonell, barnehagepersonell og personer som skal reise til land der meslinger er vanligere enn i Norge. Generelt anbefales én dose til denne gruppen. Unntaket er ansatte i deler av helsetjenesten der sårbarheten for spredning av meslinger er høy, for eksempel ved legevakt, akuttmottak på sykehus eller barneavdeling. For disse anbefales to doser MMR-vaksine dersom man ikke tidligere er vaksinert eller har gjennomgått meslinger.
- De fleste personer født i Norge fra og med 1960 til og med 1969 har hatt meslinger, men etter at meslingvaksinen ble innført sank forekomsten av sykdommen. Dette gjør at noen mangler beskyttelse mot meslinger fordi de hverken har fått vaksine eller har gjennomgått sykdommen. Ved tvil anbefales disse å ta én dose MMR-vaksine. Antistoffundersøkelse før vaksinering er ikke nødvendig.
- Personer født i 1970 eller senere som ikke vet om de har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet og som heller ikke vet om de har gjennomgått sykdommen. Disse anbefales én dose MMR-vaksine. De fleste oppnår da langvarig beskyttelse.
Disse trenger ikke MMR-vaksine:
- Født i 1970 eller senere: De som vet at de har fulgt det norske barnevaksinasjonsprogrammet, skal ha fått tilbud om meslingvaksine. For disse er det er ikke nødvendig med flere doser.
- Født før 1960: Sannsynligheten for å ha gjennomgått meslinger er så høy at MMR-vaksine ikke anses som nødvendig.
Kontraindikasjoner mot MMR-vaksine
- Alvorlige straksallergiske reaksjoner mot neomycin, se kapittel om vaksinasjon av personer med allergi i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI) .
- Medfødt eller ervervet immunsvikt inkludert bruk av immunmodulerende legemidler. Hivpositive barn bør imidlertid vaksineres etter det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet, og personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon og er friske og uten GVH etter to år kan vaksineres etter behandlingsansvarlig leges vurdering, se kapittel om vaksinasjon ved immunsvikt i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI) .
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C.
- Ubehandlet aktiv tuberkulose. Latent tuberkulose er ikke kontraindikasjon og det er ikke nødvendig å avvente svar på rutinemessig tuberkuloseundersøkelse for noen som ellers er frisk nok til å bli vaksinert.
Tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter de siste tre måneder kan hemme vaksineresponsen (gjelder ikke monoklonale antistoffer som Synagis).
Allergi mot egg utgjør vanligvis ikke kontraindikasjon mot bruk av vaksiner som er dyrket på kyllingfosterceller i kultur. Se kapittel om vaksinasjon av personer med allergi i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI) .
Graviditet
MMR- og meslingvaksine er kontraindisert til gravide og den siste måneden før planlagt graviditet. Kusmavaksinasjon i svangerskapets første trimester gir risiko for spontan abort. Det er ikke rapportert fosterskade etter noen av vaksinekomponentene, ikke engang i systematiske registreringer av rubellavaksinasjon i tidlig graviditet [3;4]. Utilsiktet MMR-vaksinasjon tidlig i svangerskapet er derfor ikke indikasjon for provosert abort. Se også kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
Bivirkninger
I Norge meldes det årlig 40-70 hendelser som mistenkes for å være MMR-bivirkninger. Av disse klassifiseres mindre enn 20 % som alvorlige. De alvorlige hendelsene har stort sett vært generell urticaria, feberkramper som har ført til sykehusinnleggelse (sykehusinnleggelse er per definisjon alvorlig) og ett til to tilfeller av trombocytopeni i året.
Bivirkninger til meslingvaksinekomponenten
- Lette tilfeller av meslinglignende sykdom med feber og utslett opptrer 5 - 12 dager etter vaksinasjon hos om lag 1 av 20 vaksinerte [1;5]. Utslett av over ett døgns varighet og andre typiske symptomer som Kopliks flekker og konjunktivitt (meslinger), uttalte nakkeglandler (røde hunder) eller spyttkjertelhevelse (kusma) styrker sannsynligheten for at feberepisoden skyldes vaksinen. Selv om bildet kan være svært likt meslinger, er det ingen risiko for smitte til andre. Vaksineutløst sykdom er uvanlig ved revaksinasjon.
Andre bivirkninger til MMR-vaksine
- Kortvarige smerter, hevelse og rødhet på stikkstedet
- Feberkramper kan forekomme hos småbarn med febersykdom som skyldes en av vaksinekomponentene. MMR-vaksine er ikke årsak til kramper via noen annen mekanisme enn feberutløste kramper. Ukompliserte feberkramper medfører ikke økt risiko for nevrologisk skade eller krampesykdom senere i livet. Feberutløste kramper vurderes på samme måte uavhengig av om feberen skyldes vaksinasjon eller noe annet. Ukompliserte feberkramper etter vaksinasjon i småbarnsalder er ikke kontraindikasjon mot gjentatt bruk av vaksinen.
- Trombocytopeni eller idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) gir seg til kjenne som petekkiale hudblødninger og er oftest utløst av virusinfeksjoner. ITP er en vanlig komplikasjon til røde hunder (1:3000), og er også rapportert etter meslinger. Det er sannsynlig at MMR-vaksine kan forårsake trombocytopeni og det er rapportert om ITP med debut 10-28 dager etter MMR-vaksinasjon. Forekomsten er i størrelsesorden 1 tilfelle per 30 000 vaksinedoser [4]. Dette er så sjelden at årsakssammenheng i det enkelte tilfelle må vurderes som mulig men ikke sikker. Risikoen er bare knyttet til første vaksinedose i småbarnsalder [6]. Det er ikke funnet økt risiko for gjentatt episode etter MMR-vaksinasjon av barn som tidligere har hatt ITP [7].
- Leddaffeksjon er en kjent komplikasjon til rubellasykdom hos kvinner. Også etter vaksinasjon av jenter etter puberteten forekommer i sjeldne tilfeller leddsymptomer. De pleier å gå helt tilbake etter noen dager til uker uten å medføre sekvele.
- Ustø gange (”gait disturbance”), oftest kortvarig, hos småbarn 3-25 dager etter MMR-vaksinasjon. Det forekommer sjelden (mellom 1:10 000 og 1:100 000), og overstiger sannsynligvis ikke bakgrunnsforekomsten i aldersgruppen [8].
En hypotese om at MMR-vaksine kan være årsak til autisme ble framsatt i 1998 og er senere tilbakevist, se avsnitt Hypotesen om MMR-vaksine, inflammatorisk tarmsykdom og autisme i kapittel om barnevaksinasjonsprogrammet i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
Anbefalt vaksinasjonsregime
- Basisvaksinasjon består av én dose. Det er samme dosestørrelse for alle aldersgrupper. Vaksinen injiseres subkutant eller intramuskulært, se pakningsvedlegg.
- I barnevaksinasjonsprogrammet gis det til sammen to doser MMR-vaksine ved alder 15 måneder og 11-12 år (6. klassetrinn).
- Ved økt smitterisiko kan vaksinen gis så tidlig som fra 9-månedersalder. Det er lavere andel av barna som responderer på vaksinen i så ung alder, derfor anbefales en tilleggsdose ved 15-månedersalder til barn som har fått MMR-vaksine før fylte ett år. Første dose satt ved alder 12 måneder er tellende i norsk program.
- For barn som har fått andre dose MMR-vaksine før fylte tre år, anbefaler Folkehelseinstituttet å tilby ytterligere én dose ved vanlig alder for andre dose i norsk program. Noen land har program med to doser MMR-vaksine før alder 2-3 år, men det finnes foreløpig ikke dokumentasjon for langtidsbeskyttelsen når andre dose gis så tidlig.
- Voksne personer som ikke vet at de har fått MMR-vaksine eller har gjennomgått de aktuelle sykdommene, anbefales én dose MMR-vaksine. Unntaket er ansatte i deler av helsetjenesten der sårbarheten for spredning av meslinger er høy, for eksempel ved legevakt, akuttmottak på sykehus eller barneavdeling. Disse anbefales to doser vaksine mot meslinger (MMR) dersom man ikke tidligere er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen.
Det er ikke skadelig å gi MMR-vaksine til personer som tidligere har fått en eller flere doser av noen av enkeltkomponentene eller har gjennomgått en eller flere av sykdommene. Personer som ikke er vaksinert til rett tid eller ikke har fått alle vaksinekomponentene, kan vaksineres når som helst senere i livet. Det bør gå minst tre måneder mellom dosene. Hvis de to vaksinedosene skilles med noen år oppnås i tillegg en viss boostereffekt [9]. Det erstatter den naturlige boostringen som skjedde den gang viruset sirkulerte i befolkningen.
Tilførte antistoffholdige blodprodukter (immunglobulin, blodtransfusjon osv.) kan nøytralisere vaksinen. Hvis MMR-vaksine er gitt mindre enn tre uker før, eller mindre enn tre måneder etter tilførsel av antistoffholdige blodprodukter kan det hindre respons på vaksinen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å vaksinere om igjen eller måle antistoffnivå for å få vite om vaksinen har hatt effekt.
Varighet av beskyttelsen
Vaksinasjon med én dose ved alder 15 måneder gir beskyttelse hos ca. 95 %. I barnevaksinasjonsprogrammet anbefales en dose til, først og fremst for å immunisere de 5 % som av forskjellige grunner ikke responderte med antistoffdannelse etter første dose [2]. Det er holdepunkter for at den vaksineinduserte immuniteten avtar med årene [10], slik at 2. dose også virker som en boosterdose. Etter to doser oppnår de fleste langvarig beskyttelse [1], men det er noe usikkerhet rundt risikoen ved at en stadig økende andel av befolkningen kun har vaksineindusert immunitet [11].
Immunglobulin
Hvis spedbarn som er for unge til å få MMR-vaksine utsettes for meslingsmitte, kan normalt immunglobulin gitt inntil 5-6 dager etter antatt smittetidspunkt gi en viss beskyttelse mot sykdommen og i beste fall hindre at sykdommen bryter ut [12].
Meslinger i svangerskapet kan gi alvorlig forløp for moren og forårsake prematur fødsel eller spontanabort. Hvis den gravide smittes med meslinger like før fødselen, er det risiko for meslinger med alvorlig forløp hos den nyfødte. Også i slike tilfeller kan barnet få normalt immunglobulin.
Normalt immunglobulin etter eksponering for meslinger har også vært gitt til ikke-immune gravide og andre voksne med høy risiko for alvorlig forløp av sykdommen (f.eks. alvorlig immunsupprimerte), men effekten er ikke godt dokumentert.
Immunglobulin inneholder mindre antistoff mot meslinger enn tidligere da produktene i dag kommer fra blodgivere som er vaksinert mot meslinger og ikke fra givere som har gjennomgått sykdommen. I Norge brukes Beriglobin® intramuskulært (i.m.). Produsenten opplyser ikke om innhold av antistoffer mot meslinger.
Hos uvaksinerte nærkontakter som ikke har gjennomgått meslinger kan normalt immunglobulin gis inntil 5-6 dager etter antatt smittetidspunkt ved en eller flere av følgende forhold:
- det har gått mer enn 72 timer etter antatt smittetidspunkt.
- alder 0-8 måneder
- kontraindikasjoner mot MMR-vaksinen, inkludert graviditet.
Doseringen av immunglobulin som profylakse mot meslinger er 0,5 ml/kg kroppsvekt i.m. (maksimal dose 15 ml). Doseringen kan være utilstrekkelig for personer over 30 kg. Lårmuskulatur kan være best egnet til i.m. administrering og fordeling av dosene på flere injeksjonssteder vil ofte være nødvendig.
Ved usikker immunitet mot meslinger kan antistoffer måles før bruk av immunglobulin. Ventetiden på prøvesvar må ikke påvirke muligheten til å gi immunglobulin innen 5-6 dager etter eksponering.
Hos sterkt immunsupprimerte individer kan intravenøs immunglobulin vurderes i samråd med infeksjonsmedisiner på sykehus. Aktuelle produkt til i.v. bruk er for eksempel Privigen®
Bestilling og utlevering av MMR-vaksine og normalt immunglobulin
MMR-vaksine til alle aldersgrupper finansieres over statsbudsjettet og utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet. Til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon dekkes vaksinen av Folketrygden [13]. Se også kapittel om bestilling av vaksiner, immunglobulin og sera/antitoksin i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI) .
Normalt immunglobulin (Beriglobin 160 mg/ml fra CSL Behring) kan bestilles fra Folkehelseinstituttet på spesielt godkjenningsfritak. Det er ingen refusjonsordning for indikasjonen profylakse mot meslinger.
Oversikt over tilgjengelige preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser (FHI).