Langvarig smerte i Norge

Hovedpunkter

• Omtrent 35-55 prosent av voksne nordmenn oppgir å ha langvarig smerte i en eller annen form, delvis avhengig av metodisk tilnærming. Rundt 20-30 prosent av den voksne befolkningen angir moderate til alvorlige langvarige smerter.
• Langvarige smertetilstander er vanlige i alle aldre, også hos barn og ungdom.
• Kvinner rammes mer enn menn, særlig når det gjelder mer alvorlige smertetilstander, og de blir oftere uføre av langvarig smerte.
• Samfunnskostnadene knyttet til langvarige smerter anslås til 4 prosent av BNP. Mesteparten av kostnadene er knyttet til produktivitetstap på grunn av langtidssykefravær og uførhet, mens helsetjenester utgjør en mindre andel.
• Forekomsten av langvarig smerte ser ut til å ha økt over tid både nasjonalt og internasjonalt.

Om langvarig smerte

Langvarig smerte er definert som vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter med varighet på mer enn tre måneder (Treede et al., 2015). I 2022 ble langvarig smerte for første gang innført som en egen diagnose i International Classification of Diseases (ICD), et klassifikasjonssystem utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon. I utgaven fra 2022 (ICD-11) deles langvarig smerte opp i to grupper:

• Langvarig primær smerte hvor smerten er vurdert å være selve sykdommen, for eksempel fibromyalgi, komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS), langvarig magesmerte (som irritabel tarmsyndrom), langvarig hodepine (som migrene, spenningshodepiner, kjeve- og ansiktssmerter), langvarig bekkensmerte, langvarig blæresmerte, og langvarig brystsmerte.
• Langvarig sekundær smerte hvor smerten anses å være utviklet i sammenheng med en annen sykdom, for eksempel langvarig kreftrelatert smerte, langvarig magesmerte, langvarig endometriosesmerte og langvarig hodepine (som migrene) (Barke et al., 2022; Treede et al., 2019).

I tillegg skiller detaljerte klassifikasjonssystemer mellom flere hundre smertetilstander, basert på anatomisk plassering, antatte årsaksforhold og/eller totalt symptombilde.

Langvarig smerte kan ha mange ulike årsaker. Noen eksempler er infeksjon, operasjon, ulykke, vold, skader ved repetitivt arbeid eller idrett, skader ved fødsel (mor og/eller barn), forgiftning, stråling, sykdommer (medfødte eller ervervet), legemiddelbruk eller degenerative vevsendringer.

Det er fortsatt uklart hvorfor noen etter hvert blir smertefrie, mens andre havner i en situasjon hvor smertene blir mer langvarige til tross for at de har lignende eller samme grad av skade eller sykdom. Mye tyder på at underliggende sårbarhet hos individet kan være av betydning, hvor risikofaktorer eller eventuelt beskyttende faktorer og deres samspill blir styrende, for eksempel genetikk, nevroendokrine tilstander og immunstatus (Hakim, Jain, & Woolf, 2024; Mogil, 2021; Price et al., 2018). Eksempelvis vet vi fra tvillingstudier at mange smertetilstander, herunder migrene og fibromyalgi, er moderat arvelige, slik at noen mennesker genetisk sett har økt risiko for å utvikle langvarig smerte (Nielsen, Knudsen, & Steingrímsdóttir, 2012).

Langvarig smerte berører store deler av befolkningen. Avhengig av alvorlighetsgrad kan smerten påføre den enkelte høye kostnader, tap av funksjon, søvn, seksualliv og sosialt liv. Tilstanden kan også føre til nedstemthet og depresjon. Langvarig smerte kan også ha betydelig innvirkning på livet til pårørende. På samfunnsnivå er høye behandlingskostnader, trygdekostnader, sykefravær, fravær fra skole og redusert livskvalitet blant de viktigste faktorene.

I dette kapittelet tar vi for oss hva smerte er (se faktaboks), forekomst (prevalens) av langvarig smerte, forskjeller mellom ulike grupper, risikofaktorer for utvikling av sykdom, og konsekvenser av langvarig smerte.

Forekomst av langvarig smerte i Norge

Det er vanskelig å gi et samlet anslag av forekomsten av langvarig smerte. I begrepet langvarig smerte inngår et stort spekter av smertetilstander, blant annet langvarige muskel- og skjelettilstander, hodepiner, magesmerter, endometriosesmerter, blæresmertesyndrom, kjeve- og ansiktssmerter, munn- og tannsmerter, kreftrelaterte smerter, smerter ved diabetes, smerter etter hjerneslag, og smerter knyttet til andre nevrologiske sykdommer.  Selv om forekomsttallene ofte er usikre, kan man forvente at forekomsten av langvarige smerter samlet sett er høyere enn den som kan knyttes til hver enkelt av disse undergruppene, for eksempel muskel- og skjelettilstander. Muskel- og skjelettilstander ble kartlagt i den syvende Tromsøundersøkelsen i 2015-2016 (40-åringer og eldre, mer enn 20 000 deltakere) hvor 28 prosent av kvinner og 18 prosent av menn rapporterte sterke smerter og/eller stivhet i muskler eller ledd som hadde vart i minst tre sammenhengende måneder i løpet av det siste året (Hetland et al., 2026). Tall fra tre norske datakilder i 2012 viser også høy forekomst av langvarige muskel- og skjelettilstander, hvor nakkesmerter, ryggsmerter og artrose var de vanligste (Kinge, Knudsen, Skirbekk, & Vollset, 2015).

• Muskel- og skjeletthelse i Norge

I tillegg til muskel- og skjelettilstander kartla Tromsøundersøkelsen i 2015-2016 blant annet det store spekteret av langvarige smerter og inkluderte flere typer smerteregistreringsverktøy (figur 1 og 2). Ved bruk av et interaktivt digitalt smerteregistreringsverktøy for alle typer smerter bortsett fra menstruasjonssmerter (Steingrímsdóttir, Engdahl, Hansson, Stubhaug, & Nielsen, 2020) rapporterte 60 prosent av deltakerne om smerte de siste fire ukene, med oppstart for 3 måneder siden eller tidligere (Fjeld et al., 2023) (se også figur 1 og 2). Med samme verktøy og spørsmål anga over 50 prosent langvarig smerte blant 18-35 åringer i Studenthelseundersøkelsen (SHoT) i 2018 (Grasdalsmoen et al., 2020). Da deltakerne i Tromsøundersøkelsen fikk spørreskjemaspørsmålet “Har du langvarige eller stadig tilbakevendende smerter som har vart i 3 måneder eller mer?” var forekomsten nærmere 40 prosent, som er lavere enn fra det interaktive smerteregistreringsverktøyet (figur 1 og 2). Disse resultatene støtter tidligere funn på at tall på forekomst gjengitt i befolkningsstudier kan variere som følge av forskjeller i metodikk og definisjoner (Steingrímsdóttir, Landmark, Macfarlane, & Nielsen, 2017).

Samtidig tyder resultater fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT3) på at deltakere i spørreskjemaundersøkelser underrapporter langvarig smerte. Dette ble funnet ved å sammenligne forekomsttall fra et utvalg av deltakere fra HUNT3 med resultater fra kliniske undersøkelser utført på det samme utvalget, hvor deltakerne fikk spørreskjemaspørsmålet «Har du nå fysisk smerte som har vart i mer enn 6 måneder?» (Borchgrevink et al., 2022).

Forekomsttall som inkluderer informasjon om alvorlighetsgrad av smerten, varierer også mellom studier. I en direkte sammenligning mellom 15 europeiske land samt Israel, hadde Norge høyest rapportert forekomst av moderat til alvorlig langvarig smerte, rundt 30 prosent (Breivik, Collett, Ventafridda, Cohen, & Gallacher, 2006). Ifølge en oppfølgingsstudie av HUNT3 (omtrent 6000 deltakere) var forekomsten av moderat eller alvorlig smerte gjennom en 1-års periode 26 prosent, og forekomsten var stabil over gjentatte målinger (Landmark, Romundstad, Dale, & Borchgrevink, 2013). Ytterligere analyser på data fra litt under 2000 personer i HUNT3 viser et mønster hvor over halvparten av deltakerne hadde noenlunde stabilt smertenivå over fire års oppfølging, mens omtrent 30 prosent vekslet mellom mild og moderat langvarig smerte (Glette, Stiles, Borchgrevink, & Landmark, 2020). I Tromsøundersøkelsen fra 2015-2016 oppgir 19 prosent av deltakerne at de har moderat eller alvorlig intensitet av langvarig smerte, hvor smerten i tillegg er moderat til alvorlig plagsom og har moderat til alvorlig påvirkning på daglige aktiviteter (Fjeld et al., 2022) (se figur 2). 

Langvarig smerte ser også ut til å være vanlig hos barn og ungdom i Norge. Ifølge ungdomshelseundersøkelsen i Trøndelag som samlet inn opplysninger fra 2006 til 2008 (UngHUNT3) hadde 44 prosent av deltakere i alderen 13-18 år langvarige smerter av ukjent årsak, noe som betyr at smerter som deltakerne knyttet til en kjent sykdom eller skade ikke ble inkludert i forekomsttallet  (Hoftun, Romundstad, Zwart, & Rygg, 2011)  Resultater fra Ungdata-undersøkelsene i Norge, som inkluderer barn og ungdom fra 13-19 år, viser at 24 prosent av deltakerne angir nakke- og skuldersmerter som forekommer ofte eller daglig (Jahre et al., 2021). I UngHUNT studien rapporterte flertallet om smerte i to eller flere kroppsområder og nedsatt aktivitet på fritiden, og omtrent 10 prosent av deltakerne hadde smerter nesten daglig (Hoftun et al., 2011). Gjentatte og vedvarende sterke menstruasjonssmerter er også vanlige blant unge jenter. Ifølge en nylig norsk kartleggingsstudie i videregående skole hadde nesten 40 prosent av deltakerne alvorlige menstruasjonssmerter (Gravdahl, Svenningsen, Majak, & Majak, 2025).

Samlet sett tyder disse norske dataene på at omtrent 35-55 prosent av den voksne befolkningen til enhver tid har langvarig smerte i en eller annen form, mens rundt 20-30 prosent har mer alvorlige langvarige smerter. Både forekomst og alvorlighetsgrad er også høy blant barn og ungdom. Dataene inkluderer ikke de som ligger på sykehus eller andre helse- og omsorgsinstitusjoner på innsamlingstidspunket, noe som kan bety at forekomsten og alvorlighetsgraden av langvarig smerte er høyere enn angitt her.

Figur 1. Forekomst av langvarig smerte i ulike undersøkelser

Endringer i forekomst over tid

Selv om vi de siste tiårene har fått effektiv behandling for enkelte smertetilstander, som for eksempel leddgikt og migrene, er det ikke holdepunkter for at behandlingen har ført til lavere forekomst av langvarig smerte generelt. Data fra Tromsøundersøkelsen tyder tvert imot på at det kan være en økning fra 2007-2008 til 2015-2016 (se Tromsø6 (spørreskjema) og Tromsø7 (spørreskjema) i figur 1). Tilsvarende økning sees i forekomsten av muskel- og skjelettsmerter i Helseundersøkelsen i Trøndelag fra HUNT2 (1995-1997) til HUNT3 (2006-2008) (Hagen, Linde, Heuch, Stovner, & Zwart, 2011), og i langvarig smerte i Danmark i perioden 2000 til 2017 (Ekholm, Diasso, Davidsen, Kurita, & Sjøgren, 2022). En studie fra USA viser omtrent 10 prosent økt forekomst av smerte blant voksne fra 2002 til 2019 (Zajacova, Grol-Prokopczyk, & Zimmer, 2021). I Finland kartla forskere smerte hos 8-åringer i årene 1989, 1999, 2005 og 2013, og konkluderer med at forekomsten har doblet seg i denne perioden hos både gutter og jenter (Luntamo, Lempinen, & Sourander, 2022). I omtrent samme periode (1998 til 2022) har forskere i USA sett 70 prosent økning i forekomst av moderat til alvorlig langvarig smerte blant personer fra 55 år og eldre (Yang et al., 2025).

Det er uklart hva slike endringer skyldes. Økt forekomst av langvarige smerter kan blant annet henge sammen med at flere enn tidligere overlever ulykker eller skader og alvorlige sykdommer, og lever videre med smertefulle følgetilstander av disse, selv om årsakene kan ha forskjellig tyngde i ulike aldersgrupper. Det kan også henge sammen med endringer i befolkningssammensetningen. Ifølge funn fra USA ser man både økt forekomst jo eldre man blir, og økt forekomst over tid i alle aldersgrupper (Zajacova et al., 2021). Artrose er for eksempel en vanlig smerterelatert sykdom som er vanligst blant middelaldrende og eldre. Det er likevel ikke alle smertetilstander som øker i takt med økt alder, det omvendte er også tilfellet for enkelte tilstander (se nedenfor). Redusert fysisk aktivitet i befolkningen, økt overvekt og eventuell økt forekomst av søvnvansker kan også være blant flere faktorer som har betydning for utviklingen av langvarig smerte.

Forskjeller mellom ulike grupper

Aldersforskjeller

For enkelte smertetilstander øker forekomsten fra omtrent 50 års alder og oppover, for eksempel følgesymptomer av osteoporotiske brudd (Barresi et al., 2025) og artrose (Zhang & Jordan, 2010). I andre tilfeller ser man en nedgang med økende alder. Det gjelder blant annet forekomsten av migrene hos kvinner etter menopause (Pavlovic et al., 2017; Stovner, Hagen, Linde, & Steiner, 2022). Det gjelder også langvarige smerter relatert til eggløsning og menstruasjon hos kvinner som går inn i overgangsalderen, men nyere kunnskap viser likevel at endometriose kan forekomme i alle aldre (Bäumler, Heiss, & Druckmann, 2022).

Selv om enkelte studier kan tyde på at forekomsten av langvarige smerter flater ut i de eldste aldersgruppene, gir nyere studier som sammenligner resultater fra mange land ikke entydig støtte for det (Calvo et al., 2023; Calvo et al., 2026). Det er også viktig å være klar over usikkerheten knyttet til forekomsten av langvarig smerte hos de eldste (Schofield, 2018) og de yngste. En av årsakene er at disse aldersgruppene i mindre grad deltar i befolkningsundersøkelser. En annen årsak er at både de eldste og de yngste kan ha problemer med å formidle at de har langvarig smerte (Shippee et al., 2026). Langvarige smerter hos sykehjemspasienter med demens er for eksempel underrapportert og kan lett feildiagnostiseres som angst og agitasjon (Husebø, Ballard, Sandvik, Nilsen, & Aarsland, 2011).

Sosioøkonomiske forskjeller

Det er en klar sammenheng mellom langvarig smerte og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, inntekt og yrkesstatus, med mer smerte hos grupper med lavere sosioøkonomi (Bonathan, Hearn, & Williams, 2013; Zajacova et al., 2021). Det er likevel lite kunnskap om årsakene bak sammenhengen mellom langvarig smerte og sosioøkonomi. Deler av forklaringen kan ligge i at ulykker og skader som forårsaker langvarig smerte kan ha ulik forekomst og oppfølging etter sosioøkonomi, herunder trafikkulykker, idrettsskader, yrkesskader, vold og overgrep. Langvarig sekundær smerte utvikles også i sammenheng med sykdommer som kan ramme forskjellig ut fra sosioøkonomi. I tillegg kan for eksempel yrkesbelastninger og livsstil bidra til primære smertetilstander, som ryggsmerter blant personer med tungt fysisk arbeid. Omvendt kan langvarig smerte være årsak til sosioøkonomiske forskjeller, ved at smertene kan føre til utfordringer som dårligere skolekarakterer og frafall fra utdanning og arbeidsliv (Gravdahl et al., 2025; Grimby-Ekman et al., 2018). Langvarig smerte kan også ha innvirkning på levevaner som for eksempel søvn og fysisk aktivitet (se nedenfor), som kan føre til ytterligere helseforskjeller. God helsekompetanse er også skjevt fordelt i befolkningen, og noe av forskjellene i langvarig smerte mellom grupper kan skyldes det.

Tross likhet i sosioøkonomi, skole- og helsetjenester mellom nordiske land ser det ut til å være betydelige forskjeller i forekomst av moderat til sterk langvarig smerte mellom Norge og nabolandene. I en direkte sammenligning mellom disse landene lå Norge på rundt 30 prosent, mens forekomsten i Danmark, Sverige og Finland lå på 16-19 prosent (Breivik et al., 2006), men datainnsamlingen er fra 1990-tallet og derfor ønskelig å undersøke dette igjen. Norge har også i lengre periode hatt og har fortsatt høyest bruk av opioider i Skandinavia (Rolova et al., 2025). Opioidene brukes ved moderate til sterke smerter.

Les også: 

• Sosiale helseforskjeller i Norge
• Skader og ulykker
• Vold og seksuelle overgrep
• Legemiddelbruk i Norge

Forskjeller mellom kjønn

Langvarig smerte er mer vanlig blant kvinner enn menn (Fillingim, King, Ribeiro-Dasilva, Rahim-Williams, & Riley, 2009; Steingrímsdóttir et al., 2017). Kjønnsforskjellene ser ut til å være moderate når det gjelder smerte generelt (Steingrímsdóttir et al., 2017), men betydelig større for smerter som er utbredt flere steder i kroppen (Mansfield, Sim, Jordan, & Jordan, 2016), se også figur 2 og 3.

Sammenlignet med menn har kvinner høyere risiko for å utvikle migrene (Fitzgerald, Saelzler, & Panizzon, 2021; Stovner et al., 2022) og fibromyalgi (D'Souza et al., 2026) og de ser ut til å være mer disponert for smertefulle autoimmune sykdommer (Conrad et al., 2023; Quintero, Amador-Patarroyo, Montoya-Ortiz, Rojas-Villarraga, & Anaya, 2012). Kvinner har også høy forekomst av langvarige smertetilstander knyttet til reproduktive organer, for eksempel sterke eggløsnings- og menssmerter (dysmenoré), endometriosesmerter, adenomyose-smerter og smertetilstander knyttet til graviditet og fødsel (Armour et al., 2019; As-Sanie et al., 2025; Bjelland et al., 2016; Gravdahl et al., 2025; Li et al., 2020; Loring, Chen, & Isaacson, 2021; Moen, Majak, Ringen, & Veddeng, 2021; Molin, Sand, Berger, & Georgsson, 2020; Shim & Laufer, 2020).

Kjønnsforskjellene er også vist når eksperimentell smertetoleranse måles i laboratorieforsøk der alle utsette for samme smertestimuli (Ostrom et al., 2017), se figur 2. Dette bør forstås i sammenheng med at redusert smertetoleranse antas å ha betydning for utvikling av langvarig smerte (Greenspan et al., 2013). Dyreforskning tyder på at kjønnsforskjellene for både kortvarig og langvarig smerte avhenger blant annet av kjønnsforskjeller i immunforsvaret (Sorge et al., 2011; Sorge et al., 2015), og direkte interaksjon med kjønnshormoner er viktig i denne sammenhengen (Markle & Fish, 2014; Rosen, Ham, & Mogil, 2017). Resultater både fra HUNT-studiene og Tromsøundersøkelsen viser at jenter som kommer tidlig i pubertet har betydelig høyere forekomst av langvarig smerte i voksen alder (Aegidius et al., 2011; Kvalheim, Sandvik, Winsvold, Hagen, & Zwart, 2016; Lund et al., 2022). 

Figur 2. Kjønnsforskjeller ved smertemålinger

Figur 3. Forekomst av utvalgte smerterelaterte diagnoser hos voksne

Risikofaktorer for å utvikle langvarig smerte

Risikofaktorene for å utvikle langvarig smerte ser i stor grad ut til å være de samme uansett hvor i kroppen smerten sitter og uansett diagnose (Vehof, Zavos, Lachance, Hammond, & Williams, 2014; Williams, Spector, & MacGregor, 2010). Det bør presiseres at dette gjelder risikofaktorer for langvarig smerte, og ikke nødvendigvis for de sykdommene eller tilstandene som forårsaker smertene. Levevaner kan ha positiv eller negativ effekt på utviklingen av langvarig smerte (se nedenfor), noe som kan føre til en tilleggsbelastning for personer som ofte er i en sårbar og vanskelig situasjon på grunn av selve smertetilstanden (Trouvin, Attal, & Perrot, 2022).

Genetikk

Både arv og miljø har betydning for langvarig smerte, men det genetiske bidraget ser ut til å variere kraftig. Migrene og utbredt smerte, som for eksempel fibromyalgi, er blant de smertetilstandene som har høyest arvelighet, rundt 50-60 prosent (Nielsen et al., 2012). Håndartrose er også et eksempel på smertetilstand med moderat til høy arvelighet (Magnusson, Turkiewicz, Haugen, & Englund, 2022).

Tvillingforskning tyder på at gener som disponerer for langvarig smerte, i stor grad er de samme for forskjellige smertetilstander (Kato, Sullivan, Evengard, & Pedersen, 2009; Vehof et al., 2014; Williams et al., 2010). Dette forklarer delvis at personer med én smertetilstand har høy risiko for å utvikle andre tilstander.

For migrene er det gjort omfattende molekylærgenetiske studier, og over hundre gener er identifisert (Hautakangas et al., 2022). For andre typer smerte har det spesielt de senere årene kommet studier av høy kvalitet. Det gjelder blant annet fibromyalgi (Kerrebijn et al., 2026), ryggsmerter (Björnsdóttir et al., 2022) og artrose (Boer et al., 2021). Slike studier bidrar til å forstå de biologiske mekanismene bak sykdommene og kan på sikt danne grunnlag for utvikling av nye og mer effektive legemidler.

Immunmekanismer

Immunologiske (inflammatoriske) mekanismer bidrar til mange smertetilstander. Også for smertetilstander med ukjent årsak, som for eksempel fibromyalgi, finner man tegn til kroniske betennelsesreaksjoner (Bäckryd, Tanum, Lind, Larsson, & Gordh, 2017; Krock et al., 2023; Linnman et al., 2011). I dyreforsøk er det vist at overføring av antistoffer fra fibromyalgipasienter til forsøksdyr fremkaller fibromyalgi-lignende symptomer hos forsøksdyrene, noe som styrker hypotesen om at immunforsvaret er av betydning for utvikling av denne sykdommen (Goebel et al., 2021; Mountford et al., 2024). Det er også vist at immunmekanismer er forbundet med økt smertesensitivitet (Iordanova Schistad et al., 2020; Valdes et al., 2017). 

Smertesensitivitet 

Smertesensitivitet varierer betydelig fra person til person. En og samme skade kan fremkalle sterk smerte hos én person, mens en annen ikke føler smerte i det hele tatt (Bennett & Woods, 2014). Mennesker med langvarig smerte har økt smertesensitivitet, målt med eksperimentelle metoder (Joharatnam et al., 2015; Plesner & Vægter, 2018; Stabell, Stubhaug, Flægstad, & Nielsen, 2013; Årnes et al., 2024). Det er foreløpig usikkert i hvilken grad disse sammenhengene skyldes at man blir mer smertesensitiv av å oppleve smerte over tid, eller om økt smertesensitivitet gir økt risiko for langvarig smerte. Langvarig bruk av smertestillende medisiner er også forbundet med økt smertesensitivitet (Samuelsen et al., 2017), men også her er årsaksretningen ukjent.

Fysisk miljø

Det er klar sammenheng mellom fysiske belastninger og langvarig smerte, og en ser høyere forekomst av enkelte smertetilstander i noen yrker (Veiersted, Knardahl, & Wærsted, 2017). For eksempel er smerter i korsryggen vanligst blant yrkesgrupper som utfører tungt fysisk arbeid (Tynes, Eiken, Grimsrud, Sterud, & Aasnæss, 2008).

Langvarig smerte kan også være en bivirkning av behandling av sykdommer og skader. For enkelte kirurgiske prosedyrer utvikler opptil halvparten av pasientene langvarig nevropatisk smerte (Kehlet, Jensen, & Woolf, 2006). For enkelte cellegifter utvikler flertallet av pasientene langvarig nevropatisk smerte (Brozou, Vadalouca, & Zis, 2017). Med stigende antall overlevende etter kreft og etter alvorlige ulykker, kan dette bli en utfordring for flere pasienter og pårørende samt helsetjenesten.

Les også: 

• Arbeid og helse
• Muskel- og skjeletthelse

Nikotin- og alkoholforbruk

Nikotin har en svak og kortvarig smertestillende effekt, men røyking ser ut til å være forbundet med økt risiko for langvarig smerte (Boogaard et al., 2015; Ditre, Brandon, Zale, & Meagher, 2011; Pisinger et al., 2011). Noen studier tyder på at økt risiko også gjelder passiv røyking (Noormohammadpour et al., 2019; Olšarová & Mishra, 2020; Pisinger et al., 2011). Høyt alkoholforbruk over lang tid kan disponere for utvikling av nevropatiske smerter (Sadowski & Houck, 2022), men det er usikkert om moderat forbruk har effekt på risikoen for langvarig smerte (Karimi, Mallah, Nedjat, Beasley, & Takkouche, 2022; Thompson, Oram, Correll, Tsermentseli, & Stubbs, 2017). Langvarig smerte kan imidlertid føre til alkoholmisbruk og avhengighet, blant annet gjennom selvmedisinering (Egli, Koob, & Edwards, 2012). Museforsøk tyder på at alkoholforbruk i alderen som samsvarer med ungdomsårene hos mennesker, gjør dyrene mer smertefølsomme, og at overfølsomheten fortsetter over i voksen alder (Khan et al., 2023).

Les også:

• Røyking, snus og e-sigaretter
• Alkohol

Fysisk aktivitetsnivå

Det er klar sammenheng mellom grad av fysisk aktivitet og langvarig smerte (Årnes et al., 2026; Fjeld et al., 2023; Forland Havstad et al., 2026; Grasdalsmoen et al., 2020; Landmark, Romundstad, Borchgrevink, Kaasa, & Dale, 2011). Resultater fra Tromsøundersøkelsen viser en dose-respons sammenheng mellom langvarig smerte og fysisk aktivitet i fritiden; jo høyere grad av fysisk aktivitet, desto lavere forekomst av langvarig smerte. Særlig gjaldt dette for moderat til alvorlig langvarig smerte (Fjeld et al., 2023). Det er uklart om det samme gjelder fysisk aktivitet i arbeid (Fjeld et al., 2025). Lignende mønster ser man også mellom selvrapportert fysisk aktivitet og smertesensitivitet målt med eksperimentelle metoder (Årnes et al., 2026; Årnes et al., 2021). Funn fra HUNT3 og HUNT4 tyder også på at høyere kondisjon er assosiert med lavere forekomst av langvarig smerte og en gunstigere utvikling i alvorlighetsgraden av smerte over tid (Forland Havstad et al., 2026). Årsaksretningen er fortsatt ikke avklart. Fysisk aktivitet kan for eksempel tenkes å ha effekt på smerte via anti-inflammatoriske mekanismer (Gleeson et al., 2011), mens smerte kan gjøre at man blir mindre fysisk aktiv.

• Fysisk aktivitet

Kosthold

Sammenhengen mellom ingredienser i kostholdet og langvarige smerter er uklar. Pålitelig kunnskap fra både befolkningsstudier og intervensjonsstudier er fortsatt mangelfull på grunn av få deltakere i studiene og for store metodiske svakheter (Gwinnutt et al., 2022; Hindiyeh et al., 2020; Macfarlane et al., 2018; Mills, Nicolson, & Smith, 2019).

Overvekt og undervekt

Både fysisk aktivitet og kosthold har betydning for utvikling av overvekt eller undervekt. Overvekt gir økt belastning på skjelettet og dermed økt risiko for en rekke smertetilstander i muskel- og skjelettsystemet. For eksempel viser funn fra HUNT3 og HUNT4 at overvekt og fedme har sammenheng med økt risiko for langvarige korsryggsmerter, og at risikoen blir større ved økt fedme (Heuch, Heuch, Hagen, & Zwart, 2024). Det er også holdepunkter for at fedme påvirker smerte gjennom immunologiske mekanismer (Arranz, Rafecas, & Alegre, 2014). Også undervekt ser ut til å ha sammenheng med langvarig smerte (Chen, Winterstein, Fillingim, & Wei, 2019; Gelaye et al., 2017).

Les også:

• Overvekt og fedme
• Helse hos eldre
• Kosthold

Angst og depresjon 

Mange studier viser at det er en sterk sammenheng mellom angst og depresjon og langvarig smerte, men det er usikkert hvorfor det er slik. Mens enkelte studier viser at angst og depresjon gir økt risiko for å utvikle langvarig smerte, viser andre at langvarig smerte gir økt risiko for angst og depresjon (Lien, Green, Thoresen, & Bjertness, 2011). Funn fra tvillingstudier kan tyde på at det ikke er noen direkte årsakssammenheng, men at felles genetisk risiko forklarer hvorfor så mange utvikler smerte, angst og depresjon samtidig (Burri, Ogata, Livshits, & Williams, 2015; Vassend, Roysamb, Nielsen, & Czajkowski, 2017). 

Les også:

• Psykiske plager og lidelser hos voksne
• Psykiske plager og lidelser hos barn og unge

Søvnforstyrrelser

Det er godt dokumentert at søvnvansker er forbundet med økt forekomst av langvarig smerte og økt smertesensitivitet (Sivertsen et al., 2015). Én studie fant at forekomsten av søvnvansker er 18 ganger høyere hos pasienter med langvarig ryggsmerte enn hos befolkningen for øvrig (Tang, Wright, & Salkovskis, 2007). Studier av søvnmangel og skiftarbeid tyder på at tap av søvn i seg selv øker smertesensitiviteten (Matre et al., 2015). Dagbokstudier, der man følger personer over tid, tyder på at også klinisk smerte øker etter netter med lite søvn. Dette stemmer bra med litteraturen som viser at søvnforstyrrelser har betydning for utvikling av både smertesensitivitet og klinisk smerte (Afolalu, Ramlee, & Tang, 2018; Finan, Goodin, & Smith, 2013; Haack, Simpson, Sethna, Kaur, & Mullington, 2020; Varallo et al., 2022). Samtidig kan smerte forstyrre søvnen, slik at smertepasienter lett kommer i en ond sirkel der de sover dårlig på grunn av smerte, og smertene blir sterkere fordi søvnen blir dårlig (Aili et al., 2018).

Eksperimentelle og epidemiologiske studier viser at søvnmangel har sammenheng med økte nivåer av signalstoffer som bidrar til betennelsesreaksjoner.  Slike signalstoffer spiller en viktig rolle i reguleringen av immunresponsen og betennelsesprosesser i kroppen. Funnene indikerer at effekten er mest uttalt ved vedvarende søvnmangel, noe som kan ha betydning for smerteutvikling (Ballesio, Fiori, & Lombardo, 2026; Irwin, 2019, 2023).

• Søvnvansker

Bivirkninger av legemidler

Legemiddelinduserte smerter som i noen tilfeller blir langvarige er en kjent bivirkning ved flere medisiner, for eksempel hodepine, magesmerter og muskel- og skjelettsmerte (Ashina et al., 2023; D’Souza et al., 2025).

Konsekvenser av langvarig smerte

Langvarig smerte er en betydelig folkehelseutfordring som berører store deler av befolkningen, enten gjennom egen helsetilstand eller som pårørende.

Sykdomsbyrde

Beregninger fra Norge tyder på at direkte årlige kostnader ved helsetjenester og arbeidsfravær knyttet til langvarig smerte er omtrent 4 prosent av BNP. Disse tallene bygger på smertedata fra 2006 til 2008 (HUNT3 og den sjette datainnsamlingen i Tromsøundersøkelsen), koblet til informasjon fra fire nasjonale registre i perioden 2010 til 2016. Mesteparten av kostnadene anslås å være produktivitetstap som følge av sykefravær og uførhet (Stubhaug et al., 2024). Dette inkluderer ikke arbeidsgivers andel av sykefraværet eller andel av sykehusenes rammetilskudd og anses derfor som et konservativt estimat.

Estimatene stemmer godt med funn fra andre land, herunder USA, der en grundig analyse konkluderte med at direkte samfunnskostnader av langvarig smerte var omtrent 4,3 prosent av årlig brutto nasjonalprodukt (IOM, 2011).  Som et eksempel på bruk av primærhelsetjenesten i Norge kan det nevnes at blant personer som rapporterte om langvarige nakke og/eller korsryggsmerter i HUNT4, var det over 40 prosent som oppsøkte primærhelsetjenesten i løpet av to år, med median 5 konsultasjoner blant dem som søkte hjelp. Personer som konsulterte fysioterapeut hadde høyest besøksfrekvens, med median 10 konsultasjoner (Chen et al., 2024). Ifølge studien tenderte hyppig helsetjenestebruk til å vedvare over tid.

Selv om andre sykdomsbyrdeanalyser som Global Burden of Disease (GDB) ikke har beregnet samlet byrde knyttet til langvarig smerte, viser tallene at smerte fører til en betydelig sykdomsbyrde i Norge. Hodepine, nakkesmerter, ryggsmerter og artrose alene står for en stor del av helsetapet (Blyth, Briggs, Schneider, Hoy, & March, 2019; GBD, 2019). Tilsvarende resultater er funnet internasjonalt (GBD, 2019). I tillegg kommer et stort spekter av andre smertetilstander (se ovenfor). Ofte er disse tilstandene langvarige. Ifølge GBD er funksjonsnedsettelse hos de over 70 år særlig knyttet til langvarig smerte, demenssykdom og hjerneslag (GBD 2019 Ageing Collaborators, 2022).  

• Sykdomsbyrde i Norge

Langvarig smerte er også forbundet med økt dødelighet. Forskningsgrunnlaget for dette er særlig sterkt når det gjelder utbredte smertetilstander, det vil si smerte i flere deler av kroppen. En metaanalyse av studier som inkluderte mer enn en halv million deltakere, fant nærmere 2,5 ganger høyere dødelighet hos mennesker med utbredt smerte (Macfarlane, Barnish, & Jones, 2017). Det er særlig dødsfall fra hjerte- og karsykdom og luftveissykdommer som er økt hos personer med utbredt smerte, mens effektene for kreft er mindre. En del av sammenhengen kan forklares av at langvarig smerte kan føre til ugunstige levevaner, men selv når man tar høyde for dette, er dødeligheten fra hjerte-, kar- og luftveissykdommer nesten doblet blant personer med utbredt smerte (Macfarlane et al., 2017). Langvarig smerte er også forbundet med betydelig økt selvmordsfare, og analyser viser at denne økte risikoen opptrer uavhengig av psykisk helsetilstand, sosioøkonomiske faktorer og rusmiddelbruk (Racine, 2017). I Tromsøundersøkelsen er det også funnet at økt smertesensitivitet er forbundet med økt forekomst av hjerte- og karsykdom og med økt dødelighet (Fladseth et al., 2021), uavhengig av om personen har langvarig smerte. Det tyder på at det kan være mekanismer som påvirker selve sanseapparatet for smerte som også har betydning for hjerte- og karhelse, og forventet levealder.

Sykefravær og uførhet

En stor del av sykefravær og uførhet i Norge kan tilskrives langvarig smerte. Muskel- og skjelettsykdommer er fortsatt hoveddiagnose ved legemeldt sykefravær i Norge (NAV, 2026). I 2025 var muskel- og skjelettsykdommer også hoveddiagnosen for tapt dagsverk og sto for 33 prosent av sykefraværet. Samlet oversikt som inkluderer andre smertetilstander, foreligger dessverre ikke.

Konsekvenser av langvarig smerte ser ut til å være større for kvinner enn menn og det gjenspeiles i statistikken, se også figur 3. Analyser av data fra NAV og SSB indikerer at kjønnsforskjellene i stor grad kan tilskrives høyere sykdomsrisiko blant kvinner for visse smerterelaterte diagnoser, herunder migrene og hodepine, betennelsestilstander, autoimmune sykdommer og nakke- eller skuldersmerter (Lima, 2024). En studie fra Finland viser at smertebidraget til sykefravær øker med fraværets varighet og at langvarig smerte predikerte særlig legemeldt fravær. Samlet forklarte smerte om lag 10 prosent av det egenmeldte korttidsfraværet og omtrent 30-40 prosent av det legemeldte fraværet utover to uker (Saastamoinen, Laaksonen, Lahelma, & Leino-Arjas, 2009).

Seksuell helse

Personer med langvarig smerte rapporterer ofte om lavere seksuell tilfredshet, funksjonelle begrensinger og smerterelaterte bekymringer, og generelt tyder litteraturen på at mange som er rammet av langvarig smerte opplever redusert seksuell helse (Flegge, Barr, & Craner, 2023; Guan, Yu, Wang, & Bai, 2019; Heiden-Rootes et al., 2017).

Behandling og forebygging

Tidlig identifisering og oppfølging av behandlingstrengende smerter er svært viktig i et folkehelseperspektiv, fordi disse ofte kan bli langvarige. Det er fortsatt usikkert hvor mange blant de som oppgir å ha langvarig smerte i befolkningsundersøkelser, som får effektiv behandling. I internasjonale retningslinjer for behandling av langvarig alvorlig smerte anbefales det ofte en kombinasjon av tilnærminger (Les mer hos International Association for the Study of Pain (IASP). Disse inkluderer blant annet en eller flere av følgende: kirurgiske teknikker, fysioterapi, ergoterapi, psykologiske tilnærminger, legemidler, og behandling rettet mot sykdom som ansees å gi sekundære smerter. Ved sekundær smerte vil behandling av den underliggende sykdommen som regel være nødvendig, selv om slik behandling dessverre ikke alltid fører til mindre smerte. Dessverre har mange behandlingsmetoder som tilbys mot langvarig smerte relativt liten effekt og kan være dårlig dokumentert til tross for omfattende bruk og markedsføring.  

Det mangler også god dokumentasjon på forebyggende tiltak mot langvarig smerte utover sekundær eller tertiær forebygging, det vil si behandling rettet mot selve smertetilstanden eller den underliggende sykdommen eller skaden. Dokumentasjon som støtter nytten av primær forebygging, er sterkest for fysisk aktivitet og tiltak mot søvnvansker (se også omtale av forebygging i kapittel om muskel- og skjeletthelse). Selv om effekten av forebyggingstiltakene kan være moderat på individnivå, kan de ha stor innvirkning på samfunnsnivå på grunn av den høye forekomsten av langvarig smerte.

Datagrunnlag

Tromsøundersøkelsen, Nasjonalt pasientregister og offentlige tall fra NAV er benyttet som kilder for forekomst av smerte i befolkningen og konsekvenser. I tillegg benyttes ulike nasjonale og internasjonale forskningsrapporter og artikler, se referanser i teksten.

Det er vanskelig å fastslå hvor mange som har langvarig smerte i Norge. Den viktigste årsaken til dette er at det mangler data på forekomst hos barn og hos eldre. Blant annet behøves det bedre verktøy til å kartlegge smerte hos unge barn. Hos de eldste mangler det informasjon fordi de fleste befolkningsstudier ikke inkluderer personer som er på sykehus eller sykehjem, og man ser at det er lav deltakelse hos de over 80 år og hjemmeboende. I tillegg har det frem til nylig vært manglende informasjon om langvarig smerte i diagnosesystemet ICD, noe som reduserer muligheter til å få oversikt gjennom registerstudier. I det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD) har man heller ikke hatt samlet oversikt over langvarig smerte og en rekke vanlige smertetilstander er utelatt.