Sauemaur
Oppdatert
Sauemaur er en svart, middelstor maur som er vanlig i store deler av Norge. Den har relativt små kolonier med færre enn 500 arbeidere. Vanligvis forekommer de tilfeldig i hus på jakt etter mat, men de kan også anlegge reir i myke materialer innendørs.
Utseende og utbredelse
Arbeiderne til sauemauren (Formica fusca og F. lemani) varierer i størrelse fra 4,5 til 7,0 mm. Dronninger og hanner har vinger og kan være opptil 9,5 mm lange. Det første leddet i antennene er helt glatt uten utstående børster. Mangel på disse børstene og den noe større størrelsen, er et godt kjennetegn som skiller sauemaur fra den svært like svarte jordmauren. Sauemaur finnes i hele Norge.
Biologi
Utendørs har sauemaur vanligvis reir i jord eller råttent treverk. Inngangen til reiret er ofte under en stein. Steinen blir varmet opp på dagtid og sørger for god temperatur i reiret også på nattestid. Sauemauren spiser honningdugg fra bladlus og små insekter. Koloniene er vanligvis små med opptil 500 arbeidere og én eller få eggleggende dronninger. Svermingen foregår i juli-august.
Skade og forebygging
Sauemaur kan av og til sees innendørs på jakt etter mat. Om reiret befinner seg utenfor huset gjør de ingen skade. Dersom sauemauren holder til innendørs, har de gjerne reir i myke byggematerialer som råteskadet trevirke eller isoporisolasjon. På grunn av det lave individantallet, vil skadene sauemauren gjør være små.
Dersom maurene stadig kommer inn utenifra, kan det være lurt å sørge for at ventilasjonsluker på bakkeplan er utstyrt med finmasket netting, samt tette sprekker eller hull i grunnmur. Kjemisk forebygging av sauemaur med rutinemessig sprøyting har ingen effekt på samfunnet, og det er alltid en risiko for at kjemikaliene kan ha en negativ effekt på mennesker og andre dyr.
Bekjempelse
Dersom det er mistanke om at sauemauren har etablert reir innendørs, er bruk av forgiftet åte en god metode for bekjempelse. Poenget med forgiftet åte er at maurene skal spise åte og bringe giften tilbake til reiret slik at også larver og dronning får giften i seg. Det kan derfor ta noen uker før alle maurene er døde. Åten legges ut så nærme reiret som mulig, og hvis man sørger for at det hele tiden er nok åte, vil bekjempingseffekten bli god. Daglig ettersyn kan være nødvendig for å hindre at det går tomt, mens bekjempelsen foregår. Nekter mauren å spise åten, bør man forsøke med et annet produkt. For å sikre komplett bekjemping, er det best å ha åte til stede også et par uker etter at siste maur er observert. Det er viktig at åten plasseres slik at den er beskyttet mot små barn og kjæledyr.
I de tilfeller hvor sauemaurens reir er tilgjengelige, kan mekanisk fjerning av selve reiret eller bruk av insektspray på reiret være et alternativ.
Du kan finne informasjon om hjelp til identifisering og annet i følgende artikler i Skadedyrhåndboka: