Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Gullfluer

Gullfluenes larver utvikles primært på åtsler, men de kan også gjøre skade på matvarer. I tillegg kan larvene utvikles i åpne sår på levende dyr, og de regnes derfor som skadedyr i forbindelse med sauehold.

Gullflue
Lucilia illustris – et skadedyr på matvarer og i forbindelse med saueproduksjon. FHI - Hallvard Elven

Hopp til innhold

Utseende

Gullfluene (Calliphoridae, Lucilia spp.) er middels store fluer med en lengde på 4,5-11,5 mm. De kjennes igjen på den lyse, metallisk grønne fargen. Spesielt er brystdelen og bakkroppen tydelig metallisk skinnende, mens hode og bein ofte er mørkere. De har en glatt overflate uten skulptur, korte hår eller det skimrende ”støvet” som er typisk for loftsfluer og de blå spyfluene. Det finnes noen spyfluer med lignende utseende, men disse vil være mørkere grønne, ofte med et noe mer blålig skjær.

Hvor og når flyr gullfluene?

Gullfluer finnes over hele landet, men en del av artene har en begrenset utbredelse i nordlig retning. Av de åtte gullflueartene som finnes i Norge er tre meget vanlige. Disse er Luciliacaesar, L. illustris (Figur 1) og L. magnicornis. De er utbredt over store deler av landet, og de to førstnevnte er mest aktuelle i skadedyrsammenheng. Gullfluene flyr i perioden april til oktober, men de fleste artene observeres i størst antall i sommermånedene.

Livssyklus og habitat

Voksne individer av gullfluer tar til seg føde i form av blomsternektar, avføring og dødt dyremateriale. Larvene er i første rekke åtseletere. Det er også mange kjente tilfeller av larver i sår på levende dyr og mennesker. Den sørlige arten L. sericata kan i tillegg utvikle seg i råtnende plantemateriale. Man kjenner ikke alle detaljene rundt livssyklusen til gullfluene, men noen av artene er registrert med larver som utvikler seg parasittisk i amfibier. Utviklingstiden er, som hos alle spyfluene, temperaturavhengig og kan under optimale forhold være meget rask. For detaljer om larveutvikling, se fakta-ark med generell informasjon om spyfluer. 

Skadetype

Gullfluenes levevis tilsier at de kan opptre som matvareskadedyr på lik linje med de andre spyfluene. Sammenlignet med de blå spyfluene opptrer de sjeldnere innendørs, men er i stand til å skape de samme problemene. Ubeskyttede matvarer kan angripes av larvene, og bakterier kan transporteres fra uhygieniske områder til friske matvarer via de voksne individene. Et annet problem oppstår hvis man for eksempel har døde dyr i vegger, tak eller luftekanaler. Da kan man møte på gullfluelarver som kryper vekk fra kadaveret på jakt etter et beskyttet forpuppingssted.

En annen problemsituasjon er knyttet til husdyrhold. Lucilia caesar og L. illustris er gode eksempler på arter som kan angripe og utvikle seg i sår hos husdyr. Spesielt utsatt er sau. Det er usikkerhet knyttet til hva som utløser egglegging hos gullfluene, men kombinasjonen av blod, fuktig ull, urin, avføring og bakterievekst gjør at fluene søker opp husdyrene for egglegging. Angrepene skjer oftest på bakparten av dyret og eggene legges i åpne sår, eller i nærheten av kroppsåpninger. Larvene utvikler seg og går inn i huden og kjøttet. På denne måten kan husdyra få alvorlige skader, ofte med dødelig utgang. Sauer i land med fuktig klima er mest utsatt, og i Norge er fenomenet mest vanlig på Vestlandet. På verdensbasis er dette et meget stort problem, mens omfanget er mindre i Norge.

Gullfluelarvene kan også finnes i sår hos mennesker.  Slike situasjoner vil ikke oppstå under normale hygieniske forhold, men er særlig aktuelt i krigs- og katastrofesituasjoner.

Hva gjør man for å bekjempe gullfluene?

Grundig sikring av matproduksjonslokaler ved hjelp av fluenetting vil hindre tilgang til de ferske matvarene. I tillegg til dette vil gode søppelhåndteringsrutiner sørge for at man unngår store gullfluebestander. Lys- eller limfeller vil kunne tiltrekke og fange fluer som har kommet seg forbi fluesikringstiltakene. I forbindelse med husdyrhold vil det være helt vesentlig at sår på dyr behandles, og at døde dyr ikke blir liggende i området der dyra beiter. Et sauekadaver kan bidra til tusenvis av fluer, og dermed en økning av problemene. Utendørsbekjemping er vanskelig, men feller er utviklet for fangst av gullfluer. I de store saueproduserende landene forskes det på utvikling og forbedring av metodene, og mange av resultatene derfra kan trolig overføres til norske forhold.

Økonomisk betydning

Gullfluenes larver kan ødelegge matvarer, og det er viktig for næringsmiddelprodusenter å unngå den negative publisitet man vil få hvis man leverer varer med spyfluelarver. I forbindelse med husdyrhold, og spesielt saueproduksjon, er gullfluene en viktig dødsårsak som medfører et direkte økonomisk tap.  

Gullfluene som nyttedyr!

Det er ikke bare negative sider med gullfluene. Tidligere viste det seg at hardt sårede soldater med spyfluelarver i sårene døde sjeldnere av koldbrand enn soldater med sår uten larver. Dette skyldtes at larvene fjernet dødt vev og hindret bakterievekst i såret. I dag benyttes larver av arten L. sericata på sykehus i forbindelse med rensing og fjerning av infeksjoner i kroniske sår. Fluelarvene er selektive og svært effektive i rensearbeidet, og de løser ofte problemer der antibiotika kommer til kort.

Norske gullfluearter

  • L. bufonivora
  • L. caesar
  • L. magnicornis
  • L. illustris
  • L. regalis
  • L. richardsi
  • L. sericata
  • L. silvarum