Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Gulfebervaksine»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Gulfebervaksine

Gulfebervaksine - veileder for helsepersonell

Vaksinasjon er det beste forebyggende tiltaket mot gulfeber. Enkelte land krever internasjonalt sertifikat for vaksinasjon mot gulfeber for innreise.

Vaksinasjon er det beste forebyggende tiltaket mot gulfeber. Enkelte land krever internasjonalt sertifikat for vaksinasjon mot gulfeber for innreise.


Innhold på denne siden

Sykdommen gulfeber

Gulfeber forekommer grovt angitt mellom 15° nordlig og 15° sydlig bredde i Afrika, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Sykdommen skyldes et virus som overføres ved myggstikk. Overføring mellom mennesker kalles urban gulfeber og overføring fra aper til mennesker kalles jungel- eller sylvatisk gulfeber. I noen regioner forekommer begge deler [1-3]. De ulike formene skyldes samme virus og er klinisk like. Inkubasjonstiden er 3-6 dager. Sykdommens alvorlighetsgrad kan variere fra ingen eller bare milde symptomer til alvorlig, fatal sykdom. Sykdommen begynner vanligvis med raskt innsettende feber, skjelvinger, hodepine, muskelsmerter, kvalme og oppkast. De fleste smittede vil etter 3-4 dager bli symptomfrie, mens ca. 15 % etter en kort remisjonsfase utvikler alvorlige symptomer med økende ikterus, nyresvikt og blødningstendens  [1;2;4].  Av dem som utvikler lever- og nyresvikt vil 20-50 % dø i løpet av 7-14 dager etter sykdomsdebut.

Gulfebervaksine

Vaksinasjon er det beste forebyggende tiltaket mot gulfeber. Myggstikkbeskyttelse er også viktig, og bidrar til å redusere risikoen for å bli smittet. Moderne gulfebervaksine ble utviklet like før 2. verdenskrig og har i Norge vært tilgjengelig fra tidlig på 1950-tallet. De første årtiene måtte vaksinen fraktes og oppbevares i dypfryst tilstand, noe som i praksis begrenset tilgjengeligheten [5].

De gulfebervaksinepreparatene som nå produseres, består av levende svekket, frysetørret gulfebervirus av 17 D-stammen dyrket i kyllingfosterceller (befruktede hønseegg). Vaksinen som brukes i Norge er tilsatt sorbitol som stabilisator og er frysetørket [1]. Den er ikke tilsatt konserveringsmidler.

Vaksinen har ATC-kode J07BL01 og SYSVAK-kode GUL01.

Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på  legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.  

Hvem bør vaksineres med gulfebervaksine

Personer som skal reise til endemisk område. Ved reiser til disse områdene er gulfebervaksinasjon indisert for å oppnå beskyttelse, også når vaksinasjonssertifikat ikke kreves.

Personer med behov for internasjonalt sertifikat for vaksinasjon mot gulfeber i forbindelse med innreise i land som krever det.

Kontraindikasjoner

  • Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine
  • Alvorlig straksallergisk reaksjon mot egg. Ved kjent eggallergi som er mindre alvorlig, anbefales intrakutantest med vaksinen før evt. vaksinasjon
  • Kjent allergi mot andre innholdsstoffer i vaksinen (unntatt kontaktallergi)
  • Medfødt eller ervervet immunsvikttilstand (inkludert hiv-infeksjon med CD4-tall under 200-400 per mm3) og thymusdysfunksjon [6]
  • Alder under 9 måneder p.g.a. mulig risiko for vaksineassosiert encefalitt. Ved epidemi kan det likevel være aktuelt å vaksinere fra 6-månedersalder
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C

Det ble tidligere frarådet å gi gulfebervaksine samtidig med vaksine mot kolera eller tyfoidfeber, da det kunne svekke effekten av gulfebervaksinen. Det gjaldt imidlertid de gamle helcellevaksinene mot kolera og tyfoidfeber, ikke de vaksinene som nå er tilgjengelige.

Graviditet og amming

På teoretisk grunnlag anbefales ikke gulfebervaksine til gravide kvinner, unntatt hvis risikoen for gulfebersmitte er sikkert til stede. Det er mistanke om en viss redusert vaksinerespons hos gravide [7]. uten at det bekreftes i alle studier. Det er ikke funnet økt forekomst av fostermisdannelser når vaksinen er gitt tidlig i svangerskapet [8]. Morsmelk er mistenkt (men ikke sikkert dokumentert) smittevei ved ett mistenkt og ett bekreftet tilfelle av gulfebervaksineassosiert sykdom hos spedbarn [9]. Hos begge gikk sykdommen over uten følgetilstander. Begge barna var svært unge da mødrene ble vaksinert, henholdsvis 10 og 15 dager gamle [10-11]. Det kan derfor ikke uten videre antas at det foreligger tilsvarende risiko for eldre spedbarn. Se også kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).

Personer over 60 år

Selv om risikoen for gulfebervaksineassosiert viscerotrop sykdom etter første vaksinedose er høyere hos personer over 60 år enn hos yngre, er risikoen totalt sett likevel lav. Risikoen for å få gulfeber må vurderes mot risikoen for en potensielt alvorlig hendelse etter vaksinasjon hos tidligere uvaksinerte personer over 60 år [12]. Det må understrekes at ved reell risiko for gulfebersmitte er risikoen ved vaksinasjon betydelig lavere enn risikoen ved å være uvaksinert.  

Bivirkninger

  • Lette lokalreaksjoner med ømhet og rødhet på injeksjonsstedet
  • Feber, hode- og ryggsmerter i 1-2 dager kan opptre 5 - 7 dager etter vaksinasjon (sjelden)
  • Anafylaktiske reaksjoner forekommer sjelden, og da først og fremst hos personer med kjent allergi mot egg eller gelatin [1]
  • Encefalitt etter 7-21 dager er rapportert i sjeldne tilfeller hos barn under 7 måneder
  • Viscerotrop sykdom (sykdom i indre organer) 5-7 dager etter førstegangs vaksinasjon er rapportert i sjeldne tilfeller, og risikoen synes å være høyest ved førstegangsvaksinasjon hos eldre personer [1-13].

Anbefalt vaksinasjonsregime

Basisvaksinasjon består av én dose.

Gulfebervaksine kan gis samtidig med de fleste andre vaksiner. I endemiske områder gis den ofte samtidig med mesling- eller MMR-vaksine. Resultater fra en enkelt studie antyder at samtidig vaksinasjon med MMR- og gulfebervaksine kan gi lavere immunrespons for begge vaksinene enn når de gis hver for seg med en måneds intervall [14].

Varighet av beskyttelsen og behov for revaksinasjon

Korrekt satt enkeltdose gir beskyttende antistoffer hos 90-95 % av de vaksinerte i løpet av 7-10 dager og hos 99 % etter 30 dager [1]. Beskyttelsen etter én vaksinedose varer i de aller fleste tilfeller livet ut [14-16]. Revaksinasjon anbefales derfor ikke. Det er så langt ikke identifisert noen spesifikke risikogrupper som kan tenkes å ha nytte av revaksinasjon med gulfebervaksine.

Krav om autorisasjon for gulfebervaksinatører er fjernet

Krav om egen autorisasjon for å tilby gulfebervaksine ble fjernet 1. mars 2019. Tidligere har vaksinering mot gulfeber vært forbeholdt «autoriserte gulfebervaksinatører». Hensikten har vært å sikre at leger som gir gulfebervaksine er kjent med de internasjonale kravene til dokumentasjon.

Siden det er lite som skiller gulfebervaksinering fra annen medisinsk virksomhet, ble særordningen med autorisasjon for gulfebervaksinatører og de spesielle utleveringsbestemmelsene for gulfebervaksinen opphevet.

Leger som tilbyr gulfebervaksine må fortsatt sette seg nøye inn i internasjonale krav til dokumentasjon av gulfebervaksinasjon (se under).

Internasjonalt vaksinasjonssertifikat

Enkelte land, både med og uten risiko for gulfebersmitte, krever dokumentasjon på gulfeber­vaksinasjon (internasjonalt vaksinasjons­sertifikat) ved innreise. Dette gjelder alle reisende som kommer fra eller reiser gjennom land med risiko for gulfebersmitte, og kan også gjelde ved mellomlanding i et slikt land. Noen land krever at alle reisende fra alle land har dokumentasjon på gulfebervaksinasjon.  

Internasjonalt vaksinasjonssertifikatet blir gyldig 10 dager etter basisvaksinasjon og er gyldig livet ut [18]. Tidligere var gyldighetstiden 10 år, men reglene er endret på bakgrunn av ny kunnskap om varighet av vaksinens effekt [19]. Endringen er juridisk bindende for alle WHOs medlemsland fra 11. juli 2016. Ingen land kan derfor lenger kreve en oppfriskningsdose etter 10 år [18]. Endringen har tilbakevirkende kraft, og de som har et internasjonalt gulfebersertifikat merket med 10 års gyldighet, kan fortsette å bruke dette selv om utløpstiden har gått ut.  Det skal ikke gjøres noen skriftlige endringer i disse sertifikatene.  I det internasjonale vaksinasjonssertifikatet er det en rubrikk der varighet av vaksinen skal anføres. Der skal det nå anføres at sertifikatet er gyldig livet ut, og WHO foreslår å bruke betegnelsene “life of person vaccinated” (engelsk) og “vie entière du sujet vacciné”(fransk) [18;19].

Krav til gyldig internasjonalt gulfebervaksinasjonssertifikat [20]:

  • Sertifikatet International Certificate of Vaccination or Prophylaxis [Internasjonalt vaksinasjonssertifikat - WHO] skal benyttes for å dokumentere gulfebervaksinasjon. Sertifikatet har tilleggssider for registrering av andre vaksiner i tråd med International Health Regulations [21]. Sertifikatet kan bestilles fra Folkehelseinstituttet.
  • Riktig utfylt sertifikat med preparatnavn og vaksinasjonsdato   
  • Stemples med internasjonalt vaksinasjonsstempel som bestilles fra Foldal Stempel AS. Bestilling av stempel gjøres pr epost til: . Husk å oppgi leveringsadresse.
  • Legens underskrift etterfulgt av MD

Når det foreligger kontraindikasjon mot vaksinen, kan den reisende få attestasjon på at vaksinasjon av medisinske grunner ikke er utført. Attesten må skrives på engelsk eller fransk og bør skrives inn i det internasjonale vaksinasjonssertifikatet, stemples med det nummererte runde stempelet og underskrives på samme måte som vaksinasjonsattesten. Det vil i de fleste tilfeller bli godtatt i stedet for vaksinasjonssertifikat, men vedkommende må informeres om at han/hun ikke er beskyttet mot gulfeber.

Landspesifikke krav til gulfebervaksinasjon kan endre seg raskt, og reisende som ikke er vaksinert mot gulfeber, bør kontakte ambassade eller konsulat i god tid for å avklare om vaksinasjonssertifikat kreves ved innreise for den  aktuelle reiseruten. Det at vaksinasjon ikke kreves, betyr ikke nødvendigvis at det ikke er risiko for gulfebersmitte i landet. Oversikt over hvilke regler som gjelder for ulike land finnes på WHOs nettsider:

Bestilling og utlevering av gulfebervaksine

Gulfebervaksine kan bestilles fra apotek eller fra Folkehelseinstituttet. For å oppfylle internasjonale dokumentasjonskrav må vaksinatør skaffe internasjonalt vaksinasjonssertifikat samt internasjonalt vaksinasjonsstempel, se avsnitt «Internasjonalt vaksinasjonssertifikat» over . Tidligere krav om særskilt autorisasjon for gulfebervaksinatører er fjernet.

Det er ingen refusjonsordning for gulfebervaksine.

Relaterte artikler

Referanser

1. WHO position paper. Vaccines and vaccination against yellow fever - June 2013. Weekly Epidemiological Record 2013;88(27):269-84.

2. Monath TP, Vasconcelos PFC. Yellow fever. Journal of Clinical Virology 2015;64(0):160-73.

3. Jentes ES, Poumerol G, Gershman MD, Hill DR, Lemarchand J, Lewis RF, et al. The revised global yellow fever risk map and recommendations for vaccination, 2010: consensus of the Informal WHO Working Group on Geographic Risk for Yellow Fever. The Lancet Infectious Diseases 2011;11(8):622-32.

4. Monath TP. Yellow fever: an update. Lancet Infect Dis 2001;1(1):11-20.

5. Robertson S. The immunological basis for immunization. Yellow fever. wwwwhoint [Internet]. 1993 5/15/2013. Tilgjengelig fra: http://whqlibdoc.who.int/hq/1993/WHO_EPI_GEN_93.18_mod8.pdf

6. WHO. Travellers with HIV/AIDS. I: International Travel and Health. Geneve: World Health Organization; 2012. s. 181-91. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/ith/en/

7. Nasidi A, Monath TP, Vandenberg J, Tomori O, Calisher CH, Hurtgen X, et al. Yellow fever vaccination and pregnancy: a four-year prospective study. TransRSocTropMed Hyg 1993;87(3):337-9.

8. Suzano CES, Amaral E, Sato HK, Papaiordanou PM. The effects of yellow fever immunization (17DD) inadvertently used in early pregnancy during a mass campaign in Brazil. Vaccine 2006;24(9):1421-6.

9. Alain S, Dommergues MA, Jacquard AC, Caulin E, Launay O. State of the art: Could nursing mothers be vaccinated with attenuated live virus vaccine? Vaccine 2012;30(33):4921-6.

10. Transmission of yellow fever vaccine virus through breast-feeding - Brazil, 2009. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 2010;59(5):130-2.

11. Kuhn S, Twele-Montecinos L, MacDonald J, Webster P, Law B. Case report: probable transmission of vaccine strain of yellow fever virus to an infant via breast milk. CMAJ 2011;183(4):E243-E5.

12. WHO. Yellow fever  Fact sheet No 100,  May 2013. wwwwhoint [Internet]. 2013 6/14/2013. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs100/en/   

13. Gershman MD, Staples JE, Bentsi-Enchill AD, Breugelmans JG, Brito GS, Bastos Camacho LA, et al. Viscerotropic disease: Case definition and guidelines for collection, analysis, and presentation of immunization safety data. Vaccine 2012;30(33):5038-58.

14. SAGE. Meeting of the Strategic Advisory Group of Experts on immunization, April 2013 - conclusion and recommendations. Weekly Epidemiological Record [Internet]. 2013 6/14/2013; 88:[201-16 s.]. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/wer/2013/wer8820.pdf

15. Poland JD, Calisher CH, Monath TP, Downs WG, Murphy K. Persistence of neutralizing antibody 30-35 years after immunization with 17D yellow fever vaccine. BullWorld Health Organ 1981;59(6):895-900.

16. Nøkleby H, H B. Gulfeber - nye regler for godkjenning av vaksinatør. MSIS-rapport 2000;28(46).

17. Statens helsetilsyn. Gulfebervaksinatør. Godkjenning til kommunelegekontorene ved smittevernansvarlig kommunelege. Rundskriv IK-12/2000: Statens helsetilsyn; 2000. 

18. WHO. New yellow fever vaccination requirements for travellers. 2012. I: International travel and health [Internet]. Geneve: WHO http://www.who.int/ith/en/. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/ith/updates/20160727/en/#

19. WHO. Amendment to International Health Regulations (2005), Annex 7 (yellow fever). 2014  [cited 22.08.2016]. I: Intenational travel and health [Internet]. Geneve: WHO, [cited 22.08.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/ith/annex7-ihr.pdf?ua=1

20. International certificate of vaccination. I: International travel and health. Geneve: World Health Organization; 2012. s. 142-3. Tilgjengelig fra: http://who.int/ith/ITH_EN_2012_WEB_1.2.pdf?ua=1

21. World Health Organization. International Health Regulations (2005). www who int 2005 [cited 2012 Jul 16];Available from: URL: http://www.who.int/ihr/9789241596664/en/index.html

Historikk

22.03.2023: Lagt inn ny leverandør for stempler for internasjonalt vaksinasjonssertifikat.

31.03.2022: Oppdatert lenke til WHOs oversikt over land der det er behov for gulfebervaksine

  • 06.03.2019: Tekst endret i tråd med at krav om særskilt autorisasjon for gulfebervaksinatører og egne utleveringsbestemmelser for gulfebervaksine er fjernet, gjeldende fra 1.mars 2019.

  • 23.09.2016:Internasjonalt gulfebersertifikat gjelder nå livet ut mot tidligere regler om 10 års varighet. Detter er nå implementert i alle WHOs medlemsland.
  • 12.4.2016: Oppdatert lenken til WHOs landliste, foreligger ny versjon datert 4.2.2016.
  • 10.7.2015: Endringer i IHR medfører at attestasjon for gulfebervaksinasjon gjelder livet ut. Flere land, men langt fra alle,  har implementert endringen. Lenke er lagt til WHOs nye landliste hvor det for hvert land angis om  gulfebervaksinasjonsattest er gyldig i 10 år eller livet ut. Teksten om attestasjon er oppdatert. I tillegg er det gjort noen mindre rettelser og språklige endringer.