Barn og unges fysiske helse
Oppdatert
|Norske barn og ungdommer har i hovedsak god fysisk helse, både i et historisk perspektiv og sammenlignet med barn og ungdom i andre deler av verden. Mange starter imidlertid voksenlivet med risikofaktorer for dårlig helse senere i livet.
Hovedpunkter
- Vi klarer i stor grad å forebygge dødsfall og behandle alvorlig sykdom hos barn og ungdom. Dødeligheten er svært lav.
- Rundt 30 norske barn og ungdommer mister livet i ulykker hvert år. Ulykkesdødeligheten er redusert med 90 prosent de siste 50 årene, som følge av vellykkede tiltak for å forebygge skader og ulykker.
- Barn og ungdom har fortsatt for høyt inntak av sukker, selv om sukkerinntaket har gått noe ned de senere årene. Inntaket av frukt, grønnsaker og fisk er lavere enn anbefalt, og kostholdet inneholder for mye mettet fett.
- Inntak av vitamin D og jod er for lavt blant barn og ungdom. Det er spesielt et problem hos tenåringsjenter, fordi det gjør dem dårligere rustet til svangerskap i voksen alder. Mangelfullt inntak av jern er også et problem hos jenter som har menstruasjon.
- Bruk av rusmidler blant ungdom er betydelig redusert siden årtusenskiftet. Det er nå svært få ungdommer som røyker. Alkoholbruken har også sunket betydelig.
- Mange starter voksenlivet med et risikofaktorer får dårlig helse senere i livet. De viktigste årsakene til dette er ugunstig kosthold, mangel på fysisk aktivitet, og for høy forekomst av overvekt og fedme.
Om fysisk helse hos barn og unge
Norske barn fødes med utsikter til god helse og et langt liv. Risikoen for å dø er svært lav gjennom svangerskap, fødsel, nyfødtperiode og oppvekst (FHI, 2022a). Barn og ungdom har universell tilgang til helsehjelp og moderne medisinsk behandling av alvorlig sykdom. Vaksiner er gratis og tilgjengelige for alle, og det er høy oppslutning om vaksinasjonsprogrammene. Svært få barn dør av sykdom som kan forebygges eller behandles. Sannsynligvis er det ikke mulig å komme særlig lavere i barnedødelighet enn det nivået vi har i Norge i dag, da det alltid vil finnes noen barn med sykdom som ikke er forenlig med et langt liv.
Dette kapittelet gir en oversikt over fysisk helse hos barn og ungdom i Norge. Med fysisk helse mener vi både livsstilsfaktorer som påvirker barn og ungdoms helse, og sykdommer som rammer barn og ungdom. Formålet med kapittelet er å beskrive fordelingen av de viktigste livsstilsfaktorene og forekomst av sykdommene som bidrar mest til den totale sykdomsbyrden. Barns helse i svangerskap, fødsel og nyfødtperiode er omtalt i et eget kapittel, så dette kapittelet omhandler tiden etter nyfødtperioden.
Først tar vi for oss de viktigste livsstils- og risikofaktorene som påvirker fysisk helse: kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og fedme, røyking og alkoholbruk. Slike faktorer betyr en del for helsen i oppveksten, men enda viktigere er hvilke spor de setter i kroppen og hvilke konsekvenser de får for helse i voksenliv og alderdom. En nylig publisert studie fra New Zealand viser hva uhelse og ugunstig livsstil i barndom og ungdom kan bety senere i livet. Studien fulgte en kohort på omkring 1000 personer fra tidlig barndom og frem til 45 års alder (Bourassa et al., 2022). Røyking, fedme og psykiske lidelser i ungdommen var forbundet med raskere aldring som voksen. Det å vokse opp i familier med lav sosioøkonomisk status eller å ha erfaring med traumatiske barndomsopplevelser var også forbundet med raskere aldring. New Zealand har mange fellestrekk med Norge når det gjelder helse og velferd. Funnene understreker viktigheten av å forebygge sykdom og uheldig livsstil hos barn og unge, og å utjevne sosiale ulikheter i helse, livsstil og levekår.
Videre beskriver vi forekomsten av de vanlige infeksjonssykdommene som barn og ungdom gjennomgår. Det er første gang vi har med slik informasjon i Folkehelserapporten. Som følge av covid-19-pandemien har vi fått en vesentlig bedre oversikt over forekomsten av luftveisinfeksjoner i barne- og ungdomsbefolkningen. Vi vet også mer om antall barn og ungdom som innlegges på sykehus med luftveisinfeksjoner. For mage-tarm-infeksjoner (omgangssyke) har vi fått nasjonale tall for sykehusinnleggelser, gjennom analysene som er gjort etter at rotavirus-vaksinen ble innført i 2014.
Deretter beskriver vi forekomsten av kroniske fysiske sykdommer hos barn og ungdom. Det er ofte vanskelig å trekke et klart skille mellom fysiske og psykiske sykdommer. Mange tilstander, for eksempel nevrologiske sykdommer og utviklingsforstyrrelser, gir ofte både fysiske og psykiske symptomer. Vi har inkludert de nevrologiske sykdommene i dette kapittelet, mens utviklingsforstyrrelsene er beskrevet i kapittelet om barn og unges psykiske helse. Som en tommelfingerregel har vi holdt oss til å omtale sykdommer med over 100 nye tilfeller per år i Norge. Vi gir ikke fullstendige oversikter over sykdommene, så vi går i liten grad inn på årsaker, diagnostikk, behandling eller prognose.
Til slutt i kapittelet beskriver vi forekomsten av skader og ulykker blant barn og ungdom, og hvordan forekomsten har gått ned de siste 50 årene.
Les også:
Livsstil og risikofaktorer hos barn og unge
Kosthold
Kosthold i spedbarnstiden
En landsomfattende undersøkelse om amming og kosthold blant spedbarn utført av Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet i 2018-2019 viste at (Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020; Paulsen, Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020):
- 98 prosent av spedbarn ble ammet i kortere eller lengre tid. Bare 2 prosent hadde aldri fått morsmelk i løpet av det første leveåret.
- 5 prosent fikk morsmelk uten annet tillegg (ble fullammet) ved 5,5 måneders alder.
- 87 prosent av ammede barn fikk tilskudd av D-vitamin ved 6 måneders alder.
- 48 prosent av barna fikk morsmelk i tillegg til fast føde ved 12 måneders alder.
Ifølge Helsedirektoratet er morsmelk den beste maten for spedbarn (Helsedirektoratet, 2021a). Spedbarn kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene dersom barn og mor trives med det. Dersom det er behov for annen mat enn morsmelk, er morsmelkerstatning det eneste alternativet de første fire månedene. Videre bør barn om mulig få morsmelk ved siden av annen mat og drikke hele det første leveåret og gjerne lenger. Dersom barnet har behov for mer mat, kan annen fast føde introduseres fra fire måneders alder. Målsettingen i regjeringens Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017-2023) er at 60 prosent skal fullammes ved 4 måneders alder, 25 prosent til 6 måneders (ved 5,5 måneders) alder og at 50 prosent skal få morsmelk (sammen med annen mat) ved 12 måneders alder.
Det er en utfordring for spedbarn i Norge å få tilstrekkelig med D-vitamin. Innholdet av D-vitamin i morsmelk påvirkes av mors inntak og soleksponering, men innholdet i morsmelken er generelt lavt (Munns et al., 2016). For ammede spedbarn er det derfor nødvendig med tilskudd av vitamin D (Helsedirektoratet, 2021a). Barn som ammes bør få tilskudd av D-vitamin i form av vitamin D-dråper fra en ukes alder. Barn som får morsmelkerstatning behøver ikke tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få vitamin D-tilskudd. Barn som delammes bør også få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får. Tran anbefales ikke det første leveåret (Helsedirektoratet, 2021a).
Mange kvinner har for lavt inntak av jod, og dermed blir innholdet av jod i morsmelk for lavt til å dekke barnets behov. Morsmelken reflekterer morens jodstatus i stor grad, i motsetning til vitamin D. Mødre som fullammer bør derfor ta et kosttilskudd som inneholder jod (Henjum et al., 2019).
Multivitamintilskudd er ekstra viktig for gravide og ammende som har et vegetarisk eller vegansk kosthold fordi mangel på vitaminer og mineraler kan ha alvorlige konsekvenser i disse fasene. Helsedirektoratet anbefaler at alle kvinner, uavhengig av kosthold, som planlegger å bli gravide, tar tilskudd som inneholder folat i minimum én måned før befruktning og i svangerskapets første tre måneder. I tillegg til en multivitamin-tablett daglig (med minimum folat, D-vitamin, vitamin B12 og jod) bør gravide og ammende ta tilskudd av omega-3-fettsyren dokosaheksaensyre (DHA) (200 mg per dag). Fet fisk og tran er kilder til DHA i et tradisjonelt kosthold. I et vegetarisk eller vegansk kosthold kan DHA tas i form av algeolje, som er vegetabilsk. Ca. ½ liter plantedrikk med kalsium per dag vil, sammen med kalsiumrike matvarer som grønne grønnsaker og mandler, gi et tilstrekkelig inntak av kalsium (Helsedirektoratet, 2021b).
Kosthold i barndommen
Kostholdet blant 2 år gamle småbarn ble undersøkt i en landsomfattende kostholdsundersøkelse i 2019 (Astrup, Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020), og i 2016 ble det utført en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant fireåringer (Hansen, Myhre, & Andersen, 2017). Undersøkelsene viste at kostholdet blant de yngre barna i hovedsak samsvarer med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Kostholdet til fireåringene inneholdt imidlertid for lite frukt og grønnsaker og for mye salt. Inntaket av mettede fettsyrer var høyere enn anbefalt i begge aldersgrupper, og det var smør og margarin på brød, kjøtt og kjøttprodukter og ost som var de største kildene. Daglig inntak av vitamin D og jern var lavt selv når bruk av kosttilskudd som vitamin og/eller mineraltilskudd og tran ble inkludert i beregningen.
Hos barn er jernbehovet høyt gjennom den intense vekstperioden i de første leveårene. Jernmangel i de to første leveårene er forbundet med forsinket mental og motorisk utvikling (Nordic Nutrition Recommendations, 2012). Norge har ingen screening av barn når det gjelder jernmangelanemi, men i studier av norske barn er det påvist jernmangelanemi hos 2-10 prosent av ettåringer (avhengig av definisjon) (Hay, Sandstad, Whitelaw, & Borch-Iohnsen, 2004). For barn er årsaken til jernmangelanemi vanligvis for lite jern i kosten. For andre grupper i befolkningen kan jernmangel i tillegg skyldes underliggende sykdom eller manglende opptak fra tarmen. For kvinner i fertil alder kan jernmangel skyldes jerntap gjennom menstruasjonsblødning. Etter at barnet har fylt ett år er kumelk en viktig kilde til energi, protein, kalsium, jod, vitamin B12 og andre næringsstoffer, men for at melk ikke skal hemme opptaket av jern eller oppta plassen til mer jernrike matvarer, bør inntaket til små barn begrenses til 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt (Helsenorge.no, 2018).
Sammenlignet med tidligere undersøkelser har det vært en gunstig endring i kostholdet, der inntaket av tilsatt sukker har gått vesentlig ned i tråd med anbefalingene. Nedgangen i sukkerinntaket skyldes hovedsakelig en reduksjon i inntak av søte drikker. Samtidig har det vært en sterk økning i inntaket av industrifremstilt frukt og bær på glass/pose blant 1-2-åringer (Astrup et al., 2020; Paulsen et al., 2020). Forbrukerrådet har pekt på et høyt innhold av sukker fra fruktpuré i disse produktene. Det er en utfordring å beregne tilsatt sukker i produktene, og markedsføringen og forbruket kan være et problem.
Kosthold i tenårene
Ungkost-undersøkelsen ble gjennomført blant 4.- og 8.-klassinger i 2015 (Hansen, Myhre, Johansen, Paulsen, & Andersen, 2016) og viste at kostholdet på noen områder ikke samsvarte med anbefalingene fra Helsedirektoratet (Helsedirektoratet, 2016):
- Også i denne aldergruppen var inntaket av vitamin D og jern for lavt selv når kosttilskudd som vitamin og/eller mineraltilskudd og tran ble inkludert i beregningen.
- Inntaket av frukt, grønnsaker og fisk var lavere enn anbefalt.
- Kostholdet inneholdt for mye mettet fett og for mye tilsatt sukker. Sukkerinntaket hadde imidlertid gått ned siden år 2000, på grunn av et lavere forbruk av saft og brus med sukker.
Selv om inntaket av vitamin D er lavere enn anbefalt, kan man likevel dekke sitt behov for vitamin D ved eksponering for sollys i sommerhalvåret (Nordic Nutrition Recommendations, 2012). I kosten er det først og fremst fet fisk og fiskeolje (tran) som inneholder D-vitamin, men noe er tilsatt i smør og margarin og noen få typer melk. Mangel på D-vitamin er imidlertid også funnet i biologiske målinger av norsk ungdom. Blodverdier hos ungdom i Tromsø viste at over halvparten av 16-åringene hadde lav D-vitaminstatus. Tre fjerdedeler hadde vitamin D-mangel (under 50 nmol/l) og en fjerdedel hadde klar mangel (under 25 nmol/l) (Cashman et al., 2016). Ungdom med ikke-vestlig opprinnelse er spesielt utsatt for D-vitaminmangel fordi personer med mørk hud ikke danner D-vitamin fra sollyseksponering i samme grad som lyshudede (Holvik, Meyer, Haug, & Brunvand, 2005). Kosttilskudd kan være nødvendig for å dekke behovet for D-vitamin, særlig i vinterhalvåret.
Tenåringsjenter er spesielt utsatt for jernmangel fordi menstruasjonen fører til økt jerntap fra kroppen samtidig som veksten fortsatt krever god tilgang på jern (Nordic Nutrition Recommendations, 2012). De viktigste kildene til jern i kostholdet blant 4.- og 8.-klassingene var brød og kjøtt/kjøttprodukter (Hansen et al., 2016).
Tenåringsjenter er også utsatt for jodmangel fordi de har lavere inntak av drikkemelk og fisk enn i barneårene (Medin, Carlsen, & Andersen, 2020). Dette er bekymringsfullt fordi utilstrekkelig jodinntak er svært utbredt blant unge kvinner i Norge. Jod er et mineral som inngår i stoffskiftehormonene, og det er spesielt viktig at unge kvinner har et lager av jod i kroppen før de blir gravide (FHI, 2018). Tenåringsjenter som drikker lite melk og spiser lite fisk vil ha nytte av et multivitamin-mineraltilskudd som inneholder jod.
For ytterligere opplysninger om kosthold henviser vi til kapittelet om kosthold i Folkehelserapporten For opplysninger om vegetar- og vegankost hos barn og ungdom henviser vi til en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring.
Fysisk aktivitet
Variert fysisk aktivitet er viktig for at barn skal kunne utvikle fin- og grovmotorikk, muskelstyrke og kondisjon (Malina, Bouchard, & Bar-Or, 2004; Meen, 2000). Gode motoriske ferdigheter er nødvendige for å mestre aktiviteter som å gå på ski, sykle og drive ballspill, og fysisk aktivitet betyr også mye for trivsel og sosial kontakt (Ommundsen, 2000). Fysisk aktivitet har flere positive helseeffekter som for eksempel bedre fysisk form, forbedret kardiometabolsk helse (blodtrykk, blodlipider, glukosefølsomhet), mental helse, kognitiv funksjon, og har muligens også en positiv innvirkning på skoleprestasjoner. Framfor alt har fysisk aktivitet der kroppen belastes en stor betydning for utviklingen av et sterkt skjelett i ung alder, noe som kan redusere risikoen for benbrudd som voksen (Chaput et al., 2020).
For barn og unge har Helsedirektoratet disse anbefalingene for fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2022):
- Barn under 1 år bør være i bevegelse flere ganger om dagen og på ulike måter, gjerne gjennom samspill og lek på gulvet.
- For barn under 1 år bør tiden helt i ro i våken tilstand begrenses, tid foran skjerm frarådes.
- Barn 1–5 år bør være allsidig fysisk aktive med varierte bevegelser, aktiviteter og lek i minst 180 minutter fordelt utover dagen.
- Tiden barn 1–5 år sitter helt i ro eller fastspent i våken tilstand bør begrenses, skjermtid frarådes for 1-åringer.
- Barn og unge 6–17 år bør være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet.
- Barn og unge 6–17 år bør begrense tiden i ro, særlig passiv skjermtid på fritiden.
Fysisk aktivitet har blitt målt med aktivitetsmålere i tre tilfeldige utvalg av norske barn og unge (Steene-Johannessen et al., 2019) (figur 1). Blant 6-åringene tilfredsstiller 87 prosent av jentene og 94 prosent av guttene anbefalingen for fysisk aktivitet. Blant 9-åringene tilfredsstiller 64 prosent av jentene og 81 prosent av guttene anbefalingen, mens tilsvarende tall blant 15-årige jenter og gutter er henholdsvis 40 prosent og 51 prosent. I alle aldersgrupper er det signifikant flere gutter enn jenter som tilfredsstiller anbefalingen for fysisk aktivitet. Stillesittende tid ser ut til å ha økt med 20-30 minutter daglig for både 9- og 15-åringer i løpet av de siste 15 årene (Dalene et al., 2022).
Mer informasjon om finnes i kapittelet om fysisk aktivitet i Folkehelserapporten .
Overvekt og fedme
Det er mange ulike faktorer som har sammenheng med utvikling av overvekt og fedme, men kosthold og fysisk aktivitet har sentral betydning. Et sunt kosthold og tilstrekkelig med fysisk aktivitet er viktig for å fremme en sunn vektutvikling og forebygge overvekt og fedme (Han, Lawlor, & Kimm, 2010).
Andelen barn med fedme og overvekt økte over tid fram til begynnelsen av 2000-tallet (Juliusson et al., 2007). Deretter ser den ut til å ha vært stabil. I befolkningsundersøkelser som er utført i perioden fra 2006 til 2018, hvor vekt og høyde er målt, har andelene med overvekt og fedme variert fra 14 til 21 prosent blant barn og ungdom i alderen 8-15 år (figur 2). Undersøkelsene er Barnevekststudien (FHI, 2017), Ungvekst (Øvrebø et al., 2021) og UngKan-undersøkelsen (FHI, 2021).
Data fra Barnevekststudien viste at andelen barn med overvekt og fedme er 50 prosent høyere på landsbygda enn i byer (Biehl et al., 2013). Den er høyest i helseregion Nord og lavest i helseregion Sør-Øst (Biehl et al., 2013). Andelen varierer også med foreldrenes utdanningsnivå, og er 30 prosent høyere blant barn av mødre med lav utdanning enn blant barn av mødre med høy utdanning (Biehl et al., 2013). Skilsmisse hos foreldrene er også en risikofaktor for fedme og overvekt. Andelen barn med fedme og overvekt er 50 prosent høyere blant barn med skilte foreldre sammenlignet med barn av gifte foreldre (Biehl et al., 2014).
Mer informasjon finnes i kapitlet om overvekt og fedme i Folkehelserapporten.
Røyking og snus
Det har vært en markert nedgang i dagligrøyking i befolkningen siden årtusenskiftet, og særlig tydelig har nedgangen vært blant barn og unge. Flere datakilder viser at nye generasjoner av unge i svært liten grad begynner å røyke. Av ungdomsskoleelever opplyser 1 prosent av jentene og 2 prosent av guttene at de røyker ukentlig eller daglig. Blant videregående-elever er andelen som røyker ukentlig eller daglig 3 prosent blant jentene og 6 prosent blant guttene (Bakken, 2021).
Tall fra The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) viser at Norge er landet med høyest andel ikke-brukere av tobakk blant 15-16-åringer i Norden (61 prosent). Tobakk er her definert som sigaretter, snus og e-sigaretter. På Island er det 59 prosent ikke-brukere, deretter følger Sverige (57 prosent), Finland (53 prosent) og Danmark (50 prosent). I Norge opplyser 17 prosent oppgir at de er nåværende brukere av sigaretter, snus eller e-sigaretter, mens 23 prosent opplyser at de har brukt det tidligere, men ikke de siste 30 dagene (Raitasalo et al., 2022).
På ungdomsskolen er det 4 prosent av guttene og 2 prosent av jentene som snuser daglig eller ukentlig. Snusbruk er derimot mer utbredt på videregående skole, hvor 17 prosent av guttene og 10 prosent av jentene snuser daglig eller ukentlig. Det har imidlertid vært en jevn nedgang i andelen som bruker snus i videregående skole siden 2014 (Bakken, 2021).
Barn og unge er særlig sårbare for passiv røyking. Kunnskap om hvor mange barn som daglig utsettes for passiv røyking er begrenset, men beregninger fra 2010 anslår at om lag 100 000 barn mellom 0-17 år bor i hjem der de kan være eksponert for tobakksrøyk daglig. Det er imidlertid stor usikkerhet ved disse tallene (Kvaavik, 2017).
Mer informasjon om røyking og bruk av snus finnes i kapitlet om røyking og snusbruk i Folkehelserapporten og i nettpublikasjonen Tobakk i Norge .
Alkoholbruk
Bruken av alkohol og andre rusmidler er kartlagt blant europeisk ungdom med jevne mellomrom fra 1995 til 2019. Kartleggingene gjennomføres av ESPAD. FHI er ansvarlig for innsamlingen av norske data. Fra 1995 til 1999/2003 var det en liten økning i andelene som oppga at de hadde drukket alkohol noen gang hittil i livet, i løpet av de siste tolv månedene og i løpet av de siste 30 dagene. Etter 2003 har det vært en betydelig nedgang frem til 2019, som vist i figur 3.
Det har også vært en betydelig nedgang i andelene som oppgir å ha drukket fem eller flere alkoholenheter i løpet av de siste 30 dagene, som vist i figur 4. Nedgangen i alkoholbruk blant ungdom er i tråd med det som er funnet i andre undersøkelser av norsk ungdom (Bakken, 2021).
Sammenlignet med andre land i Europa i 2019 var andelene norske 15-16 åringer som hadde drukket alkohol lave (ESPAD, 2020). Det gjaldt både andelen som hadde drukket noen gang, andelen som hadde drukket i løpet av de siste 30 dagene og andelen som hadde drukket fem alkoholenheter eller mer ved siste drikkesituasjon i løpet av de siste 30 dagene.
Mer informasjon finnes i kapitlet om alkohol og andre rusmidler i Folkehelserapporten og nettpublikasjonen Alkohol i Norge.
Vanlige infeksjoner hos barn og unge
Luftveisinfeksjoner
Luftveisinfeksjoner forekommer hyppig i barne- og ungdomsårene, oftest i vintermånedene. Barn under syv år kan være forkjølet opptil 7-9 ganger per år, til sammenligning med voksne som er forkjølet 1-2 ganger per år (FHI. 2019). Omtrent halvparten av vanlige forkjølelser skyldes infeksjon med rhinovirus (FHI, 2019). Andre vanlige luftveisvirus er koronavirus (både de gamle og det nye), parainfluensavirus , RS-virus, influensavirus, humant metapneumovirus og adenovirus. Av disse overvåkes influensa og SARS-Cov-2 i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Kikhoste (som er en bakterie-infeksjon) overvåkes også i MSIS, men forekommer relativt sjelden fordi vi vaksinerer mot det.
Den samlede forekomsten av luftveisinfeksjoner er ikke kartlagt, men andelen konsultasjoner i primærhelsetjenesten på grunn av luftveisinfeksjoner pleier å nå en topp på 10-20 % i vintermånedene for barn og ungdom (FHI, 2022b). De fleste luftveisinfeksjoner er milde og går over uten behov for kontakt med helsevesenet. Noen ganger blir symptomene så alvorlige at sykehusinnleggelse er nødvendig. I løpet av en vanlig vinter er det 1000-2000 innleggelser med RS-virus (Methi, Størdal, Telle, Larsen, & Magnusson, 2021) og ca. 500 innleggelser med influensa (Hauge, Bakken, de Blasio, & Håberg, 2020) i aldersgruppen 0-18 år. Forekomsten av innleggelser er høyest hos de minste barna. Det er ingen overhyppighet av innleggelser med luftveisinfeksjoner blant barn i minoritetsgrupper (Kjøllesdal et al., 2021). Barn med opprinnelse utenfor Europa har hatt økt sannsynlighet for å få påvist COVID-19, men har ikke hatt økt innleggelsesrisiko når de har først har fått viruset (Størdal et al., 2022).
Figur 5 viser hvor mange barn i aldersgruppen 0-5 år som har vært innlagt på sykehus på grunn av luftveisinfeksjoner fra januar 2017 til oktober 2021 (øverste panel) og hvor mange som har trengt respirator eller annen pustestøtte under innleggelsen. Tallene kommer fra beredskapsregisteret som ble etablert under pandemien (Beredt C19). Før pandemien var det stabil sesongvariasjon med en topp på 800-1000 innleggelser per måned ved hvert årsskifte. Under koronapandemien ble antall innleggelser betydelig lavere, og sesongvariasjonen forsvant. Dette skyldes de omfattende kontaktreduserende tiltakene som ble innført. Høsten 2021 kom det en bølge av innleggelser med luftveisinfeksjoner, hovedsakelig på grunn av RS-virus. Bølgen kom mye tidligere på høsten enn vanlig for RS-virus. Fra uke 30 til 51 var det 2507 innleggelser for RS-virus i alderen 0-4 år og 76 innleggelser i alderen 5-17 år. Årsaken var sannsynligvis lettelsen i kontaktreduserende tiltak, samtidig som barna hadde bygget opp en «immunitetsgjeld» etter lang tid med lite eksponering for luftveisvirus (FHI, 2022b).
Risikoen for alvorlig sykdom av covid-19 hos barn og ungdom har vært svært lav gjennom covid-19-pandemien. Fra pandemistart til 2. februar 2022 hadde 276 938 barn og unge i alderen 0-17 år fått påvist covid-19, mens innleggelser på grunn av covid-19 blant barn og ungdom i samme tidsrom var i underkant av 200 (tall fra Beredt-C19). Det vil si at 0,1 % (1 av 1000) av barn og ungdom med påvist covid-19 har vært innlagt på sykehus. Median innleggelsestid har vært 1-2 døgn.
Som figur 5 viser, er sesongvariasjonen også stor i antall barn som har behov for respirator eller annen pustestøtte. RS-virus er den viktigste årsaken til at barn trenger pustestøtte i vinterhalvåret. Under pandemien forsvant sesongvariasjonen, og antall barn som trengte pustestøtte var svært lavt sammenlignet med normale vintersesonger. Høsten 2021 førte RS-epidemien til en kraftig økning, opp mot nivåer som er vanlige midt på vinteren.
Omgangssyke (gastroenteritt)
Omgangssyke (gastroenteritt) skyldes infeksjoner i mage og tarm, og gir som regel kortvarig diarè og oppkast hos barn. De vanligste årsakene er norovirus, rotavirus, astrovirus, adenovirus, og koronavirus. Mage-tarm-virus er svært smittsomme og spres lett ved kontakt der det er krevende å ivareta god hygiene, som i barnehager og ved tett kontakt i familier. Gjentatte infeksjoner med samme type virus gir en viss beskyttelse, noe som forklarer hvorfor barn rammes oftere enn voksne. Beskyttelsen kan imidlertid være kortvarig, og det skjer jevnlig utbrudd med norovirus i institusjoner for voksne og eldre.
Forekomsten av omgangssyke er høyest i vinter- og vårmånedene. Hos de minste barna kan omgangssyke, spesielt med rotavirus, føre til uttørring og behov for sykehusinnleggelse. I figur 6 (panel A) viser vi innleggelsesrate (antall innleggelser per 1000 person-år) for gastroenteritt fra sommeren 2009 til sommeren 2018. I panel B viser vi antall konsultasjoner per 1000 person-år i primærhelsetjenesten. Etter innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet (2014) ble innleggelser på grunn av gastroenteritt nærmest halvert for barn under 5 år sammenlignet med tidligere år (Bruun et al., 2021). I primærhelsetjenesten ble det derimot kun sett en beskjeden nedgang på rundt 10 % i antall konsultasjoner på grunn av gastroenterittsymptomer (Bruun et al., 2021). Dette tyder på at vaksinen førte til en lett reduksjon i forekomsten av mild gastroenteritt, men betydelig reduksjon i alvorlige tilfeller med behov for sykehusinnleggelse.
Risikoen for sykehusinnleggelse med gastroenteritt er betydelig økt for barn med utenlandsk opprinnelse, spesielt for de med opprinnelse i Asia, Afrika og Latin-Amerika (Kjøllesdal et al., 2021). Vi kjenner ikke årsakene til dette.
Gjennom koronapandemien har det vært nedgang i antall konsultasjoner for mage-tarminfeksjoner (FHI, 2022b). Dette skyldes antagelig en kombinasjon av kontaktreduserende tiltak og bedre håndhygiene i befolkningen.
Ikke-smittsomme sykdommer hos barn og unge
Astma, allergi og atopisk eksem
I spørreundersøkelser er det mange foreldre som rapporterer at barna deres har hatt astma i løpet av barndommen. I en tverrsnittsundersøkelse blant foreldre til barn i alderen 7-14 år fra Nordland i 2008 gjaldt dette 18 prosent av barna (Hansen, Evjenth, & Holt, 2013). En undersøkelse blant foreldre til tiåringer i Oslo i 2003 viste at 20 prosent hadde astma eller hadde hatt det tidligere (Lodrup Carlsen et al., 2006). Andelene som behandles for astma er mye lavere. I 2020 viste tall fra Reseptregisteret at 4,2 prosent av 5-9-åringer, 2,6 prosent av 10-14-åringer og 1,6 prosent av 15-19-åringer hadde fått forskrevet inhalasjonssteroider mot astma. Det er heller ikke alle disse som bruker medisin regelmessig.
Mange barn i førskolealderen har forbigående astmalignende symptomer, men de utvikler ikke astma. Denne observasjonen underbygges av at bruken av astmamedisin er redusert hos barn etter førskolealder. Før fem års alder er diagnostiseringen usikker, men fra rundt fem år kan diagnostiseringen gjøres med større sikkerhet. Av de som får astma, vil omtrent tre av fire ha utviklet sykdommen før skolealder. En stor andel av disse blir fri for symptomer i løpet av skolealderen, men nye tilfeller dukker opp både i løpet av barne- og ungdomsårene og i voksen alder.
Allergi og atopisk eksem forekommer ofte sammen med astma. Den vanligste formen for luftveisallergi er høysnue, som gir symptomer fra nese og oftest utløses av pollen. Tall fra flere norske studier viser at:
- Høysnue forekommer hos omkring 25 prosent av barn i løpet av skolealderen og 30 prosent av unge i puberteten (Hansen et al., 2013; Hovland, Riiser, Mowinckel, Carlsen, & Carlsen, 2014; Selnes, Nystad, Bolle, & Lund, 2005).
- Hos to år gamle barn er det 17 prosent som har eller har hatt atopisk eksem. Tilsvarende andeler ligger mellom 21 og 35 prosent hos barn i alderen 9-16 år (Hovland et al., 2014; Selnes et al., 2005; Smidesang et al., 2010).
Før puberteten har gutter høyere forekomst av astma og allergi enn jenter. Etter puberteten er forekomsten høyere blant jentene enn hos guttene. Årsaken til kjønnsforskjellen er usikker, men hormonelle endringer i puberteten og forskjeller i miljøeksponeringer kan ha betydning (Chen, Mempel, Schober, Behrendt, & Ring, 2008). Årsakene til astma og allergiske sykdommer er for det meste ukjente. Det finnes derfor ikke forebyggende tiltak mot disse sykdommene.
Mer informasjon finnes i kapitlet om astma og allergi i Folkehelserapporten
Mage- og tarmsykdommer
Mage- og tarmsykdommer spenner fra vanlige tilstander av forbigående karakter til mer alvorlige og kroniske sykdommer med risiko for komplikasjoner. Her omtales noen av de vanligste tilstandene.
Forstoppelse og magesmerter
Forstoppelse er det mest vanlige mageproblemet hos barn. Vi regner med at om lag 10 prosent av barn har forstoppelse til enhver tid, og forstoppelse er da definert som færre enn tre avføringer per uke (van den Berg, Benninga, & Di Lorenzo, 2006). Forekomsten er imidlertid ikke kartlagt i Norge. Hos 95 prosent av barn med forstoppelse finnes det ingen sikker forklaring på problemet, og det kalles da gjerne funksjonell forstoppelse (van den Berg et al., 2006). Behandling med kostholdsråd og bløtgjørende medisiner gir vanligvis god effekt. I sjeldne tilfeller er medfødte tilstander eller nevrologisk sykdommer årsaken, og mer krevende behandling, inkludert kirurgi, kan være nødvendig.
Magesmerter er et annet vanlig symptom hos barn:
- Om lag 10 prosent av skolebarn oppgir at de har hatt minst tre episoder med magesmerter i løpet av de siste tre månedene (Stordal, Nygaard, & Bentsen, 2005). De færreste oppsøker lege for dette. Av de som søker lege, blir noen få henvist til utredning hos spesialist. Hos et mindretall av disse finnes en sykdom som forklarer magesmertene. De fleste har såkalt funksjonelle magesmerter, dvs. magesmerter uten kjent årsak (Helgeland et al., 2009).
- Den vanligste funksjonelle magesmertetilstanden er irritabel tarm-syndrom, som er funnet hos 8 prosent av alle tenåringer i Tromsø-undersøkelsen (Stabell et al., 2014).
Cøliaki
Barn og unge med cøliaki tåler ikke gluten i hvete og andre glutenholdige kornslag. Sykdommen skyldes en immunreaksjon på gluten hos genetisk disponerte personer. Den unormale reaksjonen varer livet ut, men med glutenfritt kosthold blir tarmslimhinnen raskt normal igjen og symptomene går tilbake. Cøliaki blir påvist hos omkring 1 prosent av barn i Norge, og antallet barn med cøliaki har økt de siste par tiår. Trolig skyldes noe av denne økningen økt oppmerksomhet om sykdommen, slik at en større andel av de som har den blir oppdaget nå. Ulike miljøfaktorer kan også ha endret risikoen for cøliaki hos genetisk disponerte barn. Flere studier tyder på at et høyt inntak av gluten tidlig i livet er assosiert med økt risiko, inkludert en studie fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) (Lund-Blix et al., 2019). En annen hypotese er at økningen skyldes endringer i tarmens mikrober, enten ved at infeksjonsmønsteret er endret eller ved at tarmens normale flora blir påvirket. Den eneste behandlingen for cøliaki er glutenfri kost, men flere andre behandlingsformer er under utvikling.
Inflammatoriske tarmsykdommer
Inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) – betennelsessykdommer i tarmslimhinnen – er en fellesbetegnelse på ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, samt mellomformen av disse (IBD-U). IBD er autoimmune tilstander hvor tarmslimhinnen angripes av kroppens eget immunsystem. Tilstandene er sjeldne i førskolealder, men debuterer ofte i tenårene og ung voksen alder, slik at 20 prosent av pasientene får diagnosen før 18 års alder.
- Forekomsten har økt jevnt siden 1990, og nærmere 200 barn og ungdom under 18 år i Norge får IBD hvert år (tall fra IBSEN III-studien, 2017-19).
- Tall fra Norge tyder på at forekomsten av Crohns sykdom er mer enn doblet siden 1980-tallet (tall fra IBSEN III-studien, 2017-19). Tilsvarende endringer er også funnet i andre vestlige land.
Inflammatoriske tarmsykdommer er kroniske tilstander, som ofte må behandles med medisiner hele livet for å unngå forverring og komplikasjoner. Kirurgiske inngrep er fortsatt en viktig del av behandlingen ved komplisert sykdom. Mange barn og unge som får IBD kan leve et godt liv på tross av sykdommen. Medisinene påvirker imidlertid immunforsvaret, og barna kan bli mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Sykdommen og behandlingen kan også påvirke vekst og forsinke pubertetsutvikling (Kolho & Ainamo, 2016).
Diabetes
Personer med diabetes har redusert eller manglende evne til å ta opp sukker i cellene i kroppen. Derfor har de for høyt blodsukker (glukose i blodet) hvis de ikke får behandling. De vanligste formene er type 1-diabetes, type 2-diabetes og sjeldne genetiske former. Blant barn og unge utgjør type 1 diabetes mer enn 95% av alle tilfeller av diabetes.
Type 1-diabetes
Type 1-diabetes skyldes at bukspyttkjertelen ikke klarer å produsere insulin. I noen tilfeller er årsaken genetisk, men oftest skyldes sykdommen en autoimmun prosess hvor insulinproduserende celler angripes av kroppens eget immunsystem. Det er ikke kjent hva som utløser slike autoimmune reaksjoner. Type 1-diabetes krever livslang tilførsel av insulin. Type 1-diabetes er forbundet med langtidskomplikasjoner som hjerte- og karsykdommer, nyresykdom og øyesykdom, og gir økt dødelighet sammenlignet med personer uten diabetes.
Sammen med Finland og Sverige er Norge blant de land i verden som har høyest forekomst av type 1-diabetes blant barn:
- Mer enn 350 nye barn under 15 års alder får type 1-diabetes hvert år i Norge, med hittil høyeste tall på cirka 400 nye tilfeller i 2020.
- Forekomsten økt betydelig siden 1970-årene, men årsakene er ikke kjent (Stene & Tuomilehto, 2017).
- Nær 2200 barn under 15 år brukte medisiner mot type 1-diabetes i 2020. Dette tilsvarte 0,25 prosent av alle barn (data fra Reseptregisteret). Om lag 0,6 prosent av barn og unge får sykdommen før voksen alder.
Hos barn med opprinnelse i India, Pakistan og en del andre land i Asia og Sør-Amerika er risikoen for type-1-diabetes lavere enn hos andre barn i Norge (Dzidzonu, Skrivarhaug, Joner, & Moger, 2016).
Type 2-diabetes
Type 2-diabetes skyldes at cellene i kroppen helt eller delvis mister evnen til å reagere på insulin og ta opp sukker (glukose). Fedme, overvekt og mangel på fysisk aktivitet er risikofaktorer for utvikling av type 2-diabetes. Tilstanden ses omtrent aldri hos barn under ti år. Forekomsten øker med alderen, men utgjør fortsatt mindre enn 2-3 prosent av alle med diabetes i barnebefolkningen (tall fra Barnediabetesregisteret). Vi ser imidlertid at forekomsten hos barn og unge er økende i mange land. Forebygging av fedme, økt fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan bidra til å holde forekomsten lav blant unge.
Hos voksne ser man høyere risiko for type 2-diabetes hos folk med opprinnelse i Afrika, India, Pakistan, Sri Lanka og Bangladesh sammenlignet med folk av europeisk opprinnelse. Økt risiko for type 2-diabetes gjelder trolig også hos ungdom som har opprinnelse i disse delene av verden.
Kreft
Tall fra Kreftregisteret (Cancer Registry of Norway, 2021) viser at:
- Det er om lag 200 barn og unge under 18 år som får kreft i Norge hvert år.
- Kreft hos barn og unge utgjør under 1 prosent av alle nye krefttilfeller.
- Forekomsten av kreft hos barn og unge har vært stabil over tid, og er noe høyere hos gutter enn hos jenter.
- De ulike krefttypene har stor variasjon i prognose og overlevelse, men samlet sett er overlevelsen for kreft hos barn og unge nå om lag 85 prosent.
Som vist i figur 7, er blodkreft (leukemi) og svulster i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) de vanligste kreftformene, og de utgjør en knapp tredjedel hver. Kreft i lymfecellene (lymfekreft) utgjør cirka 15 prosent. Den siste tredjedelen består av en rekke sjeldne krefttyper hvor antall tilfeller er svært lavt for hver enkelt type.
All utredning og det meste av behandlingen skjer ved landets fire regionale avdelinger for barnekreft ved Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge. Det ser ikke ut som det er betydelige forskjeller i overlevelse ut fra hvor i landet man blir diagnostisert og behandlet.
Det har vært en positiv utvikling i overlevelse av barnekreft over tid, og antallet innbyggere som lever i Norge etter å ha hatt en barnekreftdiagnose har derfor vært jevnt økende de siste tiårene. Dette medfører at mange også lever med betydelige senfølger etter sin sykdom.
Epilepsi
Epilepsi er den vanligste kroniske nevrologiske sykdommen hos barn. Sykdommen karakteriseres av en vedvarende tendens til uprovoserte epileptiske anfall. Tall fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) viser at (Aaberg et al., 2017):
- Risikoen for epilepsi er høyest i det første leveåret, hvor 144 av 100 000 barn får epilepsi.
- Senere i barnealderen ligger gjennomsnittlig forekomst av nyoppstått epilepsi på 58 per 100 000 per år.
- Ved ti års alder er det 0,7 prosent som har eller har hatt epilepsi (figur 8). Andelen barn med aktiv epilepsi er om lag 0,5 prosent i aldersgruppen sju år og eldre.
Det finnes mange ulike typer epilepsi, med ulike årsaker og ulik alvorlighetsgrad. Mange barn med epilepsi har en epilepsitype som kun forekommer i barnealderen, og som barna vokser av seg. Data fra MoBa viser at 59 prosent blir kvitt anfallene, men at 30 prosent er behandlingsresistente (Aaberg et al., 2018). De resterende 11 prosentene har et mer vekslende forløp. Dette samsvarer med funn fra studier i andre land (Berg, Rychlik, Levy, & Testa, 2014; Camfield, Camfield, & Smith, 2016; Geerts et al., 2010; Sillanpaa et al., 2015; Sillanpaa & Schmidt, 2009; Wirrell, Wong-Kisiel, Mandrekar, & Nickels, 2012). Barn med epilepsi har betydelig økt risiko for alle typer tilleggslidelser, både medisinske sykdommer, nevrologiske sykdommer, utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser (Aaberg et al., 2016). Slike tilleggslidelser forekommer oftere hos barn som har behandlingsresistent epilepsi (Aaberg et al., 2018).
Cerebral parese (CP)
Cerebral parese (CP) er en motorisk forstyrrelse som skyldes en permanent skade på den umodne hjernen (Rosenbaum, Paneth, Leviton, Goldstein, & Bax, 2007). Skaden som fører til CP inntreffer i fosterlivet, under fødselen eller i spedbarnsalderen, men diagnosen kan ikke stilles sikkert før fem års alder (Rosenbaum et al., 2007). CP er den viktigste årsaken til fysisk handikap hos barn (Behrman et al., 2004). Alvorlighetsgraden varierer sterkt, fra lett redusert bevegelighet til omfattende bevegelseshemming med betydelig pleiebehov (Rosenbaum et al., 2007).
Forekomsten av CP er kartlagt ved bruk av helseregistre i Norge og andre europeiske land:
- I Europa har forekomsten av CP vært fallende de senere årene. Dette kan skyldes bedre svangerskaps- og fødselsomsorg, spesielt for barn som er født prematurt (Sellier et al., 2016).
- I 2003 ble forekomsten av CP beregnet til 1,77 per 1000 barn basert på registerdata fra 14 europeiske land (Sellier et al., 2016).
- I Norge sank forekomsten fra 2,62 per 1000 for barn født i 1999 til 1,89 per 1000 for barn født i 2010 (Hollung, Vik, Lydersen, Bakken, & Andersen, 2018). Reduksjonen er størst for de mest alvorlige tilfellene av CP.
- I norske data er det vist at CP-forekomsten er noe høyere hos gutter enn hos jenter, med en gutt-jente-ratio på 1,3 (Suren et al., 2012).
Barn med CP har ofte også andre problemer som følge av hjerneskaden, som psykisk utviklingshemming eller lærevansker, språkvansker, syns- og hørselsproblemer og epilepsi (Behrman et al., 2004). CP er vanligvis en livslang tilstand. Forløpet avhenger sterkt av alvorlighetsgraden (Colver, Fairhurst, & Pharoah, 2014). Personer med lett CP kan leve tilnærmet normale liv, med forventet levealder på linje med andre. For personer med alvorlig CP er forventet levealder vesentlig kortere enn gjennomsnittet, som følge av de ulike komplikasjonene.
Skader og ulykker
Ulykker er en viktig dødsårsak blant barn og unge. I perioden 2016-2020 mistet hvert år om lag 30 personer under 20 år livet i ulykker (Dødsårsaksregisterets statistikkbank, 2022). Disse dødsfallene utgjorde 12 prosent av alle dødsfall i denne aldersgruppen. Selvmord, hovedsakelig blant ungdommer i alderen 15-19 år, stod for ytterligere 13 prosent av dødsfallene.
Imidlertid har det de siste tiårene vært en formidabel nedgang i barnedødelighet som følge av ulykker, som vist i figur 9. Siden starten av 1970-tallet har ulykkesdødeligheten blitt redusert med omtrent 90 prosent for både gutter og jenter. Fremdeles dør det flere gutter enn jenter i ulykker.
Nedgangen i ulykkesdødelighet skyldes særlig en positiv utvikling med langt færre barnedødsfall i trafikkulykker og drukningsulykker. Mange år med målrettet forebyggende arbeid har bidratt til en markant nedgang i dødsfall i trafikken blant barn og unge. Viktige tiltak er blant annet (TØI, 2022):
- Påbud om bruk av bilbelte og bedre sikring av barn i bil.
- Lavere fartsgrenser (særlig i boligstrøk).
- Bedre veier og sikrere biler.
- Mer utbredt bruk av sykkelhjelm.
- Bedre akuttbehandling av trafikkskadde.
Historisk har også drukning vært en viktig dødsårsak blant barn og unge, særlig blant gutter. Imidlertid har utviklingen i antall drukningsulykker vært veldig positiv. I 1951 døde 131 personer i aldersgruppen 0-19 år i drukningsulykker. Det siste tiåret har dette tallet ligget på under 10 årlige dødsfall (Dødsårsaksregisterets statistikkbank, 2022).
Foruten dødsfall forårsaker ulykker også et stort antall ikke-dødelig skader av varierende alvorlighetsgrad. I befolkningen er ungdom og unge voksne blant de som oftest behandles for skader (Ohm, Holvik, Madsen, Alver, & Lund, 2020). Hjemmet er det vanligste skadestedet, spesielt for de yngste barna. Rundt 30 prosent av alle skader blant personer under 20 år skjer i hjemmet (Helsedirektoratet, 2021c). Videre kan mange ulykker knyttes til ulike fritidsaktivtiter. Blant annet skader ungdom seg ofte i forbindelse med idrett og trening.
I en kartlegging av skader i barnehager kom det frem at hvert tiende barn skader seg i løpet av et år (Sandseter, Sando, Pareliussen, & Egset, 2013). Imidlertid er de aller fleste småskader som de voksne kan håndtere med trøst og omsorg eller med enkel førstehjelp.
Fall er den dominerende skademekanismen blant barn og unge (Helsedirektoratet, 2021c). Analyser av skadediagnoser registrert i helsetjenesten viser ellers at små barn (0-4 år) er særlig utsatt for brannskader (Onarheim, Jensen, Rosenberg, & Guttormsen, 2009). Hyppige skader blant ungdom er overflate- og forstuingsskader, særlig i ankel/fot, hånd/håndledd og albue/underarm, samt bruddskader (FHI, 2014).
Selv om de fleste skader er mindre alvorlige og leges fort, kan ulykker tidlig i livet få langvarige konsekvenser, blant annet i form av nedsatt funksjonsevne, redusert fysisk og psykisk helse, tapt arbeidsfortjeneste o.l. Foruten kostnader til medisinsk behandling og rehabilitering kan alvorlige skader også påføre samfunnet store utgifter i form av sosialhjelp, uførepensjon og andre trygdeytelser (Lund & Bjerkedal, 2001; Helsedirektoratet, 2019). Systematisk og målrettet forebyggende innsats er derfor nødvendig for å redusere omfanget og konsekvensene av skader ytterligere. Samtidig er det viktig at barn og unge fortsatt får lov til å utfolde seg i lek, og gjennom slik aktivitet lære seg å mestre utfordringer og farer.
Mer informasjon finnes i kapitlet om skader og ulykker i Folkehelserapporten
Oppsummering
En del starter voksenlivet med økt helserisiko
Som nevnt innledningsvis, starter norske barn livet med et utsikter til god fysisk helse og et langt liv. Og som vi har vist i dette kapitlet, klarer vi i stor grad å forhindre dødsfall, og å forebygge eller behandle alvorlig sykdom. Vi ser likevel bekymringsfulle utviklingstrekk for barn og unges fysiske helse. Mange har et kosthold som ikke tilfredsstiller de offentlige kostrådene. Kostholdet inneholder for lite frukt, grønnsaker og fisk, og for mye mettet fett og sukker. Tenåringsjenter er særlig utsatt for mangel på jern, fordi de menstruerer, og jod, fordi de drikker for lite melk. Mangelfullt jod-inntak hos kvinner i fertil alder er et problem fordi det gir for liten tilførsel av jod til barnet under svangerskap og amming. Mangel på fysisk aktivitet er også et problem, spesielt hos ungdommer. Forekomsten av fedme og overvekt er for høy, selv om det er positivt at den ikke har økt de senere årene.
Selv om norske barn og unge har god helse i internasjonalt perspektiv, er det altså mange som går inn i voksenlivet med risikofaktorer for dårlig helse som middelaldrende eller eldre. Denne risikoen er skjevt sosialt fordelt, med størst belastning hos barn og ungdom fra hjem med lav sosioøkonomisk status.
Forebyggende helsetiltak virker
Siden årtusenskiftet har det vært en betydelig nedgang i alkoholbruk blant ungdom i Norge.
Røyking er nærmest i ferd med å forsvinne. Antall barn og ungdom som skades eller dør i ulykker har falt gjennom 50 år og er nå svært lavt i historisk perspektiv. Samtidig introduseres stadig nye risikomomenter i samfunnet, for eksempel elsparkesykler. Forebyggende innsats må derfor justeres i takt med utviklingen i samfunnet ellers.
Noe av den positive utviklingen, som nedgangen i røyking, er en del av internasjonale trender som ville kommet til Norge uansett. Men utviklingen er også et resultat av langvarig og systematisk forebyggende arbeid. Forebyggende helsetiltak er ikke alltid populære, og de kan være kostbare, men tallene og figurene i dette kapitlet viser at de virker.
Infeksjoner er en del av barns oppvekst
Barn gjennomgår mange infeksjoner hvert år, spesielt luftveisinfeksjoner. Omgangssyke er også svært vanlig. Sesongvariasjonen i slike infeksjoner er stor, med epidemier hver vinter. Barneavdelinger på sykehus har stor pågang om vinteren, og intensivkapasiteten blir ofte presset.
Det er nødvendig for barn å gjennomgå infeksjoner for å bygge opp naturlig immunitet. For infeksjoner som COVID-19 er det sannsynligvis også gunstig å bli eksponert tidlig i livet, fordi barns immunsystem håndterer slike infeksjoner godt. Få barn og unge har blitt alvorlig syke av COVID-19, og pandemien har ikke vært en direkte trussel mot deres helse.
Dette betyr ikke at naturlig immunitet alltid er gunstig. En del infeksjonssykdommer gir betydelig risiko for død eller varige skader, og det er slike sykdommer barn vaksineres mot. Noen vaksiner gis også mot sykdommer som vanligvis ikke er farlige, men som ofte fører til sykehusinnleggelse. Antall innleggelser med pneumokokksykdom (lungebetennelse og hjernehinnebetennelse) og rotavirus (omgangssyke) er blitt redusert etter at vaksiner mot disse sykdommene ble innført i Barnevaksinasjonsprogrammet.
Sykdomspanoramaet er typisk for høyinntektsland
Sykdomspanoramaet blant norske barn og ungdommer er typisk for høyinntektsland, med høy forekomst av astma, allergi og autoimmune sykdommer. For noen av disse tilstandene er forekomsten økende, uten at vi kjenner årsakene til det. Det finnes også få forebyggende tiltak.
En gledelig observasjon er at medisinske fremskritt fortsatt bidrar til å redusere dødelighet og sykelighet av alvorlig sykdom. De aller fleste barn og ungdommer som får kreft blir vellykket behandlet og overlever. Forekomsten av CP, den vanligste årsaken til fysisk handikap hos barn og ungdom, er synkende. Det er særlig de alvorlige tilfellene av CP det blir færre av. Reduksjonen knyttes til fremskritt i svangerskaps- og nyfødtomsorg gjennom de siste tiårene.
Vi må beholde gevinster som er oppnådd
Det er ikke naturgitt at folkehelsen alltid vil bedre seg, og at gjennomsnittlig levealder alltid vil øke. I USA har gjennomsnittlig levealder sunket blant hvite amerikanere de senere årene, spesielt blant de som ikke har college- eller universitetsutdanning (Case & Deaton, 2015). Forklaringen er særlig det som betegnes som «deaths of despair», altså dødsfall som skyldes rusmisbruk og selvmord. Livsstilssykdommer bidrar også til dårligere psykisk og fysisk helse (WHO, 2016). Sammenlignet med USA kommer Norge godt ut, og de sosiale ulikhetene i helse er vesentlig mindre her (Kinge et al., 2019). Vi er imidlertid ikke immune mot en slik utvikling. Derfor er det avgjørende å beholde de vellykkede tiltakene for å begrense rusbruk og skader, og å finne nye måter å fremme sunn livsstil og redusere sosial ulikhet i helse.
Datagrunnlag
Tall og figurer i kapitlet er hentet fra norske studier og helseregistre. Vi har henvist til publiserte artikler, rapporter og nettsider så langt det er mulig. Noen tall er hentet rett fra helseregistrene, og da er datakilden angitt i teksten.