Svaletege
Oppdatert
Av og til får Folkehelseinstituttet tilsendt svaleteger med spørsmål om dette er veggedyr. Det er ikke rart at mistanken er rettet mot veggedyr, for de er nært beslektet. Svaletegen er imidlertid ikke noe langvarig problem for mennesker.
Utseende
Svaletegen (Oeciacus hirundinis) er i samme familie som veggedyret, og likner dette. Fargen er imidlertid lysere gulbrun og kroppen har lange, gulbrune hår. I likhet med veggedyret er kroppen flat og vingene redusert til korte skjell. Svaletegens halsskjold er langt smalere enn veggedyrets, under 1,5 ganger så bredt som hodets største bredde, i motsetning til veggedyret der halsskjoldets er over 1,5 ganger bredere enn hodet. Lengden er som voksen 3,5 – 4 mm, litt mindre enn veggedyret som er 4 – 5 mm langt (1).
Utbredelse
Svaletegen er funnet over hele Sør-Norge (2), men som regel i lite antall i taksvalereir og andre reir. For øvrig forekommer den i hele Europa samt ikke-europeiske land rundt Middelhavet som Marokko, Algerie, Libanon og Tyrkia (1).
Levevis
Svaletegen suger blod av fugler, i første rekke taksvaler, men i noen grad også låvesvaler. Den er imidlertid funnet i reir av mange andre fugler også, som tårnseiler, gråspurv, stær og duer, men her i betydelig mindre grad (1;3). Hunnene legger egg i fuglenes reder. Ved 18 – 20 °C klekker de etter seks til åtte dager (4). De nyklekte individene må ha mat innen to uker, mens voksne som oppholder seg i fugleredene eller litt fuktige, kalde steder kan leve opptil et år uten mat (5). De overvintrer i reder eller i sprekker og andre gjemmesteder i nærheten.
Skade
En gang iblant kommer svaletegene innendørs og kan stikke mennesker (6). Dette skjer helst der taksvalereder henger under takskjegg og hvor det er soverom innenfor. Menneskeblod er dårlig mat for svaletegene, så vi er lite egnet som vert. Et forsøk med 96 voksne hunner av svaleteger som ble foret med menneskeblod resulterte i kun åtte egg totalt hvorav ingen klekket, mens med fugleblod kan hver hunn legge ca. 50 egg (7). Et annet forsøk viste at de fleste svaletegene døde etter ca. fire uker når de kom inn i hus der temperaturer var 18 – 20 °C (7).
Bekjempelse
Stikk av svaleteger er sjeldne i Norge, men noen tilfeller rapporteres til Folkehelseinstituttet fra år til annet. Om man har gjentatte problemer, for eksempel på et soverom med taksvalereder utenfor, vil netting i vinduet ved lufting, samt sikring mot nye reder, hindre at svaletegene kommer inn. Fuglene er fredet om sommeren når redene er bebodd, men reder kan fjernes om høsten.
