Pukkelfluer
Publisert
Pukkelfluer (Phoridae) kan ligne litt på fruktfluer, men de mangler de røde øynene og de springer mer enn de flyr. Pukkelfluer er små, kompakte fluer med pukkelformet rygg og fargen er svart eller mørkebrun. Arter i denne familien kan være meget varierende i levevis, men de mest kjente artene er åtseletere. De voksne kan påtreffes på blader, stammer og ofte finner man dem i vinduskarmer. Larvene lever oftest på dødt organisk materiale av f.eks. sopp, planter, insekter eller snegler.
Utseende
Pukkelfluer er små fluer (0,4 mm – 3,0 mm i lengde), og inkluderer den minste fluen i verden, Euryplatea nanaknihali, som er 0,4 mm lang og er en parasitoid hos maur (1). Pukkelfluer er vanligvis brun til mørkebrune eller svarte i farge, og et viktig kjennetegn er den pukkelformede ryggen som har gitt fluene navnet. Fluene har ganske lite hodet med lange, kraftige børster. Fluene kan ligne litt på fruktfluer, men de har ikke de røde øynene som fruktfluer har. Et annet typisk kjennetegn er åremønsteret på de avrundete vingene. Pukkelfluer har to sterkt fremtredende, tykke årer øverst på vingene, mens de øvrige årene på vingene er tynne, utydelige og ugrenet helt ut til vingekanten (2, 3). Noen arter har helt eller delvis reduserte vinger, i det minste hos hunnene. Beina er kraftige med lange børster på leggen (3).
Larvene til pukkelfluene har store variasjoner i utseende avhengig av art og levevis, men de er små, tykke og sjelden over 10 mm lange. Typisk har de er tydelig oppdelt i segmenter. Formen på larvene varierer fra spoleformete med lite synlige utvekster bare på de bakre segmentene, til korte, brede og flate med fremtredende hårete utvekster på siden på hvert segment. Fargen er hvit, gulhvit eller grå (3).
Levevis
Pukkelfluer er funnet over hele verden og mer enn 3700 arter er kjent (4). Taksonomien til pukkelfluene er dårlig utredet i Norge, men det er anslått at det finnes ca. 250 arter (5). I 2011 og 2012 ble det gjort en studie hvor 13 nye arter av pukkelfluer ble funnet, og der alle artene var fra den artsrike slekten Megaselia (6). Utbredelsen av de påviste artene i Norge er generelt svært dårlig kjent. For flertallet av artene finnes det kun sporadiske enkeltfunn som gir lite innsikt i totalutbredelsen. Det er også lite kunnskap om de påviste artenes levevis og samspill med andre organismer i Norge (5).
Pukkelfluer formerer og lever hovedsakelig i alt råtnende organisk materiale med høy fuktighet, og har antageligvis den største variasjonen i potensielle formeringssteder av alle fluetyper (2). Ulike arter av pukkelfluelarver kan også ha meget varierende matveier, men de mest kjente artene er åtseletere og kan finnes i møkk, kadavre eller på døde insekter. Ofte finner man dem i vepsebol. Andre arter er planteetere og nyttige pollinatorer og noen arter lever på ulike typer sopp. En del arter er parasitoider, der larven lever på en vert gjennom utviklingen før den til slutt tar livet av verten. Verter som er godt dokumentert er maur, tusenbein, veps, bier, biller, meitemark, sommerfugler og termitter. I tillegg finnes det arter som er ekte parasitter på mennesker og husdyr. Enkelte arter har vannlevende larver, og minst en art lever i fjæra (3, 7, 8).
Halshuggerfluer i slekten Pseudacteon er parasitoider hos maur. Hunnen legger egg et egg i brystet til mauren. Etter at larven har klekket, vandrer larven til maurens hodet hvor den spiser materien, før de produserer et enzym som gjør at hodet til mauren faller av (9).
Det er kjent at noen voksne pukkelfluehunner spiser hemolymfe («leddyrblod») fra andre insekter for å optimere eggproduksjonen. Eksempel å dette er Phalacrotophora fasciata, som lager små hull i huden på puppen hos marihøner, og suger til seg puppens hemolymfe (3).
Noen pukkelfluer kalles også for «likfluer» eller «likkistefluer» fordi de er vanlige i likhus og i likkister som har vært nedgravd i mange år (2, 10). Noen arter, for eksempel Megaselia scalaris og Conicera tibialis, kan grave seg ned til kister for å lekke egg i den råtnende kroppen. Den kan være en viktig art i forensisk entomologi (3, 11).
Voksne pukkelfluer kan påtreffes på blader, stammer og ofte finner man dem i vinduskarmer. De voksne pukkelfluene har som vane og løpe over overflater i stedet for å fly når de blir forstyrret (2).
Livssyklus
Livssyklusen kan være veldig varierende fra art til art og tilgjengeligheten på fuktighet og næringskilde. Alle pukkelfluer gjennomgår 4 stadier; egg, larve, puppe og voksen. De fleste pukkelfluer legger små egg direkte på eller nær matkilden til larvene. Antall egg hunnen legger varier fra 1-100 av gangen. Et lavt antall egg er ofte, men ikke alltid, assosiert med pukkelfluene som har larver som er parasitter eller rovdyr fordi hvert egg må nøye plasseres på passende sted på vert eller bytte (3). Megaselia halterata legger 40-60 egg ca. 1 mm fra tuppen av hyfere på soppen. Hos Puliciphora borinquenensis, hvor hunnene ikke kan fly, ser hannen etter et passende sted for å legge egg (råtnende organisk materiale, gjerne fra døde insekter), før han finner en hunn og frakter henne over til matkilden hvor hun legger ca. 25 egg. Hunnene til Phalacrotophora fasciata legger 1-2 egg direkte på puppen til marihøner som larven er en parasitoid på. Larvene klekker som regel i løpet av 24 timer og spiser i åtte til 16 dager avhengig av matkilde og temperatur. Larvene kryper til et tørrere sted for å forpuppe seg. Under ideelle forhold tar livssyklusen, fra egg til voksen flue, ca. 14 dager, men det kan ta mye lenger tid (2, 3).
Skadebilde
I menneskeboliger skaper pukkelfluer sjelden problemer fordi større mengder råtnende organisk materiale ikke er tilstede. Men søppeldunker som ikke blir vasket regelmessig, og spesielt dem som ikke er linet med en søppelpose, er gode kilder for pukkelfluer. Pukkelfluer kan også formere seg i alt råtnende organisk materiale i sprekker rundt eller under kjøkkenutstyr, slik som komfyrer eller kjøleskap. Mange bakerier og restauranter spyler gulvet rent hver kveld, og her kan matrester og vann samle seg under kjøkkenbenker eller hvitevarer.
Andre steder pukkelfluer kan formere seg er avfallsdeponier, i råtnende kjøtt, fukt og grønnsaker, dyremøkk og i ødelagte septiktanker. Hvis for eksempel vann og matrester blir stående stille over tid, kan det bli mange av dem. Råtnende plantemateriale i blomstervaser kan også danne grunnlag for formering, og mange individer kan være til stede hvis døde dyr råtner i for eksempel luftekanaler eller i en vegg.
På sykehus og sykehjem har larvene til pukkelfluer blitt funnet i åpne sår og i petriskåler på laboratoriet.
Pukkelfluene oppholder seg ofte på uhygieniske steder, og kan potensielt føre sykdomsfremkallende patogene bakterier eller andre mikroorganismer på matvarer (2).
Forebygging og bekjempelse
Forebyggende tiltak for å hindre større ansamlinger av pukkelfluer er gode renholds- og avfallsrutiner. Pukkelfluer overlever bare i fuktig og råtnende organisk materiale.
Bekjempelse av pukkelfluer består først og fremst i å finne og fjerne matkilden der larvene formerer seg. Steder som kan være lure å sjekke er sluk og avløp dersom disse er tilgjengelig. Er det mange voksne fluer i eller nært avløpsrør er det et godt tegn på at dette er formeringsstedet til fluene. Da bør sluk eller avløpsrør rengjøres godt (2). Noen arter av pukkelfluer kan også utvikle seg i vepsebol, og ofte er det herfra pukkelfluer som blir observert innendørs kommer fra. Det kan være lurt å sjekke om det er et forlatt vepsebol i huset, og fjerne dette (8). Finner man mye fluer inne kan det også tyde på at det er en dødt dyr inne i en vegg (8).
Finn informasjon om skadedyrhåndboka og generell informasjon om forebygging og bekjempelse i kapitlet Om skadedyrhåndboka og skadedyrkontroll.