Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Sørgemygg (hærmygg)»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Sørgemygg (hærmygg)

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Sørgemygg (hærmygg)

Publisert Oppdatert

Sørgemygg (Sciaridae), også kalt hærmygg, er en familie av mygg. Vi har flere hundre arter i Norge, og de finnes ofte i stort antall på fuktige steder i naturen. Noen få sørgemyggarter kan opptre som skadedyr i produksjonen av potteplanter og sopp. Fluene kan haike inn i våre hjem med angrepne planter og være til sjenanse.

Sørgemygg
Figur 1. Sørgemygg er 1-7 mm store insekter med lange bein og perlesnorlignende antenner. FHI - Hallvard Elven

Sørgemygg (Sciaridae), også kalt hærmygg, er en familie av mygg. Vi har flere hundre arter i Norge, og de finnes ofte i stort antall på fuktige steder i naturen. Noen få sørgemyggarter kan opptre som skadedyr i produksjonen av potteplanter og sopp. Fluene kan haike inn i våre hjem med angrepne planter og være til sjenanse.


Utseende

Hode av sørgemygg
Figur 2. Under lupe kan man se at øynene møtes i en smal bro oppå hodet. FHI - Hallvard Elven

Sørgemygg er 1-7 mm store insekter med lange bein og perlesnorlignende antenner (figur 1). Under lupe vil man se at øynene møtes i en smal bro oppå hodet (figur 2). De har ofte mørke vinger, derav navnet sørgemygg. Larvene blir 4-7 mm lange, har ingen bein og er melkehvite til glassklare med sort hode.

Levevis

Arter man finner innendørs er oftest planteskadegjørere i slekten Bradysia. Mange bøker beskriver deres levevis (1-3). Finner man sørgemygg innendørs, er de mest sannsynlig kommet inn med nyanskaffede potteplanter. Ettersom de er dårlige flygere finner man fluene nær potteplantene, ofte sittende i ro eller spaserende på bladene. Voksne fluer lever en ukes tid og rekker i løpet av denne tiden å legge 100-150 egg.

Larvene spiser planterøtter, og kan også gnage seg oppover i stenglene. Små planter kan dø og større planter kan bli svekket slik at de lettere angripes av soppsykdommer. Skadeomfanget er størst i veksthus, men også stueplanter kan skades ved store angrep. Larvene trives best når plantene vannes for mye. Etter ca. 2-4 uker forpupper larvene seg, og puppene klekker til voksne fluer etter ca. en uke.

I noen få tilfeller finner man sørgemygg innendørs som har utviklet seg andre steder enn i blomsterpotter. Det finnes arter der larvene lever i kompost, under bark, i dyrebol og fuglereder, steder vi ofte finner i eller i nærheten av hus.

Skade

Sørgemygg man finner innendørs kan skade potteplantene, men det er først og fremst ved planteproduksjon i veksthus at de blir et problem når de opptrer i stort antall. Larvenes gnag på røtter og i stengler skader plantene direkte, og skadene kan gi redusert opptak av vann og næringsstoffer. Gnagskadene kan også være inngangsport for diverse plantepatogene sopp som lever i jorda, og larvene kan også spre disse sykdommene. De voksne fluene kan spre diverse plantepatogene sopp som man finner i jorda og på bladene (4;5).

Voksne sørgemygg kan være til sjenanse når de opptrer i våre hjem, men forårsaker ingen medisinske problemer for mennesker. Det finnes noen sjeldne observasjoner der kjæledyr har blitt syke etter å ha spist voksne fluer. Ved ett tilfelle døde en fire måneder gammel hund i Florida etter å ha spist store mengder sørgemygg av ukjent art (6).

Forebygging og bekjempelse

For å forebygge og bekjempe sørgemygg i potteplanter, er det viktig å sørge for at potteplantene ikke er for våte (1;4;5;7). Overvanning bør unngås. Sand lagt som et lag på toppen av jorda vil gi dårlige utviklingsforhold for larvene. Ved angrep er det lurt å la jorda være tørr en periode hvis plantene tåler det. Gule limfeller fanger voksne fluer og hjelper til med å holde bestanden nede. Det vil også hjelpe å bytte jord på plantene. I noen tilfeller kan det greieste være å kaste angrepne planter. Insektsspray skal ikke benyttes.

For forebygging og bekjempelse av sørgemygg i veksthus gjelder overvåking og en kombinasjon av flere kontrollmetoder inkludert riktig vanning, vekstmedium og håndtering av planter samt god hygiene. Biologisk bekjempelse med nyttenematoder og rovmidd er dessuten aktuelt. For informasjon om bekjempelse av sørgemygg i veksthus, se NIBIOs Plantevernleksikon.

Hærmygglarver
Figur 3. Hærmygglarver av enkelte arter kan vandre over skogbunnen i flere meter lange prosesjoner. Foto: Lise Bjørk

Hærorm

Om sommeren kan man oppleve å få se et sjeldent fenomen, da larvene av enkelte sørgemyggarter vil vandre over skogbunnen i en opptil flere meter lang prosesjon, en hærorm (figur 3) (2;8). Dette fenomenet har gitt familien det alternative navnet hærmygg. I Norge finnes det en art, Sciara hemerobioides, som kan danne slike hærormer.

Referanser

  1. Mallis A, Hedges SA, Moreland D. Handbook of pest control : the behaviour, life history, and control of household pests. 10 utg. USA: Mallis Handbook & Technical Training Company; 2011.
  2. Robinson WH. Urban insects and arachnids. First utg. Cambridge: Cambridge University Press; 2005.
  3. Alford DV. Pests of Ornamental Trees, Shrubs and Flowers. 2 utg. Cambridge, UK: Academic Press; 2012.
  4. Cloyd RA. Ecology of Fungus Gnats (Bradysia spp.) in Greenhouse Production Systems Associated with Disease-Interactions and Alternative Management Strategies. Insects 2015;6:325-32.
  5. Heggen HE, Toppe B. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Oslo: Landbruksforlaget; 2005.
  6. Hall RD, Gerhardt RR. Flies (Diptera). I: Mullen G, Durden L, red. Medical and Veterinary Entomology. 3 utg. London: Academic Press; 2019. s. 171-90.
  7. Sundbye A. Hærmygg: NIBIO [oppdatert 21.02.2011; lest 03.02.2020]. Tilgjengelig fra: Plantevernleksikonet
  8. Hansen LO, Granrud M. Hærorm i Gudbrandsdalen. Insekt-Nytt 2011;36(1):45-8.

Innhold på denne siden