Forventet levealder i Norge
Sist endret
|Forventet levealder var i 2025 84,9 år for kvinner og 81,6 år for menn. Forventet levealder er et viktig mål på folkehelsen.
Hovedpunkter
- Forventet levealder er en viktig indikator på hvordan det står til med folkehelsen i et land eller en kommune.
- I 2025 var forventet levealder 84,9 år for kvinner og 81,6 år for menn. Kjønnsforskjellen i forventet levealder er omtrent halvert siden 1990.
- Forventet levealder har økt mer eller mindre kontinuerlig fram til 2020, bare avbrutt av de to verdenskrigene og spanskesyken i 1918.
- Forventet levealder falt under covid-19 pandemien. I 2023 var den tilbake på samme nivå som før pandemien.
- Det er betydelige geografiske forskjeller i forventet levealder, selv om forskjellene mellom kommunene har blitt mindre over tid. I Oslo er forskjellen i forventet levealder mellom bydelene nærmere fem år.
- I 2025 hadde Sverige høyest forventet levealder i Norden, med Norge på andreplass.
Om forventet levealder og folkehelse
Forventet levealder er en viktig indikator på hvordan det står til med folkehelsen i et land eller en kommune. Utviklingen i forventet levealder speiler utviklingen i dødelighet. Samtidig er forventet levealder mer sensitiv for endringer i dødelighet blant yngre aldersgrupper, fordi dødsfall tidlig i livet gir et større tap av potensielle leveår enn dødsfall blant eldre.
Forventet levealder kan beregnes på ulike måter, men vises vanligvis som forventet levetid ved fødsel et bestemt år, for eksempel i 2025. Forventet levealder ved fødsel er et hypotetisk mål, basert på en forutsetning om at dødeligheten ved hver alder i framtiden vil være akkurat som i 2025.
I virkeligheten vil forholdene sannsynligvis endre seg, og den virkelige levealderen for de som er født et spesifikt år kan vise seg å være kortere eller lengre enn forventet levealder. For eksempel var forventet levealder rundt 53 år i 1900, mens den virkelige levealderen for de som ble født i 1900, ble mye høyere enn 53 år. Forventet levealder er altså ikke en prognose for hvor lenge en som er født i 2025 kan forvente å leve.
Likevel er det nyttig å bruke forventet levealder ved fødsel som mål, ettersom dette gir oss mulighet til å følge folkehelsen i et samfunn fra år til år og sammenlikne kommuner, land og ulike befolkningsgrupper.
Vi kan også beregne forventet levealder for 1-åringer, 20-åringer, 60-åringer og så videre. Da brukes ofte uttrykket forventet gjenstående levetid. I land hvor spedbarnsdødeligheten er høy, er forventet gjenstående levealder gitt at man har overlevd til ett års alder ofte betydelig høyere enn forventet levealder ved fødselen. I dette kapittelet vises det til kun til forventet levealder ved fødsel.
Forventet levealder for kvinner og menn
I 2025 var forventet levealder i Norge 83,2 år, men over tre år lengre for kvinner enn for menn, 84,9 år for kvinner mot 81,6 år for menn (Haug, 2026).
Figur 1 viser utvikling i forventet levealder fra 1846 og frem til i dag. I 1769 ble den første folketellingen i Norge holdt, og det ble gjort jevnlige folketellinger utover 1800-tallet. Til tross for dette var både antall døde og særlig folketallet fortsatt forbundet med usikkerhet. Først etter andre verdenskrig kan man regne statistikken som av høy og stabil kvalitet (Søbye, 2014).
Figur 1. Historisk utvikling i forventet levealder 1846-2025
Som figur 1 viser har forventet levealder vært høyere for kvinner enn for menn i hele perioden. Den forventede levealderen i 1846 var om lag 50 år for kvinner og tre år lavere for menn. Forventet levealder steg stort sett kontinuerlig fra 1846 til 2020. Fram til 1890-tallet var veksten ganske svak, og med en god del svingninger fra år til år. Det er likevel verdt å merke seg at den forventede levealderen i Norge var helt i verdenstoppen allerede i 1850 (Søbye, 2014). Siden forventet levealder ved fødsel forutsetter at dødelighetsforholdene sett i et bestemt år vil gjelde gjennom hele livsløpet, er målet sensitivt for store hendelser som kriger og pandemier. Dette kommer til uttrykk i figur 1 som markante, men midlertidige, fall i forventet levealder, som i 1918 under spanskesyken, under andre verdenskrig (1940-1945) og, mer nylig, covid-19 pandemien.
Veksten i forventet levealder var sterkest mellom 1920 og 1950. I denne perioden førte bedre levekår, bedre kontroll over smittsomme sykdommer og utvikling av nye medisiner til redusert dødelighet, særlig blant nyfødte (Vollset, 2012). Etter dette hadde vi en periode på 20-30 år der menns forventede levealder stod stille og til dels gikk litt ned. Høy tobakksbruk og et kosthold med høyt innhold av helsefarlig fett (transfett og/eller animalsk mettet fett) er her viktige forklaringer (Vollset, 2012). For kvinnene var utviklingen noe bedre, og resultatet ble en stor forskjell mellom menns og kvinners forventede levealder. Fra rundt 1975 begynte så mennenes forventede levealder å øke igjen. Siden 1990 har forskjellen i forventet levealder mellom menn og kvinner gradvis blitt mindre.
Kjønnsforskjell i forventet levealder finner vi i de fleste land som det er naturlig å sammenligne med. En forklaring på det økende gapet i levealder mellom kjønnene etter 1950, er at menn har endret levevaner i større grad og tidligere enn kvinner har gjort det. Menn begynte å røyke først, og var også de som først ble rammet av økning i røykerelaterte dødsfall, slik som hjerteinfarkt og lungekreft. Kvinner begynte å røyke på et seinere tidspunkt og opplevde følgelig røykerelaterte dødsfall seinere (J. K. Borgan, 2016; Wensink, Alvarez, Rizzi, Janssen, & Lindahl-Jacobsen, 2020).
Figur 2 viser utviklingen i forventet levealder for kvinner og menn i nyere tid, fra 1990 og frem til 2025.
Figur 2. Forventet levealder 1990-2025
I 1990 var forventet levealder ved fødsel rundt 73 år for menn og 80 år for kvinner. I perioden 1990 og frem til covid-19 pandemien økte forventet levealder mer for menn enn for kvinner. Det resulterte i en halvering av forskjellen mellom menn og kvinner: I 2025 var forskjellen mellom forventet levealder for kvinner og menn 3,3 år, mot 6,4 år i 1990.
I 2021 gikk forventet levealder for kvinner noe ned, etterfulgt av en ytterligere nedgang for både menn og kvinner i 2022. Dette som følge av økt dødelighet under covid-19 pandemien. Beregninger fra FHI viser at mye av den økte dødeligheten i 2022 kan tilskrives covid-19-relaterte dødsfall (Knudsen et al., 2023). Nedgangen gjorde at forventet levealder i 2022 var på samme nivå som i 2017. I 2023 var det en betydelig nedgang i dødeligheten, og forventet levealder var tilbake på omtrent samme nivå som i 2019. Levealderen økte fra 2024 til 2025, men denne økningen var liten sammenlignet med det man så før pandemien (Haug, 2026). Det er for tidlig å si om dette er et uttrykk for midlertidige svingninger, eller et tegn på en mer varig utflating i dødeligheten. Endringene vi ser, kan reflektere en kombinasjon av fortsatte direkte og indirekte effekter av pandemien, endringer i befolkningssammensetning, helsetilstand og samfunnsforhold. Framskrivninger fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease (GBD)) basert på data samlet inn før pandemien, indikerer at økningen i forventet levealder som ble observert på 1990- og 2000-tallet, var forventet å fortsette også etter pandemien, men med lavere fart enn i tiårene før pandemien (GBD 2021 Forecasting Collaborators, 2024).
Les også Folkehelserapportens kapittel om Dødelighet i Norge
Forskjeller mellom fylker, kommuner og bydeler
Det er forskjeller mellom fylker, kommuner og bydeler i forventet levealder.
Forskjeller mellom fylkene
Figur 3 og 4 viser forventet levealder rangert fra høyest til lavest levealder for alle norske fylker for kvinner og menn. Statistikken viser forventet levealder ved fødsel, gitt at dødelighetsnivået observert i perioden 2021-2025 hadde vart gjennom hele livsløpet.
Figur 3. Forventet levealder for kvinner etter fylke
Figur 4. Forventet levealder for menn etter fylke
For både kvinner og menn var levealderen høyest i Vestland, Oslo og Akershus, men med Møre og Romsdal også høyt oppe på listen for menn. For kvinner var det en forskjell på 2,3 år mellom Vestland (høyest) og Finnmark (lavest). For menn var det en forskjell på 3,6 år mellom Akershus (høyest) og Finnmark (lavest).
Forskjellene mellom fylkene har vært ganske stabile over tid, men det er en svak tendens til at de fylkene som hadde lavest levealder rundt 1990, har hatt sterkest økning i levealder etterpå. De har dermed delvis tatt igjen fylkene med høyest levealder. For eksempel hadde Oslo, som i dag er blant fylkene med høyest forventet levealder, den nest laveste forventede levealderen i 1990 (SSBs statistikkbank tabell 05797). Oslo er derfor et eksempel på et fylke som har hatt en sterkere økning i forventet levealder siden 1990, enn for eksempel Møre og Romsdal og Vestland, som lå høyt på listen allerede i 1990.
Forskjeller mellom kommuner og bydeler
De geografiske forskjellene er enda mer slående når vi sammenlikner kommuner og bydeler. Figur 5 viser forventet levealder i perioden 2018-2024 på kommunenivå og bydelsnivå for Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, basert på data fra Folkehelsestatistikkbanken (Helsedirektoratet). Statistikken viser forventet levealder ved fødsel, gitt at dødelighetsnivået observert i perioden 2018-2024 hadde vart gjennom hele livsløpet.
Figur 5. Forskjeller i levealder mellom kommuner og bydeler
Når vi sammenligner de to kommunene i Norge med aller høyest og lavest levealder, er gapet på hele 7,5 år. For menn er denne forskjellen over 8 år. Selv om disse forskjellene er slående, gir de et noe misvisende bilde. Kommuner med høyest og lavest forventet levealder er ofte små kommuner hvor noen få dødsfall kan gi store utslag på statistikken.
For å få et mer robust bilde kan vi dele kommunene inn i ti grupper etter forventet levealder, fra lavest til høyest. Gruppene settes sammen slik at hver gruppe representerer samme andel av den totale befolkningen. Vi beregner deretter forventet levealder for hver gruppe, der kommunene vektes etter hvor mange innbyggere de har. Slik unngår vi at statistikken påvirkes av tilfeldige svingninger i små kommuner. Med denne metoden finner vi at forskjellen i forventet levealder mellom de 10 prosentene i befolkningen med lavest og høyest forventet levealder kun er 2,6 år for begge kjønn samlet, 2,6 år for kvinner og 3,2 år for menn. Samtidig; dette gjelder ikke bare enkelte kommuner ettersom det er mer enn en halv million mennesker i gruppen av kommuner med lavest forventet levealder.
Siden 1990 har de geografiske forskjellene i levealder blitt redusert hos begge kjønn, selv om takten er noe ulik:
- Kvinner: Den geografiske ulikheten har minket jevnt over tid. Dette kommer i stor grad av at levealderen i kommunene som før lå lavest har nærmet seg landsgjennomsnittet.
- Menn: Også for menn minket forskjellene betydelig frem mot midten av 2000-tallet. De siste 15 årene har imidlertid forskjellene mellom kommunene vært mer stabile.
Det er også til dels store forskjeller i forventet levealder innad i Norges fire største byer – spesielt i Oslo (se figur 5). Her skiller det nesten fem år mellom bydelene med høyest og lavest levealder. Samtidig har gapet mellom bydelene i Oslo blitt mindre over tid, og denne nedgangen har vært særlig tydelig for menn. I Stavanger er gapet på tre og et halvt år, men dette skyldes i hovedsak én enkelt bydel som skiller seg ut med lav levealder. I Bergen er forskjellen mellom bydelene på om lag to år, og i Trondheim i underkant av et år.
Gapet i levealder både på kommune- og bydelsnivå henger sammen med sosiale og økonomiske forhold i de ulike områdene (Breivik, Forthun, Knudsen, van der Velde, & Baravelli, 2025).
Internasjonale forskjeller i levealder
Et av de tre nasjonale folkehelsemålene er at «Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2023). Figur 6 og 7 viser de 20 landene i verden med høyest forventet levealder i 2023 for kvinner og menn basert på tall hentet fra statistikkbanken til FN. Norske kvinner ligger i denne oversikten på 17. plass. Norske menn ligger noe høyere på en 8. plass, men her er forskjellene mindre, særlig hvis vi ser bort fra menn fra Monaco og San Marino, som har lengst forventet levealder i verden ifølge denne oversikten.
Figur 6. Forventet levealder i ulike land, kvinner
Figur 7. Forventet levealder i ulike land, menn
Plasseringen Norge får i en slik rangering, er litt vilkårlig, og vil variere mellom ulike internasjonale datakilder. Til dels skyldes variasjonen at de ulike kildene har tatt med flere eller færre land i sammenlikningen, dels skyldes det at ulike organisasjoner har ulike protokoller for datainnsamling og beregning av levealder. Siden de reelle ulikhetene er så små, vil små forskjeller påvirke rangeringen. Små forskjeller er også årsaken til at Norges plassering hopper noe opp og ned over tid.
Selv om Norges plassering på rangeringen varierer mellom ulike kilder, er et fellestrekk likevel at Norge har gått fra en topp tre-plassering på 1950-tallet til en plassering noe lengre ned på lista, ettersom enkelte land over tid har hatt en sterkere vekst i forventet levealder enn oss.
I nyere tid, etter 2010 og frem til pandemien opplevde mange land i Europa at økningen i forventet levealder flatet ut (Raleigh, 2019). Norge var blant landene som i størst grad klarte å opprettholde veksten i forventet levealder i denne perioden (GBD 2021 Europe Life Expectancy Collaborators, 2025). Covid-19-pandemien ga et fall i forventet levealder over hele verden, men dette fallet var av ulik størrelse og kom på ulike tidspunkt (Huang et al., 2024; Schöley et al., 2022). Slike forskjeller ble også observert i de nordiske landene. Figur 8 viser utvikling i forventet levealder i Danmark, Finland, Norge og Sverige for kvinner og menn fra 2010 til 2025.
Figur 8. Forventet levealder i nordiske land
I 2025 var forventet levealder i Norden lavest for danske kvinner og finske menn, og høyest i Sverige for begge kjønn, med Norge på andreplass (figur 8). Forskjellen i forventet levealder på tvers av de nordiske landene er mindre for kvinner enn for menn.
Mens Sverige opplevde høy dødelighet i 2020 for både kvinner og menn, opplevde de andre nordiske landene høyere dødelighet litt senere, i 2021 og 2022 (Forthun et al., 2024). Følgelig kom også fallet i forventet levealder under covid-19 pandemien tidligere i Sverige enn i Danmark, Norge og Finland. Allerede i 2021 var forventet levealder i Sverige tilbake på nivået før pandemien for begge kjønn. Danmark opplevde det minste fallet i forventet levealder under pandemien og har sammen med Sverige hatt en sterkere økning etter pandemien enn det sett i Norge. Finland fikk et betydelig hopp i forventet levealder i 2024, med et lite fall i forventet levealder for kvinner og utflating for menn i 2025. Som nevnt over er det tegn til at den sterke veksten i forventet levealder sett før pandemien i Norge har avtatt noe, men det er for tidlig å si om dette er et uttrykk for midlertidige svingninger eller et tegn på en mer varig utflating i dødeligheten. Det er uklart hva som er årsaken til den observerte forskjellen i utvikling i forventet levealder etter pandemien i de nordiske landene.
Det er flere forhold som kan gi ulik utvikling i forventet levealder og som man bør være oppmerksom på når man sammenligner utviklingen i ulike land. For det første vil ulik historisk utvikling i dødeligheten gi forskjeller i veksten i forventet levealder mellom land. Land som over lang tid har hatt en sterk økning i forventet levealder, som de nordiske landene, vil ha flere eldre med skrøpelig helse som lever lengre. Dette kan dempe den videre utviklingen i forventet levealder. I land som tidligere har hatt en svakere utvikling kan man derimot se en sterkere vekst når etterfølgende kohorter får bedre helse og lavere dødelighet (Ø. Borgan & Keilman, 2019). Kohorteffekter kan også føre til ulik dødelighetsutvikling i land der man ellers ville forventet mer like trender. En tidligere studie viste for eksempel at en stagnasjon i danske kvinners forventede levealder i perioden 1970–1986 kunne forklares av at kvinner født i mellomkrigstiden hadde høyere dødelighet enn tilsvarende fødselskohorter i Norge og Sverige, hovedsakelig på grunn av høyere røykeutbredelse. Da mange av disse kvinnene etter hvert døde, steg forventet levealder igjen for danske kvinner (Lindahl-Jacobsen et al., 2016).
Datakilder
Det er flere ulike kilder som publiserer data på forventet levealder. I dette kapittelet er det benyttet data fra SSB, Folkehelsestatistikkbanken (Helsedirektoratet), Human Mortality Database (HMD) og FN. All data er tilgjengelig på deres nettsider. Det er SSB som publiserer den offisielle statistikken på forventet levealder og både Folkehelsestatistikkbanken, HMD og FN henter sine data fra SSB.
Som nevnt over er datagrunnlaget usikkert tilbake i tid, særlig på 1800-tallet. Datagrunnlaget for figur 8 som viser forventet levealder for kvinner og menn i de fire nordiske landene er hentet fra statistikkbyråene i hvert land, det vil si SSB i Norge (statistikkbank tabell 05375), Danmarks Statistikk (statistikkbank tabell HISB7), Statistikcentralen i Finland (statistikkbank tabell 12am) og Statistikmyndigheten SCB i Sverge (statistikkbank tabell BE0101).
