Vaksiner i Norge

Hovedpunkt

• Vaksinasjonsprogrammene i Norge er viktige for å ha kontroll over alvorlige smittsomme sykdommer. 
• Barnevaksinasjonsprogrammet tilbys alle barn og unge, og inneholder vaksiner mot 12 sykdommer. I tillegg får barn i definerte risikogrupper tilbud om vaksine mot tuberkulose (BCG). Siden mai 2024 inngår også tilbud om oppfriskningsdose med kikhostevaksine til alle gravide. Tilbudet er gratis. 
• Det er en stabilt høy oppslutning om vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet. Mer enn 90 prosent av barna får de anbefalte vaksinene.  
• På grunn av den høye vaksinasjonsdekningen er det generelt lav forekomst av sykdommene vi vaksinerer mot i barnevaksinasjonsprogrammet. Meslinger, røde hunder og difteri har nesten blitt helt borte i Norge, og polio forekommer ikke lenger.  
• Voksenvaksinasjonsprogrammet ble opprettet i juni 2025. Det inkluderer de tidligere programmene mot influensa og covid-19 for barn og voksne med økt risiko for alvorlig sykdom, samt pneumokokkvaksine til personer som fyller 65 år. Ingen av vaksinene i voksenvaksinasjonsprogrammet er gratis.  
• Vaksinasjonsdekningen for influensavaksine i aldersgruppen 65 år og eldre er stigende, men fremdeles under målet på 75 prosent. Dekningen for barn og yngre voksne i risikogruppene er stabilt lav.  Dekningen mot covid-19 er sterkt fallende siden slutten av 2021. Dekningen for den første vintersesongen mot pneumokokksykdom i årskull som omfattes av programmet var 43 prosent. 
• Det er store variasjoner i dekningsgrad for vaksiner for noen innvandrergrupper, enkelte risikogrupper og ulike sosiale lag. Årsakene til dette er sammensatte og kan trolig henge sammen med blant annet holdninger, sosioøkonomiske forhold og tilgang til informasjon og helsetjenester.  
• Høy tillit til vaksinasjonsprogrammene og et likeverdig tilbud krever kontinuerlig innsats, beredskap, og tiltak tilpasset målgruppene. Vaksinasjonsprogrammene må være rustet for å møte desinformasjon som kan svekke tilliten til vaksiner.

Om vaksiner i folkehelsearbeidet

Vaksinasjon har to hovedmål; å forebygge sykdom hos enkeltpersoner og å redusere eller endre forekomst av sykdom. Ved innføring av vaksiner i nasjonalt vaksinasjonsprogram er det som regel et mål å påvirke utbredelsen av sykdom i befolkningen. Ofte er det også et mål om å redusere risiko for sykdom hos dem som ikke er vaksinert. Dette kalles flokkbeskyttelse. Det kan være ulike grunner til at noen er uvaksinert, for eksempel barn som enda ikke har nådd alderen hvor de tilbys vaksinasjon, eller barn og voksne som har medisinske grunner til at de ikke kan vaksineres. Vaksiner kan også bidra til mindre bruk av antibiotika og dermed også til å forebygge resistensutvikling.

For å nå målene trengs det effektive vaksiner, høy vaksinasjonsdekning, kontinuerlig overvåkning og oppfølging.

Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet omfatter: 

• Barnevaksinasjonsprogrammet 
• Voksenvaksinasjonsprogrammet  
• Vaksinasjon mot pandemisk influensa, ingen vaksinering annet enn ved influensapandemi

All vaksinasjon i Norge er frivillig. Målgruppene skal settes i stand til å ta et informert valg om vaksinasjon for seg selv eller sine barn.

Barnevaksinasjonsprogrammet

Alle barn og unge som oppholder seg i Norge har rett til tilbud om vaksinasjon gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Kommunene har ansvar for gjennomføringen av tilbudet. Barnevaksinasjonsprogrammet er en integrert del av det forebyggende helsetilbudet til barn og unge gjennom kommunenes helsestasjons- og skolehelsetjeneste (Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 2018). Tilbudet er gratis (Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram, 2009).

Barnevaksinasjonsprogrammet inneholder vaksiner mot 12 sykdommer: Rotavirussykdom, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae type b (Hib)-infeksjon, hepatitt B, pneumokokksykdom, meslinger, kusma, røde hunder og humant papillomavirus (HPV). I tillegg får barn i definerte risikogrupper tilbud om vaksine mot tuberkulose (BCG). Barn født før svangerskapsuke 32 får tilbud om ekstra vaksine (prematurdose) ved alder 6-8 uker for å redusere risiko for alvorlig forløp av kikhoste.  I mai 2024 ble programmet utvidet med tilbud om oppfriskningsdose med kikhostevaksine til alle gravide. Hensikten er å beskytte det nyfødte barnet og tilbudet er derfor lagt til barnevaksinasjonsprogrammet.

Den første vaksinen som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet gis ved seks ukers alder og den siste på 10. klassetrinn. Dersom barn av ulike grunner ikke har fått en eller flere av programvaksinene til ordinær tid, har de rett på et gratis tilbud med vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet opp til alder 20 år.

*BCG tilbys barn med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose

Oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet

Vaksinasjon er et svært effektivt forebyggende tiltak. For å ha kontroll på sykdommene vi vaksinerer mot i barnevaksinasjonsprogrammet, trengs det en vaksinasjonsdekning på 80–95 prosent, avhengig av sykdommens smittsomhet og hvor effektiv vaksinen er. Ved for lav vaksinasjonsdekning kan sykdommer vi i dag har kontroll over komme tilbake.

Tall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK viser at det for alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er en vaksinasjonsdekning på over 90 prosent. Dette gjelder også HPV-vaksine som gis på 7. klassetrinn, hvor Norge er i verdenstoppen med vaksinasjonsdekning ved 16-årsalder (European Centre for Disease Prevention and Control, 2026).  Vaksinasjonsdekningen for 16-åringer for HPV-vaksine i 2025 var på 92 % hos jenter og 90 % hos gutter. For toåringer er vaksinasjonsdekningen for vaksinene de har fått tilbud om på over 95%, se figur 1.

• Vaksinasjonsdekning barnevaksinasjonsprogrammet (FHI Statistikk)
• Årsrapporter fra barnevaksinasjonsprogrammet (FHI)

Figur 1. Vaksinasjonsdekning hos 2-åringer i Norge

Status for målene i barnevaksinasjonsprogrammet

Målene med barnevaksinasjonsprogrammet er å beskytte alle barn og unge i Norge mot alvorlig sykdom og død forårsaket av sykdommene vi vaksinerer mot, å opprettholde en høy vaksinasjonsdekning for å holde sykdommene under kontroll og oppnå flokkbeskyttelse der det er mulig. Norge har sluttet seg til internasjonale mål satt av Verdens helseorganisasjon (WHO) om utryddelse og eliminasjon for flere av sykdommene vi vaksinerer mot i barnevaksinasjonsprogrammet.

I Norge er det generelt lav forekomst av sykdommene vi vaksinerer mot i barnevaksinasjonsprogrammet, og flere alvorlige sykdommer er nå nesten helt borte (Folkehelseinstituttet, 2026a).

Tall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK viser at det har vært en stabilt høy vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet gjennom mange år. Programmet viste seg også å være robust under covid-19-pandemien. I motsetning til mange andre land, hadde Norge i 2020 og 2021 en like høy vaksinasjonsdekning som tidligere år.

Norge følger opp WHOs mål om eliminasjon og eradikasjon (utryddelse) for sykdommene meslinger, rubella, polio, hepatitt B og livmorhalskreft. Norge har siden 2012 oppfylt kriteriene for eliminasjon av meslinger og røde hunder, inkludert ≥95 % dekning med rubellavaksine og to doser meslingholdig vaksine. For polio oppfyller Norge kravene for eradikasjon, inkludert målene om ≥90 % vaksinasjonsdekning nasjonalt og ≥80 % i alle distrikter.  Målet for vaksinasjonsdekning med HPV-vaksine er også nådd (mål om ≥90 % vaksinasjonsdekning hos jenter ved 15-års alder). Det er estimert at livmorhalskreft kan være utryddet som folkehelseproblem i Norge innen 2038 med dagens tiltak (Portnoy et al., 2021). Norge har oppnådd den globale målsetningen for dekning av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet (mål ≥95 %), men ikke for dekning for posteksponeringsprofylakse til barn født av hepatitt B-positive mødre (mål ≥95 %). Det arbeides med tiltak for å forbedre dette. Les mer om eliminasjon og eradikasjon av disse sykdommene i årsrapport for barnevaksinasjonsprogrammet (Folkehelseinstituttet, 2026a).

Kikhostevaksine til gravide

Tilbudet om kikhostevaksine til gravide ble innført i mai 2024 som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Kikhoste kan være svært alvorlig hos de minste spedbarna. Vaksinen til gravide gis for å beskytte det nyfødte barnet mot kikhoste fram til barnet selv kan vaksineres ved 3-måneders alder. Kvinnene får tilbud om vaksinen i svangerskapsuke 24 gjennom den ordinære svangerskapsomsorgen. Vaksinasjonsdekningen for 2025 var på 84 prosent, og er blant verdens høyeste for kikhostevaksine til gravide (Folkehelseinstituttet, 2026a).

Mer informasjon om barnevaksinasjonsprogrammet

• Vaksiner til barn (FHI)
• Kikhostevaksine til gravide (FHI)
• Barnevaksinasjonsprogrammet - Vaksinasjonshåndboka (FHI) 
• Statistikk for barnevaksinasjon fra SYSVAK (FHI)
• Årsrapporter fra barnevaksinasjonsprogrammet (FHI)
• Smittsomme sykdommer og smittevern - Folkehelserapporten (FHI)

Voksenvaksinasjonsprogrammet

Voksenvaksinasjonsprogrammet ble innført i juni 2025 og består av de to tidligere vaksinasjonsprogrammene mot influensa og covid-19, samt pneumokokkvaksine til 65-åringer. I henhold til forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram omfatter voksenvaksinasjonsprogrammet:

• Årlig vaksine mot sesonginfluensa til personer ≥65 år (inkludert de som fyller 65 år i løpet av året) og til yngre personer i risikogrupper.
• Årlig vaksine mot covid-19 til personer ≥65 år (inkludert de som fyller 65 år i løpet av året) og til yngre personer i risikogrupper.
• Vaksine mot pneumokokksykdom til personer født i 1960 eller senere fra det kalenderåret de fyller 65 år ^{[1], [2]}

Folkehelseinstituttet definerer risikogruppene. FHIs anbefaling om oppfriskningsdose for covid-19-vaksine gjelder de som er 75 år og eldre, samt barn og voksne i risikogrupper. Alle mellom 65-74 år kan ifølge forskriften også få vaksine gjennom vaksinasjonsprogrammet hvis de selv ønsker.

Det er etablert en påminnelsesordning for personer med aldersindikasjon for vaksine i voksenvaksinasjonsprogrammet. Påminnelser blir sendt ut i november hvert år til dem som er uvaksinerte i henhold til programmet. Utsendelsen skjer via meldingstjenesten til Helsenorge, etter at hoveddelen av vaksineringen er gjennomført.

Kommunene har ansvar for at befolkningen får tilbud om vaksinasjon i tråd med forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Vaksinasjonstilbudet skal organiseres slik at flest mulig i de anbefalte målgruppene blir vaksinert (jfr. §6).

Ingen av vaksinene i voksenvaksinasjonsprogrammet er gratis for de som omfattes av programmet. For pneumokokk- og covid-19-vaksine er det satt en grense for maksimal egenbetaling på 25 % av totalkostnaden for vaksine og vaksinering, mens det for influensavaksinasjon er angitt 100 % egenbetaling. Helsedirektoratet angir nasjonale veiledende satser for egenbetaling i egen veileder (Helsedirektoratet, 2025).

Risikogrupper for alvorlig influensa og covid-19

Omtrent 1,7 millioner innbyggere har økt risiko for alvorlig influensa, hvorav omtrent 80 000 barn.

Risikogruppene for alvorlig influensa omfatter personer over 65 år, beboere på sykehjem og i omsorgsboliger, samt flere grupper kronisk syke i alle aldre, inkludert barn. Det gjelder blant annet barn og voksne med hjerte- eller lungesykdom, kronisk lever- eller nyresvikt, diabetes, nevrologisk sykdom, immunsvikt eller alvorlig fedme (KMI 35). Se oversikt over risikogrupper inkludert i vaksinasjonsprogram i Vaksinasjonshåndboka:

• Influensavaksine - Vaksinasjonshåndboka (FHI)

Gravide i 2. og 3. trimester har økt risiko for alvorlig influensasykdom sammenlignet med andre kvinner på samme alder. Risikoen øker utover i svangerskapet, og varer også de første ukene etter fødselen. Ved å vaksinere gravide i 2. og 3. trimester vil man også beskytte barna etter fødsel.

Fra høsten 2021 ble for tidlig fødte barn i alderen 6 måneder til og med 5 år inkludert i risikogruppene. Risikoen for alvorlig influensasykdom er størst hos barn født før uke 32 i svangerskapet.

• Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon - Vaksinasjonshåndboka (FHI)

Risikogruppene for alvorlig covid-19 omfatter personer over 75 år, beboere på sykehjem og i omsorgsboliger, samt flere grupper kronisk syke i alle aldre. For voksne mellom 18 og 74 år er risikogruppene tilsvarende som for influensa, med unntak av gravide. Det er imidlertid svært få barn som har økt risiko for alvorlig covid-19. Denne gruppen utgjør bare noen få tusen personer.

• Koronavaksine - Vaksinasjonshåndboka (FHI)
• Kunnskapsgrunnlag for koronavaksinasjon - Vaksinasjonshåndboka (FHI)

Målsetning for voksenvaksinasjonsprogrammet

Voksenvaksinasjonsprogrammet er etablert for å redusere risikoen for alvorlig sykdom og død relatert til de sykdommene det vaksineres mot. I regjeringens begrunnelse for innføring av programmet er det lagt inn ytterligere presiseringer av målene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2024):

• Oppnå bedre oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger og utjevne helseulikheter i befolkningen.
• Økt helsekunnskap i befolkningen.
• Bedre beredskap for vaksinasjon av store befolkningsgrupper.

WHO har en etablert målsetning om en vaksinasjonsdekning mot influensa på minst 75 % blant eldre (World Health Organization, 2003, 2022). I EU/EØS gjelder dette målet alle risikogrupper, i henhold til anbefalingene fra Det europeiske smittevernbyrået (European Centre for Disease Prevention and Control, 2014; Nokleby & Nicoll, 2010). Norge har sluttet seg til denne målsetningen. For covid-19- og pneumokokkvaksine er det ikke etablert et tilsvarende mål. Gitt at risikogruppene for covid-19 og målgruppen for pneumokokkvaksinen inngår i risikogruppene for influensa, vil det være naturlig å sikte mot samme mål for vaksinasjonsdekning for disse vaksinene.

Verken influensa eller covid-19 vil, i motsetning til mange av de andre sykdommene vi vaksinerer mot, slutte å sirkulere selv om vaksinasjonsdekningen blir høy. Dette er fordi disse virusene stadig endrer seg, og oppdaterte vaksiner må settes hvert år (Folkehelseinstituttet, 2025a, 2025b).  I og med at vi ikke kan oppnå flokkbeskyttelse mot disse sykdommene vil det å oppnå høyest mulig dekning være det som gir best uttelling, fordi hver ekstra vaksine som er gitt bidrar til økt beskyttelse i befolkningen.

Pneumokokkvaksinen som inngår i voksenvaksinasjonsprogrammet blir foreløpig kun tilbudt de som fyller 65 år fra og med 2025. Vaksinen gir langvarig beskyttelse og det er foreløpig usikkert om de vaksinerte vil trenge en ny dose.

Oppslutning om voksenvaksinasjonsprogrammet

Vaksinasjonsdekningen blant gruppene som er inkludert i voksenvaksinasjonsprogrammet blir overvåket på ulike måter på grunn av kompleksiteten i anbefalingene for de ulike vaksinene. Dekningstall for ulike aldersgrupper er basert på data fra SYSVAK, mens data om vaksinasjonsdekning blant risikogruppene, samt holdninger til influensa- og covid-19-vaksiner hentes fra SSB. Les mer om dette i avsnittet om datagrunnlag.

Influensa

Vaksinasjonsdekningen for influensavaksine har økt over flere år i risikogruppene, men er fortsatt lavere enn ønsket. Dekningen hos målgruppene varierer med alder og er høyest hos de eldste. I 2025/26-sesongen var vaksinasjonsdekningen for influensavaksine blant eldre i Norge ≥65 år 69 prosent, ifølge SYSVAK-registeret. Dette er den hittil høyeste registrerte vaksinasjonsdekningen for influensavaksine i denne risikogruppen.

• Statusrapporter om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner (FHI)

FHI har ikke p.t. tilgang til registerdata på vaksinasjonsdekning mot influensa blant risikogrupper i alderen 18-64 år for de siste par årene. Selvrapportert vaksinasjonsdekning fra SSBs reise- og ferieundersøkelse for sesongen 2024/25 indikerer imidlertid at dekningen dette året lå på bare 39 prosent i denne gruppen. Det er en nedgang fra 2021/22-sesongen hvor dekningen var på 50 prosent. Dekningstallene for risikogruppene er heftet med noe usikkerhet, men tidligere kvalitetssikring mot registerdata tilsier at en nedgang i dekningen som kommer til syne i SSB- undersøkelsen gjenspeiler en reell nedgang.

I aldersgruppen 0-17 år er det ifølge analyser gjort under koronapandemien omtrent 80 000 barn som har en sykdom eller tilstand som gir økt risiko for alvorlig influensa. I 2023/24-sesongen var kun 8 prosent av disse barna vaksinert ifølge Beredskapsregisteret Beredt C19.

Figur 2. Vaksinasjonsdekning mot influensa

• Influensavaksine - Vaksinasjonshåndboka (FHI)
• Kunnskapsgrunnlag for influensavaksinasjon - Vaksinasjonshåndboka (FHI)

Covid-19

Vaksinasjon mot covid-19 ble en del av det nasjonale koronavaksinasjonsprogrammet høsten 2020 og de første dosene ble satt i romjula samme år. Anbefalingene om hvem som bør vaksinere seg mot covid-19 har endret seg svært mye fra vaksineringen startet i 2020 og fram til nå (Folkehelseinstituittet, 2020; Folkehelseinstituttet, 2025d). I 2021 var alle voksne over 18 år inkludert i programmet, i tillegg til ungdom 12-17 år og barn i enkelte risikogrupper. I samme periode har også oppslutningen om programmet endret seg mye.

Oppslutningen under koronapandemien var svært høy. Over 90 prosent av befolkningen over 18 år var i 2021 grunnvaksinert med to doser koronavaksine. For å opprettholde beskyttelse mot alvorlig sykdom må man vaksineres før hver sesong. I 2024/25-sesongen var det ifølge SYSVAK 50 prosent av personer ≥65 år som ble vaksinert med en oppfriskningsdose, mens det i 2025/26-sesongen var 48 prosent i aldersgruppen over 75 år som ble vaksinert mot covid-19. I grafen under vises tall fra SSBs reise- og ferieundersøkelse hvordan den selvrapporterte dekningen var i 2024/25-sesongen for ulike grupper. Helsepersonellvaksinering er et arbeidsgiveransvar og ikke en del av programmet, men vaksinasjonsdekningen mot influensa blant helsepersonell er likevel tatt med i figuren under, som en sammenligning for grupper som er inkludert i programmet.

Figur 3. Vaksinasjonsdekning for influensa- og covid 19-vaksine

Pneumokokksykdom

2025 var det første året hvor pneumokokkvaksine til 65-åringer ble tilbudt gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Det var da kun ett årskull som ble tilbudt vaksine, de som ble født i 1960. Vaksinasjonsdekningen for dette årskullet er per 1. mai 2026 på 43 prosent. Tallet er forventet å stige, da retten til å få vaksine i program beholdes utover det året man fyller 65 år. Fra 2026 er også årskullet født i 1961 inkludert i gruppen som får tilbud om pneumokokkvaksine.

Utfordringer i vaksinasjonsprogrammene

Høy vaksinasjonsdekning bidrar til god folkehelse ved å holde sykdomsbyrden av alvorlige smittsomme sykdommer lav. Selv om Norge har relativt høy vaksinasjonsdekning for mange vaksiner, er det fortsatt utfordringer i vaksinasjonsprogrammene. Det handler blant annet om lavere dekning enn ønskelig i voksenvaksinasjonsprogrammet og sosial ulikhet i dekningsgrad. Befolkningen har gjennomgående høy tillit til vaksiner og helsemyndigheter (Hansen, Kristoffersen, et al., 2025; Hansen, Ostlie, et al., 2025; Kluwer, Gleditsch, et al., 2024; Steens et al., 2020), men tillit og holdninger kan endre seg over tid. Det er derfor en kontinuerlig utfordring å opprettholde høy og jevn vaksinasjonsdekning.

Vaksinasjonsdekningen påvirkes av en kombinasjon av demografiske, strukturelle, sosiale og atferdsmessige faktorer (Betsch et al., 2018; Geiger et al., 2022; Thomson et al., 2016). For at personer i målgruppene skal velge å vaksinere seg, må de oppfatte at fordelene ved vaksinasjon overstiger eventuelle ulemper. Viktige faktorer for å ha høy vaksinasjonsdekning er at vaksinene er gratis og lett tilgjengelige, at befolkningen får tydelig og pålitelig informasjon om vaksiner og vaksinasjon, og at helsemyndigheter og vaksinasjonstilbydere har høy tillit i befolkningen.

Lav total dekningsgrad i voksenvaksinasjonsprogrammet

Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt 75 prosent dekningsgrad med influensavaksine som mål for eldre og risikogrupper (Jorgensen et al., 2018). Selv om dekningsgraden for influensavaksine i risikogruppene i Norge stadig øker, så ligger den fortsatt under WHOs målsetting (figur 2). Det er behov for å øke dekningsgraden av alle vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet.

For alle vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet kreves det i dag egenbetaling fra dem som blir vaksinert. Det er imidlertid flere faktorer enn egenbetaling som kan påvirke vaksinasjonsdekningen, og årsakene til mangelfull dekning kan variere mellom ulike målgrupper og vaksiner. For eksempel er det betydelig lavere vaksinasjonsdekning for influensa- enn for kikhostevaksine blant gravide (Folkehelseinstituttet, 2025d). Strukturelle forhold forklarer sannsynligvis noe av denne forskjellen (Gleditsch et al., 2025). Kikhostevaksinasjon av gravide er inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet, hvor den er gratis og tilbys gjennom svangerskapsomsorgen. Influensavaksinasjon av gravide er derimot plassert i voksenvaksinasjonsprogrammet, må betales av den gravide selv og gis ved fastlegekontor og kommunale vaksinasjonssteder innenfor kommunens programorganisering, eller i apotek utenfor et organisert tilbud. Ulik organisering og tilgjengelighet for den samme målgruppen kan gjøre det vanskeligere å gi et godt tilbud til alle og oppnå høy vaksinasjonsdekning. En medvirkende årsak til lavere opptak av influensavaksine blant gravide kan også være at anbefalingen er sesongbasert, mens kikhostevaksinen anbefales året rundt. Den tidsavgrensede anbefalingen kan gjøre det vanskeligere å nå fram med informasjon om når og hvorfor influensavaksinen er aktuell.

Et annet eksempel på variasjoner innad i vaksinasjonsprogrammet er den relativt store forskjellen i dekningsgrad for influensa- og covid-19 vaksine vi i dag ser blant eldre (Figur 3). Vi mangler norske studier som kan forklare årsakene til dette. Strukturelle forhold spiller trolig en mindre rolle her, ettersom vaksinene tilbys målgruppen under lignende betingelser. Studier fra andre land har vist at motforestillinger er mer utbredt mot covid-19 vaksinen enn mot influensavaksinen, særlig knyttet til bivirkninger (Baxter et al., 2025; SteelFisher et al., 2023). Dette kan også være en av forklaringene på hvorfor færre eldre i Norge tar vaksine mot covid-19 enn mot influensa. En kvalitativ studie blant eldre i Norge viste at enkelte hadde bekymringer for bivirkninger, hvor særlig covid-19 vaksinen ble trukket frem (Gleditsch et al., 2025).

Den norske befolkningen har lavere tillit til influensavaksine enn til barnevaksinene både når det gjelder effekt, sikkerhet og overenstemmelse av eget verdigrunnlag (Kluwer, Gleditsch, et al., 2024; Steens et al., 2020). Sannsynligvis forklarer dette noe av den observerte forskjellen i dekningsgrad mellom disse vaksinetypene. Vaksinevillighet kan også påvirkes av oppfattet risiko ved sykdommen det vaksineres mot (Geiger et al., 2022). Internasjonale studier viser at influensa kan oppfattes som mindre alvorlig enn sykdommene de typiske barnevaksinene beskytter mot (Kempe et al., 2020), og at lav oppfattet sykdomsrisiko ofte er assosiert med lavere aksept av influensavaksine blant eldre (Kan & Zhang, 2018). Motforestillinger mot influensavaksinasjon er dessuten like utbredt blant helsepersonell som i den norske befolkningen generelt (Kluwer, Rydland, et al., 2024). Dette kan påvirke vaksineopptaket, ettersom anbefaling fra helsepersonell er en viktig faktor for influensavaksinasjon blant eldre, slik også en ny norsk kvalitativ studie viser (Gleditsch et al., 2025). Studien peker videre på at ulik organisering, samt lav oppfattet sykdomsrisiko og vaksineeffektivitet, kan hemme vaksinasjon hos voksne.

Barn i risikogruppen for alvorlig influensasykdom har en spesielt lav dekningsgrad (Figur 2). Disse barna tilbys influensavaksine gjennom voksenvaksinasjonsprogrammet. Den lave oppslutningen, både sammenlignet med barnevaksinasjonsprogrammet og andre risikogrupper for influensavaksinasjon, antyder et behov for å styrke vaksinetilbudet til denne gruppen.  Vi har ikke kjennskap til studier som belyser hvorfor vaksinasjonsopptaket er så lavt i denne gruppen, men organisering utenfor barnevaksinasjonsprogrammet og egenbetaling kan være medvirkende faktorer. Dette kan også påvirke hvordan anbefalinger og tilbud kommuniseres til foreldre, og dermed foreldres oppfatning av barnets risiko for alvorlig influensa.

Strukturelle endringer som forbedrer tilgjengeligheten og fjerner egenbetaling for vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet kan øke den totale dekningsgraden (Eiden et al., 2023; Lucyk et al., 2019; Mc Hugh et al., 2015; Nagata et al., 2013). Videre kan målrettede informasjonstiltak som adresserer befolkningens bekymringer og motiverer til vaksinasjon bidra til å øke oppslutningen om vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet.

Ulikheter i dekningsgrad

Vi observerer relativt lav dekningsgrad blant enkelte befolkningsgrupper i både barnevaksinasjons- og voksenvaksinasjonsprogrammet, spesielt hos personer med bakgrunn fra enkelte østeuropeiske og afrikanske land (Folkehelseinstituttet, 2026a; Hansen, Dahl, et al., 2025; Hansen, Klungsoyr, et al., 2025). Eksempelvis var den nasjonale vaksinasjonsdekningen mot meslinger blant 2-åringer 96 prosent i 2025, mens den var betydelig lavere blant barn med foreldre født i Somalia (51 prosent), Russland (71 prosent), Tyskland (74 prosent), Eritrea (76 prosent), Litauen (76 prosent) og Romania (78 prosent) (Folkehelseinstituttet. (2026a)). Betydelig lavere dekning for covid-19 vaksinasjon blant enkelte landbakgrunner ble også observert under pandemien (Kraft et al., 2022). Variasjoner i vaksinasjonsdekning etter landbakgrunn bidrar til ulikheter i beskyttelse mot vaksineforebyggbare sykdommer i befolkningen.

Vi har begrenset kunnskap om årsakene til disse systematiske forskjellene. I en studie av vaksinevillighet for barnevaksinasjon ble det observert en noe lavere vaksinevillighet blant foreldre med innvandrerbakgrunn sammenlignet med norskfødte med norskfødte foreldre (Hansen, Ostlie, et al., 2025). Dette antyder at holdninger til vaksinasjon kan være én av komponentene som spiller inn på ulikheter i vaksinasjonsdekning mellom befolkningsgrupper, se nærmere omtale i avsnittet under om tillit til vaksiner og vaksineråd. 

I tillegg kan tilgang til helseinformasjon og helsetjenester, for eksempel knyttet til begrensede norskferdigheter eller lavere helsekompetanse, påvirke vaksinasjonsdekningen. For nyankomne flyktninger fra Ukraina kan manglende etterregistrering av vaksinasjoner gitt i hjemlandet sannsynligvis forklare noe av den lavere dekningsgraden som observeres i norske registerdata (Dvergsdal et al., 2025). Manglende registrering av vaksinasjoner gjennomført i utlandet kan også være relevant for andre grupper barn med innvandrerbakgrunn. Oppsummert så er årsakene til lavere vaksinasjonsdekning i enkelte innvandrergrupper sammensatte, og det er behov for mer kunnskap for å kunne utvikle målrettede tiltak. Det er samtidig viktig å understreke at det er betydelig variasjon mellom ulike innvandrergrupper i Norge, og at noen grupper har svært høy etterlevelse av vaksinasjonsanbefalinger (Folkehelseinstituttet, 2026a; Kraft et al., 2022).

Det er også betydelige geografiske forskjeller i vaksinasjonsdekningen for vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet i Norge (Folkehelseinstituttet, 2025c, 2026b). Årsakene til dette er ikke kjent, men forskjeller i tilgjengelighet og tilrettelegging kan spille inn. For vaksinasjon av gravide ser vi også at de fylkesvise forskjellene er mindre for kikhoste- enn for influensavaksinasjon (Folkehelseinstituttet, 2025c). Dette kan tyde på at en mer systematisk organisering og integrering av tilbudet om kikhostevaksinasjon i svangerskapsomsorgen har bidratt til å redusere geografiske forskjeller i vaksinasjonsdekning. For vaksinasjon av voksne øker dekningsgraden systematisk med økende utdanning og lønn, selv når tilbudet er gratis (Hansen, Dahl, et al., 2025; Hansen et al., 2023). Tilsvarende mønster vises også i spørreundersøkelser om vaksinevillighet (Hansen, Kristoffersen, et al., 2025) og tillit til influensavaksinering (Kluwer, Gleditsch, et al., 2024). Egenbetaling ved influensavaksinasjon ser ut til å øke sosiale forskjeller i dekningsgrad (Klüwer et al., 2023). I tillegg til økonomiske kostnader kan også andre praktiske forhold stå i veien for et reelt likeverdig vaksinasjonstilbud til alle, som barrierer knyttet til mobilitet, reisevei, tidsklemme og familiesituasjon. Videre er det stor variasjon i enkeltpersoners forutsetninger for å tilegne seg vaksineinformasjon, enten dette handler om språklige, sosiale eller kulturelle forhold (Kaufman et al., 2021). Slike barrierer kan forekomme i alle sosiale lag, men hindringene er ofte større blant grupper med lavere sosioøkonomisk status (Sacre et al., 2023). Det er spesielt uheldig fordi gruppene med lavest sosioøkonomisk status ofte har høyere risiko for alvorlige utfall av sykdommene det vaksineres mot (Kluwer et al., 2022).

Lang behandlingstid for politiske beslutninger om innføring av nye vaksiner i program kan bidra til sosial ulikhet i beskyttelse. Dette fordi personer med høy sosioøkonomisk status i større grad har mulighet til å kjøpe relativt kostbare vaksiner som er anbefalt av fagmyndigheter, men som ikke enda er tatt inn i nasjonalt vaksinasjonsprogram. Tilbakemeldinger fra helsetjenesten tyder på at dette er en aktuell problemstilling både for vannkoppevaksine til barn, RSV-vaksinasjon av gravide og vaksinasjon mot helvetesild hos eldre.

• Verktøykasse for et likeverdig vaksinasjonstilbud - Vaksinasjonshåndboka (FHI)

Tillit til vaksiner og vaksineråd

De fleste har ikke dyp kunnskap om vaksiner og sykdommene vaksinene beskytter mot. Valget om å vaksinere seg selv eller sine barn er derfor i stor grad avhengig av tillit til informasjon fra helsepersonell og helsemyndigheter. Data fra spørreundersøkelser viser en gjennomgående høy tillit til vaksinasjon i Norge (Hansen, Kristoffersen, et al., 2025; Hansen, Ostlie, et al., 2025; Kluwer, Gleditsch, et al., 2024; Steens et al., 2020). Å opprettholde denne tilliten krever kontinuerlig, kunnskapsbasert innsats. I dagens medielandskap med utstrakt bruk av sosiale medier der både informasjon og desinformasjon om vaksiner er utbredt, er dette arbeidet både ekstra viktig og utfordrende.

Mange studier viser at anbefaling fra helsepersonell er helt sentralt for foresattes valg om å vaksinere sine barn (Malik et al., 2023). I barnevaksinasjonsprogrammet har lavterskeltilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med dedikert vaksinasjonspersonell vært godt etablert gjennom flere tiår. Holdningsundersøkelser viser at foresatte har høy tillit til helsemyndighetene, de faglige vurderinger som ligger til grunn for vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet og til helsepersonellet som tilbyr vaksinene (Folkehelseinstituittet, 2019). Dagens struktur og løsninger rundt organisering, økonomi og innkjøpsordninger, registrering, lovverk, fysisk tilgjengelighet og kontakt med kompetent fagpersonell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten anses som viktige for oppslutningen og den høye tilliten foreldre og foresatte har til barnevaksinasjonsprogrammet.

Bekymringer knyttet til barnevaksinasjon er relativt utbredt i befolkningen, men fører ikke nødvendigvis til at foresatte velger å avstå fra å vaksinere sine barn (Steens et al., 2020). Studier viser også at det selv i den norske befolkningen med gjennomgående høy vaksinevillighet er vanlig å veie fordeler og ulemper ved vaksinasjon opp mot hverandre (Hansen, Kristoffersen, et al., 2025; Hansen, Ostlie, et al., 2025). Dette indikerer at vaksinasjonsbeslutninger ikke er statiske, men kan påvirkes av endringer i informasjon om risiko og nytte. Det innebærer en sårbarhet for endringer i vaksinasjonsdekningen over tid. Erfaringer fra andre land viser hvordan fall i vaksinasjonsdekning kan oppstå raskt og få konsekvenser for beskyttelsen mot sykdom i befolkningen. I Danmark førte medieomtale av påståtte bivirkninger til et markant fall i dekningen av HPV-vaksinen (Suppli et al., 2018). Tilsvarende utvikling ble observert blant annet i Irland (Corcoran et al., 2018) og Japan (Hanley et al., 2015). De senere årene har flere land også rapportert økt forekomst av meslinger, sannsynligvis relatert til lavere dekning av MMR-vaksine (European Centre for Disease Prevention and Control, 2025; Mathis et al., 2025). Nedgangen i MMR-vaksinasjon kan være knyttet til redusert vaksinevillighet. Frykt for bivirkninger har nylig blitt aktualisert i USA, der myndighetspersoner har åpnet for en mulig sammenheng mellom vaksiner til barn og utvikling av autisme, til tross for omfattende vitenskapelig dokumentasjon som ikke støtter dette (World Health Organization, 2025).

Studier blant somaliske innvandrere i Sverige, USA og England har vist skepsis til MMR-vaksinen, som særlig er knyttet til bekymringer om en mulig sammenheng med autisme (Bahta & Ashkir, 2015; Jama et al., 2022; Tomlinson & Redwood, 2013). I intervjuer som FHI har gjennomført blant personer med somalisk bakgrunn bosatt i Norge har det kommet til uttrykk lignende bekymringer og en praksis der MMR-vaksine utsettes snarere enn at den ikke gjennomføres (upubliserte data). Dette mønsteret støttes også av data fra barnevaksinasjonsprogrammet, som viser at dekningsgraden for meslingvaksine blant 2-åringer med foreldre fra Somalia er 51 prosent, sammenlignet med rundt 94 prosent hos 9-åringene. Tilsvarende mønstre observeres også i flere andre grupper, blant annet barn med foreldre fra Eritrea, Etiopia, Litauen, Romania, Russland og Tyskland (figur 4). Enkelte foreldre med somalisk eller eritreisk bakgrunn bosatt i Norge som har barn med autisme, nevner også MMR-vaksinen som en mulig årsak til at barnet utviklet autisme (Gele & Duale, 2026).

Figur 4. Vaksinasjonsdekning etter fødeland

En kvalitativ studie fra Norge viser også bekymringer knyttet til enkelte barnevaksiner blant polske foreldre bosatt i Norge, selv om de fleste deltakerne hadde et overveiende positivt syn på barnevaksinasjonsprogrammet (Gleditsch, Hynek, et al., 2024). Samtidig er det observert lavere vaksinasjonsdekning for kikhoste- og meslingvaksine blant 2-åringer med foreldre født i Polen eller Litauen (Gleditsch, Ofitserova, et al., 2024).

Det er viktig å ha beredskap for å adressere slike utfordringer i Norge slik at vi kan opprettholde og ved behov gjenopprette tillit til vaksiner i befolkningen. For å kunne identifisere og følge utviklingen i befolkningens holdninger til vaksinasjon bør det gjennomføres regelmessige undersøkelser av holdninger til vaksinasjon. Dette arbeidet kan suppleres med kartlegging av omfang og innhold i desinformasjon om vaksiner. Slik kunnskap kan bidra til at vaksinasjonsprogrammene og kommunikasjonsarbeid fortløpende tilpasses endringer i vaksinevillighet og informasjonsbehov.

Datagrunnlag

Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

SYSVAK er et landsdekkende elektronisk vaksinasjonsregister. Formålet med SYSVAK er å holde oversikten over vaksinasjonsstatus for den enkelte og over vaksinasjonsdekningen i Norge. Folkehelseinstituttet er dataansvarlig for SYSVAK (jfr. SYSVAK-registerforskriften § 1-5). Alle vaksinasjoner er meldepliktige til SYSVAK, og siden desember 2020 er det krav om elektronisk registrering av vaksiner mot covid-19, influensa, kikhoste og pneumokokksykdom. Kvaliteten i SYSVAK er regnet for å være svært god for vaksiner som gis i program (Trogstad et al., 2012).

• Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) - FHI

Statistisk sentralbyrås Reiseundersøkelse

Folkehelseinstituttet har siden 2014 hatt en egen modul om vaksinasjon i SSBs Reiseundersøkelse som gjøres årlig i 2. og 3. kvartal. Denne het tidligere Reise- og ferieundersøkelsen. Undersøkelsen er en CATI (Computer Assisted Telephone Interview), med et befolkningsrepresentativt uttrekk på 2000 personer fra 16-79 år per kvartal. Den dekker dermed ikke alle voksne som er inkludert i voksenvaksinasjonsprogrammet. Resultatene fra undersøkelsen vektes basert på alder, kjønn, geografi og utdanning. Svarprosent har de siste årene ligget mellom 50 og 60 prosent.

Det hentes blant annet inn selvrapporterte data om vaksinasjonsdekning mot influensa, risikotilstander og hvorvidt man er ansatt i helsetjenesten. Det er i tillegg hentet inn holdningsdata. Fra sesongen 2024/25 ble også covid-19-vaksine inkludert i undersøkelsen.

Under pandemien var det mulig å sammenligne dekningstall fra FHIs registre med data fra SSBs undersøkelse. Dataene fra SSB viste generelt en noe høyere vaksinasjonsdekning, men opp- og nedadgående trender i dekning var de samme som data fra SYSVAK.

• Beskrivelse og dokumentasjonsrapporter for Reiseundersøkelsen (ssb.no)

Beredt C19

Under pandemien ble en rekke datakilder samlet i et eget register kalt Beredt C19 (Folkehelseinstituttet, 2020). Registerets formål var å hurtig fremskaffe oversikt og kunnskap om hvordan pandemien og tiltakene som ble iverksatt, påvirket befolkningens helse, bruk av helsetjenester og helserelaterte atferd. Registeret ble avviklet 30.06.2024.

Fotnoter

[1] Folkehelseinstituttet anbefaler pneumokokkvaksine til alle over 65 år i tillegg til personer med ulike sykdommer og tilstander som gir økt risiko for alvorlig pneumokokksykdom. Det er likevel bare de som fyller 65 år som er en del av voksenvaksinasjonsprogrammet.

[2] Pneumokokkvaksine kan gis hele året uavhengig av sesongvaksinering mot influensa og covid-19.