Gransnutebille
Oppdatert
Gransnutebillen vekker av og til bekymring hos eiere av nybygde hus eller hytter nær skog eller på fjellet. Billene kan komme i store antall tiltrukket av lukten av ferske trematerialer. Billene er imidlertid på leting etter ferske hogstflater og gjør ingen skade på hus eller hytter. De kan derimot gjøre stor skade på nyplantede bartrær fordi billene foretar et næringsgnag i barken på disse før de legger egg.
Utseende
Voksen gransnutebille (Hylobius abietis) er 10-12 mm lang, svart eller svart-brun med partier av gule hår som danner mer eller mindre tydelige tverrbånd på dekkvingene. Hodet er forlenget med en lang snute. Antennene sitter på snuten, er knebøyde og har en markert kølle ytterst. Larven blir 14-16 mm lang. Den er hvit, benløs og krumbøyd, med brun hodekapsel (1-3).
Forekomst
Gransnutebillen er knyttet til gran- og furuskog og finnes over hele Norge. Billene tiltrekkes av flyktige stoffer fra stubber og hogstavfall. Også nybygde hus og hytter med ferske trematerialer virker tiltrekkende på billene, av og til også over tregrensen der svermende biller på avveie får teften av trevirke (3;4).
Livssyklus
Hunnen legger egg på røttene av stubber av nyfelte bartrær om sommeren. Larvene spiser mellom barken og veden før de forpupper seg i et kammer rett under vedoverflaten. Utviklingen fra egg til voksen tar normalt ett til tre år avhengig av temperaturen. Voksne biller kan leve i flere år (3;5).
Om våren, vanligvis i mai-juni når temperaturen stiger over 18 °C, svermer de voksne billene og flyr til et nytt hogstfelt (2). Nyklekte og overvintrende biller må foreta et næringsgnag før de kan legge egg og starte en ny generasjon (2;3;5).
Skade og kontrolltiltak
Voksne biller som flyr for å finne nye eggleggingssteder kan ta feil og lande ved nybygde hus og hytter der de kan opptre i stort antall (3;4). De gjør ingen skade her, foruten å skremme hus- eller hytteeieren. Billene gjør derimot stor skade på nyplantede bartrær. Det er de voksne billenes næringsgnag som forårsaker skade. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker på skogskader, og du kan lese mer om skade og kontrolltiltak på deres nettsider:
