Sviknott
Oppdatert
|Sviknott (Ceratopogonidae; Culicoides ) er små mygg som kan bli meget tallrike. Arter fra slekten Culicoides er blodsugere, og de kan bli så plagsomme at de ødelegger for rekreasjon og fritidsaktiviteter. I Norge er betydningen som skadedyr i all hovedsak begrenset til bitt, men internasjonalt er sviknott også viktige vektorer for sykdomsfremkallende nematoder og virus.
Utseende
I sviknottfamilien finner man mange små myggarter. De lever på variert vis i flere forskjellige miljøer. Artene som anses som skadedyr er alle blodsugere, og de fleste befinner seg i slekten Culicoides. De er meget små, ikke mer enn 1–3 mm lange, og har vanligvis mørke til lysegrå flekker på vingene. Antennene er tynne og middels lange, mens munndelene er korte, nebb-lignende og forholdsvis kompakte. Larvene er lange og tynne.
Geografisk utbredelse
Man kan møte på sviknott over hele landet, men de er vanligst i nærheten av fuktige miljøer. Spredning mellom områder er assistert av vind, så de kan også finnes langt utenfor deres naturlige levested. Sviknottene er forholdsvis dårlig undersøkt i Norge, men man antar at det finnes mange flere enn de 75 artene som er registrert. I den blodsugende Culicoides-slekten er det funnet 22 arter.
Livssyklus og habitat
Hos noen arter kan hunnene produsere egg uten blodsuging. Dette gjør at en bestand kan opprettholdes uten en vert tilstede i området. Normal reproduksjon og flere runder med eggproduksjon krever imidlertid tilgang på blod. Voksne individer kan leve i 6–7 uker. Hunner tiltrekkes av CO2 som avgis fra mennesker eller dyr. Etter blodsuging utvikles eggene, og de legges i fuktige miljøer. Vertssøk og valg av eggleggingssteder foregår på stille dager, og hunner kan forflytte seg forholdsvis langt.
Sumpmark, fuktig jord, dyreekskrementer, dammer og stillestående vann med høyt organisk innhold er eksempler på typiske larvesteder. Under gode forhold utvikles larvene og puppene raskt. Total utviklingstid er styrt av næringstilgang, temperatur og daglengde, men man antar at sviknott går gjennom to eller flere generasjoner pr år under gunstige forhold. Overvintring foregår i det siste larvestadiet.
Skade
I Norge er sviknott et skadedyr på samme måte som stikkmygg. Den lille størrelsen, innpåsliten adferd og sviende bitt gjør at de kan oppleves som svært irriterende. De kryper inn i åpninger og porer i klesplagg og kommer seg gjennom vanlig myggnetting. De biter oftest i skumringen eller om natten, men enkelte arter er også dagaktive. Bittene gir en sviende og stikkende følelse, mens reaksjonen i huden varierer fra små røde prikker til noen timers kløe. Sensitive personer kan oppleve kløe i 2–3 dager. De norske artene overfører ikke sykdommer til mennesker, men i resten av verden finnes det flere arter som er involvert i overføring av sykdomsfremkallende virus og nematoder.
Sviknott er av veterinærmedisinsk betydning. I Norge forekommer for eksempel sommereksem hos hest, slik man typisk har sett hos islandshester som kommer til Norge. Dette er allergiske reaksjoner på sviknottbitt som gir hårfelling og lokal betennelse. Sviknott er også den eneste kjente vektoren for Blåtungesykdom hos sau, geiter og storfe. Blåtunge er ikke vanlig i Norge, men noen tilfeller av sykdommen er registrert. Sviknott er også ansvarlig for en blåtungelignende sykdom hos hjortedyr og for overføring av virus og nematodesykdommer hos hest.
Forebygging og bekjempelse
Bekjemping av larver eller frittlevende voksne er ikke aktuelt. Begrensning eller fjerning av egnede habitater er også krevende og i mange tilfeller ikke ønskelig. Man er derfor nødt til å benytte seg av personlig beskyttelse i form av klær, myggmidler og myggnetting i møtet med disse plagsomme blodsugerne. For å holde sviknott ute må man benytte ekstra tett myggnetting. De artene som aktivt søker inn i bygninger, er små og vil lett komme seg gjennom myggnetting med standard maskevidde. Man kan også redusere plagene ved å holde seg inne på de tidspunktene knotten er mest aktiv. Høy aktivitet vil man ha rett før og etter soloppgang eller solnedgang. Plagene er også mindre på vindfulle dager. Sviknott er passive hvis det blåser mer enn 2,5 m/s.