Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Alkohol og andre rusmidler

I gjennomsnitt drikker nordmenn i alderen 15 år og eldre nesten 7 liter ren alkohol per år. Menn drikker i gjennomsnitt dobbelt så mye alkohol som kvinner. Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i den norske befolkningen. Siden 2000 har det vært en nedgang i bruk av cannabis blant 15-16-åringer og bruken er lav sammenlignet med andre land i Europa.

Hopp til innhold

Hovedpunkt

  • Vi drikker i gjennomsnitt nesten 7 liter ren alkohol per år, regnet per innbygger 15 år og eldre.
  • Det registrerte forbruket økte kraftig fra 1990 og fram til 2008, men har deretter gått noe ned.
  • Menn drikker oftere og i gjennomsnitt dobbelt så mye alkohol som kvinner.
  • Eldre drikker oftere, men mindre, alkohol enn yngre.
  • Vi drikker vesentlig mindre alkohol i Norge enn i de fleste europeiske land, regnet per innbygger 15 år og eldre.
  • Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i den norske befolkningen.
  • Siden 2000 har det har vært en nedgang i bruk av cannabis blant 15-16 åringer. I 2015 oppga 7 prosent at de hadde brukt cannabis noen gang.  
  • Bruken av cannabis blant norske ungdommer (15-16 år) er lav sammenlignet med andre land i Europa.

Kva er eit rusmiddel? 

Som rusmiddel reknar vi alkohol, vanedannande legemiddel og ulovlege rusmiddel (narkotika) som blant anna cannabis, amfetamin, heroin og kokain.

Vanedannande legemiddel er hovudsakleg roande middel og sovemiddel av typen benzodiazepinar. Ein stor del av tablettane i den illegale marknaden er ikkje framstilte av godkjende legemiddelprodusentar. Ulovlege middel inneheld ofte ei høgare mengde verkestoff samanlikna med registrerte preparat som blir selde på apotek (Kripos, 2014).

Benzodiazepinar blir ofte misbrukte i kombinasjon med narkotiske stoff som blant anna amfetamin, cannabis og heroin.

Effekten av rusmiddel kan delast inn i tre hovudgrupper: Dempande, stimulerande og hallusinogene, sjå figur 1. Fleire rusmiddel har ei blanding av desse effektane, sjå for eksempel alkohol og ecstasy.

FHI
FHI

Figur 1Rusmiddel kan vere dempande, stimulerande eller hallusinogene. Fleire rusmiddel har ei blanding av desse effektane. Figur: Folkehelseinstituttet. Les faktaboks med figur

Datagrunnlag

Alkoholforbruket omfatter i hovedsak det som kjøpes i butikk (Vinmonopolet og dagligvarebutikker) og på skjenkesteder. Denne avgiftsbelagte omsetningen av alkohol innenlands, kaller vi det registrerte forbruket. I tillegg kommer forbruk av alkohol fra taxfree-handel på flyplasser og ferger og grensehandel i Sverige. Dette omtaler vi som uregistrert forbruk.

Statistisk sentralbyrå (SSB) avgir informasjon om det registrerte forbruket. Dette angis som liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre for hver drikkesort (brennevin, vin, øl og fruktdrikk) og totalt, og per år.

Taxfree-salget av alkohol ved norske lufthavner inngår i det uregistrerte forbruket og har fra 2010 blitt innrapportert til FHI. Det øvrige uregistrerte forbruket beregnes på grunnlag av årlige befolkningsundersøkelser som Folkehelseinstituttet gjennomfører i samarbeid med SSB. Her kartlegges taxfree alkoholkjøp på ferger til Norge og grensehandel i Sverige. Disse to kildene (taxfreeomsetning i norske lufthavner og SSB-undersøkelsene) danner grunnlag for årlige estimat for uregistrert forbruk (se egen artikkel om taxfree og uregistrert omsetning). Smugling og hjemmebrent inngår ikke i dette anslaget. Ifølge spørreundersøkelsene kan det antas at disse kildene bidrar svært lite til det samlede alkoholforbruket. I Rusmidler i Norge  står det mer om dette (FHI, 2016).

SSB- undersøkelsene gir også grunnlag for å beskrive alkoholforbruk og erfaring med illegale rusmidler i ulike grupper av befolkningen fra 16-79 år.

I tillegg er diverse andre undersøkelser og studier benyttet som grunnlag, se referansene. 

Alkoholbruk i Norge i dag og over tid

Hver innbygger i aldersgruppa 15 år og eldre forbruker i gjennomsnitt 6,79 ren alkohol i året, det vil si snaut 7 liter (se figur 2 for tall og oversikt). Denne mengden fordeler seg slik:

  • Snaut 3 liter kjøpes på vinmonopol 
  • Vel 3 liter kjøpes i dagligvarehandel og uteliv
  • Cirka ¾ liter er såkalt uregistrert omsetning og er kjøpt i taxfree-butikker, i Sverige og andre land
Alkohol_figur2_FHR.jpg

Figur 2. Alkoholforbruket i liter ren alkohol per person fra ulike kilder i 2016. Beregnet per person som er 15 år og eldre.  Til høyre vises fordelingen av det uregistrerte forbruket. Uteliv omfatter spisesteder, barer og hoteller. Summen av registrert forbruk (6,02 liter) og uregistrert forbruk (0,76 liter) blir totalt 6,78 liter.

I 2016 var det litt over 80 prosent av voksne som hadde drukket alkohol siste år.

De ti prosent som drikker mest, står for om lag halvparten av det totale forbruket.

Utvikling i det registrerte alkoholforbruket over tid

Det registrerte forbruket gikk ned fra 1980 til 1993, deretter økte det kraftig fram til 2008, og har deretter gått ned. Se figur 3 som viser forbruket av alkohol per innbygger 15 år og eldre fra 1980 til 2016.

Alkohol_figur1_FHR.jpg

Figur 3. Årlig registrert forbruk av alkohol per innbygger 15 år og eldre (liter ren alkohol) 1980-2016. Kilde: SSB/FHI. I tillegg kommer uregistrert forbruk, se figur 2.

Økningen i det registrerte i forbruket fram til 2008 kan langt på vei tilskrives økningen i vinsalget. Samtidig var det en dreining fra vin på flaske til såkalt pappvin (bag-in-box).

  • Svakvin i to- og treliters pappkartonger har vært på det norske markedet siden 1988 og står nå for noe over halvparten av vinen som omsettes fra AS Vinmonopolets utsalg (www.vinmonopolet.no).
  • Alkoholholdige fruktdrikker (sider og «rusbrus») utgjør en relativt liten del av den totale alkoholomsetningen. 

Alkoholbruk i ulike grupper i befolkningen

Hovedtrekk fra befolkningsundersøkelser viser at (FHI, 2016):

  • Det er flere kvinner, og flere eldre, som drikker alkohol nå sammenlignet med tidligere.
  • Menn drikker oftere og i gjennomsnitt dobbelt så mye alkohol som kvinner.
  • Eldre drikker oftere, men mindre, enn yngre.
  • Øl utgjør mer enn halvparten av menns forbruk, mens vin utgjør vel 60 prosent av kvinners alkoholforbruk.
  • En av ti oppgir at de har vært beruset siste 12 måneder. Å drikke seg beruset er vanligst i de yngre aldersgruppene, og menn oppgir om lag dobbelt så mange beruselsestilfeller som kvinner.
  • Om lag to av ti oppgir at de har drukket 6 eller flere enheter ved samme anledning de siste 12 månedene. Denne andelen er om lag dobbelt så stor blant menn som blant kvinner.

Bruk av alkohol blant ungdom

Dataene fra den europeiske skoleundersøkelsen «European School Project on Alcohol and other Drugs» (ESPAD) viser at det i perioden 1999-2015 var en nedgang i 15-16-åringers bruk av alkohol:

Det var en nedgang både i andelen som har drukket alkohol noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager, se figur 4  (FHI, 2017).

  • Også for høykonsumsituasjoner (det å ha drukket fem eller flere alkoholenheter ved samme anledning) siste 30 dager, har det vært en nedgang frem til 2015, se tabell 1.
  • Det var gjennomgående små eller ingen forskjeller mellom jenter og gutter på disse målene på alkoholbruk.

De fleste som oppgir å ha drukket alkohol siste 30 dager har også hatt minst èn høykonsumsituasjon i samme periode, se tabell 1 og figur 4.  Nedgangen i alkoholbruk er i tråd med det som er funnet i andre undersøkelser i Norge blant ungdom i samme alder (HEMIL-senteret, 2016; NOVA, 2016). 

Alkohol_figur5_FHR.jpg

Figur 4.  Andel 15-16-åringer som oppga å ha drukket alkohol henholdsvis noen gang, siste 12 mnd. og siste 30 dager 1995-2015.

Tabell 1. Andel 15-16- åringer som oppga å ha drukket henholdsvis 5+ enheter1, og 5+ enheter tre ganger eller mer i løpet av siste 30 dager, 1995 – 2015.

År

1995

1999

2003

2007

2011

2015

Drukket 5+ siste 30 dager

37

50

47

39

31

21

Drukket 5+ tre ganger eller mer siste 30 dager

17

24

24

20

14

8

 1En alkoholenhet ble definert som en flaske øl, ett glass vin, et lite glass brennevin eller en utblandet drink

Alkoholbruk blant innvandrerungdom

Undersøkelser blant skoleungdom i Oslo viser at alkoholbruken blant unge med innvandrerbakgrunn er lavere enn hos andre elever (NOVA, 2012, 2015). Også alkoholbruken blant innvandrerforeldre er betydelig lavere enn blant etnisk norske foreldre (NOVA, 2012).

Bruk av alkohol i den samiske befolkningen

Resultater fra SAMINOR-1 viser at (Eliassen, 2014; Spein, 2013):

  • Det er en høyere andel avholdsmennesker både blant ungdom og i foreldregenerasjonen sammenlignet med den øvrige nordnorske befolkningen.
  • Det er små kjønnsforskjeller mellom samiske jenter og gutter når det gjelder bruk av alkohol.

Senter for samisk helseforskning (SSHF) er ansvarlig for undersøkelsen SAMINOR (Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting). Det er til nå gjennomført to undersøkelser,SAMINOR 1 fra 2003 til 2004, og SAMINOR 2 fra 2012 til 2014. 

Forskjeller mellom sosioøkonomiske grupper

Drikkefrekvens og alkoholforbruk per år er vanligvis høyest i høyere sosioøkonomiske grupper, mens risikofylt alkoholbruk synes å være noe mindre utbredt i disse gruppene (Helsedirektoratet, 2016). Drikkevanene til ungdom fra familier med lav sosial status (foreldre med lav utdanning og foreldre utenfor arbeidslivet) er også mer risikofylt; - de debuterer tidligere med alkohol, drikker oftere og er oftere beruset enn ungdom ellers (Pape, 2017).

Internasjonal sammenligning

Det registrerte alkoholforbruket i Norge var det laveste i Norden i 2016, se figur 5. Danmark hadde det høyeste registrerte forbruket, med 9,4 liter ren alkohol per innbygger i aldersgruppen 15 år og eldre. Også sammenlignet med de fleste andre europeiske land er det registrerte alkoholforbruket i Norge lavt, se figur 6. For en mer detaljert framstilling av utviklingen over tid i de ulike land, se rapporten Rusmidler i Norge 2016, side 27.

Alkohol_figur3_FHR.jpg

Figur 5. Registrert forbruk av alkoholdige drikker i liter ren alkohol per innbygger i aldersgruppen 15 år og eldre i Norden, 1985-2016. Kilde: Nomesco- Yearbook of Nordic Statistics. Danmarks statistik, Institutet för hälsa och välfärd i Finland, Statistics Iceland, Folkhälsomyndigheten i Sverige og Folkehelseinstituttet.

Alkohol_figur4_FHR.jpg

Figur 6. Registrert forbruk av alkoholdige drikker i liter ren alkohol per innbygger i aldersgruppen 15 år og eldre i utvalgte Europeiske land, 2013. Kilde: WHO.

 

Alkoholbruk blant europeisk ungdom

Sammenlignet med andre land i Europa ligger norske 15-16-åringer i det nedre sjiktet både når det gjelder andelen som i 2015 oppga å ha drukket noen gang, andelen som oppga å ha drukket i løpet av de siste 30 dager, og andelen som oppga å ha drukket fem alkoholenheter eller mer ved siste drikkesituasjon i løpet av de siste 30 dager. Resultater fra alle de europeiske deltakerlandene finner du på hjemmesiden til ESPAD.

Alkohol og helse

Det er ingen skarpe skiller mellom bruk og skadelig bruk. Mest utsatt er de som har et stort alkoholinntak over tid og/eller store inntak per gang (beruselsesdrikking).  Alkohol er årsak til betydelig mer helsemessige og sosiale problemer i samfunnet enn narkotika.

Del 2 av dette kapitlet handler om sosiale og helsemessige konsekvenser av alkohol og annen rusmiddelbruk og vil bli oppdatert i løpet av første halvår 2018.

Narkotikabruk: Status og utvikling

Datakilder og definisjoner

Data om narkotikabruk i befolkningen hentes fra spørreundersøkelser som gjennomføres årlig av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD. Også beslagsstatistikk fra Kripos, som inneholder både toll- og politibeslag, samt ulike studier bidrar med kunnskap, se oppgitte referanser.

Bruken av illegale rusmidler er mer omfattende beskrevet i rapporten Rusmidler i Norge 2016.

Narkotika defineres som ulovlige rusmidler. Noen reseptbelagte legemidler defineres som rusmidler, og det forekommer også ulovlig omsetning av disse.

Generelle trekk

  • Cannabis er det mest brukte ulovlige rusmidlet i den norske befolkningen.
  • Kokain er det nest mest brukte rusmidlet, etterfulgt av ecstasy/MDMA og amfetaminer. Dette viser både undersøkelser i den generelle befolkningen og i utelivet. Det har trolig vært en økning i bruken av ecstasy/MDMA de siste årene, noe som underbygges av en økning i beslag, se nedenfor.

Bruk av ulike typer narkotika

Cannabis

Cannabis er det klart mest utbredte ulovlige rusmidlet i Norge. Figur 7 viser resultater fra de årlige befolkningsundersøkelsene for perioden 2014-2016. I aldersgruppen 16-64 år var det:

  • om lag én av fem personer (vel 20 prosent) som oppga å ha brukt cannabis i løpet av livet
  • om lag 4 prosent som oppga å ha brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene
  • knapt 2 prosent som oppga å ha brukt cannabis i løpet av de siste 4 ukene
Alkohol_figur6_FHR.jpg

Figur 7. Andel i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt cannabis noen gang, siste 12 mnd. og siste 4 uker, 2014-2016. Kilde: Folkehelseinstituttet; FHI.

Flere menn enn kvinner bruker cannabis. I 2014-2016 oppga en firedel (25 prosent) av mennene at de hadde brukt cannabis noen gang, mens andelen blant kvinnene var rundt en sjettedel (17 prosent), se figur 8. Andelene som oppga cannabisbruk siste 12 måneder og siste 4 uker var rundt dobbelt så store blant menn sammenlignet med kvinner. 

Alkohol_figur9_FHR.jpg

Figur 8. Andel menn og kvinner 16-64 år som oppga å ha brukt cannabis noen gang, siste 12 mnd. og siste 4 uker, 2014, 2015 og 2016 slått sammen. Kilde: Folkehelseinstituttet; FHI.

Cannabisbruk blant ungdom og unge voksne

Cannabisbruk er mest utbredt i de yngste aldersgruppene, se figur 9.

Alkohol_figur10_FHR.jpg

Figur 9. Andel i ulike aldersgrupper som oppga å ha brukt cannabis siste 12 mnd. og siste 4 uker, 2014, 2015 og 2016 slått sammen. Kilde: Folkehelseinstituttet; FHI.

Om lag 7 prosent av 15-16 åringer rapporterer bruk av cannabis noen gang. Det viser den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD fra 2015, se figur 9. 2 prosent av 15-16-åringene oppga at de hadde brukt cannabis siste 30 dager.

Siden 2000 har det vært en nedgang i andelen 15-16 åringer som oppgir at de har brukt cannabis, se figur 10. Denne utviklingen bekreftes i andre studier fra Norge (f.eks. NOVA, 2012).

Alkohol_figur8_FHR.jpg

Figur 10. Andel 15-16 åringer som oppga å ha brukt cannabis noen gang og i løpet av siste 30 dager, 1995-2015. Kilde: Rusmidler i Norge 2016, Folkehelseinstituttet; FHI. 

Kokain-, amfetamin- og ecstasybruk blant ungdom og unge voksne

Mellom 4 og 7 prosent i aldersgruppen 16-34 år rapporterer bruk av sentralstimulerende stoffer i form av kokain, amfetaminer eller ecstasy/MDMA noen gang. Det viser de årlige befolkningsundersøkelsene fra 2014-2016. Se tallene i figur 11. Både kokain og ecstasy/MDMA utgjør en økende andel av politi- og tollbeslagene de siste årene (Kripos, 2016).

Alkohol_figur7_FHR.jpg

Figur 11. Andelen unge voksne i alderen 16-34 år som oppga å ha brukt sentralstimulerende stoffer noen gang (blå farge) og i løpet av de siste 12 månedene (rød farge). Årene 2014, 2015 og 2016 er slått sammen.Kilde: Folkehelseinstituttet; FHI.

Bruk av narkotika i utelivet

Blant personer i utelivet ser det ut til at bruken av ulovlige rusmidler er høy, sammenlignet med i den generelle befolkningen (Nordfjærn, 2016). En spørreundersøkelse blant personer ved utesteder på kveld/nattestid i Oslo viser at:

  • 67 prosent av de 1099 som svarte, oppga bruk av et ulovlig rusmiddel noen gang, og 43 prosent siste året.
  • 25 prosent oppga bruk av kokain noen gang og 14 prosent det siste året.
  • 19 prosent oppga bruk av ecstasy/MDMA noen gang og 11 prosent det siste året.

Andelen som rapporterte bruk av ulovlige rusmidler, var høyere blant menn enn blant kvinner, og høyere blant de yngre enn blant de eldste. Gjennomsnittsalderen i utvalget var 27 år.

Innførsel og tilgjengelighet

Det har vært en nedgang i antall beslag av narkotika de siste to årene (Kripos, 2016). Nedgangen etterfølger en jevn økning over en seksårsperiode, og kan speile endringer i innførsel av ulike rusmidler, men også prioriteringer i politiet og tollvesenet. Endringer fra ett år til et annet må tolkes med forsiktighet, da naturlige variasjoner og store enkeltbeslag kan ha stor innvirkning på statistikken. I rapporten Rusmidler i Norge er dette grundigere omtalt. 

Bruk av cannabis blant europeisk ungdom

Blant norske ungdommer er bruken av cannabis lav sammenlignet med andre land i Europa. Dette viser tall fra den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD. Mens rundt 35 prosent av 15-16 åringer i land som Frankrike og Tsjekkia rapporterte cannabisbruk noen gang i 2015, var den tilsvarende andelen i Norge 7 prosent (ESPAD, 2016; FHI, 2016).

Del 2 av dette kapitlet handler om sosiale og helsemessige konsekvenser av rusmiddelbruk og vil bli oppdatert i løpet av første halvår 2018.

Om artikkelen

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av kapittelet «Alkohol og andre rusmidler» i Folkehelserapporten 2014. Nyere statistikk og forskningsrapporter er lagt til grunn for oppdateringen. Del 2 av dette kapitlet handler om sosiale og helsemessige konsekvenser av rusmiddelbruk og vil bli oppdatert i løpet av første halvår 2018. 

Kapitlet er skrevet av: Elin Kristin Bye (alkoholbruk) og Thomas Anton Sandøy (narkotikabruk) og redigert av redaksjonen for Folkehelserapporten. Takk til Fafo for gjennomlesing av kapitlet. 

Referanser

Eliassen, B.-M., Graff-Iversen, S., Melhus, M., Løchen, M.-L., & Broderstad, A. R. (2014). Ethnic difference in the prevalence of angina pectoris in Sami and non-Sami populations: the SAMINOR study. International Journal of Circumpolar Health.

ESPAD. (2016) ESPAD Report 2015: Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs [rapport]. Luxembourg: Publications Office of the European Union. 

FHI. A. Skretting, E. K. Bye, T. F. Vedøy, & K. E. Lund. (2016) Rusmidler i Norge 2016: Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. E. K. Bye & A. Skretting. (2017) Bruk av rusmidler blant 15–16-åringer. Resultater fra ESPAD 1995-2015 [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

Helsedirektoratet. (2016) Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. 

HEMIL-senteret. O. Samdal, F. K. S. Mathisen, T. Torsheim, Å. Diseth, A.-S. Fismen, T. Larsen, B. Wold, & E. Årdal. (2016) Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land [rapport]. Universitetet i Bergen: HEMIL-senteret. 

Kripos. (2016) Narkotika- og dopingstatistikk 2016 [rapport]. Oslo: Kripos/politiet. 

Nordfjærn, T., Bretteville-Jensen, A. L., Edland-Gryt, M., & Gripenberg, J. (2016). Risky substance use among young adults in the nightlife arena: An underused setting for risk-reducing interventions? Scand J Public Health, 44(7), 638 - 645.

NOVA. T. Øia. (2012) Ung i Oslo 2012: Nøkkeltall [notat]. Oslo: NOVA. 

NOVA. P. L. Andersen & A. Bakken. (2015) Ung i Oslo 2015 [rapport]. Oslo: NOVA. 

NOVA. A. Bakken. (2016) Nasjonale resultater 2016 [rapport]. Oslo: NOVA. 

Pape, H., Norström, T., & Rossow, I. (2017). Adolescent drinking–a touch of social class? Addiction, 112(5), 792-800.

Spein, A. R., Pedersen, C. P., Silviken, A. C., Melhus, M., Kvernmo, S. E., & Bjerregaard, P. (2013). Self-rated health among Greenlandic Inuit and Norwegian Sami adolescents: associated risk and protective correlates. International Journal of Circumpolar Health.

 

 

 

 

 

 

 

 

Relaterte saker