Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Daddelsmalmott»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Daddelsmalmott

Daddelsmalmott

Publisert Oppdatert

Daddelsmalmott, Cadra cautella, eller daddelmøll som det også blir kalt, er en varmekjær sommerfugl som hovedsakelig lever i tropiske strøk. Den kan gjøre stor skade i en rekke tørrvarer som korn, ris, nøtter, kakaobønner og dadler. Motten kommer fra tid til annen til Norge med importerte varer.

Daddelsmalmott
Daddelsmalmott har et vingespenn på 16-20 mm og forvingene er gråbrune med mørkere flekker. FHI - Reidar Mehl

Daddelsmalmott, Cadra cautella, eller daddelmøll som det også blir kalt, er en varmekjær sommerfugl som hovedsakelig lever i tropiske strøk. Den kan gjøre stor skade i en rekke tørrvarer som korn, ris, nøtter, kakaobønner og dadler. Motten kommer fra tid til annen til Norge med importerte varer.


Innhold på denne siden

Utseende

Daddelsmalmotter en liten sommerfugl i insektfamilien mott (Pyralidae) på ca. 12 mm med et vingespenn på 14-22 mm (1). Forvingene er gråbrune med utydelige lyse tverrbånd. Bakvingene er lysegrå med korte frynser ytterst (2). I hvile ligger vingene taklagt over kroppen.

Larven er gulhvit med brun hodekapsel. Hvert kroppssegment har en liten mørk prikk. Fullvokst blir larven 12-15 mm lang (1).

Utbredelse

Daddelsmalmott stammer opprinnelig fra Vest-Asia. Herfra er den blitt spredd til nesten hele verden med varehandel. Utendørs lever motten bare i tropiske og subtropiske strøk. I tempererte strøk, inkludert Norge, er daddelsmalmott avhengig av oppvarmede bygninger for å overleve vinteren (2).

Forekomst

Daddelsmalmott forekommer i lagrede matvarer. I tropiske og subtropiske strøk opptrer den ofte i korn, mais, ris, kakaobønner, jordnøtter, mandler, valnøtter, frøvarer, dadler, fiken og bønner (1;2). I Norge ble motten første gang rapportert i 1958 som skadedyr i sjokoladefabrikker i Oslo og Bergen (3). Folkehelseinstituttet får tilsendt daddelsmalmott for identifisering fra næringsmiddelbedrifter og privatpersoner en til to ganger hvert år. Oftest er motten da funnet i sjokolade, ulike nøtter eller pepper (4).

Livssyklus og levevis

Voksne mott flyr med raske vingeslag. De er nattaktive, og paring og egglegging skjer etter mørkets frembrudd (1). Ved hjelp av feromoner (luktstoffer) som hunnen skiller ut, lokker hun til seg hanner for paring. Hunnen legger i snitt 200 egg, og disse legges på tørre matvarer (2). Larvene spiser på matvarene, men forlater gjerne maten når de er fullt utvokst og forpupper seg i sprekker og hulrom, for eksempel langs vegger eller mellom sekker (5).

Utviklingstiden fra egg til voksen avhenger av flere faktorer som temperatur, fuktighet og næring. Under optimale forhold (30-32 °C og 70-80 % R.H.) tar utviklingen fra egg til voksen 29-30 dager. Ved temperaturer ned mot 15 °C tar utviklingen ca. 145 dager (70 % R.H.). Daddelsmalmott kan ikke fullføre livssyklus ved temperaturer under 15 °C eller over 36 °C, heller ikke ved luftfuktighet under 20 % R.H. eller over 90 % R.H. (6). Motten kan derfor kun om sommeren oppformere seg i uoppvarmede lager eller fabrikker i Norge.

Skade

Det er larvene som gjør skade på matvarene motten opptrer i. Larvene forurenser matvarene med avføring og gnagrester, samt ved at de lager et tett spinn i matvarene. Dette gjør maten uegnet som menneskeføde (2).

Forebygging og bekjempelse i husholdninger

Dersom man tidlig oppdager hvilken matvare daddelsmalmott har infisert, kan det være nok å kaste denne matvaren for å bli kvitt problemet. Har derimot motten rukket å spre seg til andre tørrvarer på kjøkkenet bør man:

  • Kaste sterkt angrepne tørrvarer
  • Kaste eller fryse-/varmebehandle lett angrepne tørrvarer etter at den synlig angrepne delen er fjernet. Ved kuldebehandling kan varene plasseres i fryseboksen ved -18 °C eller lavere i minst ett døgn slik at matvarene er godt gjennomfrosne. Varmebehandling kan gjøres i stekeovnen på 55 °C i noen timer slik at matvarene er godt gjennomvarme.
  • Støvsuge grundig alle skuffer og skap, kriker og kroker for å fjerne matrester og skadedyr. Fuktighet er gunstig for skadedyrene, så støvsuging er bedre enn vask med vann.
  • Oppbevare tørrvarer i tette bokser. Dette er viktig fordi insektpupper gjemt i sprekker og hull kan klekke til voksne, som på nytt kan legge egg i matvarene. Oppbevaring av tørrvarer i tette bokser er dessuten et utmerket forebyggende tiltak mot alle typer matvareskadedyr.

Feromonfeller (se forebygging og bekjempelse i virksomheter) kan brukes til å overvåke om møllene forsvinner, og de vil også fange en del voksne møll. Det er mulig for private å kjøpe feromonfeller.

Insektsprayer med permetrin og andre kjemiske bekjempelsesmidler skal ikke benyttes mot daddelsmalmott eller andre matvareskadedyr! Disse er giftige også for mennesker og kjæledyr, og de har ingenting å gjøre på et kjøkken i nærheten av matvarer.

Du finner mer informasjon om skadedyrkontroll i egne artikler i Skadedyrveilederen:

Forebygging og bekjempelse i virksomheter

I Norge har vi et hygieneregelverk, inkludert matloven, som skal sikre at maten vi spiser er trygg. Kontroll av skadedyr inngår i hygieneregelverket, og næringsmiddelvirksomheter som kornmøller, bakerier, storkjøkken og matbutikker plikter å følge regelverket. De bør derfor etablere et systematisk bekjempelsesprogram mot skadedyr, der både forebygging og bekjempelse mot disse truslene mot trygg mat inngår og blir en integrert del av den daglige driften. Bedriften kan selv sette opp et slikt system og utføre skadedyrkontroll, men mange velger å kjøpe tjenesten fra et skadedyrfirma. Selv om man velger å kjøpe tjenesten er det viktig at de ansatte i næringsmiddelbedriften også bidrar i sitt daglige arbeid til å minimere problemene med skadedyr. Se også egne artikler i Skadedyrveilederen for generell informasjon om forebygging og bekjempelse av skadedyr.

Daddelsmalmott kontrolleres med mange av de samme tiltakene som benyttes for andre næringsmiddelskadedyr. Spesielt gjelder dette for kakaosmalmott, også kalt kakaomøll (Ephestia elutella), tørrfruktsmalmott, også kalt tørrfruktmøll (Plodia interpunktella) og melsmalmott, også kalt melmøll (Ephestia kuehniella), som har ganske likt levevis som daddelsmalmott. Importvarer vil oftest være behandlet mot skadedyr før de kommer til Norge, likevel hender det at daddelsmalmott forekommer.

Overvåking

For å kunne gjennomføre integrert skadedyrkontroll (IPM = Integrated Pest Management) er overvåking av skadedyr helt essensielt. Overvåking kan gjøres ved visuell inspeksjon eller ved hjelp av feller. Gjennom overvåking finner man ut om daddelsmalmott eller andre arter er til stede, hvor mye det er av skadedyrene og hvor i bedriften risikoområdene for skadedyr er. Like viktig som å overvåke situasjonen i øyeblikket, er det å se på trender over tid. På grunnlag av overvåkingen kan man avgjøre om rutiner bør endres eller om eventuelle kontrolltiltak skal endres eller settes i verk. Overvåking bør derfor alltid inngå i bedriftens faste rutiner i et bekjempelsesprogram som nevnt over (7-9).

Ved en visuell inspeksjon bør man f.eks. sjekke spill fra produksjonen som er blitt liggende. Inneholder det noen larver? Hva med høyt oppe på maskiner og andre plasser hvor det er vanskelig å rengjøre – finner man dyr her? Overvåking av voksne mott kan skje ved limfeller tilsatt feromoner som lokker til seg motten. Fellene bør plasseres i ulike områder i bedriften og sjekkes regelmessig (8;9).

Forebyggende tiltak

I produksjonsområder og på lager i næringsmiddelvirksomheter er forebyggende tiltak spesielt viktige. Daddelsmalmott og andre mott forebygges ved følgende tiltak (7-10):

  • Inspiser råvarer som kommer inn i bedriften og sjekk at disse i størst mulig grad er frie for skadedyr.
  • Rengjør steder jevnlig der spill fra produksjonen samles. Det er viktig at skadedyr ikke får gjennomføre flere generasjoner siden de da fort blir tallrike og et stort problem. Ved nybygg av lokaler er det viktig å tenke på at lokalene skal være enkle å holde rene.
  • Oppbevar lagervarer i uskadd emballasje på hyller som er plassert noe opp fra gulvet og ut fra veggen, slik at man enkelt kan inspisere og fjerne eventuelt søl. Næringsmidler i ødelagte sekker eller annen emballasje bør pakkes om eller kastes. Emballasje med rester må heller ikke bli stående tilgjengelig for skadedyr i en krok over lang tid.
  • Oppbevar lagervarer kaldt (under 15 °C) og med lav luftfuktighet for å hindre at eventuelle mottangrep utvikler seg.
  • Reduser lagringstiden slik at mottene ikke rekker å oppformere seg til store antall og bli smittekilde til nye varer. Bruk blant annet eldste varer først.
  • Hold rå- og ferdigvarer adskilt slik at ikke daddelsmalmott kan fly direkte fra råvaren til det ferdige produktet.
  • Oppbevar emballasjen som ferdigvarene skal pakkes i slik at ikke forpuppingsklare larver kryper inn i pappen.
  • Benytt emballasje til ferdigvarene som larvene ikke klarer å trenge/gnage seg inn i.
  • Tett sprekker og hulrom for å unngå at larvene kryper inn i disse og forpupper seg.

Varme og kulde

Ekstrem varme eller kulde dreper alle stadier av motten effektivt. I forsøk er det vist at alle stadier av daddelsmalmott dør etter 10 timer ved -10 °C og etter 3 timer ved -18 °C (11). Det er vanlig å behandle angrepne varer i frysekontainer ved minst -20 °C. Behandlingen bør pågå til kjernetemperaturen i varene har nådd lav nok temperatur i lang nok tid. Dette kan ta flere døgn. Frysing av hele produksjonsrom er ikke vanlig. Hvis dette skal gjennomføres, må utetemperaturen være svært lav, og man må være sikker på at maskiner, vannledninger etc. ikke tar skade (8;9). For kontroll med redusert temperatur i lagerrom, se under «forebyggende tiltak».

Angrepne varer kan på tilsvarende måte som for kulde, behandles i varmekontainer/-telt ved minst 50 °C. Behandlingen bør pågå til kjernetemperaturen i varene har nådd disse temperaturene. Dette kan ta flere døgn. Det kan dessuten være aktuelt å varmebehandle produksjonslokaler. Man må da passe på at alle deler av lokalet oppnår høy nok temperatur (8;9).

Kontrollert atmosfære

Kontrollert atmosfære med forhøyet eller redusert innhold i konsentrasjonen av oksygen (O2), karbondioksid (CO2), ozon (O3) og nitrogenoksid (NO) kan kontrollere skadeinsekter i tørrvarer (8;10;12). Angrepne tørrvarer behandles i gasstette rom, konteinere eller telt. De forskjellige insektstadiene har forskjellig toleranse for ulike konsentrasjoner av gassene. Behandlingstiden for å kontrollere daddelsmalmott vil derfor variere ved ulike gasskonsentrasjoner (13). For forsterket effekt blir ofte kontrollert atmosfære kombinert med andre metoder som forhøyet eller senket temperatur (12). Kontrollert atmosfære egner seg dårlig som behandlingsmetode av hele produksjonslokaler (8).

Feromoner

Feromoner benyttes ikke bare til overvåking, men kan også benyttes til bekjempelse. Kjønnsferomoner fra daddelsmalmott har blitt syntetisk fremstilt og testet siden 70 tallet.

Biologisk bekjempelse

Det fins kommersielle produkter på markedet med snylteveps som parasitterer og tar livet av egg eller larver av ulike mott, inkludert daddelsmalmott. Snylteveps som slippes ut finner selv fram til vertsdyret og de oppformerer seg så lenge vertsdyret er tilstede. De kan benyttes både på lager og i produksjonslokaler, og er spesielt benyttet der økologiske produkter fremstilles og lagres (9).

Kjemisk bekjempelse

Gassing med pesticider har på verdensbasis tradisjonelt vært den vanligste metoden å bekjempe daddelsmalmott og andre matvareskadedyr på. Ved gassing fylles hele rommet i produksjonslokalet, lageret, transportkonteineren osv. med et pesticid som tar livet av alle insekter (14). På verdensbasis er fosfin den mest brukte gassen i dag, men gassen har en del ulemper, som at den korroderer metall, og gassing erstattes i økende grad metodene nevnt ovenfor (15).

Gassing utføres i liten grad i Norge. Dersom gassing skal utføres, må det utføres av en utdannet gassingsleder ettersom slike gasser er svært giftige også for mennesker.

Referanser

  1. Robinson WH. Urban insects and arachnids. First utg. Cambridge: Cambridge University Press; 2005.
  2. Subramanyam B, Hagstrum DW. Integrated management of insects in stored products: CRC Press; 1996.
  3. Sømme L. Ephestia cautella (Wlkr.) (Lep., Pyralidae) new to Norway. Norsk ent Tidsskr 1959;11:150-9.
  4. ENTBAS. Folkehelseinstuttets database over innsendte dyr til analyse.
  5. Mallis A, Hedges SA, Moreland D. Handbook of pest control : the behaviour, life history, and control of household pests. 10 utg. USA: Mallis Handbook & Technical Training Company; 2011.
  6. Burges HD, Haskins KPF. Life-cycle of the tropical warehouse moth, Cadra cautella (Wlk.), at controlled temperatures and humidities. Bulletin of Entomological Research 1965;55(4):775-89.
  7. Heeps J. Insect Management for Food Storage and Processing: AACC International; 2006.
  8. Hui YH, Bruinsma LB, Gorham JR, Nip W, Tong PS, Ventresca P. Food Plant Sanitation: CRC Press; 2002.
  9. Subramanyam B, Hagstrum DW. Alternatives to Pesticides in Stored-Product IPM: Springer, Boston, MA; 2000.
  10. Akol A, Chidege MY, Talwana HAL, Mauremootoo JR. Fact sheet of Cadra cautella Walker, 1863 - Tropical Warehouse Moth: BioNET-EAFRINET [oppdatert 2011; lest]. Tilgjengelig fra: https://keys.lucidcentral.org/keys/v3/eafrinet/maize_pests/key/maize_pests/Media/Html/Cadra_cautella_Walker_1863_-_Tropical_Warehouse_Moth.htm
  11. Donahaye EJ, Navarro S, Rindner M. Low temperature as an alternative to fumigation for disinfecting dried fruit from three insect species. Journal of Stored Products Research 1995;31(1):63-70.
  12. Cao Y, Xu K, Zhu X, Bai Y, Yang W, Li C. Role of Modified Atmosphere in Pest Control and Mechanism of Its Effect on Insects. Front Physiol 2019;10(206).
  13. Tutuncu S, Emekci M. Comparative efficacy of modified atmospheres enriched with carbon dioxide against Cadra (=Ephestia) cautella. Journal of the Science of Food and Agriculture 2019;99(13):5962-8.
  14. El-Aziz SEA. Control Strategies of Stored Product Pests. Journal of Entomology 2011;8:101-22.
  15. Shafie F. Alternatives to Methyl Bromide for Disinfesting Date Moth, Cadra cautella , in Stored Dates. Outlooks on Pest Management 2017;28(1):17-20.

Historikk

13.08.2021: Hele faktaartikkelen er oppdatert og referanser er tatt med.