Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Vaksinasjon av premature

Publisert Oppdatert

Veiledere_liggende_Vaksinasjonsveileder.png

Om anbefalinger og vurderinger knyttet til vaksinasjon av barn som er født for tidlig.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

Hovedbudskap – vaksinasjon av premature

  • Premature barn har et mer umodent immunforsvar enn terminfødte. Likevel modnes deres immunsystemet hurtig etter fødsel og immunresponsen på vaksiner når premature vaksineres ved kronologisk anbefalt alder (alder etter fødselsdato) tilsvarer responsen hos fullbårne barn.
  • Premature har et særskilt behov for den beskyttelsen vaksinene gir, siden infeksjonssykdommer hos premature kan ha alvorligere forløp enn hos fullbårne. Som en generell regel skal derfor barn som er født for tidlig følge vanlig vaksinasjonsprogram med start til samme kronologiske alder som fullbårne barn.
  • Unntaket fra dette er anbefalingen om en ekstra dose seksvalent vaksine til premature barn født før uke 32, fordi de har større risiko for alvorlig forløp av kikhoste.
  • I tillegg anbefales det flere doser hepatitt B-vaksine dersom vaksinasjon starter ved fødsel, fordi barn født før 37 uker eller med fødselsvekt under 2 kg kan respondere dårligere enn fullbårne barn på hepatitt B-vaksine ved fødsel.

Vaksinerespons hos nyfødte og premature barn

Ved fødselen er spedbarnets immunsystem klar til å takle en stor mengde antigener. Allerede tidlig i fosterlivet er B- og T-lymfocytter med en mengde antigenspesifikke reseptorer til stede, og immunrespons kan induseres før fødselen [1;2]. Immunsystemet hos nyfødte barn er allikevel umodent. Samspillet mellom de forskjellige komponentene gir en langsom respons på de fleste antigener og de danner sjelden høye antistoffnivåer. Hos spedbarn generelt er immunresponsen mot virus, bakterier så vel som vaksiner svakere i hele første leveår enn i senere barnealder [2]. I barnevaksinasjonsprogrammet er dosestørrelse, intervaller og antall doser tilpasset slik at det kompenserer for den relative umodenheten i spedbarnets immunsystem.

Premature barn har en mer uttalt umodenhet i sitt immunforsvar enn terminfødte. De premature har også færre immunceller ved fødsel [3]. Tidligere har man derfor trodd at man bør vente med vaksinasjon av premature barn, slik at de fikk vaksiner ved korrigert alder (alder etter termindato). Imidlertid har undersøkelser vist at prematures immunsystem modnes hurtig etter fødsel og raskt tilpasser seg til livet utenfor livmoren. Studier viser at immunresponsen på vaksiner hos premature er tilsvarende den som hos fullbårne barn, når de vaksineres ved kronologisk anbefalt alder (alder etter fødselsdato). I tillegg er det vist at premature har et særskilt behov for den beskyttelsen vaksinene gir, siden infeksjonssykdommer hos premature kan ha alvorligere forløp enn hos fullbårne. Som en generell regel skal derfor barn som er født for tidlig følge vanlig vaksinasjonsprogram med start til samme kronologiske alder som fullbårne barn [3;4].

Premature barn kan likevel ha behov for spesielle tilpasninger av vaksinasjonsprogrammet dersom de er født før uke 32 [6]. Dette fordi de for eksempel har større risiko for alvorlig forløp av enkelte infeksjonssykdommer som kikhoste, eller har dårligere respons på hepatitt B-vaksine gitt ved fødsel.

Hepatitt B-vaksinering av premature eller vekstretarderte nyfødte

I det norske barnevaksinasjonsprogrammet tilbys første dose hepatitt B-vaksine ved 3-månedersalder som en komponent i seksvalent vaksine. Dersom det er gitt enkeltkomponent hepatitt B-vaksine ved fødsel til premature/vekstretarderte nyfødte (født <37 uker/fødselsvekt under 2 kg), kan disse respondere dårligere enn fullbårne barn på fødselsdose hepatitt B-vaksine [7;8]. Dette kan for eksempel gjelde barn som er født i andre land hvor fødselsdose med hepatitt B-vaksine er en del av det ordinære vaksinasjonsprogrammet. Disse barna har da behov for totalt fire doser hepatitt B-vaksine (de resterende dosene vanligvis som seksvalent vaksine) for å få full beskyttelse.

I Norge er det kun barn født av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon eller der det mistenkes, som skal ha enkeltkomponent hepatitt B-vaksine ved fødsel, og igjen ved 1 månedsalder. Dette gjelder uansett om de er premature eller fullbårne. Deretter skal de følge ordinært vaksinasjonsprogram med seksvalent vaksine ved 3-, 5- og 12-månedersalder, og blodprøvekontroll 1-3 måneder etter avsluttet vaksinering. Les mer om posteksponeringsbehandling av nyfødt barn av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon i kapittel om Hepatitt B-vaksinasjon og hepatitt B-immunglobulin i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI)

Ekstra dose seksvalent vaksine til premature barn født før uke 32

Forekomsten av kikhoste og risikoen for hospitalisering er høyere hos premature enn hos fullbårne barn. Særlig barn som er født før svangerskapsalder 32 uker trenger tidlig beskyttelse mot kikhoste. Smitte kan i uheldige tilfeller skje straks barnet kommer hjem til familien. Allerede etter første vaksinedose reduseres risikoen for alvorlig forløp av kikhoste [9].

Premature født før 32 ukers alder (GA 32+0) skal derfor tilbys en ekstra dose med vaksine mot kikhoste (dose 0) ved 6 til 8 ukers alder. Det er den seksvalente vaksinen mot difteri-stivkrampe-kikhoste-polio-Hib og hepatitt B-vaksine som skal benyttes. Anbefalingen ble gjeldende fra 1. mai 2019 og er en del av barnevaksinasjonsprogrammet (figur 1).

Mer om vurderingene bak tilbudet om ekstra dose seksvalent vaksine til premature i barnevaksinasjonsprogrammet

Folkehelseinstituttet gjorde i 2018 en kunnskapsoppsummering om vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og invasiv pneumokokksykdom i samarbeid med Folkhälsomyndigheten i Sverige. Det ble gjennomgått studier med premature barn ned til 23 ukers gestasjonsalder (GA) og som var 6 uker eller eldre ved første vaksinedose. I studiene var det gitt tre vaksinedoser i første levehalvår, mens det i Norge gis to doser i barnets første levehalvår. En oppsummering av resultatene viste at:

  • Premature barn har god immunologisk respons på vaksinen og får beskyttelse mot kikhoste tilsvarendefullbårne barn.
  • Premature barn født før 30 ukers GA hadde en økt forekomst av apnø (pustestopp) etter første vaksinedose og vil derfor kreve ekstra overvåking hvis de vaksineres så tidlig.
  • Premature barn med GA over 30 uker hadde ikke økt risiko for apnø etter vaksinasjon unntatt hvis de hadde alvorlige tilleggssykdommer.

Rapporten konkluderte med at vaksinasjon av premature barn fra 6–8 ukers kronologisk alder kan bedre beskyttelsen mot kikhoste (6).

De ti årene i forkant av kunnskapsoppsummeringen hadde det vært meldt 30–80 bekreftede tilfeller av kikhoste årlig hos barn under 1 år i Norge ifølge Meldesystem for smittsomme sykdommer(MSIS). De aller fleste barna var under 6-månedersalder ved diagnosetidspunktet. En norsk studie fra 2017 viste at forekomsten av kikhoste og risikoen for hospitalisering er høyere hos premature enn hos fullbårne barn (10). En ekstra dose med vaksine mot kikhoste, gitt som komponent i seksvalent vaksine, anses å ha stor betydning for reduksjon i morbiditeten ved kikhoste hos premature barn. Seksvalent vaksine er godkjent til bruk hos spedbarn fra 6 ukers alder.

Etter at pneumokokkvaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 2006 forekommer invasiv pneumokokksykdom hos spedbarn sjeldent, med færre enn ti tilfeller årlig. Vaksinasjonsprogrammet fører til både direkte individuell beskyttelse hos den vaksinerte, og indirekte beskyttelse (flokkbeskyttelse) gjennom mindre sirkulasjon av pneumokokker som gir invasiv sykdom. Det er derfor få tilfeller invasiv pneumokokksykdom forårsaket av serotyper som inngår i vaksinen.  En ekstra dose pneumokokkvaksine til premature barn vil derfor ikke påvirke forekomst av alvorlig pneumokokksykdom i denne gruppen. 

Dosen bør gis før utskriving fra sykehus der det er mulig. Barnets behandlende lege kan beslutte å utsette vaksinasjon dersom det ved planlagt vaksinasjonstidspunkt foreligger kontraindikasjoner.

Det bør gå minst 4 uker mellom den ekstra dosen og den påfølgende vaksinedosen ved 3 md alder.

image2jxyh.png
Figur 1. Anbefaling om en ekstra dose (dose 0) seksvalent vaksine til premature barn

Interaksjon med andre vaksiner

Dose 0 med seksvalent vaksine kan gis samtidig med BCG- og rotavirus vaksine på konsultasjonen ved seks ukers alder.

Samhandling mellom sykehus og helsestasjon

For barn som har vært innlagt på nyfødtavdeling bør epikrisen inneholde tydelige opplysninger om

  • hvilke vaksiner som er gitt under oppholdet,
  • barnet skal følge det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet videre, og
  • det er behov for overvåking/observasjon etter vaksinasjon utover det som er rutine i helsestasjonstjenesten (20 minutter etter at vaksine er gitt).

Bestilling og administrering av vaksiner gitt til inneliggende barn er barnets behandler ved nyfødtavdelingens ansvar. All vaksinasjon skal registreres i Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK. Elektronisk vaksinemelding er å foretrekke, men det er også mulig å registrere på papirskjema. Les mer om hvordan du registrerer vaksiner i SYSVAK på nettsiden Melde til SYSVAK (FHI). 

Dersom barnet er utskrevet før tidspunkt for dose 0, skal barnet få tilbud om den ekstra vaksinedosen på helsestasjonen, såfremt det ikke er behov for overvåking eller observasjon utover det som er rutine for helsestasjonstjenesten. Eventuelle avvik fra anbefalingen om observasjon av barn som er født før GA 30+0 uker eller GA 30-32 med signifikant komorbiditet bør være tydelig dokumentert i journal av behandlende lege.

Overvåking etter vaksinasjon med injeksjonsvaksine

Noen premature barn har økt risiko for apnø og bradykardi kort tid etter vaksinasjon med injeksjonsvaksine. Dette gjelder:

  • premature barn født før GA 30+0 uker
  • premature barn født før GA 32+0 uker med alvorlige tilleggslidelser (kardiorespiratoriske instabilitet, tidligere sepsis, langvarig respirasjonsstøtte (C-PAP/respirator))

Disse barna bør overvåkes i sykehus minst 48 timer etter første vaksinedose. Det anbefales overvåking med saturasjonsmåling og/eller annen kardiorespiratorisk overvåking. Et eventuelt avvik fra disse rutinene kan vurderes individuelt av nyfødtlege der barnet er innlagt.

Dersom det observeres apnø og bradykardi etter første vaksinedose, bør ansvarlig lege vurdere behovet for reinnleggelse eller utvidet observasjon i forbindelse med neste vaksinedose.

Friske spedbarn med GA over 30 uker kan vaksineres på helsestasjonen ved ca. 6-8 ukers alder og trenger ikke overvåkes spesielt etter vaksinasjon, men kan følge vanlige helsestasjonsrutiner.

Videre vaksinasjon

Barnet skal følge det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet videre med difteri-stivkrampe-kikhoste-polio-Hib-hepatitt B-vaksine og pneumokokkvaksine ved 3, 5 og 12 måneders kronologisk alder, og rotavirusvaksine ved 3-måneders kronologisk alder (figur 1). Det bør gå minst 4 uker mellom den ekstra dosen (dose 0) difteri-stivkrampe-kikhoste-polio-Hib-hepatitt B-vaksine og neste dose i barnevaksinasjonsprogrammet.

Referanser

1. Offit PA, Quarles J, Gerber MA, et al. Addressing parents' concerns: do multiple vaccines overwhelm or weaken the infant's immune system? Pediatrics 2002 Jan;109(1):124-9.

2. Siegrist CA. Neonatal and early life vaccinology. Vaccine 2001 May 14;19(25-26):3331-46.

3. Melville JM, Moss TJ. The immune consequences of preterm birth. Front Neurosci 2013 May 21;7:79.

4. Nokleby H. Vaksinasjon av premature. Tidsskr Nor Laegeforen 1990 Nov 30;110(29):3781-2.

5. Saari TN. Immunization of preterm and low birth weight infants. American Academy of Pediatrics Committee on Infectious Diseases. Pediatrics 2003 Jul;112(1 Pt 1):193-8.

6. Aronsson B, Florén CC, Greve-Isdahl M, Lindstrand A, Nøkleby H, Riise Ø, Storsæter J, Vestrheim DF, Watle, SV. "Vaccination of preterm infants against pertussis and pneumcocci. Immunogenicity, effectiveness and safety” [Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker. Immunogenisitet, effekt og sikkerhet]. Report 2018. Oslo: Norwegian Institute of Public Health, 2018.

7. Lau YL, Tam AY, Ng KW, et al. Response of preterm infants to hepatitis B vaccine. J Pediatr 1992 Dec;121(6):962-5.

8. Freitas da Motta MS, Mussi-Pinhata MM, Jorge SM, Tachibana Yoshida CF, Sandoval de Souza CB. Immunogenicity of hepatitis B vaccine in preterm and full term infants vaccinated within the first week of life. Vaccine 2002 Feb 22;20(11-12):1557-62.

9. Nilsson L, Lepp T, von SK, Hallander H, Gustafsson L. Pertussis vaccination in infancy lowers the incidence of pertussis disease and the rate of hospitalisation after one and two doses: analyses of 10 years of pertussis surveillance. Vaccine 2012 May 2;30(21):3239-47.

10. Øystein Rolandsen Riise, Ida Laake, Didrik Vestrheim, Elmira Flem, Dag Moster, Marianne Riise Bergsaker, Jann Storsæter. Risk of pertussis in relation to degree of prematurity in children less than 2 years of age. Pediatr Infect Dis J. 2017 May;36(5):e151-e156.