Koronavaksine – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Informasjon om koronavaksine og gjeldende anbefalinger.
Sykdommen Covid-19
Covid-19 er en luftveisinfeksjon som forårsakes av SARS-CoV-2, et koronavirus i familien coronaviridae. SARS-CoV-2 forårsaket en stor pandemi i perioden mellom 2019 og 2022. Viruset har fortsatt stor utbredelse i store deler av verden.
SARS-CoV-2-viruset kan gi alt fra asymptomatisk infeksjon til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller død. Alvorlig sykdom og død er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer. Utfyllende beskrivelse av sykdommen covid-19 finnes i:
Koronavaksine
Det er utviklet flere vaksiner mot SARS-CoV-2-viruset med godkjent markedsføringstillatelse. De fleste vaksinene mot covid-19 baserer seg utelukkende på S-proteinet (Spike-proteinet) på SARS-CoV-2-viruset.
Høsten 2024 vil mRNA-vaksinen Comirnaty JN.1 være tilgjengelig i Norge. I løpet av sesongen 2024/25 vil også Comirnaty KP.2 bli tilgjengelig. Se også Vaksineanbefalinger for sesongen 2024/2025.
|
Vaksine |
Styrke |
Alder |
Dose-volum |
Farge på plastlokk |
Behov for fortynning |
ATC-kode |
SYSVAK-kode |
|
Comirnaty JN.1. Comirnaty KP.2
|
3 µg/dose |
6 mnd – 4 år |
0,3 ml |
Gult |
Ja |
J07BN01 |
CJN01
|
|
10 µg/dose |
5 – 11 år |
0,3 ml |
Blått |
Nei |
J07BN01 |
CJN01
|
|
|
30 µg/dose |
≥12 år |
0,3 ml |
Grått |
Nei |
J07BN01 |
CJN01
|
Fullstendig preparatomtale:
Oversikt over godkjente koronavaksiner:
Klargjøring og opptrekk før vaksinering med Comirnaty JN.1 / KP.2
For instruksjon om klargjøring og opptrekk før vaksinering er det utviklet egne plakater:
Klargjøring og opptrekk av KP.2 er identisk som for JN.1. Merk at KP.2 har en egen SYSVAK-kode: CKP02, mens JN.1 har SYSVAK kode CJN01.
Indikasjoner og målgrupper
Vaksinen brukes for å forebygge covid-19.
Nedenfor følger Folkehelseinstituttets anbefalinger om bruk av vaksinen.
Koronavaksine tilbys gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Koronavaksiner anbefales først og fremst for å beskytte enkeltindivider som risikerer alvorlig forløp av covid-19.
Vaksineanbefaling for sesongen 2024/2025
Folkehelseinstituttet anbefaler at følgende målgrupper bør vaksineres med en oppfriskningsdose før høst-vintersesongen 24/25:
- Aldersgruppen 65 år og eldre, og sykehjemsbeboere,
- Aldersgruppen 18–64 år som inngår i en risikogruppe,
- Aldersgruppen 12–17 år med alvorlig grunnsykdom,
- Aldersgruppen 6 måneder –11 år med alvorlig grunnsykdom etter individuell vurdering.
- Gravide i 2. eller 3. trimester. Vaksinasjon i 1. trimester kan vurderes dersom den gravide har tilleggssykdommer som gir ytterligere økt risiko. Vaksinasjon av gravide vil også gi beskyttelse til det nyfødte barnet.
- Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte.
Vaksineprodusenten Pfizer har for høst- og vintersesongen 2024/2025 produsert to oppdaterte vaksiner, Comirnaty Omicron JN.1 og KP.2. De to vaksinene gir likeverdig beskyttelse og dekker i samme grad undervarianter av koronaviruset som sirkulerer nå, samt varianter som antas vil dominere utover vinteren. Begge vaksinene foreligger i alderstilpassede formuleringer og kan gis til barn fra 6 måneder. Vaksinene benyttes både til grunnvaksinasjon og som oppfriskningsdose.
Andre med behov for oppfriskingsdose
Enkelte som er utenfor de gruppene som er anbefalt en ny oppfriskingsdose denne høsten, vil ha behov for eller ønske om oppfriskingsdose av andre årsaker. Dette kan være grunnet reise, studieopphold, familiær situasjon eller andre forhold. Kommunene oppfordres til å legge til rette for at også disse kan få en oppfriskingsdose.
Risikogrupper for alvorlig forløp av covid-19
Personer i alderen 18-64 år med følgende sykdommer eller tilstander er definert som medisinske risikogrupper. De uthevede tilstandene hos voksne kan ha økt risiko selv etter vaksinering, men vaksinering vil lindre sykdomsforløpet:
- organtransplantasjon
- alvorlig og moderat immunsvikt
- hematologisk kreftsykdom siste fem år
- annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)
- alvorlig nyresvikt (stadium 5) eller i aktiv dialyse og pasienter som av behandlende lege anses å ha svært nedsatt immunsvikt uten å inngå i en av gruppene over.
- alvorlige nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS og cerebral parese)
- Downs syndrom
- kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
- kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
- immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer
- kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma som har medført bruk av høydose inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
- fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
- demens
- kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
- hjerneslag
- diabetes, og da særlig pasienter med langvarig eller dårlig kontrollert sykdom eller senkomplikasjoner av diabetes
- gravide i 2. og 3. trimester. Vaksinering av gravide vil også gi beskyttelse hos det nyfødte barnet.
Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19.
Barn og unge har svært lav sannsynlighet for å bli innlagt i sykehus på grunn av covid-19-infeksjon. Dette gjelder også de med alvorlig grunnsykdom. Enkelte barn med alvorlig grunnsykdom kan likevel ha større nytte av den beskyttelsen koronavaksinen gir enn friske barn. For barn og unge under 18 år vil følgende alvorlige grunnsykdommer kunne gi økt risiko for alvorlig koronasykdom:
- Organtransplantasjon
- Immunsvikt (eksempelvis medfødt immunsvikt eller bruk av medikamenter som gir betydelig systemisk immunsuppresjon)
- Hematologisk kreftsykdom (f.eks. leukemi, lymfom) siste fem år
- Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet (innen siste seks måneder) behandling mot kreft - spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift
- Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller nedsatt lungefunksjon
- Kronisk nyresykdom med betydelig nedsatt nyrefunksjon
- Alvorlig hjertesykdom (barn med hjertesvikt, alvorlig pulmonal hypertensjon, cyanose, ettkammer-sykdom/«Fontan-barn»)
- Alvorlig lungesykdom (f.eks. cystisk fibrose, svært alvorlig astma med forverringer som har behøvd akutt sykehusinnleggelse siste året)
- Annen svært alvorlig sykdom. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av barnelege.
For mer detaljert informasjon om sykdommer eller tilstander som kan gi økt risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19, se:
Vaksinasjon av personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte
Anbefalingen om vaksinasjon av personer som bor samme med (eller tilsvarende nære) immunsupprimerte gjelder primært voksne, men i enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å vaksinere barn. Vaksinasjon av barnet for beskyttelse av en nærkontakt må vurderes ut ifra den immunsupprimertes risiko for alvorlig sykdom. Vaksinens effekt på smittespredning vil være kortvarig og andre beskyttelsestiltak må fortsatt følges, uavhengig av vaksinasjon. For noen immunsupprimerte vil det også være perioder med høyere risiko for alvorlig sykdom, og eventuell vaksinasjon av nærkontakter må optimaliseres for å kunne gi en beskyttende effekt på riktig tidspunkt.
Helsepersonell
Helsepersonell som tilhører en risikogruppe anbefales vaksine. For helsepersonell for øvrig er det ingen anbefaling om en ny oppfriskningsdose koronavaksine. Bakgrunnen er at det individuelle behovet for ellers friske under 65 år er lavt i nåværende situasjon og nytten av å vaksinere helsepersonell for å beskytte pasientene er foreløpig usikker siden effekten mot smitte antas være kortvarig. Hos yngre er det noe høyere frekvens av de vanlige vaksinebivirkningene sammenliknet med hos eldre og syke, og risiko for sjeldne men alvorlige bivirkninger som f.eks. myokarditt og kraftige menstruasjonsblødninger er høyere.
Oppstart av koronavaksinering høsten 2024
WHO og EMA har anbefalt at koronavaksinene oppdateres før høstens vaksinasjonskampanje for å dekke nye undervarianter av SARS-CoV-2-viruset. Vaksinen som skal benyttes til høstens oppfriskningsvaksinering heter Comirnaty JN.1. I løpet av vinteren vil også Comirnaty KP.2 tas i bruk.
Kontraindikasjon
- Alvorlig straksallergisk reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
- Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C.
Graviditet og amming
mRNA vaksiner mot covid-19 kan benyttes under graviditet og ved amming.
Gravide kvinner har en høyere risiko enn ikke-gravide kvinner på samme alder for å utvikle et alvorlig forløp av covid-19, selv om den absolutte risikoen er lav. Det anbefales at alle gravide er vaksinert mot covid-19 for å være godt beskyttet mot alvorlig sykdomsforløp. I tillegg viser data at vaksinasjon av mor bidrar til at barnet er beskyttet i de første levemånedene. En stor mengde observasjonsdata viser at vaksinering av gravide mot covid-19 ikke gir uheldig påvirkning på svangerskapsforløp for verken mor eller foster [8,9,13].
For mer informasjon om vaksinering av gravide og ammende:
Bivirkninger
De aller fleste bivirkningene etter vaksinasjon med mRNA-vaksiner oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/moderate og går over etter noen dager. mRNA-vaksinene ser ut til å gi mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Likevel er det for de fleste snakk om milde/moderate symptomer. De vanligste rapporterte bivirkningene for mRNA-vaksinene er:
- Smerter, hevelse og rødhet på injeksjonsstedet
- Tretthet, utmattelse, hodepine, diaré, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter, feber, kvalme/oppkast og hevelse i lymfeknuter
Myokarditt og perikarditt er sjeldne bivirkninger til mRNA-vaksinene. Helsepersonell bør være oppmerksom på tegn og symptomer på myokarditt og perikarditt og bør råde vaksinerte personer til å søke øyeblikkelig legehjelp dersom de opplever brystsmerter, tungpustethet eller hurtig eller uregelmessig puls. Det er foreløpig ikke kjent om de som har gjennomgått myokarditt eller perikarditt etter koronavaksine har risiko for gjentagelse ved ny dose. Som et føre-var-prinsipp bør disse pasientene avstå fra videre vaksinasjon.
Les mer om myokarditt etter koronavaksine:
Det er funnet en sammenheng mellom mRNA-vaksinene og kraftige menstruasjonsblødninger. Frekvensen er ennå ikke fastslått. De aller fleste rapporterte tilfellene er lite alvorlige og forbigående. Andre sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.
Les mer om menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinene her:
Se også utfyllende informasjon om bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon:
- Bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon
- Koronavaksiner og betennelse i hjertet (Direktoratet for medisinske produkter)
- Koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser (Direktoratet for medisinske produkter)
Grupper som bør henvises til allergologisk utredning før vaksinering med mRNA-vaksine eller før neste vaksinedose med mRNA-vaksine:
- Tidligere straksallergisk systemisk reaksjon, eller mistanke om dette, på mRNA-vaksine.
- Tidligere straksallergisk systemisk reaksjon, eller mistanke om dette, på innholdsstoffene i mRNA-vaksinene eller stoffer som kan kryssreagere med disse (for eksempel PEG-forbindelser eller polysorbater).
Bivirkninger av vaksinen hos barn
Det er angitt lignende bivirkningsprofil hos barn og unge som hos voksne etter koronavaksinering. De aller fleste bivirkningene oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. Koronavaksinene gir mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner.
I tillegg til de bivirkningene som er observert hos voksne er det blant barn i alderen 6 md til 2 år også rapportert om irritabilitet, døsighet og nedsatt appetitt.
Anbefalt vaksinasjonsregime
Vaksinen settes intramuskulært.
Grunnvaksinasjon
Comirnaty JN.1/KP.2 er godkjent til grunnvaksinasjon og oppfriskningsdose fra og med 6 måneders alder. Se tabell 2 for oversikt over vaksinasjonsregime.
For personer fra og med 5 år består grunnvaksinasjon kun av én dose fordi svært mange har gjennomgått infeksjon med koronavirus. Folkehelseinstituttet vurderer at det ikke lenger er grunnlag for å anbefale grunnvaksinering til personer under 65 år som ikke har noen underliggende risikofaktorer som kan gi økt risiko for alvorlig sykdomsforløp.
|
Målgruppe |
Grunnvaksinasjon i tilfeller hvor dette ikke allerede er fullført, uavhengig av tidligere gjennomgått infeksjon |
Anbefaling om ny dose sesongen 2024/2025 |
Kommentar |
|
6 mnd–4 år |
- |
- |
Ikke tilbud om vaksinasjon |
|
6 mnd–4 år med alvorlig grunnsykdom (**) |
3 doser |
Etter individuell vurdering |
|
|
5–11 år |
- |
- |
Ingen anbefaling |
|
5–11 år med alvorlig grunnsykdom (*) |
Én dose |
Etter individuell vurdering |
|
|
12–17 år |
- |
- |
Ingen anbefaling |
|
12–17 år med alvorlig grunnsykdom (*) |
Én dose |
Anbefales |
|
|
18–64 år |
- |
- |
Ingen anbefaling |
|
18–64 år i risikogruppe |
Én dose |
Anbefales |
|
|
65 år og eldre |
Én dose |
Anbefales |
|
|
Gravide |
Én dose |
Anbefales |
Oppfriskningsdose gis i 2. eller 3. trimester dersom det har gått mer enn 6 mnd. siden forrige dose, evt. i 1.trimester ved tilleggssykdom hos den gravide. |
* Benytt Comirnaty JN.1 evt. KP.2 10 µg/dose. I denne aldersgruppen vil dosering følge alderstrinn, altså vil en person bytte dose til voksendosering dersom barnet fyller 12 år i vaksineringsforløpet for 12-17 år.
** Benytt Comirnaty JN.1 evt. KP.2 3µg/dose. Vaksinasjonsløpet bør fullføres med 3µg/dose selv om man fyller 5 år underveis i vaksineringsforløpet.
Grunnvaksinasjon av personer med alvorlig svekket immunforsvar
Personer med alvorlig svekket immunforsvar kan ha behov for flere doser. I utgangspunktet anbefales 3 doser som grunnvaksinasjon. Dose 2 kan da gis minimum tre uker etter første dose, mens intervallet mellom dose 2 og 3 kan være minimum 4 uker. Vaksinasjon av personer med nedsatt immunforsvar bør alltid vurderes i samråd med behandlende lege. Ved bruk av immunsupprimerende behandling bør legen også vurdere å tilpasse doseintervallene slik at man oppnår best mulig beskyttelse.
Grupper med pasienter med alvorlig svekket immunforsvar som anbefales grunnvaksinasjon med 3 doser
Det er i hovedsak to grupper med pasienter med alvorlig svekket immunforsvar som anbefales grunnvaksinasjon med 3 doser:
Gruppe 1:
- Organtransplanterte
- Benmargstransplanterte de siste 2 årene
- Alvorlig og moderat medfødt immunsvikt
- Alvorlig nyresvikt (stadium 5) eller i aktiv dialyse
- Avansert eller ubehandlet hiv-infeksjon
Alle som har en diagnose i henhold til listen for gruppe 1 må kunne vise dokumentasjon på dette i form av vaksinebrev fra spesialisthelsetjenesten, journalnotat eller annen tilsvarende skriftlig dokumentasjon.
Gruppe 2:
- Pasienter med pågående betydelig immundempende behandling av annen årsak.
- Pasienter som bruker immundempende medisiner som står på listen fra de fagmedisinske miljøene kan kontakte kommunen direkte for vaksinasjon. Det må kunne vises frem dokumentasjon på medisinbruk i form av vaksinebrev fra spesialisthelsetjenesten, journalnotat, resept /e-resept eller medikamentforpakning hvor pasientens navn fremgår.
- Kreftpasienter med aktiv eller nylig gjennomgått immundempende behandling og som av ansvarlig legespesialist er vurdert til å ha alvorlig nedsatt immunforsvar.
- Behov for tredje dose i grunnvaksinasjonsserien dokumenteres i form av vaksinebrev mottatt fra spesialisthelsetjenesten.
- Pasienter som av ansvarlig legespesialist anses å ha svært nedsatt immunforsvar og som ikke inngår i en av gruppene ovenfor.
- Behov for tredje dose i grunnvaksinasjonsserien dokumenteres i form av vaksinebrev mottatt fra spesialisthelsetjenesten.
Råd om tredje dose til personer med alvorlig svekket immunforsvar gjelder alle aldersgrupper.
Oppfriskningsdose
Folkehelseinstituttet anbefaler at oppfriskningsdoser gis med en oppdatert vaksine. Oppfriskningsdose gis som én dose intramuskulært.
Oppfriskningsdose kan gis med et intervall på 3 måneder siden forrige dose med koronavaksine, men et lenger intervall vil som regel gi en bedre immunrespons.
Vaksinasjon etter gjennomgått infeksjon
Personer som nylig har gjennomgått infeksjon kan tilbys vaksinasjon forutsatt at man er symptomfri.
Gjennomgått infeksjon vil gi beskyttelse, men vil begynne å avta etter 3-4 måneder. Behovet for vaksinasjon i denne perioden er lavere enn dersom man ikke har gjennomgått infeksjon. Det er derimot flere faktorer som gjør at det anbefales å likevel tilby og motta koronavaksine når tilbudet er tilgjengelig i kommunen. Det anses ikke som en kontraindikasjon å ha gjennomgått infeksjon.
Mange vil være syke på høsten og i luftveisvirussesongen og noen av disse har fått påvist sars-cov2 ved undersøkelse hos lege. Dersom det sikres at personer som ønsker det får tilbud om koronavaksine når beskyttelsen fra gjennomgått infeksjon avtar, er det ikke noe i veien for å avvente vaksinasjon. Dersom mulighetene for å vaksineres senere på sesongen er dårligere anbefales det at man gjennomfører vaksinasjon i begynnelsen av sesongen, på lik linje med resten av befolkningen, også for de som har gjennomgått infeksjon.
Vaksinasjon av barn og unge
Barn og unge får svært sjelden alvorlig koronasykdom, men enkelte kan ha behov for sykehusinnleggelse.
Vaksinasjon reduserer risikoen for alvorlig koronasykdom og vil være aktuelt for blant annet barn med alvorlig grunnsykdom. Immunitet etter infeksjon, med eller uten én dose vaksine, kan også gi god beskyttelse mot ny infeksjon hos barn og unge. Gjennomgått infeksjon reduserer derfor behov for antall vaksinedoser.
Folkehelseinstituttet har vurdert at vaksinasjon av friske barn og unge kan ha positiv nytte, men nytten er begrenset siden risiko for alvorlig sykdom allerede er svært lav i denne aldergruppen.
Studier tyder på at varighet av beskyttelse mot alvorlig sykdom varer lengre enn beskyttelse mot infeksjon.
Spesielt om barn i alderen 6 måneder - 4 år
Folkehelseinstituttet mener at det er svært få barn i aldersgruppen 6 måneder - 4 år som vil ha behov for vaksine mot covid-19, men at det likevel kan være enkelte barn med alvorlig grunnsykdom som kan ha nytte av vaksinasjon etter individuell vurdering av lege som kjenner barnet.
Selv om barn med alvorlig grunnsykdom ikke ser ut til å være overrepresentert blant innlagte barn i denne aldersgruppen, vil denne gruppen ha større sårbarhet for infeksjoner og sannsynligvis ha størst nytte av vaksinasjon fordi det kan minske risiko for sykehusinnleggelse på grunn av covid-19. En mer utfyllende liste over underliggende sykdommer der vaksinasjon kan vurderes er den samme som for eldre barn og unge, gjengitt ovenfor.
Mer om anbefalingene for aldersgruppen 6 måneder-4 år:
Samtykke til koronavaksinasjon av ungdom
De som har fylt 16 år er helserettslig myndig og kan samtykke til vaksinasjon selv. For yngre barn og ungdom må det innhentes samtykke fra foresatte. Ved felles foreldreansvar må det foreligge samtykke fra begge foresatte. Fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter på helsehjelpen/vaksinasjon skal barnet få informasjon og mulighet til å si sin mening før samtykke gis. Det gjelder senest fra barnet fyller 7 år. Det skal legges vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet. Fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Vaksinering er frivillig.
- Samtykkeskjema - vaksinasjon av barn i alderen 6 måneder til og med 4 år (fhi.no)
- Samtykkeskjema - vaksinasjon av barn og unge i alderen 5 til og med 15 år (fhi.no)
- Publikumsinformasjon og tilpasset materiell: Vaksinasjon av barn og unge (Inkludert spørsmål og svar om vaksinering av ungdom 12-15 år)
Individuelle vurderinger av videre vaksinasjon av personer med alvorlig svekket immunforsvar
Mange i denne gruppen vil ha oppnådd god beskyttelse dersom de har fulgt de gjeldende anbefalingene, mens f.eks enkelte av de organtransplanterte, kan selv etter fire og fem doser ikke ha oppnådd god nok immunrespons og kan derfor ha behov for ytterligere doser. Gitt dagens kunnskap er det FHIs vurdering at det ikke er behov for en generell anbefaling om ytterligere doser utover det som allerede er anbefalt til personer med alvorlig svekket immunforsvar.
Dette er imidlertid en heterogen gruppe og behovet for videre vaksinasjon kan være avhengig av mange individuelle faktorer. Behandlende lege med god innsikt i pasientens livssituasjon og helsetilstand, kan gjøre individuelle vurderinger av behov for videre vaksinasjon av personer med alvorlig svekket immunforsvar. Disse vurderingene vil det være naturlig at primært gjøres av sykehusspesialist.
I tilfeller hvor behandlende lege vurderer at det er behov for ytterligere doser utover de som allerede er anbefalt til personer med alvorlig svekket immunforsvar, bør det dokumenteres i form av et brev som kan medbringes til det kommunale vaksinasjonstilbudet om ikke vaksinen tilbys på sykehuset.
Vaksinasjon av svært skrøpelige og syke pasienter
For de aller fleste som er eldre og lever med skrøpelighet, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen mer enn oppveies av redusert risiko for å bli alvorlig syk av covid-19. For dem med aller mest alvorlig skrøpelighet, kan imidlertid selv relativt milde vaksinebivirkninger få alvorlige konsekvenser. For dem som uansett har svært kort gjenstående levetid, kan gevinsten av vaksine være marginal eller irrelevant. For svært skrøpelige pasienter (f.eks. svarende til Clinical Frailty Scale 8 eller høyere) og terminalt syke pasienter, anbefales derfor en nøye avveiing av nytte versus ulempe ved vaksinering.
I en debattartikkel publisert 27.01.2021 i Tidsskrift for norsk legeforening, diskuterer representanter fra de geriatriske fagmiljøene i Norge momenter til hjelp for seleksjon av sykehjemsbeboere for vaksinering [7].
Samtidig bruk av koronavaksiner og andre vaksiner (generelt)
Samtidig bruk av vaksiner kan bidra til forsterking av kjente bivirkninger, og det kan i tillegg være vanskeligere å vurdere hvilken vaksine som bidrar til symptomene.
Folkehelseinstituttet vurderer at koronavaksine kan gis samtidig som inaktivert influensavaksine (uten adjuvans). Det gjelder imidlertid ikke samvaksinering med adjuvantert influensavaksine hos sykehjemsbeboere. Adjuvantert influensavaksine gir bedre effekt i denne gruppen, men har noe høyere bivirkningsfrekvens enn tradisjonell influensavaksine uten adjuvans. Disse bivirkningene kan forsterkes av samvaksinering med koronavaksine, og for skrøpelig pasienter bør dette derfor unngås. For å forenkle vurderingen for hver enkelt pasient kan det enkleste være å ikke samvaksinere med koronavaksine i sykehjem. Intervall mellom koronavaksine og influensavaksine med adjuvans bør være på minimum 1 uke.
Folkehelseinstituttet vurderer at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale samvaksinering med pneumokokk- og koronavaksine. Da begge vaksinene kan gi kraftige lokalreaksjoner anbefales det å sette de to vaksinene i hver sin arm hvis de gis samtidig.
Ved sterk indikasjon for å gi andre vaksiner tett opptil en koronavaksine, er det en fordel å gi vaksinene med så langt intervall som mulig, og vi anbefaler minimum en uke.
For øvrig anbefaler vi å følge rådene beskrevet i kapittel om intervall mellom vaksinedoser.
Beskyttelse etter vaksinasjon
De første store kliniske studiene med mer enn 30 000 deltagere i hver studie viste at 2 doser med Comirnaty 30 µg/dose eller Spikevax 100 µg/dose ga henholdsvis 95% og 94% beskyttelse mot symptomatisk covid-19 forårsaket av den opprinnelige villtypevarianten av SARS-CoV-2-viruset. Graden av beskyttelse mot infeksjon og milde symptomer har imidlertid avtatt både fordi nivåene av antistoffer som vaksinasjon gir faller over tid og nye virusvarianter er i stand til å unnslippe antistoffene. De oppdaterte vaksinene gir høyere nivåer av nøytraliserende antistoffer mot BA.4-5 og flere andre varianter (BA.2.75.2, BQ.1.1 og XXB.1) enn den opprinnelige vaksinen når den gis som oppfriskningsdose. Økt nivå av nøytraliserende antistoffer kan gi bedre beskyttelse mot infeksjon og lette symptomer, men dette er foreløpig ikke vurdert i de kliniske studiene, og det er ikke avklart hvor mye bedre denne beskyttelsen er og hvor lenge den varer.
Vaksinebeskyttelsen mot alvorlig sykdom ser ut til å vare betydelig lenger og er i mindre grad påvirket av nye virusvarianter. Men også beskyttelse mot alvorlig sykdom vil avta over tid, særlig hos eldre og risikogrupper med svekket immunforsvar. Disse gruppene vil derfor ha behov for oppfriskningsdoser for å opprettholde beskyttelsen mot alvorlig sykdom.
Antistoffmåling etter vaksinasjon
Antistoffmåling for å vurdere beskyttelse etter vaksinasjon med koronavaksine anbefales foreløpig ikke. Det er foreløpig ikke definert et minste antistoffnivå som gir beskyttelse mot SARS-CoV-2-infeksjon (såkalt korrelat til beskyttelse). I tillegg til antistoffer, antas det for eksempel at forsvarsceller (T-celler) vil være viktige i beskyttelse mot covid-19-sykdom.
Bestilling og utlevering