Luftforurensning i Norge
Sist endret
|Svevestøv, nitrogendioksid og ozon er de luftforurensende komponentene som bidrar mest til sykdom og død. For å redusere luftforurensning, er det særlig viktig å sette inn tiltak mot trafikk og vedfyring.
Hovedpunkter
- Nivåene av luftforurensning i Norge har gått ned de siste 10-20 årene og er lavere enn de fleste stedene på kontinentet, men fortsatt er luftforurensningen en utfordring i flere byer og tettsteder.
- Selv om nivåene av luftforurensning generelt er lavere i Norge, viser norske studier en sammenheng mellom disse lave nivåene og helseeffekter.
- Veitrafikk og vedfyring er de viktigste kildene til luftforurensning i Norge.
- Luftforurensning fører til at luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer blir forverret. Det er først og fremst sårbare grupper som personer med astma og andre luftveissykdommer, sykdommer i hjerte- og karsystemet og diabetes som får forverret sykdom og dør for tidlig av luftforurensning.
- Langvarig eksponering kan også føre til utvikling av sykdom slik som astma, lungekreft og hjerte- og karsykdom.
- Luftforurensning bidrar til sykdomsbyrden i Norge i form av økt dødelighet og sykelighet. PM2,5 er den komponenten som bidrar mest til sykdomsbyrde.
- Nyere studier indikerer også at demens og andre sykdommer i nervesystemet kan knyttes til luftforurensning.
- Effektive tiltak har ført til redusert luftforurensning over tid. For ytterligere å kunne redusere luftforurensningen er det viktig å ha oppdatert kunnskap og regelverk, og fortsette med effektive tiltak mot trafikk og vedfyring. Tiltak for å redusere luftforurensningen er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Om luftforurensning
Luftforurensning er fortsatt blant de miljøfaktorene som bidrar mest til sykdom og død, både i Norge og i resten av verden (IHME, 2026). For 2023 ble det beregnet at langvarig eksponering for finkornet svevestøv (PM2,5) i uteluft bidro til ca. 4,9 millioner for tidlige dødsfall på verdensbasis.
Hva er luftforurensning?
Luftforurensningen består av en rekke ulike komponenter, avhengig av hva slags kilder som bidrar til forurensningen:
- svevestøv (PM; particulate matter) deles inn etter størrelse der PM2,5 (finkornet) og PM10 (finkornet og grovkornet) er mest brukt
- nitrogendioksid (NO2)
- bakkenær ozon (O3)
- svoveldioksid (SO2)
- karbonmonoksid (CO)
- metaller som aluminium, arsen, bly, jern, kadmium, kobber, krom, mangan, nikkel, sink og vanadium som finnes i lufta bundet til svevestøv
- polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og andre organiske forbindelser som er dannet ved ufullstendig forbrenning og kan være bundet til svevestøv
- benzen og andre flyktige organiske forbindelser (VOC; volatile organic compounds)
I dette kapitlet omtaler vi svevestøv, NO2 og ozon. Disse blir regnet for å være de viktigste luftforurensende komponentene som kan føre til plager, sykdom og død i vår del av verden. Sjekk nivået av ulike typer luftforurensning på Miljødirektoratets sider:
Regelverk og anbefalinger
Vi har både anbefalinger og juridisk bindende grenser for luftforurensningsnivåene i Norge. Dette inkluderer de helsebaserte luftkvalitetskriteriene og nasjonalt mål for luftforurensning, samt spesifikke grenser i forurensningsforskriften.
Hva er luftkvalitetskriterier?
Luftkvalitetskriteriene er fastsatt av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, og er basert på forskning på uønskede helseeffekter av de ulike komponentene som forurenser lufta. Kriteriene angir et nivå av luftforurensning som de aller fleste kan utsettes for uten at det oppstår helseskade. Overskridelser av luftkvalitetskriterier betyr ikke nødvendigvis at det vil inntreffe negative helseeffekter, men at sannsynligheten for at noen vil oppleve slike effekter, øker.
| Komponent | Midlingstid | Luftkvalitetskriterier |
| Svevestøv; PM10 | 24 timer | 30 μg/m3 |
| Svevestøv; PM10 | År | 15 μg/m3 |
| Svevestøv; PM2,5 | 24 timer | 15 μg/m3 |
| Svevestøv; PM2,5 | År | 5 μg/m3 |
| Nitrogendioksid; NO2 | 15 minutter | 300 μg/m3 |
| Nitrogendioksid; NO2 | 1 timer | 100 μg/m3 |
| Nitrogendioksid; NO2 | 24 timer | 25 μg/m3 |
| Nitrogendioksid; NO2 | År | 10 μg/m3 |
| Ozon; O3 | 1 time | 100 μg/m3 |
| Ozon; O3 | 8 timer | 80 μg/m3 |
| Ozon; O3 | Høysesong | 60 μg/m3 |
Nasjonalt mål
Regjeringen har også fastsatt et nasjonalt mål for å sikre trygg luft (Miljøstatus, 2026). Dette målet er helsebasert og tilsvarer luftkvalitetskriterier for årsmiddel av svevestøv (PM2,5 og PM10) og NO2. Det nasjonale målet er ikke rettslig bindende, men viser ambisjonsnivået for luftkvaliteten.
Grenseverdier
Grenseverdier er minimumskrav for utendørs luftkvalitet som er forankret i loven. Grenseverdiene for de ulike komponentene er fastsatt i forurensningsforskriften. I tillegg til å ta hensyn til helseeffekter, er det også tatt økonomiske og praktiske hensyn når grenseverdiene fastsettes (Lovdata 2026). Fra 2030 vil nye strengere grenseverdier gjelde i Norge (EU direktiv 2024/2881).
Helserisiko av luftforurensning
Luftforurensning utendørs kan utløse og forverre sykdommer, først og fremst i luftveiene og i hjerte- og karsystemet (Håndbok for uteluft FHI, 2026; WHO, 2021a). Svevestøv, nitrogendioksid og ozon er de komponentene som bidrar mest til sykdom og død i Norge. Den komponenten som fører til mest omfattende helseskader er finkornet svevestøv (PM2,5). Nyere forskning viser at helseeffektene kan oppstå ved lavere konsentrasjoner enn man tidligere har antatt.
For å beskytte verdens befolkning mot helseeffekter av luftforurensning, har Verdens helseorganisasjon (WHO) gitt anbefalinger om luftkvalitet, såkalte «Air Quality Guidelines» (WHO, 2021a). Flere av disse ble revidert i 2021, og for enkelte komponenter ble de nye anbefalingene langt strengere enn tidligere. Basert på de nye WHO-anbefalingene, ble flere av luftkvalitetskriteriene revidert i 2024 (Håndbok for uteluft FHI, 2026). De reviderte luftkvalitetskriteriene er i stor grad sammenfallende med WHO sine anbefalinger, men i tillegg ble det gjort egne norske vurderinger.
Noen grupper i befolkningen er mer følsomme for helseeffekter av luftforurensning:
- Personer med luftveissykdommer (astma, KOLS, infeksjoner, lungekreft) og hjerte- og karsykdommer.
- Personer med diabetes og fedme.
- Fostre og små barn som ennå ikke har ferdig utviklede luftveier
- Eldre personer har oftere dårligere lungefunksjon og har flere underliggende sykdommer enn yngre.
Grupper med lav sosioøkonomisk status kan også regnes som sårbare for helseeffekter av luftforurensning. Årsakene til dette er uklare, men skyldes trolig flere faktorer som lav utdannelse og inntekt, mer aktiv og passiv røyking og økt sykelighet og dermed flere sårbare personer. Dessuten kan høyere eksponering for luftforurensning hos disse gruppene i seg selv bidra noe (les mer: i kapitlet om “Sosiale helseforskjeller” i Folkehelserapporten).
Svevestøv
Svevestøv er små, luftbårne partikler som kan pustes inn. Svevestøv er luftforurensningen som bidrar mest til helseeffekter i Norge. Mange steder er veitrafikk den viktigste kilden til svevestøv. Vedfyring bidrar også til høye nivå om vinteren, og utslipp fra industrien bidrar i noen byer og tettsteder (Håndbok for uteluft FHI, 2026). I enkelte byer og tettsteder kan også bygg- og anleggsvirksomhet bidra mye til svevestøvnivåene. Mange steder i Norge er imidlertid såkalt langtransportert forurensning den viktigste kilden til luftforurensning. Svevestøv, særlig finkornet, kan altså transporteres fra området rundt en kommune, eller komme med luftstrømmene fra andre land.
Svevestøv deles inn i ulike størrelser ut fra diameteren til partiklene i mikrometer (µm):
- PM0,1 (ultrafint svevestøv, partikler mindre enn 0,1 µm)
- PM2,5 (finkornet svevestøv, partikler mindre enn 2,5 µm)
- PM2,5-10 (grovt svevestøv, partikler mellom 2,5 og 10 µm)
- PM10 (både fint- og grovkornet svevestøv, partikler mindre enn 10 µm)
Nivåer av PM2,5 (finkornet svevestøv)
Nivåene av PM2.5 i norske byer har sunket de siste 20 årene (Figur 1). Selv om nivåene har sunket, ligger nivåene av PM2,5 ved målestasjonene likevel over luftkvalitetskriteriet i de fleste byene. Samtidig har de målte nivåene i norske byer ligget under den lovpålagte grenseverdien de siste 10 årene (Figur 1). Det er viktig å merke seg at både den juridisk bindende grenseverdien og luftkvalitetskriteriet har blitt senket i løpet av perioden som vises i figuren.
Årlig gjennomsnittlig PM2,5 - konsentrasjon på målestasjoner, utvikling over tid
Figur 2 viser andelen av befolkningen i byer med eksponering for PM2,5 høyere enn luftkvalitetskriteriet. Eksponeringen er beregnet som årlig gjennomsnitt i perioden 2020-2024. Den viser at det er store forskjeller mellom byer i Norge, noe som skyldes ulik mengde trafikk, industriaktivitet samt meteorologiske forhold. Det er mange i disse byene som utsettes for høyere nivåer enn luftkvalitetskriteriet (Figur 2). Figuren viser også at det er få kommuner hvor befolkningen eksponeres for nivåer som er mye høyere enn kriteriene, da antallet som eksponeres for PM2,5 nivåer over 6 µg/m3 og 7 µg/m3 reduseres betydelig.
Andel eksponert for PM2,5 - nivåer høyere enn luftkvalitetskriteriet på 5 µg/m3
Folkehelsestatistikken, som utgis av Helsedirektoratet med beregninger fra Meteorologisk institutt, inkluderer også gjennomsnittlig eksponeringsnivå for PM2,5 (finkornet svevestøv) i befolkningen. For hele landet ligger det på 4,7 µg/m3 mens Oslo har den høyeste befolkningseksponeringen med 6,4 µg/m3 PM2,5 (Helsedirektoratet, 2026). Befolkningseksponeringen ligger lavere enn nivåene på målestasjonene (se Figur 1 og 2), siden de fleste målestasjonene ligger ved trafikkerte veier og befolkningen bor mer spredt.
Nivåer av PM10 (fint- og grovkornet svevestøv)
Nivåene av PM10 i norske byer har blitt lavere de siste 20 årene. Det årlige gjennomsnittsnivået på de veinære målestasjonene i de fleste byene ligger mellom 10 og 20 µg/m3 og er nå stort sett under grenseverdien (Figur 3). Flere byer har derimot målestasjoner med nivåer over luftkvalitetskriteriet.
Årlig gjennomsnittlig PM10 - konsentrasjon på målestasjoner, utvikling over tid
Befolkningseksponeringen vil som oftest være lavere enn det som fremkommer fra målestasjonene som i all hovedsak er plassert i områder med høy trafikk. Figur 4 viser andelen av befolkningen i byene med en beregnet årlig gjennomsnittlig eksponering for PM10 i perioden 2020-2024 som er høyere enn luftkvalitetskriteriet. Den viser at de aller fleste eksponeres for lavere nivåer av PM10 enn luftkvalitetskriteriet for årsmiddel.
Andel eksponert for PM10 - nivåer høyere enn luftkvalitetskriteriet på 15 µg/m3
Nivåene av svevestøv vil ofte variere sterkt gjennom et døgn og kan i perioder være på et nivå som kan føre til ubehag og helseeffekter. Figur 5 viser døgnvariasjonene av PM10 på en veinær målestasjon i Porsgrunn sentrum i perioden 2020-2023 og er også representativ for døgnvariasjonene som kan forekomme i andre byer og tettsteder. Viktige årsaker til døgnvariasjonene i svevestøv som PM10 og PM2,5, er meteorologiske forhold som inversjon, tørre veier og perioder med mye veistøv og kuldeperioder med mye vedfyring. Figurene 3 og 5 indikerer at det for PM10 kan være overskridelser av grenseverdien for døgn uten at grenseverdien for årsmiddel overskrides. For mange kommuner er kortvarige episoder av PM10 et større problem enn årsmiddelnivåene.
Døgnmiddel PM10, Porsgrunn (Sverresgate) 2023-2025
Helserisiko ved svevestøveksponering
Helseeffekter av svevestøv har blitt observert både i kliniske studier og i befolkningsstudier. Det er godt dokumentert at svevestøv, spesielt finkornet svevestøv (PM2,5) forverrer sykdommer i luftveiene og hjerte- og karsystemet. Både kortvarig og langvarig eksponering viser sammenhenger med økt dødelighet og dårligere helse. Dette er beskrevet i Håndbok for uteluft, luftkvalitetskriteriene (Håndbok for uteluft FHI, 2026):
- Kortvarig opphold (timer eller døgn) i forurenset luft kan medføre forverring av lungesykdommer, for eksempel kan personer med astma få flere og alvorligere anfall.
- Kortvarig eksponering for svevestøv kan føre til forverring av hjerte- og karsykdommer.
- Eksponering under svangerskapet kan forårsake for tidlig fødsel og lavere fødselsvekt.
- Langvarig eksponering for svevestøv, altså i måneder eller år, ser også ut til å bidra direkte til utvikling av sykdom slik som lungekreft. Risikoen for sykdom og død er høyere ved langvarig enn ved kortvarig eksponering.
- Det er også holdepunkter for at eksponering for svevestøv kan føre til sykdommer og utviklingsforstyrrelser i nervesystemet slik som demens.
Det er gjennomført norske befolkningsstudier som er en del av den europeiske multisenterstudien ELAPSE («Effects of Low-Level Air Pollution: A Study in Europe»). Denne studien inkluderer alle nordmenn som var over 30 år i 2001, altså ca. 2,6 millioner individer. Studien viste en sammenheng mellom langvarig eksponering for PM2,5 og dødelighet i Norge, også for de aller laveste konsentrasjonene. Det ble funnet en sammenheng mellom eksponering for PM2,5 og død som følge av hjerte og -karsykdom og lungesykdom, og for naturlig død, altså alle dødsårsaker bortsett fra ulykker og selvmord (Stafoggia m.fl., 2022). I denne norske kohorten ble det også observert en sammenheng mellom eksponering for PM2.5 og lungekreft ved de laveste konsentrasjonene (Chen m.fl., 2024).
Andre størrelser og typer svevestøv enn PM10 og PM2,5 er også forbundet med helseeffekter:
- Grovkornet svevestøv (PM2,5-10), som omfatter oppvirvlet veistøv som slitasjepartikler fra asfalt, ser ut til å ha sammenheng med dødelighet og dårlig helse.
- Støv fra sandstormer kan også bidra til helseeffekter, men omfanget er usikkert.
- Når det gjelder ultrafint svevestøv (PM0,1) er datagrunnlaget for tynt til at vi kan si noe om årsakssammenheng, selv om man regner med at denne fraksjonen også bidrar til negative helseeffekter.
- Svarte karbonpartikler, som dannes ved ufullstendig forbrenning av fossile brensler og fra vedfyring, kan påvirke klimaet (les også: Klima og helse i Folkehelserapporten) i tillegg til å gi direkte helseeffekter. Risikoestimatene for dødelighet og dårlig helse ved eksponering for svarte karbonpartikler er høyere enn for PM2,5 og PM10. Dette gjelder både ved kortvarig og langvarig eksponering. I den norske kohorten i ELAPSE-studien ble det også funnet en sammenheng med lungekreft for de laveste konsentrasjonene av svarte karbonpartikler (Chen m.fl., 2024).
- WHO ønsker at det skal rettes mer fokus på svevestøv-komponentene det er mindre kunnskap om, som ultrafine partikler, svarte karbonpartikler og sandstormpartikler (WHO 2021a).
- Mange steder i Norge bidrar sjøsalt til svevestøvnivåer, men det er ingen studier som tyder på at dette bidrar til helseeffekter.
Det er mindre klart hvilke svevestøvkilder og -komponenter som bidrar mest til de observerte helseeffektene:
- Studier viser at både forurensning fra trafikk (eksos og veistøv) og vedfyring er viktig.
- Metall som er bundet til svevestøv kan medvirke til helseeffekter.
- Organiske forbindelser som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) finnes særlig på forbrenningspartikler, og kan medvirke til utvikling av kreft, og også til andre helseeffekter i luftveiene og hjerte- og karsystemet (WHO, 2021b). En av komponentene (benzo[a]pyren) blir brukt som en indikator på kreftfremkallende effekter av PAH.
Nitrogendioksid (NO2)
Den lokale hovedkilden til NO2 er eksos fra veitrafikk, og det er spesielt gamle dieselbiler som har høye utslipp. Enkelte steder kan også skipsfart bidra til NO2. Langtransportert forurensning av NO2 er også en viktig kilde til luftforurensning og kan på noen steder utgjøre opptil 40 % av det totale nivået.
Nivåer av NO2
Nivåene av NO2 i uteluft varierer i stor grad i løpet av dagen, ved ulike årstider og geografisk plassering (Miljødirektoratet m.fl., 2026). Årsmiddel av NO2 økte noe i mange norske byer eller holdt seg forholdsvis stabilt fra 2005 til 2012, mens det i de siste 10 årene har vært en reduksjon av nivåene (Figur 6). NO2-nivåene ved målestasjonene ligger fortsatt over luftkvalitetskriteriet. Etter 2017 har gjennomsnittsnivåene imidlertid ligget under grenseverdien i alle byene (Figur 6).
Årlig gjennomsnittlig NO2 - konsentrasjon på målestasjoner, utvikling over tid
Figur 7 viser andelen av befolkningen i byene med en beregnet årlig gjennomsnittlig eksponering for NO2 i perioden 2020-2024 som er høyere enn luftkvalitetskriteriet. Dette viser at det fortsatt er viktig med tiltak for å redusere nivåene av NO2. Figuren viser også andelen av befolkningene i utvalgte byer som eksponeres for høyere nivåer av NO2 enn 15 µg/m3. Den forteller at det er en betydelig nedgang i andelen eksponerte ved en økning på 5 µg/m3 over luftkvalitetskriteriene for NO2. Figuren viser at det er store forskjeller mellom byer i Norge, noe som skyldes ulik mengde trafikk samt meteorologiske forhold.
Andel eksponert for NO2 - nivåer høyere enn luftkvalitetskriteriet på 10 µg/m3
Helserisiko ved eksponering for NO2
Det er observert helseeffekter ved kortvarig eksponering (timer og døgn) for NO2 både i kliniske studier og befolkningsstudier. Effektene av langvarig eksponering er bare undersøkt i befolkningsstudier.
De viktigste helseeffektene som er knyttet til kortvarig NO2-eksponering, er nedsatt lungefunksjon og forverring av astma og bronkitt, samt høyere dødelighet. Resultat fra befolkningsundersøkelser har også vist at det er høyere sykelighet og dødelighet av lungesykdom og hjerte- og karlidelser ved både kort- og langvarig eksponering for NO2. I den norske kohorten som inngikk i den europeiske studien ELAPSE ble det vist en sammenheng mellom langvarig eksponering for NO2 og økt dødelighet i Norge også for de aller laveste konsentrasjonene (Stafoggia m.fl., 2022). Videre ble det observert en sammenheng mellom langvarig eksponering for NO2 og lungekreft ved de laveste konsentrasjonene (Chen m.fl., 2024).
Ozon
Ozon er en gass som finnes både nær bakken og høyere opp i atmosfæren. Det er bakkenær ozon man puster inn, og som fører til negative helseeffekter. Ozon blir dannet dersom nitrogenoksider (NOx), flyktige organiske forbindelser (VOC) og sollys er til stede. Mengden NOx og VOC vil i stor grad bestemme ozonkonsentrasjonen. Direkte utslipp av ozon har derfor liten betydning for konsentrasjonen av bakkenær ozon. Ozon, samt forløpere til ozondannelse, transporteres fra kontinentet og bidrar mest til ozonnivåene i Norge. De lokale utslippene bidrar også noe, men i mindre grad.
Nivåer av bakkenær ozon
Ozonnivåene varierer fra årstid til årstid og fra sted til sted, og er like høye på landsbygda som i byer. De årlige maksimale 8-timers nivåene ligger mellom ca 100 og 150 μg/m3 på målestasjonene, og ligger dermed over luftkvalitetskriteriet for 8-timers midlingstid på 80 µg/m3 (Figur 8). I forurensningsforskriften er det et mål at 8-timersmiddel av ozon ikke skal overskride 120 µg/m3 mer enn 25 ganger per kalenderår i gjennomsnitt over de tre siste årene. I tillegg er det et langsiktig mål (målsetningsverdi) for 8-timers gjennomsnittsverdi av ozon på 120 μg/m3. Det er også etablert en helsebasert anbefaling for langvarig eksponering av ozon som er den gjennomsnittlige konsentrasjonen i høysesong. En høysesong er definert som perioden med de seks påfølgende månedene med høyest ozonkonsentrasjon. Konsentrasjonene på målestasjonene i høysesong har de siste 20 årene ligget jevnt på ca 80 µg/m3, som er høyere enn luftkvalitetskriteriet på 60 µg/m3 (Figur 9). Nivåene av ozon er forholdsvis like på bystasjoner og bakgrunnsstasjoner (Figur 8 og 9).
Årlig 8-timers makskonsentrasjon av ozon per døgn
Når gjennomsnittlig 1-times-konsentrasjon ligger over 180 μg/m3 skal befolkningen informeres om hvilke befolkningsgrupper som er følsomme, beskrivelse av mulige symptomer, anbefalte forholdsregler og angi hvor ytterligere informasjon finnes, ifølge forurensningsforskriften.
Helserisiko ved eksponering for ozon
Høye nivåer av bakkenært ozon kan være et helseproblem. En betydelig del av ozonet tas opp i øvre luftveier, men noe ozon vil også trenge dypt ned i luftveiene, spesielt når den fysiske aktiviteten er høy (Håndbok for uteluft FHI, 2026).
Ved kortvarig eksponering for ozon er det observert betennelsesreaksjoner, redusert lungefunksjon og økte luftveissymptomer. Ozon kan først og fremst gi høyere sykelighet av luftveissykdommer, mens dødeligheten er assosiert med både luftveis- og hjerte- og karsykdommer.
Det har kommet flere studier i de senere årene som bedre dokumenterer helseeffekter av ozon ved langvarig eksponering, og da særlig økt dødelighet (WHO 2021). I 2024 ble det derfor inkludert et nytt luftkvalitetskriterium for ozon basert på maksimal sesong. Maksimal sesong er definert som de seks sammenhengende månedene med de høyeste ozonkonsentrasjonene. På den nordlige halvkule vil det typisk være i vår- og sommerhalvåret.
Det er store individuelle forskjeller når det gjelder hvor følsom den enkelte er for helseeffekter av ozoneksponering.
Sykdomsbyrde av luftforurensning
Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease; GBD) beregner hvert år sykdomsbyrde for Norge i form av for tidlig død og helsetapsjusterte leveår (DALY) (les også: kapitlet om «Sykdomsbyrde i Norge» i Folkehelserapporten). DALY er et mål på det totale helsetapet, det vil si antall friske leveår som går tapt i befolkningen på grunn av tidlig død og redusert helse. For PM2,5 er det syv sykdommer som bidrar til sykdomsbyrden, nemlig hjerteinfarkt, hjerneslag, KOLS, Alzheimers og andre former for demens, lungekreft, diabetes og luftveisinfeksjoner i nedre del av lungene. For 2023 ble det beregnet at eksponering som kunne tilskrives PM2,5 førte til tap av om lag 7800 DALY (antall tapte friske leveår grunnet sykdom og/eller for tidlig død) for hele landet. Videre er det beregnet at PM2,5 medvirker til 408 for tidlige dødsfall (med usikkerhet mellom 68 og 980) i Norge (IHME, 2026). Sykdomsbyrde er også beregnet for ozon som blir tilskrevet om lag 76 (med usikkerhet mellom 18 og 144) tilfeller av for tidlig død. I denne beregningen ble bare KOLS inkludert (IHME, 2026). Det er også gjort beregninger av sykdomsbyrde for NO2 og da er det bare astma som er inkludert (IHME, 2026).
Det europeiske miljøbyrået (European Environmental Agency, EEA) beregner årlig sykdomsbyrde som kan tilskrives luftforurensning for PM2,5, NO2 og ozon. De beregner hvor stor sykdomsbyrde som spares i befolkningen hvis nivåene av luftforurensning reduseres ned til WHOs anbefalinger (2021). Disse beregningene indikerer at hvert år vil 235, 63 og 382 liv bli spart i Norge ved eksponering for henholdsvis PM2,5, NO2 og ozon, hvis luftkvalitetskriteriene og WHOs anbefalinger overholdes (EEA 2025a). Disse tallene er svært usikre, spesielt for ozon, og det er overlapp av dødsfall mellom de forskjellige luftforurensningskomponentene.
Tidligere har Folkehelseinstituttet gjort beregninger av sykdomsbyrde som kan tilskrives eksponering for PM2,5 og PM10 i flere norske byer (Miljødirektoratet m.fl., 2020). Denne rapporten ble brukt som kunnskapsgrunnlag ved reduksjon av grenseverdiene for svevestøv i 2022.
Flere typer forurensning virker sammen
Mange luftforurensende komponenter utløser de samme helseeffektene og virker trolig sammen. Siden befolkningen utsettes for en rekke ulike komponenter samtidig, vil de observerte helseeffektene være et resultat av den samlede eksponeringen for luftforurensning. Dette kan være noe av grunnen til at helseeffekter er observert ved lavere forurensningsnivåer i befolkningsstudier enn i mange eksperimentelle studier. Vi har derimot lite kunnskap om mekanismene for hvordan ulike forurensningskomponenter virker sammen, spesielt mangler det kunnskap ved lave konsentrasjoner.
I byer og langs hovedveier utsettes man ofte for støy fra veitrafikk i tillegg til høye nivåer av luftforurensning. Støy er en stressfaktor, og det er blant annet funnet en sammenheng mellom veitrafikkstøy og økt risiko for hjerte- og karsykdom (WHO, 2018). Det kan være samspillseffekter mellom disse miljøfaktorene, men kunnskapen om dette er mangelfull (les også: «Støy og helseplager» i Folkehelserapporten).
Geografiske forskjeller
Svevestøv- og NO2-nivåene er betydelig høyere på steder med mye trafikk, som byer og tettsteder, enn på landsbygda. Nivåene av finkornet svevestøv (PM2,5) kan bli høye i områder med mye vedfyring, gjerne i byer og tettsteder. Det er store forskjeller mellom kommuner, og det kan også være store variasjoner innenfor hver enkelt by og tettsted, avhengig av trafikk og andre utslipp. Figur 1 til 7 viser geografiske forskjeller for PM2,5, PM10 og NO2 i noen av landets byer både for de gjennomsnittlig målte årsmidlene og for beregnet eksponering av befolkningen i kommunene. Ut fra disse figurene har store byer som Oslo, Stavanger og Drammen, men også Porsgrunn og Fredrikstad forholdsvis høye nivåer av luftforurensning sammenlignet med andre norske byer og tettsteder. Ozonnivåene er jevnere fordelt utover landet, og nivåene på bakgrunnsstasjonene og i byer er forholdsvis like (se figur 8 og 9).
For finkornet svevestøv (PM2,5) viser tall fra alle landets kommuner store geografiske forskjeller for andelen av befolkningen som er eksponert for nivåer (årsmidler) over luftkvalitetskriteriet, fra 0 % i en rekke små kommuner særlig i nord til nær 100 % av befolkningen i Oslo og i kommuner nær Oslo (Helsedirektoratet, 2026). For mange av stedene hvor en stor andel av befolkningen eksponeres for høyere nivåer enn luftkvalitetskriteriene, ligger nivåene av luftforurensning bare litt over de helsebaserte kriteriene.
Internasjonale forskjeller
Globalt sett blir luftforurensning (ute og inne) sett på som den miljøfaktoren som gir mest negative helseeffekter. I Norge er luftforurensningen i de største byene på samme nivå som i andre skandinaviske byer, men lavere enn i de fleste større byene ellers i Europa (de Hoogh m.fl., 2018; EEA, 2025b).
Konsentrasjon av årsmiddel for finkornet svevestøv (PM2,5), i europeiske land i 2023.
Konsentrasjon av døgnmiddel for fint- og grovkornet svevestøv (PM10), i europeiske land i 2023
Utvikling over tid og effekten av tiltak
Nivåene av årsmidlet svevestøv og NO2 har blitt redusert i de fleste kommunene de siste ti til femten årene. Reduksjonen i nivåene av svevestøv og NO2 er hovedsakelig en konsekvens av innføring av effektive tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Nivåene av ozon har vært ganske stabile i den samme tidsperioden. Til sammenlikning er ozonnivåene i mindre grad påvirket av lokale utslipp og avhenger i stor grad av utslipp fra kontinentet. Det er verdt å merke at konsentrasjonene av bakkenært ozon har blitt fordoblet de siste hundre årene.
De nærmeste årene er det forventet ytterligere utslippsreduksjoner av luftforurensningskomponenter blant annet motivert av den fremtidige innføringen av EUs luftkvalitetsdirektiv. Noen av grenseverdiene for blant annet svevestøv og NO2 vil da innskjerpes med en frist fram mot 2030. Figur 12 og 13 viser fremskrevne årlige eksponeringsdata for PM2,5 og NO2 i 2030 for befolkningen i flere norske byer.
Forventet eksponering for PM2,5 i 2030 sammenlignet med perioden 2020-2024
Figur 12 viser relativt små endringer i forventet eksponering for PM2,5 i 2030 sammenlignet med perioden 2020-2024. Det kan skyldes at overgang til elektriske kjøretøy påvirker svevestøvnivåene lite og at en større andel av PM2,5 kommer fra langtransportert svevestøv (50-60 %). Vedfyring er også en viktig kilde til PM2,5 (ca 30 %). I noen tettbygde områder forventer man befolkningsvekst slik at flere vil bo i mer forurensede områder. Figur 13 derimot viser at man forventer en stor reduksjon av andelen eksponert for NO2 over luftkvalitetskriteriet i 2030. Dette skyldes i stor grad overgang til elektriske kjøretøy. Når det gjelder PM10 viser fremskrevne data at færre enn 1 % av befolkningen vil eksponeres for høyere årsgjennomsnitt enn luftkvalitetskriteriet på 15 µg/m3 i 2030.
Forventet eksponering for NO2 i 2030 sammenlignet med perioden 2020-2024
Utfordringen med helseskadelige nivåer av luftforurensning løses mest effektivt når vi har tiltak som virker sammen på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Eksempler på dette er globale avtaler og europeisk regulering av utslipp, blant annet fra industri og biler, samt nasjonale tiltak i form av piggdekkavgift, bompenger, og miljøfartsgrense for å redusere svevestøv fra biltrafikk, eller renseanlegg i industrien. For reduksjon av svevestøv og NO2 er tiltak i transportsektoren spesielt viktig. Avgiftslettelser og reduksjon av bompenger for elektriske kjøretøy har ført til flere slike kjøretøy, og har dermed redusert eksosutslipp, spesielt av NO2. For å redusere nivået av oppvirvlet veistøv lokalt er veivasking, piggdekkavgift og støvbinding effektive tiltak. I tillegg er tiltak mot vedfyring, som økt utskiftning til rentbrennende ovner, viktig for å redusere svevestøv i områder der dette bidrar til høye nivåer. Reduksjon av ozonnivåene krever strengere internasjonale avtaler og tiltak for å minske utslipp av flyktige organiske forbindelser og nitrogenoksider.
I rapporten Grenseverdier for svevestøv: Forslag til reviderte grenseverdier for PM10 og PM2,5 (rapport M-1669/2020), skrevet av Miljødirektoratet (2020), ble det konkludert med at følgende tiltak var effektive når det gjaldt å redusere befolkningens eksponering for svevestøv:
- driftstiltak på vei (renhold og støvdemping)
- økt bruk av piggfrie vinterdekk
- miljøfartsgrense
- tiltak for å redusere utslipp fra tunnelmunninger
- tiltak for å redusere utslipp fra vedfyring.
I rapporten (Miljødirektoratet 2020) ble også nytte-kostnadsanalyse inkludert og helsegevinstene av å senke nivåene av svevestøv ble kvantifisert ved hjelp av sykdomsbyrdeberegninger. Resultatene av analysen viste at tiltakene for å redusere luftforurensningen var svært samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette skyldtes at helsegevinstene ved å redusere svevestøvnivåene var langt større enn kostnadene ved å gjennomføre nødvendige tiltak.
Mer kunnskap om helseeffekter av luftforurensning ved lave konsentrasjoner har ført til revisjon av WHOs anbefalinger ‘Air Quality Guidelines’ og luftkvalitetskriteriene, samt skjerping av de juridisk bindende grenseverdiene. Slike endringer i kriterier og regelverk vil føre til en bevisstgjøring om nødvendigheten av tiltak. Tilsvarende vil bruken av det helsebaserte nasjonale målet (Miljøstatus 2026) og luftkvalitetskriterier (Håndbok for uteluft FHI, 2026) i plansammenheng bidra til redusert eksponering. Dermed vil luftforurensningen føre til færre helseeffekter.
Datakilder
De fleste tallene i dette kapitlet er hentet fra «Luftkvalitet i Norge - Verktøy og data (miljodirektoratet.no)» som er en nasjonal tjeneste hvor målinger og modellering av luftforurensning i hele landet samles, godkjennes og publiseres.
Vi bruker også noen tall fra Statistikkbanken, Folkehelsestatistikk og profiler (helsedirektoratet.no) og noen tall er hentet fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD) som er et internasjonalt ledende initiativ for å systematisk og vitenskapelig tallfeste helsetap og død for en rekke sykdommer, skader og risikofaktorer.
