Humler
Oppdatert
Humlene er fredelige insekter som gjør stor nytte for pollinering av planter, men plages de, så kan de stikke som bier og veps. Av og til kan de bygge bolene sine inni husvegger.
Humler har en robust, tykk, tett håret kropp, som oftest med hvite, gule eller røde bånd på bryst og bakkropp. I Norge finnes det 35 ulike arter av humler. Vanlige arter er bl.a. hagehumle, steinhumle, jordhumle og åkerhumle. I tillegg finnes syv såkalte snyltehumler eller gjøkhumler, underslekten Psithyrus, som legger egg i ekte humlers bol.
Regulerer kroppsvarmen
Humler finnes over hele landet. Noen arter er høyfjellsspesialiser, andre foretrekker lavlandet og varme områder. Størrelsen varierer mye, fra svært små førstegenerasjons arbeiderhumler til digre dronninger av tundrahumle, en sjelden høyfjellsart. Humler hører til blant de insekter som mest aktivt regulerer sin kroppsvarme. I hvile har de samme temperatur som omgivelsene. Før de kan fly, må de varme opp ved å surre med vingene. Først ved 30 °C kan de lette, og de foretrekker en temperatur på 35–40 °C. Fordi humler selv kan regulere kroppsvarmen, kan man se dem fly i snøvær tidlig om våren. Den tykke pelsen deres gir god isolasjon.
Sosial organisering
Humlesamfunnene har en størrelse fra noen titalls individer opp mot flere hundre. De befruktede hunnene, dronningene, er de eneste humlene som overvintrer. Om våren surrer de sakte rundt for å finne et passende sted til bolet. Da forviller de seg ofte innendørs. Når de finner et egnet sted, begynner de hver for seg å anlegge en ny koloni. Bolet bygges i eller over jorden. Det kan være i en steinrøys, et gammelt musebol, et fuglereir, en isolert vegg eller lignende. Bolet brukes bare ett år. Dyrebolene og fugleredene består av naturlige isoleringsmaterialer som er viktig for å holde temperaturen i bolet høy. Humlene tilpasser dem og fôrer veggene med tørt gress, mose, musehår eller lignende. Av voks som dronningen skiller ut, bygger hun en krukke som fylles med honning. Hun lager også en plattform med voks og pollen der de første eggene legges. Larvekammeret lukkes igjen, men må utvides og forsynes med mer pollen og honning etter hvert som larvene vokser.
Alle de unge humlene som utvikles utover sommeren er arbeidere som hjelper til med oppfostringen av de påfølgende generasjoner. De første arbeiderne er ofte meget små, fordi det er utfordrende for dronningen å samle nok mat helt alene for å fostre opp første generasjon med larver. Arbeiderne kan også legge egg om de får muligheten. Eggene deres er ubefruktet og vil utvikle seg til hanner, også kalt droner. Det er en kamp mellom arbeidere og dronning om å legge egg, og dronningens suksess avhenger av hennes dominans i kolonien. Utover ettersommeren legger også dronningen egg som utvikles til droner (hanner) samt store kjønnsmodne hunner, dronninger. Da er humlebolene på sitt største, vanligvis med 100-400 individer, men det varierer mye mellom arter. Trehumlen som liker å bygge bol i hulrom i trær, fuglekasser eller i hulrom i vegg på hus kan gjerne få store bol i løpet av sommeren. På sensommeren svermer dronene og de unge dronningene, og de parer seg. Etter paringen dør hannene, mens arbeidere dør om høsten når frostnettene setter inn. Kun de unge, befruktede hunnene overvintrer.
Humlebol er ofte utsatt for parasittisme i form av ulike midd, snyltende fluer, biller, eller sommerfugler.
Nyttedyr
Humler lever av nektar og pollen. Pollenet fester seg i pelsen deres, og de gnir det ned for oppsamling i egne pollengjemmer på bakbeina. Når de flyr fra blomst til blomst er de meget nyttige for pollinering av blomster, både i den naturlige flora og i landbruket. Mange arter har lengre sugesnabel enn honningbien, og de når derfor ned til nektargjemmene hos langkronte blomster som er utilgjengelige for bier. Viktige planter de bestøver er for eksempel rødkløver, lusern, mange frukttrær, bringebær, blåbær og tistler. I mange drivhus holdes de som husdyr for å bestøve tomater.
Døde humler under lindetrær
Ofte kan man se mengder av døde humler på asfalten under lindetrærne som er plantet i by- eller tettbygde strøk. Flere årsaker til dette er foreslått. En teori pekte på at lindenektar inneholder et giftig stoff, en annen at nektaren inneholder mannose som humlene ikke kan fordøye. Men nyere forskning viser at hovedsakelig sult, men også alderdom og predasjon fra fugl bidro til denne dødeligheten. Lind blomstrer sent på sommeren når mange av humlene er gamle og sanker nektar tregere og det er trolig at de «dør på arbeid».
Humlestikk
Hunnene og arbeiderne har stikkebrodd, hannene mangler dette. Stikkbrodden er glatt, så en humle kan, i motsetning til en honningbie, stikke flere ganger. Noen sier at humlen ”brenner”, men fakta er at stikk av humler, bier og veps vil oppleves ganske likt. Humlene er meget fredelige dyr, og de stikker derfor bare hvis de er direkte truet, hvis man ødelegger deres bol eller ved et uhell klemmer dem. Humlestikk er derfor langt sjeldnere enn vepse- og bistikk.
Humlebol i vegger
Humler gjør ingen skade ved å bygge bol inni en vegg. Bolet er kun ettårig, så når det dør ut om høsten, kan man bare tette hullet eller sprekken der de kommer inn. Slik unngår man at de lager et nytt bol senere. Med tanke på hvor nyttige humler er, bør man tenke seg godt om før man bekjemper dem. Vi anbefaler at man lar bolet være i fred.
