Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Messingbille»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Messingbille

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Messingbille

Publisert Oppdatert

Messingbille (Niptus hololeucus) tilhører familien tyvbiller (Ptinidae). Den er en av seks tyvbillearter man finner i innendørs miljøer i Norge. Vanligst forekommer den i gamle hus og lagerbygninger med dårlig renhold, og spesielt trives den i fuktige og kjølige rom. Messingbille er altetende og lever blant annet på korn- og melvarer, ulikt vegetabilsk avfall, i fuglereir samt på tekstiler og skinn. Skaden er som regel av mindre økonomisk betydning, men den kan være sjenerende.

Messingbille
Messingbille. FHI - Amalia Mailli

Messingbille (Niptus hololeucus) tilhører familien tyvbiller (Ptinidae). Den er en av seks tyvbillearter man finner i innendørs miljøer i Norge. Vanligst forekommer den i gamle hus og lagerbygninger med dårlig renhold, og spesielt trives den i fuktige og kjølige rom. Messingbille er altetende og lever blant annet på korn- og melvarer, ulikt vegetabilsk avfall, i fuglereir samt på tekstiler og skinn. Skaden er som regel av mindre økonomisk betydning, men den kan være sjenerende.


Utseende

Messingbille har en lengde på 3,0-4,5 mm. Fargen er brun og kroppen er dekket med gyllengule hår. Det engelske navnet på messingbille er «golden spider beetle» (gylden edderkopp bille) fordi kroppsformen kan minne litt om en edderkopp. Billen har forholdsvis lange ben og kroppen er delt i to kuleformede deler ved en kraftig innsnøring bak forbrystet. Lårene er klubbeformede, dvs. tykkere mot spissen. Den har lange antenner (1, 2).

Larven kan bli opptil 3-5 mm lang, og er forholdsvis tykk, gulhvit med brunt hode. Formen er krumbøyd, den har meget små ben og kryper lite omkring.  Det er normalt tre larvestadier (1, 2).

Livssyklus

Hunnen legger vanligvis 20-50 egg (maksimum 220) i løpet av livet. Få eller ingen egg legges om matkilden til larvene ikke er tilstede, og hunnen er avhengig av tilgang på vann for maksimal reproduksjon. Eggene er hvite og klebrige og legges enkeltvis eller i små grupper på det materiale som larven lever i. Eggene klekkes etter 11-20 dager ved 18 - 20°C. Larven gjennomgår to hudskifter, og etter ca. 150 dager er larven fullvoksen. Da oppsøker den et beskyttet sted, spinner seg inn i en rund kokong og forpupper seg. Puppeperioden varer i 18-26 dager. Utviklingstiden fra egg til voksen er temperaturavhengig, men normalt 6-7 måneder. Ved 25 °C derimot tar det bare 11,5 dager (1, 2).

De voksne billene kan leve lenge, 250 døgn er rapportert, men 18-20 døgn er vanlig (2). Messingbiller har vanligvis en til to generasjoner i året.

Levested

Messingbiller sprer seg ved å krype eller ved transport med infiserte varer. Billene er vingeløse og kan ikke fly. De tåler lave temperaturer godt, er i aktivitet ved 0 °C, og utbredelsen er innen den tempererte sonen (1, 2). Messingbiller spredte seg fra Sør-Russland til Europa i 1840-1870 og ble funnet første gang i Norge i 1875.

Messingbiller (både voksne og larver) er altetende og lever i en rekke matvarer som mel, gryn, kakao, tørket frukt, pasta, kjeks, ost, krydder, dyrefôr og tørket kjøtt. Billene spiser også tekstiler som ull, lin og naturlig silke. I tillegg har billene blitt rapportert i skinn, fjær, papir, døde rotter, mus og insekter, rotte- og museekskrementer og rester i fuglereir (1). Messingbiller opptrer vanligvis i gamle trehus, matvarelagre og kjellere. Spesielt trives dem i fuktige og kjølige rom, i sprekker, gulv- og veggfyllinger og på steder hvor rengjøring er vanskelig. Ofte kommer billene fram ved ombygging av gamle hus (1, 2).

Messingbiller kan påtreffes hele året, men de fleste funn er fra høsten (oktober til desember) (3). Billen er lyssky og er mest aktiv om natten. Messingbille er ikke så vanlig som flekket tyvbille og australsk tyvbille.

Skadebilde

Et angrep av messingbille har vanligvis liten økonomisk betydning, men det kan være plagsomt. Den gjør i hovedsak skade gjennom å forurense lagrede matvarer med ekskrementer, døde individer kokonger og silke spunnet av larvene og larverester. Hvis matvarer lagres over lengre perioder, vil de kunne formere seg og bli tallrike (1, 2). Hele korn blir sjelden angrepet av tyvbiller.

Når larvene er ferdig utviklet, kryper de ut av matvarene for å forpuppe seg på et trygt sted. Da kan de lage hull i esker, sekker og lignende. De kan gnage små groper i hylle eller gulv under varene de har utviklet seg i, men dette skaper liten materiell skade. Det er også registrert at voksne biller har gnagd på tekstiler, pels, lær, tørre planter, bøker, garn, syntetiske fiber samt insektsamlinger på museer (1).

Forebygging

Angrep av messingbille forebygges best ved å oppbevare matvarer i tette beholdere, slik som glass eller solide plastikkbeholdere med lokk. Godt renhold og rask rotasjon av tørre matvarer reduserer sannsynligheten for et angrep.

Bekjempelse

Det er ikke ofte at messingbiller blir tallrike. Fordi billene er altetende og lysskye kan det være vanskelig å finne oppholdsstedene. Oppholdsstedene vil ofte være i en samling av matrester, hår, fjær, døde insekter eller lignende bak et skap eller i et hjørne på loftet. Fuglereir på loftet eller mus/rotter i vegger kan også være årsak til deres tilstedeværelse. Fjerning av angrepne gjenstander og en grundig støvsuging være tilstrekkelig for å bli kvitt messingbillene (1).

Ser man messingbiller på et kjøkken eller varelager, bør angrepne matvarer enten kastes eller varmebehandles. Gjennomvarme av angrepne varer i et par timer ved 55 °C vil være en effektiv løsning. Deretter bør det foretas en grundig støvsuging av hyller, skap, skuffer og sprekker hvor messingbiller kan oppholde seg.

Det anbefales ikke å bruke insektmidler for å bekjempe messingbille. Insektmidler er giftige også for mennesker og bør derfor ikke brukes i nærheten av matvarer.

 

Finn informasjon om Skadedyrveilederen og generell informasjon om forebygging og bekjempelse i kapitlet Om Skadedyrveilederen og skadedyrkontroll

Referanser

  1. Mallis A, Hedges SA, Moreland D. Handbook of pest control : the behaviour, life history, and control of household pests. 10 ed. USA: Mallis Handbook & Technical Training Company; 2011 2011.
  2. Ebeling W. Chapter 7, Pests of stored food products: UC Riverside Entomology; [29.04.2020]. Available from: https://entomology.ucr.edu/ebeling_7.
  3. ENTBAS. Folkehelseinstuttets database over innsendte dyr til analyse.

Historikk

04.05.2020: Artikkelen er oppdatert med referanser i teksten

Innhold på denne siden