Narkotikautløste dødsfall 2022
Oppdatert
|Dødsårsaksregisterets tall viser at det i 2022 var 321 narkotikautløste dødsfall – også kalt overdoser. Dette er 74 flere dødsfall enn i 2021, men 10 færre dødsfall enn i 2020.
Stabil trend de siste ti årene
I perioden mellom 2002 og 2022 finner vi at:
- Antall dødsfall har variert rundt et gjennomsnitt på 280 dødsfall per år.
- Den aldersstandardiserte raten for overdosedødsfall var 6,0 per 100 000 innbyggere i 2022. Raten har variert rundt et gjennomsnitt på 5,6 per 100 000 siden 2002.
Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100 000 innbyggere. Det kalles rater.
Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som aldersstandardiserte rater. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.
Tall for 2018–2022
Tall for 2022 og oppdaterte tall med forsinkede dødsmeldinger for 2018–2021 var som følgende:
- 2022: 321 dødsfall, 32 prosent kvinner
- 2021: 247 dødsfall, 33 prosent kvinner
- 2020: 331 dødsfall, 30 prosent kvinner
- 2019: 275 dødsfall, 30 prosent kvinner
- 2018: 290 dødsfall, 28 prosent kvinner
Sesongvariasjon
I 2022 var det månedene mai (n=45) og september (n=42) som hadde høyeste antall dødsfall sammenlignet med resten av året (Figur 2). Dette er i motsetning til toppåret 2020 da det var flest dødsfall i månedene juni, juli og august.
Det var noe sesongvariasjon for de ulike dødsårsakene. Figur 3 viser at for de tre hyppigste dødsårsakene så var det høyest antall dødsfall som følge av andre opioider i april og september (n=13 og n=12), av heroin i juni (n=13) og av metadon i juli (n=9).
Gjennomsnittsalder
For tredje år på rad er gjennomsnittsalderen til de som dør av narkotikautløste årsaker 45,0 år. I 2022 var gjennomsnittsalderen for menn 43,0 år og for kvinner 49,4 år.
Fylkesvis fordeling
I 2022 var Vestfold og Telemark fylket med den høyeste aldersstandardiserte raten for narkotikautløste dødsfall med 9,4 per 100 000 innbyggere. Deretter var det fylkene Troms og Finnmark og Oslo som hadde de høyeste ratene. I Troms og Finnmark var raten 7,5 per 100 000 innbyggere og i Oslo var raten 7,2. Møre og Romsdal hadde den laveste raten med 2,8 per 100 000 innbyggere.
Fra år til år kan det skje store endringer i antall overdoser i fylkene. Trenden over flere år per innbygger gir et bedre bilde av utviklingstrekkene. Figur 5 viser utvikling i trender fra 2002 til 2022 for de tre fylkene med høyeste aldersstandardiserte rater; Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark og Oslo.
Selv om Vestfold og Telemark har den høyeste aldersstandardiserte raten, så er det ingen statistisk signifikant økning i trenden de siste 20 årene. Til sammenligning har Oslo hatt en nedadgående trend i samme periode, mens Troms og Finnmark har hatt en oppadgående trend.
Antall narkotikautløste dødsfall i fylkene de siste fem år er vist i tabell 1. Det var 38 dødsfall i Vestfold og Telemark i 2022, og dette er det høyeste antallet dødsfall i dette fylket siden 2001.
|
Viken |
63 |
65 |
89 |
61 |
73 |
|
Oslo |
49 |
36 |
53 |
39 |
49 |
|
Vestfold og Telemark |
25 |
27 |
23 |
26 |
38 |
|
Vestland |
22 |
21 |
39 |
29 |
38 |
|
Rogaland |
27 |
29 |
33 |
26 |
30 |
|
Trøndelag |
29 |
* |
14 |
14 |
23 |
|
Troms og Finnmark |
10 |
14 |
17 |
12 |
18 |
|
Innlandet |
24 |
* |
19 |
8 |
15 |
|
Agder |
19 |
25 |
25 |
20 |
15 |
|
Nordland |
14 |
18 |
10 |
7 |
15 |
|
Møre og Romsdal |
8 |
5 |
9 |
5 |
7 |
|
|
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
* Færre enn fire dødsfall
Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank
Flest dødsfall knyttet til opioider
I 2022 var 80 prosent av dødsfallene knyttet til bruk av opioider. I 2022 var opioider (heretter kalt «andre opioider») som morfin, kodein og oksykodon o.l (n= 84 dødsfall) hyppigste dødsårsak, etterfulgt av dødsfall som følge av heroin (n=69 dødsfall). Tredje hyppigste dødsårsak var metadon med 58 dødsfall. I 2022 var det høyeste antall dødsfall som følge av metadon siden 2012 da det var 60 dødsfall som følge av dette. (se tabell 4 for detaljer om dødsårsaker).
Inndelingen etter hyppigste dødsårsak er som følger:
- andre opioider som morfin, kodein og oksykodon o.l (26 prosent)
- heroin (21 prosent)
- metadon (18 prosent)
- syntetiske opioider som buprenofin, fentanyl og petidin o.l (14 prosent)
Tabell 2 viser fordelingen i dødsårsakene over tid. Det er kun den primære underliggende dødsårsaken som presenteres i denne tabellen. Samtidig må det understrekes at kun et mindretall av disse dødsfallene skyldes inntak av kun ett stoff. En studie fra 2020 fant et gjennomsnitt av fire ulike stoffer i de toksikologiske prøvene etter dødsfallet (Simonsen et al 2020).
|
|
2012 |
2013 |
2014 |
2015 |
2016 |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
|
Andre opioider |
21 % |
22 % |
25 % |
24 % |
35 % |
24 % |
28 % |
31 % |
30 % |
26 % |
26 % |
|
Heroin |
25 % |
28 % |
34 % |
35 % |
27 % |
20 % |
23 % |
20 % |
23 % |
22 % |
21 % |
|
Metadon |
24 % |
20 % |
16 % |
10 % |
13 % |
22 % |
13 % |
14 % |
14 % |
17 % |
18 % |
|
Syntetiske opioider |
7 % |
8 % |
12 % |
12 % |
11 % |
18 % |
17 % |
18 % |
15 % |
18 % |
14 % |
|
Stimulanter |
6 % |
7 % |
6 % |
6 % |
5 % |
7 % |
8 % |
8 % |
10 % |
9 % |
7 % |
|
Avhengighet |
13 % |
10 % |
6 % |
11 % |
7 % |
7 % |
9 % |
7 % |
8 % |
6 % |
11% |
|
Andre stoffer |
4 % |
4 % |
2 % |
2 % |
1 % |
3 % |
2 % |
2 % |
2 % |
1 % |
3 % |
Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI.
Utviklingen i antall dødsfall for de tre hyppigste narkotikautløste dødsårsakene de siste ti årene er beskrevet i figur 6. Det har ikke vært noen betydelig økning eller nedgang i antall dødsfall av disse stoffene de siste 10 årene.
For dødsfall som følge av opioider vet vi ikke om disse var kjøpt illegalt eller om de var forskrevet av lege som smertestillende medikamenter eller substitusjonsmedikament i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
Ved de fleste overdosedødsfall blir den døde obdusert, og i hoveddelen av tilfellene påvises flere narkotiske stoffer og legemidler samtidig. Det kan være vanskelig å avgjøre om døden skyldes inntak av et enkelt stoff eller kombinasjon av flere stoffer.
Narkotikautløste dødsfall deles inn i tre hovedgrupper; forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk.
For mer detaljer om inndeling og definisjoner se avsnittet "Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall".
Av de 321 dødsfallene i 2022 var 244 dødsfall forgiftninger uten intensjon (76 %), 43 forgiftninger med intensjon (13 %) og 34 dødsfall hvor psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk var dødsårsak (11 %). Denne fordelingen har holdt seg relativt stabil de siste årene (Tabell 3).
|
|
2012 |
2013 |
2014 |
2015 |
2016 |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
|
Forgiftning uten intensjon1 |
76 % |
77 % |
83 % |
76 % |
77 % |
78 % |
73 % |
73 % |
76 % |
81 % |
76 % |
|
Forgiftning med intensjon |
11 % |
12 % |
11 % |
13 % |
15 % |
15 % |
17 % |
20 % |
16 % |
13 % |
13 % |
|
Psykiske lidelser/avhengighet |
13 % |
10 % |
6 % |
11 % |
7 % |
7 % |
9 % |
7 % |
8 % |
6 % |
11 % |
1 Inkluderer ukjent intensjon, 0-2 % per år
Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank.
Andel obduserte
I 2022 ble 90 prosent av de som døde med narkotika som utløsende dødsårsak obdusert. Det har ikke vært noen endringer i obduksjonsraten de siste fem år. Nesten alle obduksjonene er rettsmedisinske.
Variasjon i den aldersstandardiserte raten
Det er naturlig at antallet overdosedødsfall varierer fra år til år og at en aldersstandardisert rate også gjør det. I 2020 var raten så høy at det var helt på grensen av det en maksimalt kan forvente ut fra observert trend og variasjon de ti foregående årene, mens den i 2021 var så lav at det var helt på grensen til det en minimum kan forvente (prediksjonsintervall for 2010-2019). Med et prediksjonsintervall 2010-2022 (se figur 7) var den aldersstandardiserte raten for 2022 innenfor et 95 prosent konfidensintervall.
I figuren er det lagt inn en rød linje som med det blotte øye kan tolkes som en økende trend. Stigningen er imidlertid ikke så stor at vi kan påstå at det er en økning, gitt den naturlige variasjon fra år til år.
Det kan være flere årsaker til endring i overdosedødsfall ut over den naturlig variasjon fra år til år.
Elektronisk innmelding
2020 var det første året elektronisk meldesystem til Dødsårsaksregisteret ble tilgjengelig for alle leger, og i forbindelse med pandemien ble leger oppfordret til å ta det nye systemet i bruk i størst mulig grad. 22 prosent av de narkotikautløste dødsfallene ble meldt elektronisk i 2020, 82 prosent i 2021 og 96 prosent i 2022. Det nye systemet innebærer mer standardisert innmelding av dødsårsaker enn det legene angir i fritekst på papirmeldingen. Dette kan medføre systematiske endringer i hvilke dødsårsaker legene innrapporterer.
For de fleste dødsårsaksgrupper vil det være snakk om ingen eller små endringer og oftere et skifte mellom spesifiserte grupper innad i en dødsårsaksgruppe enn skifte til en annen gruppe. Det kan likevel på generelt grunnlag ikke utelukkes at dette kan ha påvirket dødsårsaksstatistikken for de tre siste årene for enkelte dødsårsaksgrupper.
Det ble imidlertid utført obduksjon ved overdosedødsfall i ni av ti tilfeller, noe som i vesentlig grad reduserer faren for feilklassifisering da dødsårsaken for disse dødsfallene i hovedsak bygger på resultatene fra obduksjonen.
Nye grupper har risiko for overdose
En norsk studie indikerer at det kan være nye grupper som er under risiko for overdose (Gjersing og Amundsen 2022). Døde med andre opioider og syntetiske opioider som underliggende dødsårsak har til dels andre kjennetegn enn de som har heroin som dødsårsak.
Blant annet har de sjeldnere en narkotikarelatert diagnose hos allmennlege eller vært siktet for lovbrudd, mens det er mer vanlig at de har uførepensjon og har diagnosen ryggproblemer. Forebyggende tiltak og behandling må trolig justeres til slike nye grupper under risiko for overdoser.
Samling av flere faktorer fører til overdosedød
Det er viktig å huske at det ikke er en enkelt faktor som fører til et overdosedødsfall. Tidligere studier har vist at de som dør av narkotika som utløsende årsak er en heterogen gruppe, og det er derfor flere årsaker til slike dødsfall (Gjersing et al 2013). Overdosedødsfall er i hovedsak forgiftningsulykker. Trender vil da være knyttet til om det har vært endringer i hvor mange som inntar stoffer på en risikofylt måte (injisering er mest risikofylt), tilgang på stoffer og uventet høyere renhetsgrad av stoffet.
Periodevis redusert almenntilstand, samt sykdommer og svekkelser som ofte kan være knyttet til aldring, har også betydning. I tillegg er løslatelse fra fengsel og utskrivelse fra rusbehandling kjente faktorer som øker risikoen for en overdose.
Infeksjoner og trafikkulykker ikke medregnet
Inntak av narkotika kan ha betydning også ved andre dødsfall, for eksempel trafikkulykker og annen voldsom død, samt ved sykdommer som hepatitt og HIV som følge av deling av brukerutstyr. Slike dødsfall er ikke medregnet i tallene som blir presentert her.
Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall
Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases. Det som presenteres i denne statistikken er den underliggende dødsårsaken [SMS2].
Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen Europeisk narkotikarapport.
|
Stoff som dødsfallet er knyttet til |
ICD-10-koder |
|
Andre opioider |
Morfin, kodein, oksykodon o.l (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.2 |
|
Metadon |
(X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.3 |
|
Heroin |
(X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.1 |
|
Andre syntetiske opioider |
Buprenofin, fentanyl o.l. (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.4 |
|
Stimulanter |
Amfetamin og kokain (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.5 eller (X41 eller X61 eller Y11 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T43.6 |
|
Avhengighet |
Avhengighet, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av narkotikabruk F11.0-9, F12.0-9, F14.0-9, F15.0-9, F16.0-9, F19.0-9 |
|
Andre stoff |
Andre stoff, andre og uspesifisert narkotika, cannabis, LSD, andre og uspesifiserte hallusinogener, og opium (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med (T40.6 eller T40.7 eller T40.8 eller T40.9, T40.0) |
*T40.0 er sjelden funnet, og blir derfor kategorisert med andre stoffer.
**T402 Andre opioider: Kodein, Morfin, Oksykodon, Oxynorm, Oxycontin, Paralgin Forte, Tapentadol/Palexia m.fl.
***T404 Andre syntetiske opioider: Petidin, Fentanyl, Aporex, Buprenorfin/Subutex, Tramadol, Nobligan, Ketogan, Nozinan m.fl.
For både T402 og T404 kan det i tillegg være enda flere stoffer som inkluderes. Se ICD10 vol 3 Table of drugs and chemicals for flere detaljer.
Datagrunnlag
Tallene som vises i denne artikkelen, er dødsfall hos personer som på dødstidspunktet var bosatt i Norge. Dødsårsaksregisteret er kilden for tallene i denne artikkelen. Grunnlaget for dødsårsaksstatistikken er dødsmeldinger fra leger.
Aldersstandardiserte rater
Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100 000 innbyggere. Det kalles rater.
Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som aldersstandardiserte rater. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.
Kilden for tallene i denne artikkelen er Dødsårsaksregisteret ved FHI, publisert 8. juni 2022.
Finn flere tall i statistikkbankene
Du kan finne tall for dødsårsaker i tre statistikkbanker:
- I Dødsårsaksregisterets statistikkbank kan du studere detaljerte dødsårsaker for ulike aldersgrupper, kjønn og fylke.
- Du kan også bruke Norgeshelsa statistikkbank som viser nøkkeltall for landet, helseregioner og fylker. I venstre meny velger du Helse og sykdom/Dødsårsaker
- I kommunehelsa statistikkbank finner du nøkkeltall for kommuner: I venstre meny velger du Helse og sykdom/Dødsårsaker
Forklaringer på ord og uttrykk knyttet til dødelighet kan finnes på:
Institusjoner og forskere kan søke om utlevering av datafiler ved å søke om data gjennom helsedata.no