Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Tusenbein (børste-/penseltusenbein)»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Tusenbein (børste-/penseltusenbein)

Tusenbein (børste-/penseltusenbein)

Publisert Oppdatert

Noe som likner larve av en klanner, kan overraskende vise seg å være et særpreget tusenbein.

Børstetusenbein
Børstetusenbeinet er vår minste tusenbeinart, under 4 mm lang. FHI - Preben Ottesen

Noe som likner larve av en klanner, kan overraskende vise seg å være et særpreget tusenbein.


Utseende

Børstetusenbeinet (Polyxenus lagurus) er vår minste tusenbeinart, under 4 mm lang og med en myk kropp. Den kalles også penseltusenbein og er lett å kjenne igjen på sine tydelige, utstående børster på siden av kroppen samt to penselaktige hårdusker bak. Den kan minne litt om larver av visse klannere, en billetype. Imidlertid har børstetusenbeinet 13 beinpar, mens billelarvene har tre par.

Biologi og levevis

Børstetusenbeinet er utbredt over hele Norge nord til Bodø, og finnes fortrinnsvis under løs bark på en rekke ulike trær, ofte furu (1). Den kan også finnes på fuktige murer og steingjerder under mose og lav, under steiner eller under blader i løvskogsbunnen. Den er til og med funnet i noen maurtuer (1) og fuglereir (2). Ofte finnes de flere sammen i grupper.

De to penselaktige hårduskene utgjør en forsvarsmekanisme mot maur og andre predatorer (3). Hvert enkelt hår er piggete og ender i en krok, og disse hårene løsner lett. Når eksempelvis en maur angriper vil børstetusenbeinet rette bakkroppen mot mauren og sprer børsten mot mauren. Hårene løsner og fester seg i maurens antenner, bein og munndeler. Mauren blir deretter opptatt med å forsøke og fjerne hårene, noe som gir tusenbeinet anledning til å unnslippe. Et pussig trekk ved børstetusenbeinet er at den forekommer i en tokjønnet form (hanner og hunner) og en partenogenetisk form (kun hunner). I Norge vet man at den énkjønnete formen finnes på Østlandet, mens man på Vestlandet finner både hanner og hunner (1).

Skade, forebygging og bekjemping

Nå og da opptrer børstetusenbeinet i hus. Vanligst har de kommet inn med fyringsved, men de kan også komme fra blomsterkasser eller -potter både i kontorlandskap og private boliger. De kan også trenge inn via åpne luker eller sprekker fra fuktige grunnmurer. Børstetusenbeinet er en helt harmløs skapning, og ingen bekjempelse er nødvendig.

Referanser

  1. Andersson G. M, B.A., Scheller, U., Winquist, J-Å., Osterkamp Madsen, M., Djursvoll, P., Budd, G., Gärdenfors, U. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Mångfotingar. Myriapoda. Uppsala: ArtDatabanken; 2005.
  2. Tajovský K, Mock, A., Krumpál, M. Millipedes (Diplopoda) in birds' nests. European Journal of Soil Biology 2001;37:321-3.
  3. Eisner T, Eisner, M., Deyrup, M. Millipede defense: Use of detachable bristles to entangle ants. Proc Natl Acad Sci U S A 1996;93:10848-51.

Historikk

13.01.2021: Referanser er oppgitt. Små endringer i teksten.

Artikkelen er skrevet av Preben Ottesen (ansatt på FHI til 2020), senere redigert av Morten Hage.