Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Tørrfruktsmalmott»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Tørrfruktsmalmott

Tørrfruktsmalmott

Tørrfruktsmalmott (Plodia interpunctella) eller tørrfruktmøll som det også blir kalt, gjør stor skade på lagrede matvarer over hele verden. Motten foretrekker varmt klima, så i Norge er den kun et skadedyr innendørs. Larven lever i en lang rekke tørre planteprodukter som tørket frukt, nøtter, korn, frø, sjokolade og krydder. Motten opptrer i lagre, næringsmiddelbedrifter og bolighus.

Tørrfruktsmalmott
Forvingene til tørrfruktsmalmottet har et karakteristisk mønster. FHI - Hallvard Elven

Tørrfruktsmalmott (Plodia interpunctella) eller tørrfruktmøll som det også blir kalt, gjør stor skade på lagrede matvarer over hele verden. Motten foretrekker varmt klima, så i Norge er den kun et skadedyr innendørs. Larven lever i en lang rekke tørre planteprodukter som tørket frukt, nøtter, korn, frø, sjokolade og krydder. Motten opptrer i lagre, næringsmiddelbedrifter og bolighus.


Innhold på denne siden

Utseende

Tørrfruktsmalmott er en liten sommerfugl i insektfamilien mott (Pyralidae). Voksne tørrfruktsmalmott er 8-10 mm lange og har et vingespenn på omlag 16 mm (1). I hvile holdes vingene taklagt over kroppen. Forvingene har et karakteristisk mønster som gjør motten lett å kjenne igjen (figur 1). Den ytre halvdelen av vingene er kobberrøde eller mørkegrå, mens den indre delen av vingene er lys grå eller lys gul. Mellom de to feltene har vingene et mørkt bånd. Tørrfruktsmalmott med slitte vinger (vingeskjell slitt av) kan imidlertid være mer ensfarget og vanskeligere å kjenne igjen.

Larvene blir 9-19 mm når de er utvokste (1). De har en rødbrun hodekapsel. Kroppen er ofte hvitaktig, men fargen kan variere fra rosarød-, gul- til grønnaktig. Fargen er avhengig av hva larvene spiser. Nyklekte larver er bare litt over 1 mm lange, og siden de samtidig er gjennomsiktige, er de svært vanskelige å få øye på (1).

Utbredelse

Tørrfruktsmalmott finnes på alle verdens kontinenter bortsett fra Antarktis, men er av størst betydning i varmere strøk (2). Arten fraktes rundt i hele verden med infiserte matvarer. I Norge ble tørrfruktsmalmott første gang observert i 1920. Motten er vanlig innendørs over hele landet.

Forekomst

Tørrfruktsmalmott er blant våre minst kresne næringsmiddelskadedyr, og de kan leve av en lang rekke plantebaserte tørrvarer. Larvene kan bl.a. spise nøtter, mandler, rosiner og andre tørkede frukter og grønnsaker, korn og kornprodukter, kakao, sjokolade, kaffe, te, krydder, frøvarer (inkludert fuglefrø) og dyrefôr (1;3).  Motten opptrer ikke bare på lager, men trives også i bearbeidede matvarer i matproduksjonen (4). Den kan trenge seg inn i ferdigpakkede matvarer og følger dermed med til butikk og private kjøkken (5).

Livssyklus og levevis

Omtrent tre dager etter at hunnen har klekket kan hun begynne å legge egg (5). Hun legger eggene om natten i klynger på 39-274 egg, og legger totalt mellom 150 og 400 egg (5). Hunnen legger eggene direkte på matvaren eller i nærheten dersom maten er pakket inn (4). Det må være over 15 °C for at eggene skal klekke, og ved 20 og 30 °C klekker de etter henholdsvis 7-8 og 3-4 dager (5).

Når larvene klekker fra eggene, beveger de seg ned i sprekker i matvarene eller trenger seg inn gjennom små hull (ned til 0.4 mm i diameter) i matforpakninger (4). Larvetiden varer i 3-40 uker (5) og bestemmes først og fremst av temperaturen, men også av mattilgang, luftfuktighet og daglengde. Hvis temperaturen synker og daglengden blir kortere, eller hvis populasjonstettheten øker, kan utvokste larver gå inn i en hvilefase der de ikke tar til seg næring (diapause) (4). Små larver vil dø hvis temperaturen synker under 10 °C (5), og motten kan kun om sommeren oppformere seg i uoppvarmede lager eller fabrikker i Norge.

Utvokste larver forlater matvarene for å forpuppe seg på beskyttede steder som i sprekker og hjørner. De kan krype oppover veggene, og de kan også bevege seg inn i andre rom enn der matvarene er. Larvene spinner en ca. 7 mm lang kokong som de fester for eksempel i hylleknekthullene i matskap, til ledninger på veggen, i hjørner eller i vinkelen mellom vegg og tak. Hvis larvene forblir i pakningen de har utviklet seg i, vil forpuppingen skje øverst i esken eller posen. Puppestadiet varer ca. 15-20 dager ved romtemperatur (5).

Skade

Det er larvene som gjør skade på matvarene motten opptrer i. Larvene forurenser matvarene med avføring og gnagrester, samt ved at de lager et tett spinn i matvarene. Matvarene får en ubehagelig lukt og er uegnet som menneskeføde (5).

Forebygging og bekjempelse i husholdninger

Dersom man tidlig oppdager hvilken matvare tørrfruktsmalmottet har infisert, kan det være nok å kaste denne matvaren for å bli kvitt problemet. Har derimot motten rukket å spre seg til andre tørrvarer på kjøkkenet bør man:

  • Kaste sterkt angrepne tørrvarer.
  • Kaste eller fryse-/varmebehandle lett angrepne tørrvarer etter at den synlig angrepne delen er fjernet. Ved kuldebehandling kan varene plasseres i fryseboksen ved -18 °C eller lavere i minst ett døgn slik at matvarene er godt gjennomfrosne. Varmebehandling kan gjøres i stekeovnen på 55 °C i noen timer slik at matvarene er godt gjennomvarme.
  • Støvsuge grundig alle skuffer og skap, kriker og kroker for å fjerne matrester og skadedyr. Fuktighet er gunstig for skadedyrene, så støvsuging er bedre enn vask med vann.
  • Fjerne eller knuse pupper for å hindre at voksne mott klekker fra puppene og legger nye egg. I sprekker (inkludert hylleknekthull i matskap) kan man benytte en spiker til å destruere puppene.
  • Oppbevare tørrvarer i tette bokser. Dette er viktig fordi insektpupper gjemt i sprekker og hull kan klekke til voksne, som på nytt kan legge egg i matvarene. Oppbevaring av tørrvarer i tette bokser er dessuten et utmerket forebyggende tiltak mot alle typer matvareskadedyr.

Feromonfeller (se forebygging og bekjempelse i virksomheter) kan brukes til å overvåke om møllene forsvinner, og de vil også fange en del voksne møll. Det er mulig for private å kjøpe feromonfeller.

Insektsprayer med permetrin og andre kjemiske bekjempelsesmidler skal ikke benyttes mot tørrfruktsmalmott eller andre matvareskadedyr! Disse er giftige også for mennesker og kjæledyr, og de har ingenting å gjøre på et kjøkken i nærheten av matvarer.

Du finner mer informasjon om skadedyrkontroll i egne artikler i Skadedyrveilederen:

Forebygging og bekjempelse i virksomheter

I Norge har vi et hygieneregelverk, inkludert matloven, som skal sikre at maten vi spiser er trygg. Kontroll av skadedyr inngår i hygieneregelverket, og næringsmiddelvirksomheter som kornmøller, bakerier, storkjøkken og matbutikker plikter å følge regelverket. De bør derfor etablere et systematisk bekjempelsesprogram mot skadedyr, der både forebygging og bekjempelse mot disse truslene mot trygg mat inngår og blir en integrert del av den daglige driften. Bedriften kan selv sette opp et slikt system og utføre skadedyrkontroll, men mange velger å kjøpe tjenesten fra et skadedyrfirma. Selv om man velger å kjøpe tjenesten er det viktig at de ansatte i næringsmiddelbedriften også bidrar i sitt daglige arbeid til å minimere problemene med skadedyr. Se også egne artikler i Skadedyrveilederen for generell informasjon om forebygging og bekjempelse av skadedyr.

Tørrfruktsmalmott kontrolleres med mange av de samme tiltakene som benyttes for andre næringsmiddelskadedyr. Spesielt gjelder dette for daddelsmalmott, også kalt daddelmøll (Cadra cautella), melsmalmott, også kalt melmøll (Ephestia kuehniella) og kakaosmalmott også kalt kakaomøll (Ephestia elutella), som har ganske likt levevis som tørrfruktsmalmott.

Overvåking

For å kunne gjennomføre integrert skadedyrkontroll (IPM = Integrated Pest Management), er overvåking av skadedyr helt essensielt. Overvåking kan gjøres ved visuell inspeksjon eller ved hjelp av feller. Gjennom overvåking finner man ut om tørrfruktsmalmott eller andre arter er til stede, hvor mye det er av skadedyrene og hvor i bedriften risikoområdene for skadedyr er. Like viktig som å overvåke situasjonen i øyeblikket, er det å se på trender over tid. På grunnlag av overvåkingen kan man avgjøre om rutiner bør endres eller om eventuelle kontrolltiltak skal endres eller settes i verk. Overvåking bør derfor alltid inngå i bedriftens faste rutiner i et bekjempelsesprogram som nevnt over (6-8).

Ved en visuell inspeksjon bør man f.eks. sjekke spill fra produksjonen som er blitt liggende. Inneholder det noen larver? Hva med høyt oppe på maskiner og andre plasser hvor det er vanskelig å rengjøre – finner man dyr her? Overvåking av voksne møll kan skje ved limfeller tilsatt feromoner som lokker til seg møllene. Fellene bør plasseres i ulike områder i bedriften og sjekkes regelmessig (6-8).

Forebyggende tiltak

I produksjonsområder og på lager i næringsmiddelvirksomheter er forebyggende tiltak spesielt viktige. Tørrfruktsmalmott og andre mott forebygges ved følgende tiltak (6-8):

  • Inspiser råvarer som kommer inn i bedriften og sjekk at disse i størst mulig grad er frie for skadedyr.
  • Rengjør steder jevnlig der spill fra produksjonen samles. Det er viktig at skadedyr ikke får gjennomføre flere generasjoner siden de da fort blir tallrike og et stort problem. Ved nybygg av lokaler er det viktig å tenke på at lokalene skal være enkle å holde rene.
  • Oppbevar lagervarer i uskadd emballasje på hyller som er plassert noe opp fra gulvet og ut fra veggen, slik at man enkelt kan inspisere og fjerne eventuelt søl. Næringsmidler i ødelagte sekker eller annen emballasje bør pakkes om eller kastes. Emballasje med rester må heller ikke bli stående tilgjengelig for skadedyr i en krok over lang tid.
  • Oppbevar lagervarer kaldt (under 15 °C) og med lav luftfuktighet for å hindre at eventuelle mottangrep utvikler seg.
  • Reduser lagringstiden slik at dyrene ikke rekker å oppformere seg til store antall og bli smittekilde til nye varer. Bruk blant annet eldste varer først.
  • Hold rå- og ferdigvarer adskilt slik at ikke mott kan fly direkte fra råvaren til det ferdige produktet.
  • Oppbevar emballasjen som ferdigvarene skal pakkes i slik at ikke forpuppingsklare larver kryper inn i pappen.
  • Benytt emballasje til ferdigvarene som larvene ikke klarer å trenge/gnage seg inn i.
  • Tett sprekker og hulrom for å unngå at larvene kryper inn i disse og forpupper seg.

Varme og kulde

Ekstrem varme eller kulde dreper alle stadier av motten effektivt. I forsøk er det vist at alle stadier av tørrfruktsmalmott dør etter i overkant av 8 timer ved -10 °C og etter 70 minutter ved -18 °C (9). Det er vanlig å behandle angrepne varer i frysekontainer ved minst -20 °C. Behandlingen bør pågå til kjernetemperaturen i varene har nådd lav nok temperatur i lang nok tid. Dette kan ta flere døgn. Frysing av hele produksjonsrom er ikke vanlig. Hvis dette skal gjennomføres, må utetemperaturen være svært lav, og man må være sikker på at maskiner, vannledninger etc. ikke tar skade (7;8). For kontroll med redusert temperatur i lagerrom, se under «forebyggende tiltak».

Angrepne varer kan på tilsvarende måte som for kulde, behandles i varmekontainer/-telt ved minst 50 °C. Behandlingen bør pågå til kjernetemperaturen i varene har nådd disse temperaturene. Dette kan ta flere døgn. Det kan dessuten være aktuelt å varmebehandle produksjonslokaler. Man må da passe på at alle deler av lokalet oppnår høy nok temperatur (7;8).

Kontrollert atmosfære

Kontrollert atmosfære med forhøyet eller redusert innhold i konsentrasjonen av oksygen (O2), karbondioksid (CO2), ozon (O3) og nitrogenoksid (NO) kan kontrollere skadeinsekter i tørrvarer (7;10). Angrepne tørrvarer behandles i gasstette rom, konteinere eller telt. Man kan også benytte kontrollert atmosfære til innpakning av ferdige produkter som skal til butikkene (11;12). De forskjellige insektstadiene har forskjellig toleranse for ulike konsentrasjoner av gassene. For forsterket effekt blir ofte kontrollert atmosfære kombinert med andre metoder som forhøyet eller senket temperatur (10). Kontrollert atmosfære egner seg dårlig som behandlingsmetode av hele produksjonslokaler (7).

Feromoner

Feromoner benyttes ikke bare til overvåking, men kan også benyttes til bekjempelse. De kan benyttes til massefangst og paringsforstyrrelse (13). Ved massefangst benytter man feller tilsatt hunnens kjønnsferomon som lokker til seg hanner. Ved paringsforstyrrelse plasserer man ut poser som slipper ut store mengder av luktstoff, slik at hannene vil bli så forvirret at de ikke finner hunnene.

Biologisk bekjempelse

Det fins kommersielle produkter på markedet med snylteveps som parasitterer og tar livet av egg eller larver av ulike mott, inkludert tørrfruktsmalmott. Snylteveps som slippes ut finner selv fram til vertsdyret, og de oppformerer seg så lenge vertsdyret er til stede. De kan benyttes både på lager og i produksjonslokaler, og er spesielt benyttet der økologiske produkter fremstilles og lagres (8).

Kjemisk bekjempelse

Gassing med pesticider har på verdensbasis tradisjonelt vært den vanligste metoden å bekjempe tørrfruktsmalmott og andre matvareskadedyr på. Ved gassing fylles hele rommet i produksjonslokalet, lageret, transportkonteineren osv. med et pesticid som tar livet av alle insekter (14). På verdensbasis er fosfin den mest brukte gassen i dag, men gassen har en del ulemper, som at den korroderer metall og at resistens er blitt utbredt hos mange insekter inkludert tørrfruktsmalmott (15). Naturlige, mer miljøvennlige gasser blir testet ut som et alternativ, og metyl benzoat har vist seg å kunne være et aktuelt alternativ til bekjempelse av tørrfruktsmalmott (16). Ellers vil metodene nevnt over være alternativer eller supplementer til gassing.

Gassing utføres i liten grad i Norge. Dersom gassing skal utføres, må det utføres av en utdannet gassingsleder ettersom slike gasser kan være svært giftige også for mennesker.

Referanser

  1. Hamlin JC, Reed WD, Phillips ME. Biology of the Indianmeal moth on dried fruits in California. USDA Technical Bulletin 1931;242:27.
  2. Rees D. Insects of Stored Products. Collingwood, Victoria, Australia: CSIRO Publishing; 2004.
  3. Johnson JA, Wofford PL, Linda C. Whitehand LC. Effect of Diet and Temperature on Development Rates, Survival, and Reproduction of the Indianmeal Moth (Lepidoptera: Pyralidae). Journal of Economic Entomology 1992;85(2):561–6.
  4. Mohandass S, Arthur FH, Zhu KY, Throne JE. Biology and management of Plodia interpunctella (Lepidoptera: Pyralidae) in stored products. Journal of Stored Products Research 2007;43(3):302-11.
  5. Robinson WH. Urban insects and arachnids. First utg. Cambridge: Cambridge University Press; 2005.
  6. Heeps J. Insect Management for Food Storage and Processing: AACC International; 2006.
  7. Hui YH, Bruinsma LB, Gorham JR, Nip W, Tong PS, Ventresca P. Food Plant Sanitation: CRC Press; 2002.
  8. Subramanyam B, Hagstrum DW. Alternatives to Pesticides in Stored-Product IPM: Springer, Boston, MA; 2000.
  9. Adler C, Reichmuth C. Untersuchungen zur Abtötung der Dörrobstmotte Plodia interpunctella und des Brotkäfers Stegobium paniceum mit Kälte bei –10°C, –14°C und –18°C. Journal fur Kulturpflanzen 2013;65(3):110-7.
  10. Cao Y, Xu K, Zhu X, Bai Y, Yang W, Li C. Role of Modified Atmosphere in Pest Control and Mechanism of Its Effect on Insects. Front Physiol 2019;10(206).
  11. Golestan MN, Rahimi H. Effect of modified atmosphere on obvious and hidden contamination to control of plodia interpunctella (Hubner) and tribotium confusum Jacquelin Du Val inside highly permeable packages. Journal of Biopesticides 2017;10(2):83-9.
  12. Ahmed SS, Hashem MY. Susceptibility of different life stages of Indian meal moth Plodia interpunctella (Hübner) and almond moth Ephestia cautella (Walker) (Lepidoptera: Pyralidae) to modified atmospheres enriched with carbon dioxide. Journal of Stored Products Research 2012;51:49-55.
  13. The Pherobase: Database of Pheromones and Semiochemicals [Internet]. 2019. Tilgjengelig fra: https://www.pherobase.com/database/control/control-detail-Plodia-interpunctella.php
  14. El-Aziz SEA. Control Strategies of Stored Product Pests. Journal of Entomology 2011;8:101-22.
  15. Gautam SG, Opit GP, Hosoda E. Phosphine resistance in adult and immature life stages of Tribolium castaneum (Coleoptera: Tenebrionidae) and Plodia interpunctella (Lepidoptera: Pyralidae) populations in California. Journal of Economic Entomology 2016;109(6):2525-33.
  16. Mostafiz MM, Hassan E, Acharya R, Shim J-K, Lee K-Y. Methyl benzoate is superior to other natural fumigants for controlling the Indian meal moth (Plodia interpunctella). Insects 2021;12(1):1-11.

Historikk

13.08.2021: Hele faktaartikkelen er oppdatert og referanser er tatt med.