Helse under svangerskap, fødsel og i nyfødtperioden
Oppdatert
|Spedbarnsdødeligheten i Norge er svært lav. Fødselstallet har generelt sunket de senere årene, og gjennomsnittsalderen for fødende stiger.
Hovedpunkter
- Spedbarnsdødeligheten er lav; cirka 1,2 per 1000 levende fødte.
- 93 prosent av alle fødsler hos flergangsfødende og 69 prosent hos førstegangsfødende forløper uten inngrep eller komplikasjoner.
- Gjennomsnittsalderen for alle fødende stiger stadig, for 2020 er tallet 31,4 år.
- Fra 2000 til 2020 har andelen barn som er født etter assistert befruktning økt fra cirka 2 prosent til 6 prosent.
- Tenåringsgraviditet forekommer nå sjelden, som følge av bedre prevensjon. 0,5 prosent var 19 år og under i 2020.
- 2,4 prosent av gravide røykte ved svangerskapets start i 2020.
- Kostholdet er sunt for de fleste, men ni av ti spiser mindre fisk og grønnsaker enn det som anbefales.
- Antall barn som fødes med nevralrørsdefekt kan reduseres dersom flere gravide tar folattilskudd før unnfangelsen.
- Om lag 1 av 3 gravide har overvekt eller fedme, og 1 av 20 har svangerskapsdiabetes.
- Fødselsdepresjon rammer mellom 7 og 13 prosent av fødende kvinner.
Datagrunnlag
Informasjonen i dette kapitlet bygger på ulike kilder:
- Publiserte forskningsartikler fra Norge og andre land.
- Lærebøker.
- Rapporter utgitt av Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Universitetet i Oslo, Statistisk sentralbyrå, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og andre norske institusjoner.
- Veiledere og faktaark publisert av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
- Folkehelseinstituttets statistikkbanker med data fra Medisinsk fødselsregister, Reseptregisteret, Dødsårsaksregisteret og andre nasjonale helseregistre.
- Data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen.
Fødsler i Norge
Fødselstallene har vært synkende de siste 12 årene. I 2020 ble det født 53 625 barn. Fødsler per 1000 kvinner i fertil alder har aldri vært lavere i enn i 2020. Den største relative nedgangen har vært i Nord-Norge.
I 2021 har det imidlertid skjedd en oppgang i fødselstallet. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at 56 676 barn ble født i 2021. Det er 3049 flere barn enn i 2020 (FHI, 2023).
Andelen induserte fødsler er stigende og var 27,1 prosent i 2020. Andelen utenlandsfødte mødre har stabilisert seg rundt 29 prosent og er størst i Helse-Sørøst med konsentrasjon ved Oslo og omegn.
Det store flertallet av mødre, 94,2 prosent, er gifte eller samboende (FHI, 2021a) .
Mors alder ved fødsel øker
- Mødrenes gjennomsnittsalder ved første barnefødsel har økt jevnt fra 23,1 år i 1967 til 29,8 år i 2020.
- Mors alder ved alle fødsler økte til 31,4 år i 2020.
- Kvinner i Oslo har høyest gjennomsnittsalder ved første barn (31,8 år) og ved alle fødsler (32,9 år).
Befruktningsevnen faller med økende alder. Høy alder før første svangerskap øker derfor behovet for assistert befruktning (se eget avsnitt nedenfor). Høy alder hos førstegangsfødende øker også risikoen for komplikasjoner som svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes, noe som kan ha uheldige konsekvenser for fosteret både på kort og lang sikt. Risikoen for at fødselen tar lengre tid, og for at barnet må forløses med keisersnitt, øker også med økende alder hos den fødende (Herstad, 2015). Til tross for relativt sett flere førstegangsfødende og økende sykdom hos gravide både på grunn av økende overvekt og alder, ser vi ikke økende keisersnittrate. Gjennom de siste ti år har keisersnittfrekvensen faktisk sunket, til tross for at så mye som 10 prosent flere kvinner induseres og gjennomsnittsalder på kvinnene stiger.
Gjennomsnittsalder hos fedre har økt tilsvarende som hos mødre. Risikoen for genetisk sykdom hos barnet øker med økende alder hos far, fordi menn akkumulerer genetiske mutasjoner i kjønnscellene når de blir eldre (Crow, 2000). Betydningen av dette for folkehelsen er imidlertid lite studert.
Flere fødes etter assistert befruktning
Fra 2000 til 2020 har andelen barn som er født etter assistert befruktning mer enn doblet seg; fra cirka 2 prosent til over 6 prosent.
Økningen har blant annet sammenheng med at kvinner venter lenger før de forsøker å bli gravid. Fertilitet hos både kvinner og menn synker med alder.
For å unngå flerlingsvangerskap er det de siste årene blitt vanlig å sette inn bare ett egg, og fra 2000 til 2016 ble andelen tvillingsvangerskap etter assistert befruktning mer enn halvert, fra nær 50 prosent til ned mot 30 prosent. Antallet svangerskap med tre eller flere barn har de siste årene vært rundt 10. Dette utgjør kun 0.02 prosent av alle svangerskap.
Det er vist at assistert befruktning gir økt risiko for prematur fødsel selv når det bare finnes ett foster (Cavoretto, 2018). Det har også blitt funnet økt risiko for cerebral parese hos disse barna, men det kan i stor grad forklares ved den høye andelen flerlingesvangerskap (Hvidtjorn, 2010; Kallen, 2010). Ved enkeltsvangerskap er risikoen på samme nivå som for vanlige svangerskap.
Et fåtall tenåringer blir gravide
Graviditet i tenårene regnes som ugunstig, både av sosiale og medisinske årsaker. Det er vanskelig for en tenåring å skulle ta ansvar for et barn samtidig med gjennomføring av skolegang. Biologisk er det uheldig fordi mor ofte ikke er ferdig utviklet, og fosteret må dermed «konkurrere» med mor om ressursene (Patton, 2018).
Det er i dag et fåtall tenåringer som blir gravide, og de fleste velger å ta abort.
- I 2020 var det 42 kvinner i alderen 17 år og yngre og 226 kvinner i alderen 18-19 år som fødte et barn. Dette utgjorde 0,5 prosent av alle fødsler.
- Rundt 1970 var tilsvarende andel vel 10 prosent. Aborttallene blant tenåringer har sunket gjennom flere år, som vist i figur 3.
- I 2020 ble det utført 4.4 svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner i aldersgruppen 15-19 år. Dette er det laveste tallet siden registreringen startet i 1979.
- I år 2000 var tallet 20,1 per 1000 kvinner i denne aldersgruppen.
- Man antar at det er flere årsaker til den synkende abortraten. Det har vært en utbygging av helsestasjoner for ungdom i perioden, og det har blitt innført subsidier av prevensjon. I 2015 ble spiral og p-stav inkludert i subsidieringsordningen. Det er prevensjonsmidler med høy grad av sikkerhet, som gir få muligheter til brukerfeil.
Studier har vist at det spesielt er bruken av langtidsvirkende prevensjon som for eksempel p-stav som har størst forebyggende effekt når det gjelder uønskede svangerskap (Gemzell-Danielsson, 2014). I 2008 var det i Reseptregisteret registrert 548 brukere av p-stav i aldersgruppen 15-19 år, mens tilsvarende tall var 1823 i 2014 og 11 322 i 2020 (FHI, 2021b). P-stav kan brukes i opp til tre år. Det totale antallet brukere er dermed høyere.
Lav spedbarnsdødelighet
Spedbarnsdødeligheten i Norge var i 2019 og 2020 1,3 per 1000 levende fødte (FHI, 2021a). Både dødeligheten i første levemåned og hele første leveår har sunket gjennom mange tiår, se figur 6.
Nedgangen i spedbarnsdødelighet skyldes en generell bedring i folkehelse og levekår og god omsorg under svangerskap og fødsel. Et viktig bidrag til endringene i spedbarnsdødeligheten er nedgangen i krybbedød fra slutten av 1980-tallet. Denne nedgangen skyldes i stor grad at anbefalt sovestilling for nyfødte ble endret fra mageleie til ryggleie. Dette førte til en nokså umiddelbar nedgang i forekomsten av krybbedød i Norge og resten av Skandinavia (Wennergren, 1997).
Andelen dødfødsler har også gått ned og var 3,0 per 1000 fødte i 2020 (FHI, 2021a).
Fødsler og fødselskomplikasjoner
Målet for fødselsomsorgen er at fødslene i størst mulig grad skal skje uten komplikasjoner for mor og barn (Helsedirektoratet, 2018a). Tall fra Medisinsk fødselsregister (FHI, 2021a) viser at:
- 69 prosent av alle fødsler hos førstegangsfødende forløper uten større inngrep eller komplikasjoner. Med større inngrep menes keisersnitt, tang eller vakuum. Med komplikasjoner menes blødning over 1500 ml eller transfusjonsbehov hos mor, fødselsrifter grad 3 eller 4, eller Apgar-score under 7 hos barnet fem minutter etter fødsel.
- 93 prosent av alle fødsler hos flergangsfødende forløper uten større inngrep eller komplikasjoner.
- 27 prosent av alle fødsler settes i gang kunstig. Det har vært en kraftig økning de siste 10 år med nesten 10 prosentpoeng. Forklaringen er først og fremst at flere som går over termin bli igangsatt. Men også flere med diabetes og preeklampsi blir satt i gang.
- Flertallet av inngrepene og komplikasjonene får ingen langsiktige konsekvenser for mor og barn.
Dødfødsel
Dødfødsel betyr at fosteret døde i mors liv eller under fødsel, i et svangerskap som varte i minst 22 uker eller der fosteret veide minst 500 gram (Flenady, 2011a).
- I 2020 var det 163 dødfødte registrert i MFR. Dette gir 3,0 dødfødte per 1000 fødte.
- Norge er allerede blant de ti landene i verden med lavest dødfødselsrater, og andre land med både lavere rater og raskere reduksjon viser at ytterligere forbedring er mulig (Flenady, 2011a).
Ni av ti dødfødsler i rike land som Norge skjer før fødselen starter, og dødfødsel under fødsel er ofte forbundet med svært prematur fødsel og med sykdom og tilstander som oppstod før fødselen startet (Flenady, 2011a).
Risikofaktorer som potensielt kan påvirkes, og som bidrar mest til dødfødsler i rike land, inkluderer overvekt eller fedme hos mor (kroppsmasseindeks over 25 kg/m2 før svangerskapet), eldre mødre (over 35 år ved fødselstidspunktet), og røyking i svangerskapet (Flenady, 2011b). Sammen med komplikasjoner i svangerskapet (som svangerskapsforgiftning og blødninger) er også risiko for dødfødsler økt hos kvinner med diabetes eller høyt blodtrykk før de blir gravide (Flenady, 2011b).
Det er sosiale ulikheter i dødfødsler, og både etnisitet/innvandrerstatus, utdanning, inntekt og andre sosioøkonomiske forhold påvirker risiko tydelig (Flenady, 2011b).
Fødselsrifter
En viktig komplikasjon i forbindelse med vaginal fødsel er fødselsrifter som omfatter endetarmsmuskulaturen. Forekomsten av dette har vært nedadgående over mange år. Slike rifter kan sannsynligvis forebygges, blant annet gjennom riktig bruk av forebyggende klipp og støtte av fosterhodet ved utskjæring.
Andelen fødende med slike rifter har gått ned over tid, og i 2020 var den på 1,5 prosent i Norge (FHI, 2021a). Se figur 9.
Keisersnitt
- Om lag 16 prosent av fødsler skjer ved keisersnitt i Norge (FHI, 2021a). Verdens helseorganisasjon anbefaler at andelen ikke skal være over 15 prosent.
- Andelen keisersnitt har vært stabil siden 2005 for landet under ett, men det er store variasjoner mellom sykehus. Helse Vest har gjennom mange år hatt betydelig lavere keisersnittrate enn resten av Norge. De senere år har disse tallene nærmet seg. Halvparten av alle fødsler i Norge skjer i Helse Sør-Øst og der har keisersnittfrekvens gått ned fra over 18 prosent til nå 16,2 prosent.
En tredjedel av keisersnittene er planlagte, mens de øvrige to tredjedelene er akutte. Keisersnitt brukes oftere hos førstegangsfødende (cirka 1/3 av alle keisersnitt) og velges oftere ved flerlingesvangerskap, ved prematur fødsel og når fosteret ligger i seteleie eller tverrleie
Den største gruppen av keisersnitt i Norge gjøres i den gruppen som har et tidligere keisersnitt, cirka ¼ av alle keisersnitt gjøres her.
Planlagte keisersnitt bør som en hovedregel gjennomføres i uke 39, tidligere kun der føtale eller maternelle forhold tilsier det. Flere studier har funnet økt risiko for immunmedierte sykdommer som astma, allergi, cøliaki og type 1-diabetes senere i livet for barn født ved keisersnitt. Det er ikke fastslått om dette representerer en reell årsakssammenheng, og hva som eventuelt er mekanismen bak den. En hypotese er at barn som fødes ved keisersnitt ikke eksponeres for bakteriene som finnes naturlig i mors fødselskanal, og derfor ikke etablerer samme type tarmflora som barna som fødes vaginalt (Cho, 2013).
Apgar-skår
Apgar-skår brukes for å bedømme barnets vitalitet etter fødselen. Skalaen går fra 0 til 10, hvor 0 er dårligst og 10 er det optimale. Verdier fra 7 og oppover anses som normaltilstand etter fødsel. Helsedirektoratet har definert som en kvalitetsindikator at andelen nyfødte med Apgar-skår under 7 etter 5 minutter skal være så lav som mulig.
Data fra Medisinsk fødselsregister viser at 1,8 prosent av nyfødte i Norge har 5-minutters Apgar-skår under 7 (FHI, 2021a). En studie basert på norske registerdata har vist at lav 5-minutters Apgar-skår gir betydelig økt risiko for hjerneskade med cerebral parese. Det er en dose-respons-sammenheng, slik at risikoen for cerebral parese øker for hvert trinn nedover på Apgar-skalaen (Lie, 2010).
Andel prematurt fødte
For tidlig fødsel defineres som fødsel før 37. svangerskapsuke, dvs. fødsel fire uker eller mer før beregnet termin.
- Andelen barn som fødes prematurt har vært relativt stabilt i Norge siste 10 år. I 2020 var andelen 6,2 prosent (FHI, 2021a).
- Barn søm fødes før uke 32 i svangerskapet omtales som veldig prematurt fødte. I 2020 ble 534 barn eller 1,0 prosent av barna født så tidlig (FHI, 2021a).
De siste 20 årene har færre av barna født veldig prematurt død i løpet av første levemåned. I 2000 var dødeligheten 11,8 prosent, mens i 2020 var den 8,6 prosent. Umodne lunger er ofte den største utfordringen for de for tidlig fødte barna. Til tross for en bedring i overlevelse for de mest for tidlig fødte barna, vil de oftere enn andre få problemer når de vokser opp. Blant annet har de økt risiko for cerebral parese, lungesykdommer, lærevansker og ADHD (Moster, 2008; Halmøy, 2012).
Fødselvekt
Lav fødselsvekt
Om lag 4,5 prosent av de fødte (med svangerskapslengde minst 22 uker) har lav fødselsvekt (<2500 gram). Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister i 2020.
Lav fødselvekt kan skyldes dårlig morkakefunksjon, og kan være en indikator på at barnet ikke har hatt et optimalt fosterliv. Lav fødselvekt kan også ha andre årsaker som for eksempel prematur fødsel eller arvelige faktorer.
Nedgang i andelen med høy fødselsvekt
- Om lag 3 prosent av de fødte (med svangerskapslengde minst 22 uker) har høy fødselsvekt (4 500 gram). Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister i 2020.
- Gjennomsnittlig fødselsvekt var 3500 gram i 2020 (FHI, 2021a).
I perioden fra rundt 1998 til 2004 var det en stor økning i andelen barn med høy fødselsvekt Deretter fulgte en nedgang fra 2004 til 2012. I perioden 2012 til 2020 har andel barn med høy fødselsvekt vært relativ stabil (FHI, 2021a).
Høy fødselsvekt er forbundet med problemer ved forløsningen. Vanskelige skulderforløsninger, blødninger, skader i fødselskanalen, økt bruk av tang og sugekopp, samt økt bruk av keisersnitt er eksempler på dette (Stotland, 2004).
Andelen barn med medfødte misdannelser er stabil
Andelen barn/fostre med alvorlige misdannelser var i 2020 4,6 prosent. Andelen har holdt seg relativt stabil gjennom mange år. Denne andelen inkluderer også svangerskapsavbrudd som er utført på grunn av sykdom eller misdannelse hos fosteret (FHI, 2021a).
En økende andel alvorlige misdannelser diagnostiseres nå før fødselen og fører til svangerskapsavbrudd. Svangerskapsavbrudd skjer oftest i tilfeller der fosteret har flere alvorlige misdannelser og/eller kromosomfeil. Mellom 85 og 90 prosent av misdannelsene er isolerte, det vil i hovedsak si at bare ett organsystem er berørt, for eksempel hjertet.
Røyking og snusbruk i svangerskapet
Tall fra Medisinsk fødselsregister for 2020 viser at:
- 4 prosent av gravide kvinner røykte ved svangerskapets begynnelse og 1.4 prosent ved svangerskapets slutt.
- I 1999, da registreringen av røykevaner begynte, var tilsvarende tall 26 og 18 prosent.
- Røyking i svangerskapet er mest utbredt blant yngre gravide og gravide med lav utdanning (FHI, 2016).
Vi har foreløpig ikke landsstatistikk for hvor mange som bruker snus i svangerskapet, men informasjon om snus registreres nå på Helsekort for gravide.
En studie i Agderfylkene viste at (Rygh, 2016):
- 5 prosent av gravide brukte snus ved svangerskapets begynnelse og 2 prosent ved svangerskapets slutt. Andelen snusbrukere var høyest blant de yngste mødrene.
Tobakk øker helserisikoen for fosteret
Den mest alvorlige følgen av tobakksbruk i svangerskapet er dødfødsel. Risikoen for å få et dødfødt barn er imidlertid lav også blant røykere. Tallene er basert på analyser av 850 000 fødsler i det svenske fødselsregisteret (Baba, 2014):
- Cirka 1 av 200 (0,46 prosent) gravide kvinner som røyker, får et dødfødt barn. Andelen blant snusbrukere er om lag den samme (0,40 prosent).
- Til sammenlikning er andelen blant gravide som verken røyker eller snuser, cirka 1 av 400 (0,25 prosent).
Noen få sigaretter per dag dobler risikoen for veksthemming hos fosteret. Veksthemming defineres som at barna har fødselsvekt som er over 2 standardavvik under gjennomsnittet for gestasjonsalder, dvs. at de er små sammenlignet med andre barn med tilsvarende svangerskapsvarighet.
- Rundt 2,5 prosent av alle barn fødes med veksthemming.
- Risikoen for veksthemming øker med økende røykedoser (Baba, 2014; Gunnerbeck, 2014; Wikstrom, 2011).
Også snus øker risikoen for veksthemming og for tidlig fødsel. Risikoen øker med 30-40 prosent for de som bruker snus i svangerskapet, sammenlignet med de som ikke bruker noe tobakk (Baba, 2014; Gunnerbeck, 2014; Wikstrom, 2011).
Bruk av alkohol og andre rusmidler i svangerskapet
Alkohol
Norske gravide oppfordres til å avstå helt fra alkoholbruk under svangerskapet (Helsedirektoratet, 2014a). I en anonym spørreundersøkelse rapporterte 4 prosent av norske gravide at de hadde brukt alkohol under svangerskapet. De som rapporterte alkoholbruk, hadde brukt relativt små mengder alkohol (Mardby, 2017). Det er imidlertid alltid fare for at alkoholbruk underrapporteres i slike undersøkelser, eller at de med høyest alkoholinntak ikke deltar.
Bruk av alkohol under svangerskapet er forbundet med tilstandene føtalt alkoholsyndrom (FAS) og føtal alkoholeffekt (FAE) hos barn. I disse tilstandene inngår blant annet dårlig fostervekst, hjerneskade, utviklingsforstyrrelser og lærevansker. Barn født med FAS har også karakteristiske ansiktstrekk (Popova, 2016; Lange, 2013; Lange, 2017).
En forskningsoversikt fant at 1 av 67 kvinner som bruker alkohol under graviditeten, føder barn med FAS. På verdensbasis vil dette bety at det fødes om lag 119 000 barn med FAS hvert år (Popova, 2017). Det finnes ikke tall på forekomst av FAS eller FAE blant norske barn.
En ny forskningsoversikt har vist at det er en sammenheng mellom alkoholinntak i svangerskapet og økt risiko for leukemi og ADHD-symptomer hos barn (Karalexi, 2017; Eilertsen, 2017). Hjernen synes å være det organet som er mest utsatt for alkoholskader, men det er også funnet sammenheng mellom alkoholbruk i svangerskapet og økt risiko for sykdom og avvik i barns hjerte, nyre, lever, tarmkanal og endokrine organer (Caputo, 2016).
Bruk av andre rusmidler i svangerskapet
Bruk av heroin og andre opiater, cannabis, kokain og amfetamin kan påvirke fosteret og har sammenheng med økt risiko for blant annet for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og veksthemming (Gouin, 2011; Calvigioni, 2014; El Marroun, 2009; El Marroun, 2011; Ladhani, 2011). For opiatavhengige personer, også gravide kvinner, anses substitusjonsbehandling med medikamentene metadon eller buprenorfin (med eller uten naloxone) som den beste tilgjengelige behandlingen (Minozzi, 2013; Jones, 2010; Zedler, 2016; Cleary, 2010; Lund, 2013; Helsedirektoratet, 2011).
- I Norge fødes det årlig mellom 30 og 60 barn av mødre som har blitt behandlet med metadon eller buprenorfin.
De nasjonale retningslinjene for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) sier at kvinner i fertil alder bør bruke det substitusjonslegemiddelet som etter individuell vurdering gir best behandlingseffekt. Ved ukjent eller erfart likeverdig behandlingseffekt, bør buprenorfin foretrekkes (Helsedirektoratet, 2019).
Substitusjonsbehandling gir bedre utfall for både mor og den nyfødte i forhold til ingen behandling eller medisinassistert nedtrapping (Winklbaur, 2008; Kaltenbach, 1998; Jones, 2008; WHO, 2014). Forskningen på området er preget av små studier, og det er ofte vanskelig å skille effektene av opiater fra effektene av andre risikofaktorer hos disse kvinnene.
Fysisk aktivitet og kosthold i svangerskapet
Fysisk aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet før og under svangerskapet gir mange helsemessige fordeler for både mor og barn, blant annet ved å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning (Aune, 2014) og svangerskapsdiabetes (Aune, 2016).
Fysisk aktivitet påvirker ikke gjennomsnittlig fødselsvekt eller svangerskapsvarighet, men kan redusere risikoen for å føde barn med høy fødselsvekt uten at risikoen for lav fødselsvekt eller for tidlig fødsel øker (Owe, 2009; Owe, 2012; Fleten, 2010; Bisson, 2016).
Det er fortsatt lite kunnskap om langtidseffektene av fysisk aktivitet i svangerskapet når det gjelder barnets utvikling.
Helsedirektoratet anbefaler i dag gravide kvinner som ikke har vært fysisk aktive før svangerskapet å delta i fysisk aktivitet av moderat intensitet og gradvis øke aktiviteten til minst 150 minutter i uken (Helsedirektoratet, 2009). Kvinner som derimot har vært regelmessig fysisk aktive før svangerskapet anbefales å fortsette med fysisk aktivitet på omtrent samme nivå og tilpasse aktiviteten til svangerskapet hvis nødvendig (Helsedirektoratet, 2009). Anbefalingene gjelder for alle friske gravide kvinner.
Vi har lite kunnskap om hvor stor andel av de gravide som følger anbefalingene. I en studie fra 2012 rapporterte i underkant av 15 prosent av de gravide kvinnene moderat trening i minst 20 minutter tre ganger i uken eller oftere (Gjestland, 2013). Fysisk aktivitet og trening ble imidlertid målt via spørreskjema. Den reelle andelen gravide som oppfyller anbefalingene kan derfor være lavere.
Kosthold
Mors kosthold i svangerskapet påvirker barnets helse både i fosterlivet og etter fødselen (Henriksen, 2005). Gravide anbefales å følge de generelle nasjonale kostrådene (Helsedirektoratet, 2018b). Det er imidlertid betydelige andeler som ikke får i seg anbefalte mengder av ulike matvarer, og spesielt gjelder dette fet fisk og grønnsaker.
- Data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at under 10 prosent av gravide spiser så mye grønnsaker og fet fisk som kostrådene tilsier (von Ruesten, 2014).
Andre studier fra Mor og barn-undersøkelsen har vist at et variert kosthold med daglig inntak av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, fisk og melkeprodukter, og begrenset inntak av søte drikker, kaffe og sukker, er forbundet med lavere risiko for svangerskapsforgiftning, prematur fødsel og veksthemming hos barnet (Englund-Ögge, 2014; Sengpiel, 2013; Brantsæter, 2009; Brantsæter, 2012).
- Se anbefalinger fra Helsedirektoratet: Kosthold for gravide
Vitaminer og mineraler
Et kosthold som er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger gjør at de fleste får i seg det de trenger av næringsstoffer, inkludert vitaminer og mineraler, gjennom maten de spiser. For gravide kan kosttilskudd likevel være nødvendig for å dekke behovet for enkelte næringsstoffer.
Folattilskudd
I Norge har det siden 1998 vært anbefalt at kvinner som planlegger graviditet, eller som kan regne med å bli gravide, bør ta et daglig tilskudd på 400 mikrogram av B-vitaminet folat for å forebygge ryggmargsbrokk og andre nevralrørsdefekter hos barna. Tilskuddet skal tas den siste måneden før graviditet og de første 2-3 månedene i graviditeten.
Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at om lag 86 prosent av gravide tok folattilskudd i svangerskapet, mens 42 prosent hadde begynt før de ble gravide (se figur 12). Beregninger fra Medisinsk fødselsregister viser at tallet på barn med ryggmargsbrokk trolig kan halveres dersom kvinner begynner med folattilskudd allerede før unnfangelsen (Gildestad et al., 2020).
D-vitamintilskudd
Dersom kostholdet ikke inneholder rikelig med fet fisk, er det svært få som får dekket D-vitaminbehovet gjennom maten alene. Vi er avhengige av sol-eksponering eller kosttilskudd for å få dekket behovet.
Analyser av blodprøver fra gravide kvinner i Mor og barn-undersøkelsen har vist at 17 prosent hadde så lave nivåer av D-vitamin at de oppfylte definisjonen for D-vitaminmangel. 60 prosent av de gravide oppga at de tok tran eller et annet kosttilskudd med D-vitamin (Haugen, 2008), men tilsvarende tall er trolig lavere blant gravide i den generelle befolkningen. Det betyr at lave nivåer av D-vitaminer sannsynligvis er utbredt blant norske gravide. Konsekvensene av dette for barns helse er imidlertid ikke kartlagt.
D-vitaminmangel hos mor er en risikofaktor for at det også oppstår D-vitaminmangel hos barnet (Brunvand, 2001). I ekstreme tilfeller gir dette rakitt (mangelfull og unormal skjelettvekst) hos barna. Rakitt er imidlertid sjelden hos norske barn, og forekommer oftest hos mørkhudede barn med innvandrerbakgrunn (Brunvand, 2001).
Jerntilskudd
Kvinner i fertil alder har større jernbehov enn andre befolkningsgrupper fordi de mister blod under menstruasjonen. Under svangerskap øker behovet for jern ytterligere, som følge av fosterets og morkakens behov.
En studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som omfattet kvinner i alderen 20-55 år viste at 3 prosent hadde jernmangelanemi og ytterligere 12 prosent hadde for lave jernlagre (Borch-Iohnsen, 2005).
Den nasjonale retningslinjen for svangerskapsomsorgen anbefaler at hemoglobin og ferritin (jernlagre) skal måles ved første svangerskapskontroll hos gravide. Kvinner som har jernmangelanemi eller lave jernlagre skal anbefales tilskudd av jern (Helsedirektoratet, 2005).
Konsekvensene av jernmangelanemi for fosteret er i liten grad kartlagt i vitenskapelige studier (Borch-Iohnsen, 2006) . Vi kan imidlertid anta at de norske retningslinjene bidrar til å forebygge eventuelle negative konsekvenser av jernmangel og jernmangelanemi hos gravide.
Jodtilskudd
Jod er nødvendig for dannelse av stoffskiftehormonet tyroksin, som igjen er nødvendig for normal hjerneutvikling hos fosteret (Rovet, 2010).
De viktigste kildene til jod er melkeprodukter, egg og fisk. Data fra Mor og barn-undersøkelser har vist at 16 prosent av de gravide kvinnene hadde for lavt jod-inntak og at til sammen 42 prosent hadde suboptimalt jod-inntak (Brantsæter, 2013).
Konsekvensene for fosteret av lave jod-nivåer hos mor er ikke godt kartlagt, men det er vist assosiasjoner mellom lave jod-nivåer (se avsnittet om jod nedenfor) og ulike typer utviklingsproblemer hos barna. Forskere har stilt spørsmål ved om jodmangel hos gravide kan være et folkehelseproblem også i høyinntektsland (Bath, 2013).
En britisk kohortstudie har vist at lave nivåer av jod hos mor er assosiert med redusert intelligens og reduserte leseferdigheter hos barn (Bath, 2013). Resultater fra norske studier har vist at lave jod-nivåer er assosiert med forsinket utvikling av språk og motorikk, atferdsvansker og symptomer på ADHD (Abel, 2017a; Abel, 2017b). Det er imidlertid behov for mer forskning før vi kan konkludere med at lavt jod-inntak hos mor er en årsak til slike problemer hos barn.
Se eget avsnitt om forstyrrelser i stoffskiftehormonet tyroksin.
Miljøgifter i svangerskapet
Miljøgifter overføres fra mor til barn via morkaken under svangerskapet og via morsmelken etter fødsel (Needham, 2011). Mor kan overføre både opplagrede, langsomt nedbrytbare miljøgifter og lettere nedbrytbare miljøgifter som hun eksponeres for jevnlig. En kombinasjon av forhøyet følsomhet, dårligere utskillingsevne og høyere eksponering gjør at barn er mer utsatt for negative helseeffekter fra miljøgifter enn voksne (Grandjean, 2014).
Utvikling av hjerne og nervesystem hos fostre er særlig følsom for nevrotoksiske miljøgifter som bly, kvikksølv, polyklorerte bifenyler (PCB) og dioksiner (Grandjean, 2014). Fosteret har en lite utviklet blod-hjernebarriere, noe som gjør at slike uønskede stoffer lett når inn til hjernen. En rekke studier viser sammenheng mellom disse miljøgiftene og redusert intelligens, hukommelse og oppmerksomhet hos barn (Grandjean, 2014; Rauh, 2016). Det er også påvist økt risiko for ADHD og autismespekterforstyrrelser (Grandjean, 2014; Rauh, 2016).
Andre miljøgifter som fluorforbindelser, ftalater, bisfenol A og organfosfater mistenkes å ha tilsvarende helseeffekter (Grandjean, 2014; Rauh, 2016).
Tidlig eksponering for hormonforstyrrende miljøgifter kan også medføre negative helseeffekter senere i livet (Bergman, 2012). Miljøgifter som forstyrrer kjønnshormoner er assosiert med misdannelser i mannlige kjønnsorganer, redusert sædkvalitet og testikkelkreft (Bergman, 2012). Blant jenter er hormonforstyrrende miljøgifter assosiert med for tidlig menstruasjon, infertilitet og brystkreft (Bergman, 2012).
Den norske befolkningen er ikke mer utsatt for miljøgifter enn folk i andre land.
Det er usikkert hvilke effekter det har på fostre å bli eksponert for miljøgifter på de nivåene som finnes i Norge. Folkehelseinstituttet har i de siste ti årene utført mange studier på effekter av miljøgifter i svangerskapet. En oppsummeringsartikkel om dette arbeidet viste at eksponering for fluorstoffer, PCB, dioksiner, benzo-a-pyrene og kvikksølv under svangerskapet var assosiert med lavere fødselsvekt hos barnet (Magnus, 2017). Eksponering for fluorstoffer, PCB og dioksiner under graviditet var assosiert med redusert effekt av vaksinering og økt hyppighet av luftveis- og mageinfeksjoner i barnealder (Magnus, 2017). Dette indikerer at disse stoffene kan ha en negativ effekt på immunfunksjonen hos barna.
Det er også vist at eksponering for PCB, dioksiner og kvikksølv under svangerskapet er relatert til dårligere språkfunksjon og språkutvikling, noe som indikerer at disse miljøgiftene kan ha en negativ påvirkning på hjernen (Magnus, 2017).
Eksponering for bly er betydelig redusert i Norge siden 1990-tallet, men studier fra andre land viser at selv dagens lave nivåer av bly fremdeles har en negativ påvirkning på hjerneutvikling og hjernefunksjon (Grandjean, 2014; Landrigan, 2017). På grunn av fare for forhøyet blynivå i kjøttet frarådes det å gi barn hjorteviltkjøtt mer enn én gang per måned hvis viltet er felt med blyammunisjon.
Eksponering for PCB og dioksiner er også vesentlig redusert, og det er vist at konsentrasjonen av PCB i morsmelk er gått ned over tid. Mattilsynet fraråder imidlertid fortsatt kvinner i fertil alder å spise måsegg og fiskelever, da disse matvarene inneholder mye PCB (FHI, 2009, 2018b).
Det er ikke gjort mange studier i Norge på hormonforstyrrende effekter av miljøgifter, men en studie som målte nivåer av bromerte flammehemmere og PCB i morsmelk fant ingen sammenheng mellom disse stoffene og nivåer av stoffskiftehormoner hos nyfødte (Eggesbo, 2011). En annen studie viste sammenheng mellom flere ulike miljøgifter (bl.a. PCB og fluorforbindelser) under svangerskapet og nivåer av stoffskiftehormoner hos mor, men ikke hos barnet (Berg, 2017).
Mors psykiske helse i svangerskap og nyfødtperiode
Alvorlig psykisk lidelse hos mor i svangerskap og nyfødtperiode kan føre til ulike psykologiske problemer og utviklingsvansker hos barnet (Stein, 2014). Felles genetiske risikofaktorer forklarer antagelig en del av sammenhengen, men noe skyldes også miljøpåvirkning (Kendler, 2001). I spedbarnsperioden kan lidelsene bidra til at moren ikke klarer å ivareta barnets fysiske og emosjonelle behov.
Svangerskaps- og fødselsdepresjon
Fødselsdepresjon rammer mellom 7 prosent og 13 prosent av fødende kvinner (Stewart, 2016). I Norge betyr dette at mellom 4000 og 8000 kvinner utvikler fødselsdepresjon hvert år.
Depresjon farger mødres tenkning og tolkning av barnets atferd i negativ retning. Deprimerte mødre opplever derfor oftere enn andre at barnet er utidig og krevende. De er ofte også mindre følelsesmessig tilgjengelige for sine barn (Field, 2010). I de alvorligste tilfellene kan det være risiko for selvmord (Davidson, 1985).
Studier har vist at barn som vokser opp med mødre med en langvarig eller tilbakevendende alvorlig depresjon har en økt risiko for å utvikle emosjonelle, kognitive, språklige og sosiale vansker (Goodman, 2011).
Psykoser hos mor
Psykoser forekommer hyppigere i tiden etter fødsel enn ellers hos kvinner, og rammer 1-2 av 1000 fødende (Brockington, 1996). I Norge betyr det at 60-120 kvinner per år opplever en psykose i løpet av barnets spedbarnsperiode. Psykoser oppstår vanligvis kort tid etter fødselen, som oftest innen seks uker. Suicidale impulser (selvmordstanker) er ikke uvanlig, og sterke aggressive impulser rettet mot barnet forekommer.
Kvinner med kjent bipolar sykdom har en risiko for psykose etter fødselen på opptil 50 prosent hvis det ikke gis adekvat behandling (Marks, 1992), mens risikoen er noe lavere hos kvinner med schizofreni. Selv om mor har en psykisk lidelse, er det ikke gitt at barnet utvikler vansker. Lidelsens alvorlighetsgrad og varighet, og særlig hvor lenge den varer etter fødselen, påvirker risikoen for vansker hos barnet (Campbell, 2004). Andre viktige modererende faktorer er knyttet til morens praktiske og sosiale støtte. Spesielt er en tilstedeværende, frisk og sensitiv far en beskyttende faktor.
Sykdom og komplikasjoner i svangerskapet
Om lag én av tre gravide har overvekt eller fedme
Forekomsten av fedme og overvekt i befolkningen har økt betydelig de siste tiårene, og er høy også hos gravide kvinner. Tall fra Mor og barn-undersøkelsen har vist at 22 prosent var overvektige ved starten av svangerskapet, og at ytterligere 10 prosent hadde fedme (Suren, 2014). Kvinnene som deltar i undersøkelsen har noe høyere sosioøkonomisk status og noe sunnere livsstil enn kvinner i befolkningen for øvrig, så andelene med overvekt og fedme er sannsynligvis lavere enn blant gravide i den generelle befolkningen (Nilsen, 2009).
Den høye forekomsten av overvekt og fedme blant gravide har ført til økende bekymring for mulige skadelige effekter. Fedme og overvekt hos gravide er assosiert med
- Uvanlig høy fødselsvekt (over 90-persentilen i forhold til svangerskapslengde), noe som øker risikoen for fødselskomplikasjoner (Nohr, 2005).
- Økt risiko for svangerskapsforgiftning (O'Brien, 2003) og svangerskapsdiabetes (Chu, 2007).
- Mer sjeldne, men alvorlige utfall som dødfødsel (Nohr, 2005; Cnattingius, 1998; Sebire, 2001; Kristensen, 2005), dødsfall i nyfødtperioden (Kristensen, 2005), og ulike typer medfødte misdannelser (Stothard, 2009).
Det bør være et mål for folkehelsearbeidet at forekomsten av overvekt og fedme er så lav som mulig blant kvinner i fertil alder, slik at de ikke går inn i svangerskapet med etablert overvekt eller fedme.
Svangerskapsforgiftning (preeklampsi)
Svangerskapsforgiftning oppstår som oftest i siste halvdel av svangerskapet og rammer 2,6 prosent av gravide i Norge (FHI, 2021a)
Tilstanden er definert som vedvarende forhøyet blodtrykk i svangerskapet (blodtrykk ≥140 mmHg systolisk og/eller ≥90 mmHg diastolisk) sammen med protein (eggehvitestoffer) i urinen etter 20. svangerskapsuke, eller eventuelt andre tegn på dårlig fungerende organer, slik som leversvikt, nyresvikt eller placentasvikt(NGF, 2020). Førstegangsfødende og kvinner med høyt blodtrykk før svangerskapet har økt risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning. Enkelte kvinner får høyt blodtrykk i graviditeten uten at det utvikles videre til svangerskapsforgiftning.
Svangerskapsforgiftning er en uforutsigbar tilstand både i tidspunkt for debut og i forløp. I lette tilfeller kan mor og barn være upåvirket av tilstanden, mens i alvorlige tilfeller kan svangerskapsforgiftning bli livstruende for begge (FHI, 2017b). Barnet risikerer dårlig vekst, redusert trivsel og lav fødselsvekt på grunn av redusert morkakefunksjon (Ødegard, 2000). Den eneste behandlingen ved alvorlig svangerskapsforgiftning er forløsning av barnet og morkaken. Svangerskapsforgiftning er derfor en viktig årsak til at fødsler blir satt i gang før termin.
Nye retningslinjer som har anbefalt raskere induksjon av svangerskap som er nådd 37 uker har ført til at svangerskapsforgiftning har økt andelen med induksjoner.
Antallet dødfødsler som følge av svangerskapsforgiftning har falt, selv om flere barn nå fødes for tidlig som følge av dette. Dette skyldes sannsynligvis bedre behandling av for tidlig fødte barn (Basso, 2006).
Komplikasjoner som følge av for tidlig fødsel, for eksempel umodne lunger eller hjerneblødning, kan ha betydning for barnets videre helse og utvikling (Pierrat, 2017; Mathewson, 2017). Etter spedbarnsperioden er det imidlertid ingen økt dødelighet hos barn som har vært utsatt for svangerskapsforgiftning. Studier har vist at disse barna har en noe forhøyet risiko for å utvikle høyt blodtrykk i ungdomsårene (Vatten, 2003; Tenhola, 2003).
Svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes oppstår når insulinproduksjonen under graviditeten ikke øker tilstrekkelig i forhold til insulinresistensen som følger et normalt svangerskap (NGF, 2020). Både livsstil og genetiske faktorer har betydning for utvikling av svangerskapsdiabetes (Kharroubi, 2015). Fedme og overvekt er risikofaktorer for svangerskapsdiabetes (Kharroubi, 2015). Risikoen er generelt høyere hos kvinner med ikke-vestlig opprinnelse (Jenum, 2012).
- Forekomsten av rapporterte tilfeller har økt betydelig i Norge de senere årene. Frem til 2005 var diagnosen registrert hos under 1 prosent av svangerskapene, men denne andelen er nå steget til 5,9 prosent.
Hovedårsaken til økningen er sannsynligvis øket fokus på tilstanden og etter hvert endrede retningslinjer for oppfølging av gravide, som slår fast at alle gravide skal screenes for svangerskapsdiabetes (Helsedirektoratet, 2017a) og verdiene for hva som kvalifiserer som svangerskapsdiabetes er også endret og senket. Noe av økningen i forekomst i Norge kan sannsynligvis også forklares med økning i risikofaktorene, gjennom økning i fedme og overvekt og økt antall mødre med ikke-vestlig bakgrunn.
- Den reelle forekomsten er sannsynligvis enda høyere. En studie av gravide fra Groruddalen påviste diabetes hos 11 prosent av kvinner med norsk bakgrunn og 14-18 prosent av kvinner med minoritetsbakgrunn (Jenum, 2012).
Svangerskapsdiabetes er ugunstig for fosteret fordi det forhøyede blodsukkernivået hos mor gjør at fosteret vokser raskere. Risikoen for å fødes med høy fødselsvekt (over 4500 gram) øker, og dette er forbundet med økt risiko for fødselskomplikasjoner (NGF, 2014). Svangerskapsdiabetes er også en risikofaktor for svangerskapsforgiftning (NGF, 2014).
Svangerskapskvalme (hyperemesis)
Nesten alle kvinner opplever kvalme og oppkast når de er gravide, men alvorlig svangerskapskvalme forekommer hos 0,8 til 3,2 prosent av alle svangerskap i Norge. Den alvorlige formen fører til væsketap (dehydrering), vekttap og væske- og elektrolyttforstyrrelser. Det er en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet.
Hyperemesis er vanligst blant kvinner fra Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara (Vikanes, 2008). I Norge forekommer hyperemesis oftere blant gravide fra disse delene av verden. Årsaken til hyperemesis er ikke kjent, men tilstanden anses å være et resultat av både hormonelle og genetiske faktorer
Hos mor fører hyperemesis ofte til redusert livskvalitet med symptomskår tilsvarende post-traumatisk distress syndrom opptil 18 måneder etter avsluttet svangerskap (Kjeldgaard, 2019).
Svangerskapskvalme kan i tillegg gi ernæringssvikt med påfølgende vekttap og vitaminmangel (Zara, 2012; Poursharif, 2008). Andre komplikasjoner observert hos kvinner med hyperemesis er anemi, venetrombose og lungeemboli (Fiaschi, 2018)
Ved høyt vekttap (mer enn 5 prosent av førgravid vekt) eller lav vektøkning hos mor under svangerskapet (både å ikke reetablere pregravid vekt ved utgang av første trimester eller total vektøkning mindre enn KMI-justerte anbefalinger), er det i flere studier vist økt risiko både for prematur fødsel og for lav fødselsvekt ved termin (Veenendaal, 2011, Fiaschi, 2018, Meinich, 2020). I en norsk studie basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen, fant man ingen økt risiko for uheldige svangerskapsutfall der mor hadde hyperemesis dersom kvinnen oppnådde adekvat vektøkning (Vikanes, 2013). Studier viser derimot redusert risiko for spontanabort og dødfødsel ved hyperemesissvangerskap (Morgan 2017, Fiaschi 2018)
De fleste barn av mødre med hyperemesis, inkludert alvorlig hyperemesis, fødes friske og uten helsemessige komplikasjoner. Det er mindre kunnskap om helseeffekten på lang sikt (Veenendaal, 2011).
Det er rapportert om økt risiko for angst og depresjonslidelser senere i barndommen, og det er også funnet økt risiko for blant annet forsinket språkutvikling og læringsforstyrrelser (Mullin, 2011; Fejzo, 2015).
Den største absolutte risiko for fosteret er at kvinnen avslutter svangerskapet (provosert abort), dette er beskrevet hos opptil 15% (Poursharif, 2007) og risiko var korrelert med at kvinnen opplevde utilstrekkelig kvalitet av behandlingen og spesielt manglende tilbud om kvalmestillende medikamenter, både i primærhelsetjenesten og ved sykehusbehandling (Nana, 2021).
Behandlingsmål ved hyperemesis er å redusere kvalme, reetablere væske-/elektrolyttbalanse samt sikre adekvat ernæring for kvinnen slik at svangerskapet kan forløpe best mulig for kvinnen og hennes foster. Førstelinjebehandling er antihistaminer som har vært brukt i tiår uten noen observert misdannelsesrisiko
Forstyrrelser i stoffskiftehormonet tyroksin
Stoffskiftehormonet tyroksin er avgjørende for normal hjerneutvikling hos fostre og barn (Moog, 2017).
Forstyrrelser i tyroksinproduksjonen kan oppstå som følge av lavt jod-inntak (se avsnitt om jod ovenfor), hormonforstyrrende miljøgifter (WHO/UNEP, 2013) eller autoimmune sykdommer hos mor (Moog, 2017). Både for lave nivåer (hypotyreose) og forhøyede nivåer (hypertyreose) er assosiert med atferdsproblemer, psykiske vansker og redusert kognitiv funksjon og læringsevne hos barn (Moog, 2017; Pop, 1999; Pakkila, 2014; Rahbar, 2013; Tamijani, 2015; Andersen, 2014; Simic, 2009).
Data fra den danske mor og barn-undersøkelsen («Bedre sundhed i generationer») har vist at 2 prosent av mødrene hadde fått påvist hypotyreose eller hypertyreose før eller under svangerskapet (Andersen, 2016). De fleste var imidlertid behandlet på forhånd, så det er usikkert hvilken betydning dette har for barna. Vi kjenner ikke til at det er gjort lignende studier av dette i Norge.
Influensa og influensavaksinasjon i svangerskapet
Gravide kvinner får influensa like ofte som andre kvinner på samme alder (Katz, 2017). De fleste gravide som blir influensasyke, får et normalt sykdomsforløp.
Gravide og kvinner som nettopp har født, har imidlertid økt risiko for alvorlig sykdom og komplikasjoner som følge av influensa. Risikoen for alvorlig influensasykdom er størst mot slutten av svangerskapet og i perioden rett etter fødsel. Økt risiko for pustebesvær, lungebetennelse og død hos gravide er rapportert under tidligere pandemier (Freeman, 1959; Harris, 1919; Hardy, 1961). Økt risiko for alvorlig influensasykdom hos gravide er også rapportert i ordinære influensasesonger (Dodds, 2007; Neuzil, 1998; Hartert, 2003; Puig-Barbera, 2016; Agrawal, 2016; Cheng, 2016; Rush, 2017; Kline, 2017).
Influensainfeksjon i svangerskapet er også blitt assosiert med negative svangerskapsutfall som for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og dødfødsel (Haberg, 2013; Fell, 2017). Tidligere studier har også vist en sammenheng mellom influensasykdom i svangerskapet og redusert intelligens og økt risiko for psykisk sykdom hos barnet i voksen alder (Eriksen, 2009; Marangoni, 2016; Khandaker, 2013). Det er imidlertid utført få slike studier, og sikre årsakssammenhenger er ikke etablert.
Risikoen for sykehusinnleggelse som følge av influensasykdom hos spedbarn er høyest for de minste barna, særlig for barn under seks måneder (Gill, 2015; Cromer, 2014; Lafond, 2016). Globalt er det beregnet at det er om lag 228 000 sykehusinnleggelser relatert til influensa hvert år blant barn i alderen 0-6 måneder (Lafond, 2016).
Vaksinasjon av gravide vil, i tillegg til å beskytte mor, også bidra til å beskytte barnet inntil seks måneder etter fødsel. Det er imidlertid ikke indisert å gi influensavaksine til barn like etter at de er født, da den ikke gir tilstrekkelig immunrespons til å beskytte barn før de er seks måneder.
- Vaksinasjonshåndboka for helsepersonell: Vaksinasjon av gravide og ammende
Legemiddelbruk i svangerskapet
I Norge har vi gode data om legemiddelbruk i svangerskapet, blant annet fra nasjonale helseregistre som Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister. Vi har også noe data fra befolkningsundersøkelser.
- Opptil 8 av 10 norske gravide bruker reseptfrie legemidler. De vanligste er smertestillende (ca. 1 av 2), midler mot halsbrann og nesespray (allergimedisin) (Nordeng, 2016; Lupattelli, 2014; Nordeng, 2011).
- Over halvparten av alle gravide bruker reseptpliktige legemidler (Nordeng, 2016; Lupattelli, 2014; Nordeng, 2011; Engeland, 2008; Kennedy, 2013). Vanligst er antibiotika og astmamedisiner (Engeland, 2008).
- Urtemedisiner er også hyppig brukt (ca.1 av 6), hvorav ingefær er den vanligste urten blant gravide i Norge (Nordeng, 2011; Kennedy, 2013).
Resultater fra en europeisk undersøkelse viser at om lag 1 av 4 gravide kvinner i Norge brukte legemidler som ble klassifisert som potensielt risikable i svangerskapet, hyppigst ibuprofen (Ibux og lignende mot smerte) og metoklopramid (mot kvalme) (Tronnes, 2017).De fleste brukte imidlertid legemidler som klassifiseres som trygge i svangerskapet.
Selv om bruk av legemidler blant gravide i Norge er utbredt, tyder flere studier på at de fleste gravide har en restriktiv holdning og en høyere terskel for å bruke legemidler når de er gravide (Petersen, 2015; Nordeng, 2010). Lege, pakningsvedlegg, apotek og internett er blant de mest brukte kildene til legemiddelinformasjon.
Legemidler til gravide
I Norge fins flere produsentuavhengige kilder til legemiddelinformasjon som for eksempel Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell og regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS). Trygg mammamedisin er en gratis, offentlig tjeneste under RELIS der farmasøyter og leger svarer på spørsmål om bruk av medisiner ved graviditet og amming. Helsedirektoratet publiserer også produsentnøytral informasjon om graviditet og legemidler via sine nettsider.
Mange gravide er engstelige for å bruke legemidler (Smedberg, 2016), og manglende etterlevelse er et utbredt problem (Lupattelli, 2016). Tidlig legemiddelsamtale for gravide med fokus på egenomsorg og trygg medisinbruk prøves nå også ut i norske apotek gjennom den såkalte SafeStart-studien (UiO, 2018).
Amming
Helsedirektoratet anbefaler at barn ammes hele det første året og gjerne lenger, hvis mor og barn trives med det. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes i to år. I 2016 lanserte Helsedirektoratet nye nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring (Helsedirektoratet, 2017b). Retningslinjene fremhever følgende:
- Det er verdifullt for barnet å få morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger.
- Morsmelk er den beste maten for spedbarn, og spedbarn kan trygt få kun morsmelk med tilskudd av vitamin D de første seks månedene, dersom mor og barn trives med det.
- Spedbarn og familier er ulike, og råd om morsmelk og annen mat må tilpasses hvert barn og hver mor.
Tall fra den siste landsomfattende undersøkelsen av spedbarns kosthold i 2018/2019 viser at (Myhre et al., 2020):
- 93 prosent av barna ble ammet ved fire ukers alder.
- 82 prosent av barna ble ammet ved fire måneders alder
- 78 prosent av barna ble ammet ved seks måneders alder
Andelen som fikk morsmelk uten annet tillegg (fullammede) var 81 % ved 4 ukers alder, 39 % ved 4 måneders alder og 5 % ved 5,5 måneders alder (frem til 6 måneders alder).
Ammeforekomsten i Norge er høyere enn i de fleste andre vestlige land, men varigheten av amming er kortere enn anbefalt. Også i høyinntektsland som Norge er amming viktig for barns og kvinners helse. Morsmelk reduserer risikoen for at barnet får infeksjoner, og ser også ut til å fremme kognitiv utvikling, redusere risikoen for overvekt og for diabetes type 2. Amming reduserer mødres risiko for brystkreft og sannsynligvis også type 2-diabetes (Victora, 2016).
Fordi morsmelken inneholder miljøgifter har Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurdert forskning om morsmelkens positive egenskaper opp mot mulige negative effekter av miljøgifter. Rapporten konkluderte med at nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og at fordelene med morsmelk er langt større for barnet enn risikoen fra miljøgifter (Meltzer, 2013).
Sitering
Anbefalt referanse til denne artikkelen:
Helse i svangerskap og fødsel. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert (sett inn dato); lest (sett inn dato)]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/svangerskap/