Utseende

De fleste artene er rødbrune til mørkebrune eller svarte i farge. Lengden er normalt 3-6 mm, men enkelte arter kan være opptil 22 mm lange. Kroppsformen er normalt langstrakt og sylindrisk. Hodet er kort, bredt og rettet nedover. Brystskjoldet er hetteformet og dekker hodet når man ser på billen ovenfra. Unntakene er hos underfamiliene splintvedbiller (Lyctinae) og Polycaoninae hvor hodet er fremstrakt og synlig ovenfra. Antennene har 8-11 ledd og ender normalt med en to-, tre- eller fireleddet forstørret, ofte sagtannet kølle. Forkroppen er ru hos de fleste artene og noen ganger utsmykket med tannlignende «torner». Dekkvingene er lange og parallellsidige og noen har pigger på den bakerste delen. Beina er korte og framleggende har ofte tenner eller pigger. Føttene er lange, slanke og fem-leddete.

Larvene er 5-8 mm i lengde og har en typisk c-form. De er bleke, dekket med korte hår og har seks bein. Hodekapselen er kraftig med nokså små, men sterke kjever [1].

Levested

Artene i denne familien lever hovedsakelig i tropiske områder, men kommer til Norge med importerte varer, slik som trekurver, tømmer, smågjenstander av tre og paller. Flesteparten av hettebiller borer i tre, og både voksne og larver spiser treverket. Ulike arter kan foretrekke ulike typer treverk, men de fleste angriper dødt, tørt løvtrevirke, og det er bare ytterst få som angriper levende trær. Liten bambusborer (Dinoderus minutus), kommer opprinnelig fra Asia og lever hovedsakelig av bambus og spanskrør. Typisk er at de oppdages i importerte gjenstander av bambus, for eksempel bambuskurver. Selv om larvene utvikler seg i bambus kan de også spise krydder, kakao, mais, ris, korn, tørket banan og mel [2]. Biller av slekten Sinoxylon utvikler seg i løvtreved. De lever i relativt nyfelt trevirke og etablerer seg sjelden i godt tørket, gammelt løvtrevirke. De er veldig vanlige skadedyr på trevirke i tropiske områder, men har også etablert seg i oppvarmete lagre og snekkerverksted i Europa. Trepaller som kommer fra utlandet, ofte fra Østen, er utsatt for angrep fra disse billene [3]. Boremelet til hettebillene er alt fra fint til grovt i strukturen. Flygehullene er runde og varierer mye i størrelse, alt avhengig av arten det er snakk om. De legger kun egg i relativt nytt tømmer, og angrepet har sannsynligvis skjedd på sagbruk eller lignende før møblene ble laget ferdig [1].

Utvikling

Livssyklusen hos hettebiller kan være ulik avhengig av hvilken art det er snakk om, men likt for alle er at de gjennomgår 4 stadier: egg, larve, puppe og voksen. Hunnene hos treborende hettebiller borer inn i trevirke og forbereder ganger for å legge egg der. De spiser trevirke mens de lager gangene og parring skjer når gangene er delvis ferdige. Eggene er slanke og blir plassert inne i porer i larvegangene. Larvene fullfører sin utvikling på ca. ett år. Livssyklusen og generasjonstiden er temperaturavhengig, og kan være mye lengre hvis temperaturen er lav [1].

Skadebilde

Treborende hettebiller er ofte skadedyr på tømmer, møbler og andre materialer av tre i bygninger og er viktige skadedyr av løvtrevirke. I Norge finner man dem ofte i importert treverk, eller møbler kjøpt i utlandet. Mange er av tropisk eller subtropisk opprinnelse og vil klare seg dårlig i norsk klima. De kan ødelegge materialer de ble funnet i, men det er lite sannsynlig at de sprer seg og gjør skade på annet treverk. Er det brukt tropisk tømmer, kan larvene utvikle seg her til voksne. Når de klekker, flyr de mot lyset, og havner da i vinduskarmer [4].

Forebygging

Mange av hettebillene dukker stadig opp i forbindelse med import. Siden billene krever forholdsvis høy temperatur for sin utvikling og tåler kulde dårlig, er beste forebygging å kuldebehandle disse varene når de kommer til landet, dvs. minst tre døgn ved -20 °C. Kjølig lagring av matvarer vil være et godt forebyggende tiltak mot disse næringsmiddelskadedyrene. Varmebehandling (minst 6 timer på 60 °C) kan også være aktuelt. Det er lurt å sjekke nyinnkjøpte møbler eller andre tregjenstander for nye flygehull. Finnes det andre tregjenstander som er ubehandlet, anbefales det å flytte disse til angrepet er borte.

Bekjempelse

Bekjempelsen går først og fremst ut på å finne og fjerne kilden til angrepet. For å bekjempe et billeangrep er kulde og varmebehandling et godt alternativ. I de tilfeller hvor det er enkeltgjenstander, for eksempel paller, kan kuldebehandling (-20 °C i 72 timer) være nok til å ta livet av billene. Det er viktig å forsikre seg om at kjernetemperaturen er -20 °C og at gjenstander har blitt oppbevart innendørs før behandling. Noen arter kan overleve lave temperaturer hvis temperaturen i treverket senkes gradvis om høsten. Ved varmebehandling bør gjenstander oppbevares i minst 6 timer på 60 °C. Også her er det viktig at kjernetemperaturen i gjenstanden holder den angitte temperaturen. Det er lurt å huske på at høye temperaturer kan få treverk til å sprekke.