Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Bruk av rusmidler blant 15–16-åringer. Resultater fra ESPAD 1995–2015

Rapporten presenterer resultater fra den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD, om bruk av rusmidler og tobakk blant 15–16-åringer.


  • Utgitt: 06.2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Bye Elin K, Skretting A.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-851-4

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Sammendrag

Rapporten presenterer resultater fra den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs) om bruk av rusmidler og tobakk blant 15–16-åringer (http://espad.org/). Det er til nå foretatt seks datainnsamlinger (1995, 1999, 2003, 2007, 2011 og 2015) og formålet med denne rapporten er å presentere utviklingen i bruk av rusmidler og tobakk blant 15–16- åringer i perioden 1995–2015.

Hovedresultatet er en gjennomgående positiv utvikling når det gjelder bruk av både tobakk, alkohol og narkotika blant norske 15–16-åringer, både for gutter og jenter. Andelene som brukte henholdsvis alkohol og tobakk var i 2015 på det laveste nivået siden oppstart av undersøkelsen i 1995. Andelene som oppga bruk av cannabis eller andre narkotiske stoffer har også holdt seg på et stabilt og lavt nivå. Stort sett har utviklingen når det gjelder bruk av de ulike substansene vært den samme for gutter og jenter. Videre kommer norske 15–16-åringer svært godt ut sammenlignet de fleste land i Europa ved at de gjennomgående ligger lavt når det gjelder bruk av de ulike substansene.

Tobakk

Andelen norske 15–16-åringer som oppga at de noen gang hadde røykt, har vært jevnt fallende etter årtusenskiftet, fra omkring 70 prosent i 1999 til 29 prosent i 2015. Andelen som rapporterte å ha røykt i løpet av de siste 30 dagene, er redusert fra 40 prosent i 1999 til 11 prosent i 2015. Likeledes er andelen som oppga å ha røykt daglig i løpet av de siste 30 dagene, redusert fra 24 prosent i 1999 til 3 prosent i 2015. Det var i 2015 en større andel gutter enn jenter som rapporterte å ha røykt daglig i løpet av de siste 30 dagene.

Andelen som mente det ville være «lett» å få tak i sigaretter om de ønsket det, er redusert fra 96 prosent i 1995 til 64 prosent i 2015.

Andelen som rapporterte å ha brukt snus noen gang er redusert fra 33 prosent i 2007 til 24 prosent i 2015, mens andelen som oppga å ha brukt snus av og til er redusert fra 16 prosent i 2007 til 7 prosent i samme tidsrom. Andelen som oppga å bruke snus daglig er redusert fra 11–12 prosent i 2007 og 2011 til 8 prosent i 2015. Det var en klart større andel gutter enn jenter i alle undersøkelsesårene som rapporterte å ha brukt snus daglig.

Andelen som mente det medfører stor risiko å røyke sigaretter, har økt, både når det gjelder å røyke sigaretter av og til og å røyke en pakke sigaretter eller mer hver dag. Snus ble oppfattet som mindre risikofylt enn røyking.

Norge er blant de land i Europa som har hatt den største nedgangen i andelen som oppga at de hadde røykt noen gang blant 15–16-åringer. Samtidig var Norge i 2015 blant de landene som hadde den laveste andelen som oppga å ha røykt henholdsvis noen gang og i løpet av de siste 30 dagene. Norge hadde i 2015 den laveste andelen som rapporterte å ha røykt daglig i løpet av de siste 30 dagene blant 15-16-åringer, sammenlignet med andre europeiske land.

Alkohol

Andelen norske 15–16-åringer som oppga at de hadde drukket alkohol noen gang har vært jevnt nedadgående etter årtusenskiftet, fra 85 prosent i 1999 til 59 prosent i 2015. Likeledes er andelen som rapporterte å ha drukket alkohol i løpet av de siste 12 månedene redusert fra 78 prosent i 1999 til 49 prosent i 2015 og andelen som oppga å ha drukket alkohol i løpet av de siste 30 dagene fra 55 prosent i 1999 til 24 prosent i 2015. Det har også vært en nedgang i antall ganger 15–16-åringene rapporterte å ha drukket alkohol i samme periode. I 2015 var det ingen forskjell mellom jenter og gutter i andel som oppga at det hadde drukket noen gang eller i løpet av de siste 12 månedene, mens det var en større andel jenter enn gutter som oppga å ha drukket i løpet av de siste 30 dagene.

Andelen som oppga at de noen gang hadde vært tydelig beruset er redusert fra 46 prosent i 2007 til 27 prosent i 2015. På samme måte er andelen som oppga å ha vært tydelig beruset i løpet av de siste 12 månedene redusert fra 41 prosent i 2007 til 23 prosent i 2015 og andelen som oppga å ha vært tydelig beruset i løpet av de siste 30 dagene er redusert fra 21 prosent i 2007 til 9 prosent i 2015. Det var her ingen forskjell mellom jenter og gutter. Det framkommer videre at andelen som rapporterte å ha drukket 5+ enheter ved samme anledning, er redusert fra 50 prosent i 1999 til 21 prosent i 2015.

Det har skjedd en endring i hva slags type alkohol 15–16-åringene oppga å ha drukket i løpet av de siste 30 dagene. Mens brennevin var den dominerende drikken fram til årtusenskiftet, var det i 2015 øl og cider som var det mest foretrukne. Det var liten eller ingen forskjell mellom jenter og gutter. Det har i perioden vært en økning i andelen som rapporterte at de opplever det som vanskelig å få tak i alkohol om de skulle ønske det.

Når det gjelder oppfatning av risiko knyttet til å drikke alkohol, ga omkring 70 prosent i alle undersøkelsesårene utrykk for de mente det var risikofylt å drikke 4–5 drinker nesten hver dag. Det har imidlertid vært en økning fra omkring 20 prosent i 1999 til 43 prosent i 2015 som mente det var stor risiko knyttet til å drikke fem drinker eller mer nesten hver helg.

Åtte av ti 15–16-åringer oppga i 2015 at foreldre/foresatte hadde gitt en eller annen form for regel om bruk av alkohol. Om lag to av ti rapporterte at de noen gang hadde drukket alkohol sammen med en eller begge foreldre/foresatte.

I 2015-undersøkelsen befant norske 15–16-åringer seg i det helt nedre sjiktet sammenlignet med andre land i Europa både når det gjelder å ha drukket henholdsvis noen gang, i løpet av de siste 12 månedene og i løpet av de siste 30 dagene. Det samme gjelder andelen som oppga å ha vært tydelig beruset i løpet av de siste 30 dagene og andelen som oppga å ha drukket 5 alkoholenheter eller mer ved samme drikkesituasjon i løpet av de siste 30 dagene.

Vanedannende legemidler, narkotika, sniffing av løsemidler og doping

Andelen norske 15–16-åringer som oppga at de noen gang hadde brukt beroligende midler/sovemidler etter resept fra lege, ble redusert fra 14 prosent i 1999 til 11 prosent i 2015, mens bruk av slike legemidler uten å ha fått resept fra lege økte fra 3 prosent i 1995 til 6 prosent i 2015. Andelen som oppga at de noen gang hadde brukt cannabis, økte fra 5,9 prosent 1995 til 12,3 prosent i 1999, men er så redusert til 6,5 prosent i 2015. Andelen som oppga å ha brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene økte fra 4,7 prosent i 1995 til 9,1 prosent i 1999 og er redusert til 5,3 prosent i 2015. Andelen som oppga å ha brukt cannabis i løpet av de siste 30 dagene økte fra 2,7 prosent i 1995 til 4,1 prosent i 1999 og er redusert til 2 prosent i 2015. Det har gjennomgående vært en høyere andel gutter enn jenter som oppga å ha brukt cannabis både noen gang, i løpet av de siste 12 månedene og i løpet av de siste 30 dagene. De som oppga bruk av cannabis oppga å drikke oftere og hadde flere høykonsum-situasjoner enn de som oppga ikke å ha brukt cannabis.

I 2015 oppga i underkant av 2 prosent at de noen gang hadde brukt nye psykoaktive stoffer som syntetiske cannabinoider o.l.

I alle de seks undersøkelsesårene oppga 30–40 prosent at de mente det ville være lett å få tak i cannabis hvis de skulle ønske det. Andelen som mente det er stor risiko knyttet til regelmessig bruk av cannabis er redusert fra 87 prosent i 1995 til 69 prosent i 2015.

Andelene som oppga bruk noen gang av andre narkotiske stoffer enn cannabis (amfetamin, kokain o.l) har vært rundt 1 prosent i alle undersøkelsesårene, mens andelen som oppga at de noen gang hadde sniffet løsemidler har variert mellom 5 og 8 prosent. Andelen som rapporterte å ha brukt anabole steroider noen gang har vært omkring 1 prosent i alle undersøkelsesårene.

Sammenlignet med andre land som inngår i den europeiske skoleundersøkelsen, har Norge i alle undersøkelses-årene vært blant de landene som har hatt den laveste andelen blant 15–16-åringer som oppga å ha brukt cannabis henholdsvis noen gang, i løpet av de siste 12 månedene, og i løpet av de siste 30 dagene.

Forside_bruk_av_rusmidler_og_tobakk_15_16_aringer_2017.jpg