Alkoholbruk i den voksne befolkningen
Oppdatert
|Hvor mange drikker alkohol, hvor ofte drikker vi, og hvor mange drikker mye på en gang? Har dette endret seg over tid? Hvordan varierer alkoholbruken mellom menn og kvinner, mellom ulike aldersgrupper, og mellom andre sosio-demografiske grupper? Dette er tema som belyses i denne artikkelen.
Hovedpunkter
- Åtte av ti har drukket alkohol siste år og halvparten har drukket 6 eller flere alkoholenheter ved samme anledning. Disse målene har vært stabile i perioden 2012-2023.
- Selvrapportert alkoholbruk gikk noe ned under pandemien, men er nå på samme nivå som i 2019.
- Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.
- Eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster.
- Høyt utdanningsnivå og høy inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens men lavere omfang av risikofylt drikking.
- Tre av fire drikker kun i helgene.
Det registrerte alkoholforbruket forteller hvor mye alkohol som selges og skjenkes totalt i Norge (se Alkoholomsetningen i Norge). Slike data gir imidlertid ikke informasjon om hvordan alkoholbruk fordeler seg i ulike grupper av befolkningen. For å få kunnskap om hvordan denne bruken varierer med kjønn, alder og andre kjennetegn, må vi foreta spørreundersøkelser i representative utvalg av befolkningen. I denne artikkelen benyttes selvrapporterte data fra 16-79-åringer i Norge for å beskrive hvordan alkoholbruk varierer mellom demografiske grupper i den voksne befolkningen (se for øvrig egen artikkel om «Alkoholbruk blant ungdom»).
Endringer i alkoholbruk i den voksne befolkningen?
I 2012 startet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, en ny serie årlige befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk. Dette samarbeidet ble fra 2016 overtatt av Folkehelseinstituttet (FHI). Vi gjengir her først noen hovedfunn om bruk av alkohol fra undersøkelsen i perioden 2012-2023 (se beskrivelse av undersøkelsen i rapporten Rusmidler i Norge 2016, punkt 1.2 samt dokumentasjon for 2012-2023-undersøkelsene). Deretter viser vi hvordan alkoholkonsum og drikkemønster varierer på tvers av demografiske grupper, basert på resultater for 2023. Se også tabeller som viser utvikling for hele perioden 2012-2023.
I alle undersøkelsesårene var det i overkant av 90 prosent som oppga å ha drukket alkohol noen gang, mens en noe lavere andel oppga å ha drukket i løpet av de siste 12 måneder. Figur 1 viser at mer enn 8 av 10 oppga å ha drukket siste år, for hvert av årene i perioden 2012-23. I 2023 oppga 83 % at de hadde drukket siste år, og 66 % av hele utvalget svarte at de hadde drukket siste 4 uker. I alle undersøkelsesårene oppga om lag halvparten at de hadde drukket 6 eller flere enheter ved samme anledning i løpet av siste 12 måneder (figur 1). En alkoholenhet tilsvarer en flaske (0,33 l) øl eller sider/«rusbrus», ett glass vin (1,5 dl) eller en drink brennevin (4 cl). Et alkoholinntak på 6 + enheter per gang gir en klart forhøyet skaderisiko, og jo oftere man drikker så mye per gang, desto mer risikofylt er drikkemønsteret [1].
Vi har beregnet drikkefrekvens i løpet av siste 12 måneder for hele utvalget. Gjennomsnittlig drikkefrekvens har vært nokså stabil i årene 2012-23. Først fra 2015 har vi opplysninger om hvor ofte man drikker 6+ enheter ved samme anledning. Også dette gjennomsnittet (beregnet for hele utvalget) har vært stabilt i årene 2015-2023. Deltakerne i undersøkelsen i 2023 drakk i gjennomsnitt om lag 42 ganger i løpet av ett år, mens gjennomsnittlig antall ganger de hadde drukket 6+ enheter var 8.
I 2023 var gjennomsnittlig drikkefrekvens gjennom året 42, altså nærmere en gang i uken. Men, flertallet drakk sjeldnere enn dette. En av tre (31%) oppga at de hadde drukket én gang i uken eller oftere. Tilsvarende stabilitet ser vi også for andelen som drakk 6+ alkoholenheter per gang minst en gang i måneden, den har variert mellom 15 % og 18 % i årene 2012 - 2023.
Vi har videre beregnet hvor stort alkoholinntak respondentene hadde i 4-ukersperioden før intervjuet. Beregningen er basert på svar om hvor ofte de drakk øl, vin, brennevin og rusbrus, hvor mange enheter de vanligvis drakk per gang for hver drikkesort og omregnet til alkoholenheter. En alkoholenhet tilsvarer 0,33 l øl, 1,5 dl vin eller en 4 cl brennevin.
Figur 2 viser selvrapportert alkoholbruk siste 4 uker, justert for kjønn og alder for årene 2012 - 2023. I perioden 2012-2019 var gjennomsnittlig antall alkoholenheter siste 4 uker nokså stabilt (rundt 15). I 2020, og da i starten av pandemien, gikk selvrapportert alkoholbruk noe ned (til om lag 12 enheter siste 4 uker), for deretter å øke i de etterfølgende årene, slik at i 2023 var selvrapportert alkoholbruk om lag på samme nivå som før pandemien.
Forskjeller i alkoholbruk i ulike befolkningsgrupper?
Ulike aspekter ved alkoholbruk, som drikkefrekvens, volum og drikkemønster, varierer mellom ulike befolkningsgrupper, som for eksempel kjønns- og aldersgrupper.
Figur 3 viser et eksempel på dette. Her ser vi et grovinndelt mål på drikkefrekvens fordelt på kjønn, og vi ser at andelen som drikker minst en gang i uken var høyere blant menn enn blant kvinner, mens andelen som drakk sjeldnere enn en gang i måneden var høyere blant kvinner enn blant menn. Dette mønsteret har vært ganske stabilt gjennom hele perioden fra 2012-23.
|
Tabell 1: Andel som har drukket alkohol og andel som har drukket 6+ enheter per gang siste år, og gjennomsnittlig frekvens av å ha drukket og ha drukket 6+ enheter siste år, etter sosio-demografiske grupper, 2023 (laveste N=2087). |
||||
|
|
|
Antall ganger |
Antall ganger |
|
|
Alle |
83 |
50 |
42 |
8 |
|
Kjønn Mann Kvinne |
P<0,05 85 81 |
P<0,001 60 40 |
P<0,001 48 36 |
P<0,001 12 6,5 |
|
Alder 16-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-79 |
P<0,001 84 87 80 87 84 78 |
P<0,001 67 65 54 56 41 20 |
P<0,001 28 32 42 45 44 59 |
P<0,001 15 13 7 6 7 8 |
|
Bosted Tettbygd strøk Spredtbygd strøk |
P=0,775 83 83 |
P=0,053 51 46 |
P=0,008 44 35 |
P=0,227 9 7 |
|
Region Oslo Viken Innlandet Agder og Sør-Østlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge |
P=0,878 84 81 83 83 84 86 83 |
P<0,001 61 49 43 45 52 51 42 |
P<0,001 65 45 37 38 36 42 31 |
P=0,035 14 11 9 10 7 8 6 |
|
Utdanningsnivå Grunnskole Videregående Høyskole/universitet |
P<0,001 72 85 89 |
P<0,001 42 51 55 |
P<0,001 27 42 54 |
P=0,003 8 12 7 |
|
Inntektsgruppe (husholdn.) Lav 0 – 299’ Middels 300’ – 599’ Høy 600’ + |
P=0,006 79 78 85 |
P<0,001 55 40 52 |
P=0,583 37 42 42 |
P=0,063 13 12 8 |
|
Sivilstand Ugift, skilt, Enke-/mann Gift/samboer |
P=0,015 81 85 |
P=0,019 54 48 |
P=0,026 38 44 |
P<0,001 13 7 |
Tabell 1 viser hvordan ulike aspekter ved alkoholbruk fordeler seg i ulike sosio-demografiske grupper. Alle beregninger er basert på hele utvalget. Befolkningsundersøkelsen i 2023 viste at menn drakk oftere enn kvinner, og de drakk oftere mye per gang (6+ enheter). Gjennomsnittlig drikkefrekvens var betydelig høyere med økende alder, og andel og gjennomsnittlig årsfrekvens for 6+ enheter var også høyest i de yngste aldersgruppene og avtakende med økende alder. De nevnte kjønns- og aldersforskjellene i alkoholbruk har vært rimelig stabile i perioden 2012-23. Se også tabeller som viser utvikling for hele perioden 2012-2023.
1Kji-kvadrat test, 2ANOVA/F-test
Bosted i tettbygde strøk og i Oslo var forbundet med høyere drikkefrekvens enn andre steder, og gjennomsnittlig årsfrekvens for 6+ enheter var også høyest i Oslo. Alkoholbruk varierte med sosioøkonomisk status og med sivilstand. Drikkefrekvensen var høyere med økende utdanningsnivå og høyere blant gifte/samboende enn blant ugifte, skilte og enker/enkemenn. Sistnevnte gruppe hadde høyere andel og høyere gjennomsnittsfrekvens på inntak av 6+ enheter.
Hvor mye og hva drikker vi?
Alkoholbruk er skjevfordelt i befolkningen, noe som innebærer at en liten andel av befolkningen står for en svært stor andel av det samlete alkoholkonsumet [2]. Den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer om lag halvparten av det samlete konsumet [3]. Beregninger av alkoholforbruk basert på selvrapportering i spørreundersøkelser gir som regel langt lavere tall enn det som fremkommer fra omsetningstall, ofte omkring 40-50 % av omsetningstall [4]. Det ser vi også fra undersøkelsen blant 16-79 åringer i 2022. Her har vi beregnet at gjennomsnittlig alkoholbruk siste 4 uker var om lag 27 centiliter ren alkohol (tilsvarer i underkant av 3 flasker vin) (tabell 2). Hvis vi antar at disse fire ukene var representative for hele året, tilsvarer det selvrapporterte forbruket noe mindre enn halvparten av den registrerte omsetningen på 7,44 liter ren alkohol for 2021 (se Alkoholomsetningen i Norge). Det er vanlig at spørreundersøkelser underestimerer alkoholkonsumet i befolkningen.
Tabell 2 viser at det var stor variasjon i total alkoholmengde og konsum av ulike drikkesorter mellom sosio-demografiske grupper i 2023. Menn drakk langt mer øl og brennevin, og betydelig mer alkohol totalt enn kvinner, noe som er gjeldende for hele perioden 2012-23. Øl- og brennevinskonsumet var lavere og vinkonsumet var høyere i eldre aldersgrupper sammenlignet med yngre. Vinkonsumet var også langt høyere i Oslo enn i andre områder, og høyere for gruppen med høy utdanning.
Gifte/samboere hadde et høyere vinkonsum enn andre, mens øl- og brennevinskonsum og total alkoholmengde var lavere blant gifte/samboende.
En centiliter ren alkohol tilsvarer 22,2 cl øl (4,5 % alkoholstyrke), 8,3 cl vin (12 % alkoholstyrke) og 2,5 cl brennevin (40 % alkoholstyrke). Fra tabell 2 kan vi ‘oversette’ gjennomsnittstallene for selvrapportert alkoholforbruk siste 4 uker slik: Menn rapporterte at de drakk i gjennomsnitt 8 halvlitere øl, 5 glass vin og 3 glass brennevin i løpet av 4 uker, mens tilsvarende tall for kvinner var om lag 2 halvlitere øl, 6 glass vin, og 1 glass brennevin.
|
Tabell 2: Beregnet alkoholmengde per drikkesort og totalt siste 4 uker, etter sosio-demografiske grupper. Centiliter ren alkohol. 2023 (N=2123)1. |
|||||
|
|
|
|
Brennevin siste 4 |
Sider/rusbrus |
Total mengde alkohol siste 4 uker (cl) |
|
Alle |
11,1 |
9,8 |
3,6 |
1,4 |
26,0 |
|
Kjønn Mann |
P<0,001 18,6 |
P=0,111 9,0 |
P<0,001 4,9 |
P=0,207 1,2 |
P<0,001 33,7 |
|
Kvinne |
3,5 |
10,6 |
2,3 |
1,7 |
18,0 |
|
Alder 16-24 |
P<0,001 14,4 |
P<0,001 4,2 |
P<0,001 8,1 |
P<0,001 4,8 |
P=0,234 31,6 |
|
25-34 |
12,9 |
6,0 |
4,3 |
2,3 |
25,6 |
|
35-44 |
13,3 |
9,4 |
3,0 |
0,9 |
26,6 |
|
45-54 |
10,8 |
10,6 |
2,5 |
0,6 |
24,5 |
|
55-64 |
11,0 |
12,9 |
1,6 |
0,4 |
25,9 |
|
65-79 |
5,1 |
14,9 |
2,4 |
0,0 |
22,5 |
|
Bosted Tettbygd strøk |
P=0,914 11,1 |
P=0,003 10,6 |
P=0,847 3,6 |
P=0,464 1,4 |
P=0,179 26,6 |
|
Spredtbygd strøk |
11,3 |
6,7 |
3,5 |
1,7 |
23,1 |
|
Region Oslo |
P=0,006 16,0 |
P<0,001 15,8 |
P=0,422 5,4 |
P=0,190 1,1 |
P<0,001 38,3 |
|
Viken |
12,0 |
11,2 |
3,2 |
1,0 |
27,5 |
|
Innlandet |
7,3 |
6,5 |
2,4 |
1,2 |
17,4 |
|
Agder og Sør-Østlandet |
10,5 |
8,5 |
4,1 |
2,0 |
25,1 |
|
Vestlandet |
9,6 |
8,2 |
3,3 |
2,1 |
23,2 |
|
Trøndelag |
14,0 |
9,3 |
3,4 |
1,1 |
27,8 |
|
Nord-Norge |
7,0 |
7,0 |
3,2 |
0,8 |
18,1 |
|
|
|||||
|
Utdanningsnivå Grunnskole |
P=0,113 9,1 |
P<0,001 4,5 |
P<0,001 5,6 |
P=0,081 2,0 |
P=0,021 21,2 |
|
Videregående |
12,4 |
10,2 |
3,4 |
1,5 |
27,5 |
|
Høyskole/universitet |
11,3 |
13,3 |
2,3 |
1,0 |
27,9 |
|
Inntektsgruppe Lav 0 – 299’ |
P=0,247 15,1 |
P=0,155 6,6 |
P=0,079 3,8 |
P=0,007 3,0 |
P=0,605 28,4 |
|
Middels 300’ – 599’ |
11,4 |
8,7 |
5,0 |
2,2 |
27,3 |
|
Høy 600’ + |
10,7 |
10,2 |
3,1 |
1,2 |
25,2 |
|
Sivilstand Ugift, skilt, Enke-/mann |
P=0,012 13,3 |
P=0,018 8,2 |
P<0,001 6,3 |
P<0,001 2,6 |
P=0,002 30,3 |
|
Gift/samboer |
10,0 |
10,7 |
2,0 |
0,8 |
23,5 |
1ANOVA/F-test
Kjønnsforskjellene i selvrapportert alkoholforbruk siste 4 uker (som vist i tabell 2) er også illustrert i figur 4. Mens vin utgjorde noe over halvparten av alkoholforbruket for kvinner (59 %), utgjorde øl om lag halvparten av alkoholforbruket for menn (55 %). De klare kjønnsforskjellene i drikkesortpreferanse ser vi gjennom hele perioden 2012-23.
Alkoholbruk på hverdager og på helgedager
De som drakk månedlig eller oftere ble spurt om: 1) Hvor mange av ukedagene mandag til og med torsdag drikker du vanligvis alkohol, og 2) hvor mange av helgedagene fredag til søndag drikker du vanligvis alkohol. I 2023 oppga tre av fire at de vanligvis ikke drakk på hverdager, men kun på helgedager, det vil si fredag, lørdag og søndag. De som drakk på hverdager, drakk også på helgedager, og av alle drikkesituasjoner foregikk nærmere 8 av 10 (80 %) på helgedager. Flertallet (58 %) oppga at de vanligvis drakk 1 av 3 helgedager, 33 % oppga at de pleide å drikke 2 av helgens dager, mens om lag 5 % oppga at de pleide å drikke alle tre helgedagene.
Problemfylt bruk av alkohol -AUDIT
Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) er et screeningsverktøy som ofte benyttes til å kartlegge risikofylt drikking (alkoholkonsum med potensial for negative konsekvenser og/eller som på sikt kan være avhengighetsskapende), og er utviklet i regi av Verdens Helseorganisasjon (WHO) [5]. AUDIT består av 10 spørsmål om forbruk, symptomer på avhengighet og konsekvenser av drikking, og det beregnes en skåre fra 0 til 40 der skåren brukes som indikasjon på hvorvidt det er behov for å iverksette tiltak, og i så fall hvilke tiltak som bør iverksettes av helsepersonell etter ulike kategorier av problembruk. Ved skåre mellom 0 og 7 er det ikke behov for tiltak. For høyere skåre anbefales følgende:
- Skåre 8 - 15 : Enkle råd om redusering av alkoholforbruk
- Skåre 16-19: Rådgiving, motiverende samtaler og oppfølging
- Skåre 20-40: Henvisning til spesialisthelsetjenesten, for utredning og behandling
Disse spørsmålene ble ikke inkludert i 2023-undersøkelsen, resultatene som vises her, er derfor fra 2022. Samlet sett hadde en av åtte i utvalget (14,5 %) en AUDIT skåre som tilsier at de burde få rådgivning og/eller oppfølging knyttet til eget alkoholbruk, ifølge WHOs retningslinjer. Dette er noe lavere enn hva som ble funnet i 2012-13 undersøkelsen, der andelen i kategorien 8+ var 17 % [6]. Også nå i 2022-undersøkelsen var de aller fleste med skåre på 8 eller over i den mildeste risikokategorien for enkle råd om redusering av alkoholforbruk (skåre 8 – 15), og 1,4 % hadde en skåre på 16 eller høyere. Vi har derfor ikke skilt mellom kategori 2 (skåre 16-19) og kategori 3 (skåre 20 -40) i det følgende. I tabell 3 vises prosentandelen som faller innenfor de tre gruppene lav skåre (0-7), risikogruppe 1 (skåre 8-15), og risikogruppe 2-3 (skåre 16-40). Andelen i risikogruppene 2-3 var større blant menn og i yngre aldersgrupper. Flere studier har vist at de som drikker mye har en tendens til å ikke delta i spørreundersøkelser [7, 8], og det er derfor grunn til å anta at andelen med et risikofylt alkoholkonsum i virkeligheten er høyere, spesielt for Risikogruppe 2 og 3.
Tabell 3: Prosentandel for 2022 som kategoriseres innen de ulike risikogruppene, (N=1913).
|
|
Skåre 0-7 |
Skåre 8 – 15 Risikogruppe 1 |
Skåre 16-40 |
|
Totalt |
85,6 |
13,1 |
1,4 |
|
Menn |
79,5 |
18,4 |
2,1 |
|
Kvinner |
91,6 |
7,7 |
0,6 |
|
Alder |
|||
|
16-24 år |
66,4 |
29,9 |
3,7 |
|
25-34 år |
77,1 |
19,9 |
3,1 |
|
35-44 år |
88,3 |
10,8 |
0,8 |
|
45-54 år |
92,1 |
7,9 |
0 |
|
55-64 år |
92,3 |
7,0 |
0,7 |
|
65-79 år |
94,1 |
5,6 |
0,3 |