Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell

Vaksinasjon av premature

Om vurderinger knyttet til vaksinasjon av barn som er født for tidlig.

Hopp til innhold

Ved fødselen er spedbarnets immunsystem klar til å takle en stor mengde antigener. Allerede tidlig i fosterlivet er B- og T-lymfocytter med en mengde antigenspesifikke reseptorer til stede, og immunrespons kan induseres før fødselen [1;2]. Nyfødte barn har imidlertid langsom respons på de fleste antigener og danner sjelden høye antistoffnivåer. I hele første leveår er immunresponsen mot virus og bakterier svak [2].

I barnevaksinasjonsprogrammet er dosestørrelse, intervaller og antall doser tilpasset slik at det kompenserer for den relative umodenheten i spedbarnets immunsystem. Med unntak av BCG krever alle vaksiner som gis i spedbarnsalder gjentatte doser for å gi god beskyttelse. Intervallet mellom dosene har betydning for alle aldersgrupper. For spedbarn har også alder ved siste dose betydning for effekten av vaksiner. Både for DTP- og Hib-vaksine er antistoffresponsen lavere etter tre doser ved alder 2, 3 og 4 måneder enn ved alder 2, 4 og 6 eller 3, 5 og 12 måneder. Antistoffrespons oppnådd før 12-månedersalder kan falle til under beskyttende nivå allerede etter 6-9 måneder. Studier av flere vaksiner har imidlertid vist god respons etter senere vaksinedose selv om primærvaksinasjonen ga dårlig respons. Dette kan være uttrykk for at barnet oppnådde god immunologisk hukommelse ved primærvaksinasjon [2].  

Barn som er født for tidlig

Som en generell regel skal barn som er født for tidlig følge vanlig vaksinasjonsprogram med start til samme kronologiske alder som fullbårne barn [3;4]. De trenger den beskyttelsen vaksinene gir, siden infeksjonssykdommer hos premature kan ha alvorligere forløp enn hos fullbårne. Antistoffresponsen er generelt like god og forekomsten av uønskede hendelser er ikke høyere enn hos fullbårne som vaksineres ved samme alder [5;6].

Hepatitt B-vaksine til premature eller vekstretarderte nyfødte er et unntak.  Det har vist seg at barn med fødselsvekt under 2 kg eller svangerskapsalder under 37 uker responderer dårligere enn fullbårne barn på hepatitt B-vaksine ved fødselen [7;8]. Hvis mor tilhører en risikogruppe og det ikke kan utelukkes at hun er hepatitt B-smittebærer, skal hepatitt B-vaksine likevel gis ved fødselen sammen med spesifikt immunglobulin. Prematurt fødte barn som får første dose hepatitt B-vaksine ved fødselen skal fortsette hepatitt B-vaksinasjonen etter firedoseprogram også om det viser seg at mor likevel ikke var smitteførende, men i slike tilfeller kan intervallene være lengre og vaksinasjonen gjøres ved ordinære helsestasjonsbesøk. Hepatitt B-vaksinasjon på annen indikasjon kan begynne ved alder 2-3 måneder.

Premature barn født før uke 32

Barn som er født før svangerskapsalder 32 uker eller har fødselsvekt under 1500 gram trenger tidlig beskyttelse mot kikhoste og pneumokokksykdom. Kikhostesmitte kan i uheldige tilfeller skje straks barnet kommer hjem til familien. Allerede etter første vaksinedose reduseres risikoen for alvorlig forløp av kikhoste [9]. Dette er en av grunnene til at barn som er blitt gamle nok (minst 8 uker) bør få første dose difteri-stivkrampe-kikhoste-polio-Hib-hepattt B-vaksine (og samtidig pneumokokkonjugatvaksine) før utskriving fra sykehus.

Det har tidligere vært en viss tilbakeholdenhet med vaksinasjon av syke premature pga. rapporter om apnoe, bradykardi og fall i oksygenmetning 1- 3 døgn etter vaksinasjon [10].  Også derfor anbefales det at små og syke premature barn vaksineres før utskriving fra sykehus med mulighet for overvåkning. I barnevaksinasjonsprogrammet kan første dose gis så tidlig som ved 8-ukersalder uten at det er nødvendig å gi ekstra doser. Første vaksinasjon ved sykehus har betydning for å sikre at premature barn ikke forsinkes i sin videre vaksinasjon [11].

Referanser

  1. Offit PA, Quarles J, Gerber MA, et al. Addressing parents' concerns: do multiple vaccines overwhelm or weaken the infant's immune system? Pediatrics 2002 Jan;109(1):124-9.
  2. Siegrist CA. Neonatal and early life vaccinology. Vaccine 2001 May 14;19(25-26):3331-46.
  3. Nokleby H. Vaksinasjon av premature. Tidsskr Nor Laegeforen 1990 Nov 30;110(29):3781-2.
  4. Saari TN. Immunization of preterm and low birth weight infants. American Academy of Pediatrics Committee on Infectious Diseases. Pediatrics 2003 Jul;112(1 Pt 1):193-8.
  5. Ramsay ME, Miller E, Ashworth LA, Coleman TJ, Rush M, Waight PA. Adverse events and antibody response to accelerated immunisation in term and preterm infants. Arch Dis Child 1995 Mar;72(3):230-2.
  6. D'Angio CT, Heyne RJ, O'Shea TM, et al. Heptavalent pneumococcal conjugate vaccine immunogenicity in very-low-birth-weight, premature infants. Pediatr Infect Dis J 2010 Jul;29(7):600-6.
  7. Lau YL, Tam AY, Ng KW, et al. Response of preterm infants to hepatitis B vaccine. J Pediatr 1992 Dec;121(6):962-5.
  8. Freitas da Motta MS, Mussi-Pinhata MM, Jorge SM, Tachibana Yoshida CF, Sandoval de Souza CB. Immunogenicity of hepatitis B vaccine in preterm and full term infants vaccinated within the first week of life. Vaccine 2002 Feb 22;20(11-12):1557-62.
  9. Nilsson L, Lepp T, von SK, Hallander H, Gustafsson L. Pertussis vaccination in infancy lowers the incidence of pertussis disease and the rate of hospitalisation after one and two doses: analyses of 10 years of pertussis surveillance. Vaccine 2012 May 2;30(21):3239-47.
  10. Pfister RE, Aeschbach V, Niksic-Stuber V, Martin BC, Siegrist CA. Safety of DTaP-based combined immunization in very-low-birth-weight premature infants: frequent but mostly benign cardiorespiratory events. J Pediatr 2004 Jul;145(1):58-66.
  11. Denizot S, Fleury J, Caillaux G, Rouger V, Roz+® JC, Guen CG-L. Hospital initiation of a vaccinal schedule improves the long-term vaccinal coverage of ex-preterm children. Vaccine 2011 Jan 10;29(3):382-6.

Rapport fra fhi: