Rusmidler i Norge 2016
Statistikk
|Oppdatert
Rusmidler i Norge inneholder fakta og statistikk om alkohol, tobakk, narkotika og avhengighetsskapende legemidler.
Sammendrag
Alkohol
Innenlandsk alkoholomsetning, det vil si salg ved vinmonopol, i dagligvare- og utelivsbransjen, har gått ned fra 6,8 liter ren alkohol per innbygger i 2008 til 6 liter i 2015. (se rapportens figur 2.1)
– Sammenlignet med andre europeiske land er den norske omsetningen lav. I Danmark er omsetningen over 9 liter ren alkohol per innbygger, mens i Tsjekkia er den over 12 liter per innbygger, sier Skretting. (figur 2.6)
Omsetningen på norske flyplasser (taxfree) var 0,59 liter ren alkohol per innbygger i 2014, ned til 0,52 liter i 2015 (tabell 2.2).
I 2015 oppga 82 prosent av befolkningen å ha drukket alkohol minst en gang det siste året (figur 2.12a). 36 prosent sa at de hadde drukket hver uke (figur 2.12b).
Rusmidler i Norge 2016, figur 2.12b, drikkefrekvens siste 12 mnd. prosent, 2012-2016.
Det gjennomsnittlige forbruket blant menn er jevnt over mer enn dobbelt så høyt som blant kvinner. Likeledes er det beregnede gjennomsnittlige alkoholforbruket størst i aldersgruppa 16-24 år.
– Den eldste aldersgruppa, det vil si de som er 65 år eller eldre, har det laveste forbruket selv om de eldste aldersgruppene drikker oftere enn de som er yngre, sier Skretting.
Tobakk, snus og e-sigaretter
– I aldersgruppen 16-24 år hadde snusbruken blant gutter en topp rundt 2010, og har siden gått noe ned. Blant jenter øker snus stadig, men nivået er fortsatt langt under nivået blant menn, og heller på linje med nivået blant menn mot slutten av 1990-tallet, sier Tord Finne Vedøy, forsker ved Folkehelseinstituttet.
I aldersgruppen 25-49 år er det derimot fortsatt en økning i snusbruken (se rapportens figur 3.28). Trøndelags-fylkene ligger høyest i daglig snusbruk i Norge, mens Aust-Agder og Sogn og Fjordane ligger lavest, viser tall fra SIRUS, SSB og FHI (figur 3.30).
– Nedgangen i andel snusbrukere blant unge menn har sammenheng med at det blir færre røykere. Det er fra gruppen røykere de fleste snusbrukere kommer, så når antallet røykerne faller uttømmes også det viktigste reservoaret for potensielle snusbrukere. I eldre aldersgrupper er andel røykere mye høyere, så her spiller fortsatt snus en viktig rolle som metode for avvenning fra sigarettene, sier Vedøy.
Ifølge Vedøy ser forskerne ikke det samme mønsteret hos kvinner. Økningen i snusbruk blant kvinner tyder på at kvinner ligger etter menn i forløpet.
- Kvinner har i gjennomsnitt brukt snus over et kortere tidsrom enn menn i samme aldergruppe, så ønsket eller behovet for å slutte har kanskje ikke blitt tilstrekkelig sterkt for å slutte, sier Vedøy.
Tall fra SIRUS og SSB viser at i 2015 hadde 12,2 prosent av dagligrøykere brukte e-sigaretter daglig eller av og til. Blant personer som aldri hadde røykt var dette tilfelle for kun 0,4 prosent (figur 3.1).
Vanedannende legemidler
Tall fra Reseptregisteret ved FHI viser at det er store forskjeller mellom fylkene i bruk av angstdempende midler, sovemidler og beroligende midler.
Blant fylkene med størst andel brukere finner vi Telemark, Østfold, Oppland og Agder-fylkene. Sogn og Fjordane har den laveste andelen.
– Angstdempende følger denne trenden, både når det gjelder hvor mye av disse legemidlene som er solgt i 2015 og utviklingen over tid, sier Skretting.
Salg av legemidler i forbindelse med røykeslutt har hatt en jevn økning fra 1999 til 2015.
– Vi må se dette i sammenheng med at stadig flere slutter eller ønsker å slutte å røyke, sier Skretting.
Tall fra den europeiske ungdomsundersøkelsen ESPAD viser at norsk ungdom bruker noe mindre beroligende midler og sovepiller i 2015 enn de gjorde i 1999. Samtidig oppga flere at de hadde brukt vanedannende legemidler som ikke var forskrevet av lege.
Norge ligger omtrent midt på treet når det gjelder ungdoms bruk av vanedannende legemidler som ikke er forskrevet av lege.
Narkotika
En viktig kilde for omsetning av narkotika er politiets og tollvesenets beslag, samt spørreundersøkelser.
Det er gjort langt flere kokainbeslag på 2000-tallet enn i tidligere år. Det har imidlertid vært stor variasjon fra ett år til et annet. I 2011 og 2012 ble det beslaglagt i underkant av 50 kg kokain. Det økte til 188 kg i 2013, mens det så ble beslaglagt 150 kg i 2014 og 85 kg i 2015.
– Internett er også en viktig kilde når vi skal beskrive markedet for nye syntetiske stoffer, sier Skretting.
Fra den europeiske ungdomsundersøkelsen ESPAD har vi tall på hvor mange 15–16 åringer som oppgir å ha brukt cannabis noen gang og i løpet av de siste 30 dager (se rapportens figur 5.3).
Rusmidler i Norge 2016, figur 2.12b, andel 15-16-åringer som oppga å ha brukt cannabis noen gang og i løpet av siste 30 dager 1995-2015.
Denne undersøkelsen viser at det var en klar økning fra 1995 til 1999, men at det har vært en jevn nedgang fram til 2011. 2015-tallene viser en liten oppgang fra 2011.
I europeisk sammenheng er Norge ett av landene som ligger best an når det gjelder ungdoms selvrapporterte bruk av cannabis (figur 5.4).
Det er ikke vesentlig forskjell på norske jenters og gutters cannabisbruk i undersøkelsen.
Når det gjelder befolkningen for øvrig, viser tall fra SIRUS og FHI at cannabisbruken har vært relativt stabil de siste 20 årene (figur 5.5).
Behandling
Noe over en tredjedel av pasienter i behandling for rusmiddelproblemer i spesialisthelsetjenesten har diagnose knyttet til alkoholproblemer, mens litt under to tredjedeler har diagnoser knyttet til problemer med bruk av ulike illegale rusmidler.
– Det har vært en økning i antallet personer i behandling for cannabisproblemer fra 2010 til 2015, sier Skretting.
Om Rapporten
Rapporten bygger hovedsakelig på offentlige data fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB), Kripos, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skatteetaten. I tillegg inngår data som er innhentet og bearbeidet av det tidligere rusforskningsinstituttet SIRUS, som nå er en del av Folkehelseinstituttet (FHI).
Øvrige bidragsytere: Ellen J. Amundsen, Daniel Bergsvik, Ola Røed Bilgrei, Marit Edland-Gryt, Elisabeth Kvaavik, Grethe Lauritzen, Ingeborg Lund, Marianne Lund, Thomas Anton Sandøy, Janne Scheffels, Øystein Skjælaaen, Gunnar Sæbø, Ståle Østhus.
Innholdet er delt inn i kapitlene alkohol, tobakk, avhengighetsskapende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet.
I hvert av substanskapitlene blir det gitt en beskrivelse av de aktuelle stoffene, hvordan de virker, og deres skadepotensial og aktuelle lovreguleringer. Så følger aktuelle registerdata og data fra ulike undersøkelser. Det gis også en historisk oversikt over viktige hendelser og beslutninger i tilknytning til de forskjellige substansområdene og til tjenestetilbudet.
Rusmidler i Norge 2016 var siste utgave av Rusmidler i Norge. Rapporten er erstattet av nettrapportene Alkohol i Norge, Narkotika i Norge og Tobakk i Norge.
