Messingbille
Oppdatert
Messingbille tilhører familien tyvbiller (Ptinidae). Den er mest vanlig i bygninger med dårlig renhold. Messingbille er altetende og lever blant annet på korn- og melvarer, ulikt vegetabilsk avfall samt på tekstiler og skinn. Skaden som billen gjør er som regel av liten økonomisk betydning, men den kan være sjenerende.
Utseende
Messingbille (Niptus hololeucus) har en lengde på 3,0-4,5 mm. Fargen er brun, og kroppen er dekket med gyllengule hår. Billen har forholdsvis lange ben, og kroppen er delt i to kuleformede deler med en kraftig innsnøring bak forbrystet. Dette sammen med at den har lange antenner, gjør at billen kan minne litt om en edderkopp i kroppsfasong. Lårene er klubbeformede, dvs. tykkere mot enden. Billene er vingeløse og kan ikke fly (1, 2).
Larven kan bli opptil 3-5 mm lang, og er forholdsvis tykk, gulhvit med brunt hode. Formen er krumbøyd, den har små ben og kryper lite omkring. Det er normalt tre larvestadier (1, 2).
Livssyklus
Hunnen legger vanligvis 20-50 egg (maksimum 220) i løpet av livet og er avhengig av tilgang på vann for god reproduksjon. Eggene er hvite og klebrige, og de legges enkeltvis eller i små grupper på det materiale som larven lever i. Eggene klekkes etter 11-20 dager ved 18-20°C. Larven er utvokst etter ca. 150 dager ved denne temperaturen. Da oppsøker den et beskyttet sted, spinner seg inn i en rund kokong og forpupper seg. Puppeperioden varer i 18-26 dager. Ved høyere temperaturer kan utviklingen gå raskere (1, 2).
De voksne billene kan leve i 250 døgn, men rundt 20 døgn er mer vanlig (2). Messingbiller har vanligvis en til to generasjoner i året.
Levested
Messingbiller spredte seg fra Sør-Russland til Europa i 1840-1870 og ble funnet første gang i Norge i 1875. De sprer seg ved å krype rundt eller ved transport med infiserte varer. De tåler lave temperaturer godt, er i aktivitet ved 0 °C, og utbredelsen er innen den tempererte sonen (1, 2).
Både voksne og larver er altetende og lever i matvarer som mel, gryn, kakao, tørket frukt, pasta, kjeks, ost, krydder, dyrefôr og tørket kjøtt. Billene spiser også tekstiler som ull, lin og naturlig silke. I tillegg har billene blitt rapportert i skinn, fjær, papir, døde rotter, mus og insekter, rotte- og museekskrementer og rester i fuglereir (1). Messingbiller opptrer vanligvis i gamle trehus, matvarelagre og kjellere. Spesielt trives de i fuktige og kjølige rom, i sprekker, gulv- og veggfyllinger og på steder hvor rengjøring er vanskelig. Ofte kommer billene fram ved ombygging av gamle hus (1, 2).
Messingbiller kan påtreffes hele året, men de fleste funn i Norge er fra høsten (oktober til desember) (3). Billen er lyssky og er mest aktiv om natten. Messingbille er mindre vanlig enn flekket tyvbille og australsk tyvbille.
Skade
Et angrep av messingbille har vanligvis liten økonomisk betydning, men det kan være sjenerende. Den gjør i hovedsak skade gjennom å forurense lagrede matvarer med ekskrementer, døde individer kokonger og silke spunnet av larvene og larverester. Hvis matvarer lagres over lengre perioder, vil de kunne formere seg og bli tallrike (1, 2). Hele korn blir sjelden angrepet av tyvbiller.
Når larvene er ferdig utviklet, kryper de ut av matvarene for å forpuppe seg på et trygt sted. Da kan de lage hull i esker, sekker og lignende. De kan gnage små groper i hyller eller gulv under varene de har utviklet seg i, men dette gjør liten materiell skade. Det er også registrert at voksne biller har gnagd på tekstiler, pels, lær, tørre planter, bøker, garn, syntetiske fiber samt insektsamlinger på museer (1).
Forebygging
Angrep av messingbille forebygges best ved å oppbevare matvarer i tette beholdere, slik som glass eller solide plastikkbeholdere med lokk. Godt renhold og rask rotasjon av tørre matvarer reduserer sannsynligheten for et angrep.
Bekjempelse
Det er ikke ofte at messingbiller blir tallrike. Fordi billene er altetende og lysskye, kan det være vanskelig å finne alle oppholdsstedene. Oppholdsstedene kan f.eks. være i en samling av matrester, hår, fjær, døde insekter eller lignende bak et skap eller i et hjørne på loftet. Fuglereir på loftet eller mus/rotter i vegger kan også være årsak til deres tilstedeværelse. Fjerning av angrepne gjenstander og en grundig støvsuging vil ofte være tilstrekkelig for å bli kvitt messingbillene (1).
Ser man messingbiller på et kjøkken eller varelager, bør angrepne matvarer enten kastes eller varmebehandles. Oppvarming av angrepne varer i et par timer ved 55 °C vil være en effektiv løsning. Deretter bør det foretas en grundig støvsuging av hyller, skap, skuffer og sprekker hvor messingbiller kan oppholde seg.
Det anbefales ikke å bruke insektmidler for å bekjempe messingbille. Insektmidler kan være giftige også for mennesker og bør derfor ikke brukes i nærheten av matvarer.
Finn mer generell informasjon om forebygging og bekjempelse av skadedyr i skadedyrhåndboka.
