Narkotikabruk blant ungdom
Oppdatert
|Artikkelen beskriver bruk av illegale rusmidler blant 15–16-åringer i Norge og Europa. Den viser utvikling i bruk av ulike stoffer over en 30 årsperiode og sammenligner norske tall med tall fra andre europeiske land. Datagrunnlaget er den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD, som har blitt gjennomført hvert fjerde år i perioden 1995-2024.
Hovedpunkter
- Cannabis er det mest utbredte illegale rusmidlet blant norske ungdommer.
- Etter en relativt stabil periode i årene 2007-2015 (6,2%), var det en økning i andelen som rapporterte bruk av cannabis i 2019 (8,4 %) og denne økningen har fortsatt i 2024 (10,3 %).
- Cannabisbruken i Norge var i perioden 1995-2019 lav sammenlignet med andre europeiske land. Tall fra 2024 fra europeiske land er foreløpig ikke klare.
- Bruken av kokain har økt, fra et gjennomsnitt på 1,3 % i perioden 1995-2019 til 2,9 % i 2024.
- Bruken av ecstasy, amfetamin og LSD har også økt i 2024 sammenlignet med tidligere år
- 3 % rapporterte bruk av nye psykoaktive stoffer (NPS) i 2024. Bruken er ikke høyere enn i foregående år.
Cannabis
Alle undersøkelser om bruk av rusmidler viser at cannabis (hasj og marihuana) er det mest utbredte av de illegale stoffene i Norge (se artikkelen Narkotikabruk i Norge). Bruken av cannabis blant ungdom gikk kraftig opp før og rundt årtusenskiftet, etterfulgt av en nedgang det påfølgende tiåret, før bruken steg igjen fra og med 2019. Sammenlignet med tidligere år, har det vært en statistisk signifikant økning i bruk noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager (p<.001). Denne utviklingen kommer tydelig fram i data fra den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (se figur 1). Utviklingen er i samsvar med resultater fra andre ungdomsundersøkelser i Norge (Bakken, 2024).
Figur 1: Andel 15-16-åringer i Norge som oppga å ha brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 mnd. og i løpet av siste 30 dager, 1995-2024. Kilde: FHI
Det er viktig å understreke at denne type undersøkelser ikke gir noe bilde av andelen som har eller vil få problemer knyttet til bruk av rusmidler. For mange vil det begrense seg til eksperimenterende bruk. Av de som i 2024-undersøkelsen oppga at de hadde brukt cannabis siste 12 måneder, rapporterte 43 prosent at dette dreide seg om 1-2 ganger. Tre av ti oppga at de hadde brukt cannabis 3-9 ganger siste 12 måneder, mens rundt en fjerdedel rapporterte cannabisbruk 10 ganger eller mer.
Det har gjennomgående vært en høyere andel gutter enn jenter som oppga å ha brukt cannabis både noen gang, i løpet av siste 12 måneder og i løpet av siste 30 dager (figur 2). I 2024 rapporterte 9,4 % av guttene og 6,5 % av jentene at de hadde brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene. Dette samsvarer godt med resultater fra Ungdata 2024, der 10 % av guttene og 6 % av jentene på 10. trinn oppga å ha brukt cannabis siste år (Bakken, 2024).
Figur 2: Andel gutter og jenter (15-16-åringer) i Norge som oppga å ha brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 mnd. og i løpet av siste 30 dager, 1995-2024. Kilde: FHI
Kjønnsforskjellen i cannabisbruk gjør seg gjeldende i de fleste europeiske land (ESPAD Group, 2020). Figur 3 (oppdaterte tall publiseres mai 2025) viser også at norske ungdommers cannabisbruk befinner seg i det nedre sjiktet sammenlignet med andre europeiske ungdommer. Mens det i land som Italia, Frankrike og Nederland var rundt 15 % som oppga å ha brukt cannabis siste 30 dager, var andelen i Norge 4 %.
Figur 3: Andel 15-16-åringer i ulike europeiske land som oppga å ha brukt cannabis siste 30 dager, 2019. Kilde/bilde hentet fra: ESPAD report 2019.
Andre narkotiske stoffer
Spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom viser generelt at andre stoffer enn cannabis, som amfetamin, kokain o.l. er svært lite utbredt. Som det framgår av tabell 1, var det noe over 2 % av ungdommene som oppga at de hadde brukt amfetamin, kokain eller LSD noen gang i de tre siste undersøkelsesårene og 3,3 % som oppga bruk av ecstasy. Sammenlignet med foregående år, finner vi imidlertid en signifikant økning i bruken av kokain, amfetamin, ecstasy og LSD i 2024 (p<0.01).
|
Tabell 1: Andel 15-16-åringer i Norge som oppga at de noen gang hadde brukt amfetamin, ecstasy, kokain eller LSD, 1995-2024. Prosent. |
||||||||
|
|
1995 |
1999 |
2003 |
2007 |
2011 |
2015 |
2019 |
2024 |
|
Amfetamin |
1,1 |
2,6 |
1,7 |
2 |
1,3 |
1,2 |
1,6 |
2,3 |
|
Ecstasy |
2 |
2,5 |
1,4 |
1,8 |
1,3 |
1,2 |
1,6 |
3,3 |
|
Kokain |
0,9 |
1,3 |
1 |
1,9 |
1,2 |
1,1 |
1,4 |
2,9 |
|
LSD |
0,9 |
1,5 |
0,9 |
1,5 |
1,1 |
1,2 |
1,6 |
2,2 |
I 2015 ble det for første gang spurt om bruk av nye psykoaktive stoffer (NPS), det vil si syntetiske stoffer med samme virkning som mer kjente narkotiske stoffer som cannabis og ecstasy. Disse stoffene kalles gjerne «legal highs», «research chemicals» eller syntetiske cannabinoider. Stoffene finnes i ulike former, som urteblandinger, pulver, krystaller eller piller (se Bretteville-Jensen & Bilgrei, 2015). Andelen som oppga bruk av NPS noen gang økte fra 1,8 % i 2015 til 2,9 % i 2019 og dette noe høyere nivået har holdt seg i 2024 (3,1 %). I 2019 var det 2,4 % som oppga slik bruk siste 12 måneder, noe som plasserer norske ungdommer i midtsjiktet sammenlignet med andre europeiske ungdommer (se figur 4). Oppdaterte europeiske tall publiseres i mai 2025.
Figur 4: Andel 15-16-åringer i ulike europeiske land som oppga å ha brukt nye psykoaktive stoffer (NPS) siste 12 måneder, 2019. Kilde/bilde hentet fra: ESPAD report 2019.