Vold og seksuelle overgrep

Hovedpunkter

• Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager. 
• Forekomsten av vold varierer gjennom livsløpet, og er høyest blant barn, ungdom og unge voksne. Erfaringer med vold i barndommen øker risikoen for å bli utsatt for vold senere i livet.
• Om lag 1 av 20 barn og unge vokser opp under forhold preget av vold (barnemishandling). Andelen har vært stabil over tid.
• Nær halvparten av menn og om lag en tredel av kvinner oppgir å ha vært utsatt for alvorlig fysisk vold etter fylte 18 år.
• Seksuelle overgrep rammer mange, og jenter og kvinner er langt oftere utsatt enn gutter og menn. Digitale seksuelle overgrep og krenkelser er utbredt blant ungdom.

Om vold og helse

Vold defineres av Verdens helseorganisasjon (WHO) som «intensjonell bruk av fysisk kraft eller makt, truet eller faktisk, mot en selv, en annen person, eller mot en gruppe eller samfunn, som enten resulterer i, eller har høy sannsynlighet for å resultere i, fysisk skade, død, psykologisk skade, feilutvikling eller deprivasjon» (World Health Organization, 2002; Aakvaag, Thoresen & Øverlien, 2016). Voldsbegrepet inkluderer i tillegg omsorgssvikt også kalt neglekt, altså fravær av tilstrekkelig omsorg.

Vold deles inn etter voldstype og relasjonen volden forekommer i (WHO, 2002). Disse voldstypene er

• fysisk vold
• seksuelle overgrep
• psykisk vold
• omsorgssvikt

Vold kan skje i nære relasjoner, for eksempel som foreldres vold mot egne barn eller partnervold, eller mellom bekjente eller fremmede. Å bli utsatt for vold og overgrep kan påvirke helse, livskvalitet og funksjon gjennom hele livsløpet. Erfaringer med vold er knyttet til økt risiko for både psykiske og fysiske helseplager, og vold i barndommen kan få betydning for helse og livssituasjon senere i livet.

I dette kapittelet omtales forekomst av ulike typer vold og overgrep, risikofaktorer, helsekonsekvenser og forebyggende tiltak. Vold mot barn kan ha noen særtrekk, og i dette kapittelet vil vi omtale vold mot barn og vold mot voksne atskilt.

Kapittelet er skrevet av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Vold mot barn og unge

Forekomsten av vold varierer gjennom livsløpet og er høyest blant barn, ungdom og unge voksne (Jaffee, 2017). Når omsorgsgivere utøver fysisk vold, skjer dette ofte i sammenheng med psykisk vold og omsorgssvikt (Frøyland et al., 2023; Hafstad & Augusti, 2019). Fysisk vold fra foreldre starter ofte tidlig i barneårene (Myhre et al., 2015).

Vold mot de aller minste barna er forhold som vanskelig lar seg kartlegge gjennom foreldrerapportering og selvrapportering, derfor har vi relativt lite kunnskap om dette. Alvorlige, avdekkede saker tyder på at vold mot spedbarn ofte først oppdages gjennom alvorlige fysiske skader, særlig brudd- og hodeskader (Kripos, 2026). Dette gjelder imidlertid de mest alvorlige tilfellene og gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av vold mot små barn generelt.

Fysisk vold

I dette avsnittet vil vi først og fremst omtale den fysiske volden ungdommer i Norge forteller at foreldrene har utsatt dem for.

Om lag 1 av 20 ungdommer oppgir at de i løpet av oppveksten har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra en omsorgsperson i hjemmet, som oftest en forelder (Augusti et al., 2025; Hafstad & Augusti, 2019; Frøyland et al., 2023 ). Studier av både yngre og eldre ungdommer finner omtrent samme forekomst, og nivået har endret seg lite de siste 20 årene (Frøyland et al., 2023). 

Mindre alvorlig fysisk vold er vanligere. Mellom 12 og 16 prosent av ungdommer oppgir at de har vært utsatt for slik vold i hjemmet i løpet av oppveksten (Augusti et al., 2025; Frøyland et al., 2023). Forekomsten har gått ned over tid (Augusti et al., 2025; Frøyland et al., 2023; Hafstad & Augusti, 2019; Mossige & Stefansen, 2016). I undersøkelser gjennomført i tidsperioden 2007-2025 varierer forekomsten av mindre alvorlig vold fra 12 til 25 prosent.  

Det er små forskjeller mellom jenter og gutter i hvor mange som oppgir å ha vært utsatt for fysisk vold i hjemmet. Ungdommene oppgir mor og far omtrent like hyppig som utøver.

Psykiske krenkelser og vold

Norske studier viser at mellom 14 og 20 prosent av ungdommer sier de har opplevd gjentatte hendelser med psykiske krenkelser, i noen av studiene omtalt som psykisk vold (Augusti et al., 2025; Hafstad & Augusti, 2019). I NOVAs UngVold-undersøkelse blant elever på videregående skole oppgir 20 prosent gjentatte krenkende og ydmykende handlinger fra foreldrene i oppveksten (Frøyland et al., 2023).

Flere jenter enn gutter rapporterer å ha vært utsatt for psykisk vold i barndommen (Augusti et al., 2025; Frøyland et al., 2023; Hafstad & Augusti, 2019). I UEVO og Trygg og ung-studiene, som ble gjennomført blant ungdomsskoleelever, sa omtrent 20 prosent av jentene og 15 prosent av guttene at de hadde opplevd dette (Augusti et al., 2025; Hafstad & Augusti, 2019).  Omfanget er på samme nivå som i andre nordiske studier (Jernbro & Janson, 2017).

Vold mellom foreldre

Når barn er vitne til vold mot foreldre, kan dette oppleves som svært skremmende. Dette regnes derfor ofte som en type vold mot barn.

Omtrent 1 av 20 (3-4 prosent) unge har opplevd alvorlig fysisk vold mot mor, mens 1 av 50 (2 prosent) har opplevd alvorlig fysisk vold mot far i oppveksten (Frøyland et al., 2023; Hafstad & Augusti, 2019).

Seksuelle overgrep mot barn og unge

Om lag 8 prosent jenter og 2 prosent gutter i ungdomsskolealder har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen utøver (Hafstad & Augusti, 2019). Seksuelle overgrep og krenkelser begått av jevnaldrende er betydelig vanligere og rapporteres av 22 prosent. En større andel ungdommer på videregående skole forteller om denne typen erfaringer, 26 prosent, men i disse studiene differensieres det ikke mellom voksne og jevnaldrende utøvere (Frøyland et al., 2023). Uavhengig av alderen på dem som begår overgrepene, er det som regel en person ungdommen kjenner (Frøyland et al., 2023; Hafstad & Augusti, 2019).

Etter en periode med stabilitet og til dels rapportert nedgang (Mossige &Stefansen, 2016) viser norske studier fra de siste fem årene en økning i rapportert utsatthet for seksuelle overgrep blant ungdommer og unge voksne ( Dale et al., 2023; Frøyland et al., 2023). I UngVold-studien rapporteres det en markant økning i utsatthet for seksuelle krenkelser begått mot jenter, fra 28 prosent i 2015 til 45 prosent i 2023. For gutter økte tilsvarende utsatthet fra 7 til 13 prosent i samme tidsrom. Det er de mildere seksuelle krenkelsene som er mest utbredt og der økningen rapporteres som høyest.  

Jenter er mer utsatt for seksuelle overgrep enn gutter. Blant ungdomsskoleelever rapporterer 28 prosent av jentene og 16 prosent av guttene seksuelle overgrep og krenkelser fra jevnaldrende. I UngVold-studien blant elever i videregående skole rapporterte 45 prosent av jentene og 13 prosent av guttene at de hadde opplevd seksuelle overgrep (Frøyland et al., 2023; Hafstad & Augusti, 2019). Det er også tydelige kjønnsforskjeller blant dem som utøver vold og overgrep: Mens både mødre og fedre utøver fysisk vold mot barn, begås seksuelle overgrep i all hovedsak av menn (Frøyland et al., 2023; Hafstad & Augusti, 2019).

Forekomsten av seksuelle overgrep øker fra barnealderen til ungdomsalderen, med en markant økning i løpet av ungdomsskoleårene (Hafstad & Augusti, 2019; Kloppen et al., 2016). Omtrent halvparten av de som utsettes for alvorlige seksuelle overgrep opplever dette før fylte 18 år, og en vesentlig andel av overgrepene skjer før 13 års alder. Seksuelle overgrep forekommer også blant barn i småskole- og barnehagealder (Nationellt Centrum för Kvinnofrid, 2014; Thoresen & Hjemdal, 2014). Studier tyder på at barn som utsettes for seksuelle overgrep før fylte 13 år har økt risiko for også å bli utsatt senere i oppveksten (Mossige & Stefansen, 2016; Dale et al., 2023).

Digitale seksuelle overgrep og krenkelser

Digitale seksuelle overgrep og krenkelser forekommer hyppig blant barn og unge, og øker i omfang i løpet av ungdomsårene (Frøyland et al., 2023; Hafstad & Augusti, 2019). Digitale seksuelle krenkelser kan innebære en rekke ulike handlinger, men har den fellesnevneren at det skjer på digitale flater. Om lag 15 prosent av ungdomsskoleelever rapporterer at de har mottatt uønskede seksuelle meldinger eller bilder på digitale flater de siste 12 månedene (Augusti et al., 2025). Dette er ikke ansett som et overgrep, men kan for en del ungdommer oppleves ubehagelig og krenkende (Barbovschi & Staksrud, 2020). Én prosent har følt seg lurt, presset eller truet til å gjøre seksuelle handlinger med seg selv på nett, og like mange har følt seg presset, lurt eller truet til å sende seksuelle bilder av seg selv i løpet av et 12-måneders periode. 3 prosent oppgir at seksualiserte bilder av dem hadde blitt delt mot deres vilje (Augusti et al., 2025).

Digitale seksuelle krenkelser er også vanlig blant elever i videregående skole. Om lag 22 prosent har opplevd bildebaserte seksuelle krenkelser i løpet av livet (Frøyland et al., 2023). Det kan innebære å bli presset eller truet til å dele seksualiserte bilder av seg selv, få slike bilder delt mot sin vilje eller bli avbildet i en seksuell situasjon uten å ønske det. I tillegg oppgir 16 prosent å ha bli truet, lurt eller manipulert til å gjøre noe seksuelt på mobilen eller nett (Frøyland et al., 2023).

Jenter rapporterer oftere digitale seksuelle krenkelser enn gutter. Samtidig oppgir flere gutter digitale seksuelle krenkelser enn seksuelle overgrep eller krenkelser utenfor nettet.

De fleste oppgir at de kjenner den eller de personene som har gjort dette mot dem, og dersom utøver er kjent er det i all hovedsak en på ungdommenes egen alder.

Vold mot voksne og eldre

Fysisk vold

Årlig anmeldes rundt 47 000 voldslovbrudd i Norge (SSB, 2026). For fysisk vold, som for andre former for vold, er det imidlertid betydelige mørketall, ettersom mange voldshendelser aldri blir anmeldt.

Spørreundersøkelser gir et bredere bilde av omfanget. Nesten én av tre kvinner og nær halvparten av menn oppgir at de har vært utsatt for vold etter fylte 18 år. I voksen alder rapporterer menn noe oftere enn kvinner at de har vært utsatt for mindre alvorlig partnervold (15 prosent mot 13 prosent). Når det gjelder mer alvorlig fysisk partnervold, er kvinner derimot langt oftere rammet enn menn (11 prosent mot 3 prosent). Kvinner rapporterer også i større grad om kontrollerende adferd og voldtekt begått av partner. Menn er oftere enn kvinner utsatt for fysisk vold utenfor familien (Dale et al., 2023).

Blant eldre oppgir mellom 6 og 9 prosent at de har vært utsatt for vold etter fylte 65 år, mens 1,3 prosent rapporterer alvorlig vold. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller. Vold og overgrep mot eldre forekommer både i nære relasjoner og i institusjonelle settinger, og kan utøves av partner, pårørende, naboer, helsepersonell eller medbeboer i sykehjem (Sandmoe, Wentzel-Larsen, & Hjemdal, 2017).

Andelen som oppgir at de har vært utsatt for vold; varierer etter hvilken kilde som brukes. I levekårsundersøkelsen fra SSB er det respondenten selv som definerer hva de oppfatter som vold. Dette gir erfaringsmessig lavere andeler enn i undersøkelser der det spørres om konkrete handlinger som man har vært utsatt for.

Utvikling over tid i vold blant voksne

Antall anmeldte lovbrudd for vold- og mishandling har økt fra rundt 35 000 (6,7 anmeldte lovbrudd per 1000 innbygger) i 2016 til 47 000 (8,5 anmeldte lovbrudd per 1000 innbygger) i 2025 (SSB, 2026).

Også antall anmeldte ofre for volds- og mishandlingslovbrudd har økt fra 5,5 per 1000 innbygger i 2016 til 6,6 per 1000 innbygger i 2025 (SSB, 2026).

I levekårsundersøkelsen i 2023 oppga 5,4 prosent av befolkningen i alderen 16 år og eldre at de i løpet av det siste året hadde vært utsatt for vold eller trusler om vold (SSB, 2024a). Dette er en noe høyere andel enn i 2015 (3,5prosent) og 2018 (4,7prosent).

I 2015 oppga 1,9 prosent å ha vært utsatt for vold (med og uten kroppslig skade) siste år. I 2018 var andelen 2,2 prosent og i 2023 var den 3,1 prosent (SSB, 2024b). 

Seksuelle overgrep blant voksne

Nasjonale befolkningsundersøkelser viser at seksuelle overgrep er et betydelig folkehelseproblem, særlig for kvinner. Ifølge en undersøkelse blant voksne har 22 prosent av kvinner og 3 prosent av menn vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet (Dale et al., 2023). Videre rapporterer 5 prosent av kvinnene og 1 prosent av mennene at de har vært utsatt for seksuell omgang med en person som var minst fem år eldre enn dem før fylte 13 år (voldtekt av barn). I tillegg oppgir 18 prosent av kvinnene og 5 prosent av mennene å ha vært utsatt for andre former for seksuelle krenkelser, som tvungen seksuell beføling eller press til seksuelle handlinger.

Undersøkelsene kartlegger erfaringer med seksuelle overgrep gjennom livsløpet, og tallene kan derfor ikke sammenliknes direkte med politiets kriminalstatistikk. Ifølge anmeldte tall ble det i 2025 registrert 7112 seksuallovbrudd (SSB, 2026).

Blant eldre viser en nasjonal undersøkelse at om lag 1,5 prosent har vært utsatt for seksuelle overgrep etter fylte 65 år (Sandmoe et al., 2017). Det er ikke påvist signifikante forskjeller mellom kvinner og menn i denne aldersgruppen.

Utvikling over tid for seksuelle overgrep blant voksne

I Norge har det vært en betydelig økning i anmeldelser av seksuallovbrudd de siste 20 årene. Antallet anmeldelser per 1 000 innbyggere har gått fra 0,8 i 2006 til 1,3 i 2025 (SSB, 2026). Samtidig viser nasjonale omfangsundersøkelser en økning i selvrapportert voldtekt blant kvinner, sammenliknet med tidligere undersøkelser (Dale et al., 2023). Økningen i anmeldelser kan ha flere forklaringer, blant annet økt åpenhet om seksuelle overgrep og endrede forventninger til politi og rettsvesen. Det er likevel godt dokumentert at majoriteten av voldtekter ikke blir anmeldt (Kripos, 2018).

Digitale seksuelle overgrep og krenkelser blant voksne

Også voksne utsettes for digitale seksuelle overgrep og krenkelser. I en norsk omfangsstudie av 4299 voksne mellom 18 og 74 år, oppga én av tjue at de hadde vært utsatt for minst én av det følgende i løpet av livet: blitt tatt bilde av under seksuelle handlinger mot deres vilje, blitt truet med deling av seksualisert bildemateriale av dem selv, eller fått seksualisert bildemateriale delt mot deres vilje (Dale et al., 2023). Kvinner opplevde dette oftere enn menn, men når det gjaldt trusler om deling av seksualisert bildemateriale, var det ingen kjønnsforskjell. Rundt en tredjedel av de utsatte (31 prosent) opplevde dette mer enn én gang.

Sykdomsbyrde som følge av partnervold og seksuell vold mot barn

Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet, Global Burden of Disease (GBD), har gjort beregninger av hvor mye av sykdomsbyrden i Norge som kan tilskrives partnervold og seksuelle overgrep (Flor et al., 2026). Sykdomsbyrde er det samlede helsetapet i en befolkning som skyldes død før forventet levetid og tid levd med sykdom eller skade, og uttrykkes gjennom helsetapsjusterte leveår, ofte forkortet til DALY (disability-adjusted life-years).

Seksuell vold mot barn og partnervold er inkludert som risikofaktorer for henholdsvis åtte og fjorten sykdommer og skader i GBD, inkludert selvskade og selvmord, drap, HIV/AIDS og andre seksuelt overførbare sykdommer, svangerskapsblødninger og spontanabort, type 2-diabetes og astma, samt en rekke psykiske lidelser og ruslidelser   (Spencer et al., 2023). Partnervold er kun inkludert som en risikofaktor for kvinner, og omfatter i denne sammenhengen kun seksuell og fysisk vold, og ikke psykisk vold.

De senest oppdaterte beregningene fra GBD-prosjektet viser at både partnervold og seksuell vold mot barn er viktige risikofaktorer for sykdomsbyrden i Norge. Seksuell vold mot barn er rangert som nummer 10 og partnervold som nummer 19 av 42 inkluderte risikofaktorer i GBD. Blant kvinner i aldersgruppen 15 til 49 år, er seksuell vold mot barn og partnervold rangert som de to største risikofaktorene for sykdomsbyrde, og de er tilskrevet langt høyere sykdomsbyrde (henholdsvis 9 745 og 8 462 DALY) enn for eksempel bruk av illegale rusmidler (6 340 DALY), høy kroppsmasseindeks (5 476 DALY), røyking (5 073 DALY) og høy alkoholbruk (3 403 DALY) i denne gruppen (Flor et al., 2026; IHME, 2025)

Seksuell vold mot barn bidrar betydelig til sykdomsbyrden fra psykiske lidelser, ruslidelser og selvskade (IHME, 2025). Rundt 10 prosent av sykdomsbyrden i Norge fra angstlidelser, depressive lidelser og ruslidelser er tilskrevet seksuell vold mot barn. Videre er mellom en fjerdedel og en tredjedel av sykdomsbyrden fra spiseforstyrrelser, bipolar lidelse og schizofreni tilskrevet denne risikofaktoren, og nesten 20 prosent av sykdomsbyrden fra selvskade (inkludert selvmord).

Partnervold mot kvinner gir høy sykdomsbyrde gjennom spesielt angstlidelser, depressive lidelser, ruslidelser, selvskade og vold (IHME, 2025). Blant kvinner 15 til 49 år er godt over halvparten (56 prosent) av sykdomsbyrden fra vold, inkludert drap, tilskrevet partnervold i GBD. Nesten en tredjedel av sykdomsbyrden fra selvskade og 20 prosent av sykdomsbyrden fra angstlidelser er tilskrevet partnervold (IHME, 2025).

Internasjonale sammenlikninger

Internasjonale studier viser stor variasjon i rapportert forekomst av vold og overgrep, men sammenligninger mellom land er usikre. Norske data inngår ofte ikke i internasjonale studier, og metodiske forskjeller i definisjoner og målemetoder påvirker rapporterte nivåer. Variasjonene gjenspeiler derfor ikke nødvendigvis reelle forskjeller i forekomst alene.

Kunnskapsoppsummeringer fra Norden og internasjonalt viser særlig store variasjoner i rapportert forekomst av vold og seksuelle overgrep mot barn, hovedsakelig knyttet til ulike undersøkelsesmetoder (Kloppen et al. 2016). En internasjonal metaanalyse anslår at om lag 6 prosent har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, på linje med nyere norske funn (Augusti et al., 2025; Hafstad & Augusti, 2019; Stoltenborgh et al., 2015).

Når det gjelder vold mot kvinner, viser internasjonale studier at en betydelig andel har opplevd fysisk og/eller seksuell vold i løpet av livet (Eurostat, 2024), mens andelen utsatt siste år er lavere (Wijma, 2003). Norske studier finner høy forekomst også i norsk sammenheng. Samtidig har nordiske og europeiske studier vist at kvinner i Norden gjennomgående rapporterer høyere nivåer av vold og overgrep enn kvinner i mange andre europeiske land. Dette kan ha sammenheng med ulik bevissthet, åpenhet og rettslig regulering av vold og seksuelle overgrep, og ikke nødvendigvis høyere faktisk forekomst (Eurostat, 2024).

Risikofaktorer for vold

Vold forekommer i alle lag av befolkningen, men risikoen for å bli utsatt er ulikt fordelt mellom grupper og livsfaser. Ulike former for vold rammer barn, unge, voksne og eldre på forskjellige måter, og dette gjenspeiles i variasjoner i forekomst.

Levekårsutfordringer og familiestress er sentrale risikofaktorer. Barn som vokser opp i familier preget av rusproblemer, psykisk uhelse eller vedvarende økonomiske vansker, har økt risiko for å bli utsatt for både fysisk vold og seksuelle overgrep (Hafstad & Augusti, 2019;Frøyland et al., 2023). Risikoen er også høyere blant ungdom med innvandrerbakgrunn og blant barn og unge fra familier med lav inntekt (Hafstad & Augusti, 2019; Mossige & Stefansen, 2016). Studier viser videre at personer med samisk bakgrunn har høyere forekomst av fysisk, psykisk og seksuelle overgrep i barndommen sammenlignet med øvrig befolkning (Eriksen et al., 2015).

Tidligere voldsutsatthet er en av de sterkeste risikofaktorene for å bli utsatt for vold igjen (Hafstad & Augusti, 2019; Mossige & Stefansen, 2016). Personer som har vært utsatt for vold i barndommen, har økt risiko for å oppleve vold også i ungdoms- og voksen alder (Thoresen et al., 2015; Strøm et al., 2017). Det er også vanlig at ulike typer vold opptrer samtidig eller gjentatt over tid. I voksen alder er vold og seksuelle overgrep oftere rapportert blant personer med rusproblemer, psykiske helseplager, sosiale utfordringer, lav utdanning eller svak økonomi, samt blant skilte og separerte (Aakvaag et al., 2019; Dale et al., 2023; Strøm et al., 2017).

Eldre kan være særlig sårbare for vold, overgrep og omsorgssvikt (Pillemer et al., 2016). Risikofaktorer omfatter blant annet funksjonsnedsettelse, dårlig fysisk helse, demens, psykiske plager, avhengighet av hjelp og lav inntekt. Risiko knyttes både til den eldres situasjon og til forhold hos den som utøver vold, som rusmiddelmisbruk, psykisk sykdom eller økonomisk avhengighet. Aldersdiskriminering og normer som bagatelliserer vold kan også bidra til økt risiko.

Store samfunnskriser, som pandemier, kan påvirke forekomsten av vold og overgrep. Norske studier fra covid‑19‑perioden viser ikke en generell økning i vold mot barn, men peker på økt risiko for enkelte grupper. Jenter rapporterte noe høyere utsatthet i løpet av pandemien (Augusti et al., 2023). Barn og unge i familier med psykososiale belastninger og dårlig økonomi var særlig utsatt. Tidligere voldsutsatthet fremstod som den viktigste risikofaktoren (Augusti et al., 2021). Det finnes også indikasjoner på økt partnervold under pandemien, samtidig som færre oppsøkte hjelpeapparatet under nedstengningen (Bufdir, 2023; Nesset et al., 2021) .

Voldskriminalitet og psykiske lidelser

Vold er et betydelig folkehelseproblem som medfører store helsemessige og samfunnsmessige konsekvenser. Erfaringer med vold er forbundet med økt risiko for både fysiske og psykiske helseplager, og bidrar til betydelig sykdomsbyrde og dødelighet globalt (World Health Organization, 2014). For å forebygge vold er det viktig å identifisere faktorer som påvirker risikoen for at vold oppstår.

Forskning viser at risikoen for voldskriminalitet varierer mellom ulike grupper i befolkningen. Personer med psykiske lidelser har økt risiko for å bli utsatt for vold, og forskning viser også at enkelte alvorlige psykiske lidelser er forbundet med en noe økt risiko for å utøve vold (Dean et al., 2024; Whiting et al., 2021).

Analyser av data fra norske registerdata viser at i den generelle befolkningen er ung alder og mannlig kjønn de viktigste risikofaktorene for registrert voldskriminalitet. Lav sosioøkonomisk status, målt ved blant annet utdanningsnivå, er også forbundet med økt risiko. Tidligere forskning tyder imidlertid på at slike sammenhenger delvis kan forklares av familiære og oppvekstrelaterte forhold, og årsakssammenhengene er derfor ikke fullt ut klarlagt (Sariaslan et al., 2013; Sariaslan et al., 2021).

Både i Norge og andre nordiske land har man funnet at personer med alvorlige psykiske lidelser, som psykose- og bipolare lidelser, har en noe høyere relativ risiko for voldsutøvelse enn personer uten slike lidelser (Dean et al., 2024; Whiting et al., 2021; Whiting et al., 2022). Samtidig utgjør vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser en liten andel av den totale voldskriminaliteten i samfunnet. Personer med ruslidelser står derimot for en større andel av de som registreres med voldslovbrudd, noe som tyder på at ruslidelser er sterkere forbundet med vold enn andre psykiske lidelser.

Samlet peker resultatene på at ung alder, mannlig kjønn, lav sosioøkonomisk status og enkelte psykiske lidelser er assosiert med økt risiko for voldskriminalitet. Fra et folkehelseperspektiv kan tiltak som reduserer sosiale forskjeller og styrke forebygging og behandling av ruslidelser bidra til å redusere omfanget av vold i samfunnet.

Konsekvenser av vold

Vold og overgrep kan føre til alvorlige fysiske skader, psykiske og somatiske helseplager, samt atferds‑ og utviklingsforstyrrelser. Mange som utsettes for vold opplever flere former for vold over tid, og forskning viser at det er den samlede voldsbelastningen – gjennom gjentatte hendelser og ulike typer vold – som i størst grad øker risikoen for langvarige negative helseutfall (Dierkhising et al., 2019).

Vanlige umiddelbare reaksjoner etter vold inkluderer frykt, uro, sinne, hjelpeløshet, tristhet og søvnvansker. Skam, ensomhet og tap av tillit til både seg selv og andre er også utbredt. For mange avtar reaksjonene når faren er over og trygghet gjenopprettes, særlig dersom de har tilgang til støtte og hjelp.

Hos noen er belastningen så stor, eller støtten så begrenset, at voldsopplevelsene fører til vedvarende helseplager. Posttraumatiske stressreaksjoner er vanlig, ofte i kombinasjon med smerter og andre somatiske symptomer. Noen håndterer plagene gjennom rusmiddelbruk, sosial tilbaketrekning eller aggressiv atferd, noe som kan føre til frafall fra skole og arbeidsliv. Voldsutsatthet er forbundet med økt sykefravær og lavere deltakelse i arbeidslivet (Skauge et al., 2025).

Akutte helsekonsekvenser

Dødsfall og akutte skader som følge av vold

Vold er en viktig årsak til akutte fysiske skader og dødsfall. Risikoen for alvorlig skade og død øker betydelig ved bruk av våpen (Jorgensen et al., 2016; GBD, 2017). 

Blant barn under fem år er vold begått av foreldre eller andre omsorgspersoner forbundet med særlig alvorlige skader (Kripos, 2026; Myhre et al., 2012). Mangelfull omsorg inkludert utilstrekkelig tilsyn og veiledning øker også risikoen for uhell som trafikkulykker og brannskader. Manglende tilsyn kan i tillegg øke barn og unges sårbarhet for vold og overgrep fra jevnaldrende og andre voksne.

Seksuelle overgrep fører sjeldnere til akutte fysiske skader, men kan likevel ha alvorlige og langvarige konsekvenser for helse og livskvalitet.

Akutt forverring av sykdom

Barn og unge som lever under forhold preget av omsorgssvikt, har økt risiko for sykehusinnleggelser knyttet til akutte infeksjoner og akutt forverring av kronisk sykdom, som astma og diabetes.

Akutte stressreaksjoner

Akutte psykiske og somatiske stressreaksjoner er vanlig i dagene og ukene etter en voldshendelse. Reaksjonene kan omfatte angst, uro, søvnproblemer, smerter og konsentrasjonsvansker. I sjeldne tilfeller kan alvorlige psykiske reaksjoner som akutt reaktiv psykose forekomme.

Omfanget av plagene henger sammen med hvor alvorlig volden har vært, hvor lenge den pågikk, og om hendelsene har vært gjentatt. Etter særlig alvorlige voldshendelser, som voldtekt, vil de fleste oppleve tydelige psykiske belastninger.

Barn som lever i hjem der foreldre eller andre omsorgsgivere utsettes for eller trues med vold, opplever situasjonen ofte som svært skremmende og utrygg. Å være vitne til vold i nære relasjoner kan i seg selv gi alvorlige stressreaksjoner hos barn, også uten at de selv utsettes for direkte vold.

Langvarige helsekonsekvenser

Posttraumatisk stress er vanlig blant voldsutsatte, og symptomene på dette kan vare over lang tid. Typiske symptomer inkluderer gjenopplevelse, unngåelse, negative endringer i tanker og følelser og økt fysiologisk aktivering. Psykiske plager og symptomer på angst og depresjon er også vanlig (Carr, Duff, & Craddock, 2020).

Mange opplever somatiske symptomer som hodepine, smerter og utmattelse (Stensland, 2014). En del blir mindre aktive etter å ha vært utsatt for vold og noen utvikler ulike typer spiseforstyrrelser som igjen kan øke risiko for overvekt og fedme (Stensland, 2013). Atferdsendringer som sosial isolasjon eller økt rusbruk med ledsagende funksjonstap er også vanlig (Lewis et al., 2019). Unge, kvinner, mennesker med lav sosioøkonomisk status, minoritetsgrupper og tidligere voldsutsatte har økt risiko for å utvikle helseplager etter å ha blitt utsatt for en voldshendelse (Shalev et al., 2017).

Flere studier viser at helsekonsekvenser som følge av vold og overgrep kan være mer alvorlige hos eldre enn hos yngre. Aldersrelaterte endringer og eventuell skrøpelighet kan gjøre eldre mindre motstandsdyktige mot både fysiske og psykiske belastninger. Den norske forekomststudien fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Sandmoe et al., 2017) fant at eldre som hadde vært utsatt for vold eller overgrep, var mindre tilfredse med tilværelsen og vurderte egen helse som dårligere enn personer som ikke hadde vært utsatt. Mange rapporterte også at fysisk helse og emosjonelle problemer begrenset hverdagsaktiviteter og sosial deltakelse. Særlig skilte én gruppe seg ut: Personer som hadde opplevd vold både før og etter 65 år, rapporterte den høyeste andelen kroniske lidelser.

Vold, seksuelle overgrep, og omsorgssvikt i barndommen er en godt dokumentert risikofaktor for psykiske lidelser som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse. Ungdom som utsettes for vold og overgrep har økt risiko for å få en psykiatrisk diagnose (Stangeland et al., 2024).  Vold og overgrep øker også risikoen for en rekke somatiske sykdommer som astma, kronisk bronkitt og kronisk smertesykdom (Lopes et al., 2020; Spencer et al., 2024; Uvelli et al., 2024; Wang et al., 2022;). Det er sammenheng mellom vold og overgrep og psykisk helse, enten man er utsatt i barndom eller i voksen alder, og de sterkeste sammenhengene finner man for de som er utsatt både som barn og som voksen (Dale et al., 2023).

Sosiale relasjoner

Mange barn som har vært utsatt for barnemishandling strever senere i sine sosiale relasjoner, og opplever oftere vold også i egne nære relasjoner som voksen ( Aakvaag & Strøm, 2019; Strøm et al., 2025). Disse barna opplever også oftere enn andre å bli mobbet på skolen (Strøm et al., 2018).

Barnemishandling og vold fra andre voksne eller jevnaldrende øker faren for fall i skoleprestasjoner, frafall fra skole, utdanningsløp og arbeidsliv (Næss et al., 2025; Strøm et al., 2013a; 2013b). Personer utsatt for partnervold har økt sykefravær (Blom et al., 2025). Vold øker risikoen for utenforskap, eller marginalisering i samfunnet.

Forebygging av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep

Voldsforebygging bør ses i et samfunnsperspektiv. I Norden har man valgt å gjøre vellykkede investeringer i universelle tiltak (som rause velferds- og støtteordninger for familier) som antakelig har medført lave tall i voldsstatistikken (Gilbert et al., 2012). Det samme kan sies om lovgivning og etterfølgende holdningsendring i befolkningen knyttet til fysisk avstraffelse av barn (Jernbro & Janson, 2017; Janson, Jernbro, & Långberg, 2011). Imidlertid trengs målrettede tiltak mot høyrisikogrupper for å forebygge den alvorlige volden mot barn, unge og voksne, som har holdt seg stabil de siste tiårene (Frøyland et al., 2023).

Det finnes en rekke forebyggende tiltak i Norge, med det er få av disse som er evaluert og det finnes lite forskningsbasert og systematisk kunnskap om hvilke og hva slags forebyggende tiltak som har virkning eller effekt.

Strukturelle tiltak

Strukturelle tiltak kan bidra til å redusere risiko for vold og overgrep i befolkningen ved å påvirke rammebetingelser og beskyttende faktorer (Jernbro & Janson, 2017; Janson et al., 2011). Eksempler på slike tiltak er regulering av skjenketider, systematiske hjemmebesøk fra helsestasjonen etter fødsel, kompetansetiltak rettet mot barn og unge om vold og overgrep, samt lovgivning som forbyr fysisk avstraffelse av barn.

Det er generelt krevende å måle direkte effekt av forebyggende tiltak på forekomsten av vold og overgrep. Likevel viser forskning at enkelte strukturelle tiltak har dokumentert sammenheng med redusert vold, særlig begrensning av skjenketider og forebyggende programmer mot vold og seksuelle overgrep i skole- og universitetssektoren (Jouriles et al., 2016; Moen, Bergman, & Øverlien, 2018; Walsh et al., 2015).

Studier har også vist at opplæringstiltak rettet mot ansatte i barnehage kan styrke kunnskap og handlingskompetanse knyttet til avdekking og oppfølging ved mistanke om vold og overgrep (Bang et al., 2025). Videre har forebyggende opplæring i skolen, rettet mot elever for å øke forståelse av vold og seksuelle overgrep samt egen handlingskompetanse, vist positiv effekt (Flatø et al., 2026).

Tiltak rettet mot risikogrupper

Tiltak rettet mot risikogrupper har som hovedformål å forebygge vold ved å gi støtte til grupper eller individer med forhøyet risiko for å utøve eller bli utsatt for vold. Dette kan for eksempel være støttetiltak for foreldre med sosiale, psykiske eller økonomiske belastninger.

Slike tiltak omfatter også individrettede forebyggingstiltak for personer med spesifikke risikofaktorer, som aggressiv eller voldelig atferd. Behandlingstilbud som Alternativ til vold er et eksempel på målrettede tiltak for personer som utøver vold i nære relasjoner (Moen,et al.,, 2018).

Sykdomsforebyggende tiltak hos voldsutsatte (individuelle tiltak)

Det er mulig å forebygge mange av helsekonsekvensene av voldsopplevelser. Det viktigste er å avdekke vold tidlig, slik at man kan hjelpe personen ut av voldssituasjonen og gi adekvat behandling og oppfølging. Det fins i dag flere psykologiske behandlingsformer som har vist seg virksomme for å behandle traumesymptomer.  De mest utprøvde og utbredte er Traumefokusert Kognitiv Atferdsterapi (TF-CBT) (Cohen, Deblinger & Mannarino, 2018; de Arellano et al., 2014), og Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) (Wright et al., 2024). Traumefokuserte behandlingsformer anbefales også i nasjonale og internasjonale kliniske retningslinjer, inkludert National Institute for Health and Care Excellences (NICEs) retningslinjer for behandling av posttraumatisk stresslidelse (NICE, 2026).

Å behandle eventuelle psykiske og somatiske plager før plagene er blitt kroniske øker sjansen for et godt behandlingsresultat. Det er også viktig å forebygge ny vold, der vold allerede har forekommet. Sosiale tiltak, både knyttet til arbeidsliv og sosiale relasjoner, kan være viktige. Når vold i parforhold avdekkes, er det svært viktig med kartlegging og tiltak rundt barna. Medikamentell behandling har tradisjonelt ikke hatt noen plass i tiltakskjeden (International Society for Traumatic Stress Studies, Guidelines Committee, 2019).

Datagrunnlag

Dette kapittelet bruker i hovedsak følgende datakilder: spesifikke voldsundersøkelser og helse- og levekårsundersøkelser. I tillegg brukes informasjon fra den SSB om anmeldte lovbrudd og resultater fra SSBs levekårsundersøkelse. Lovbrudd som ikke anmeldes, er ikke inkludert i denne statistikken.

De spesifikke voldsundersøkelsene er:

• UngVold, NOVA (Frøyland et al., 2023).
• Omfangsundersøkelsene om vold og overgrep i Norge (Thoresen et al., 2014; Dale et al., 2023, NKVTS).
• LISA-undersøkelsen (UiB/Støttesentra mot incest).
• Forekomstundersøkelsen om vold og overgrep mot eldre personer i Norge (Sandmoe et al., 2017).
• Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. NKVTS (Hafstad & Augusti, 2019).
• Utsatthet og bekymring for lovbrudd – sammenhenger med ungdommers helse (Trygg og ung-studien; Augusti et al., 2025)

Helse- og levekårsundersøkelser som inkluderer spørsmål om vold er:

• Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), NTNU
• UngHUBRO, Folkehelseinstituttet
• Ung i Norge, NOVA
• Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), Folkehelseinstituttet
• Levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

For å få kunnskap om hvor store andeler av den voksne befolkningen som utsettes for vold, er befolkningsundersøkelsene viktige kilder. Vi supplerer med internasjonal statistikk og internasjonale undersøkelser der det er naturlig, for eksempel:

• Eurostat (EU).
• Internasjonale undersøkelser fra Verdens helseorganisasjon (WHO).