Morsmelk og miljøgifter
Artikkel
|Oppdatert
|I tillegg til næringsstoffer og andre nyttige stoffer inneholder morsmelk også miljøgifter. Mengden av flere typer miljøgifter i morsmelk har falt betydelig de siste tiårene.
Både barn og voksne blir utsatt for miljøgifter og andre helseskadelige stoffer fra miljøet vi lever i.
Miljøgifter kan deles opp i flere undergrupper. Vi tar her for oss stoffer som inneholder fluor, klor eller brom (de såkalte halogenerte miljøgiftene). De er tungt nedbrytbare og hoper seg opp i næringskjeden og menneskekroppen. Derfor er de spesielt relevante for morsmelk. Gruppen omfatter blant annet:
- per- og polyfluor alkylstoffer (PFAS)
- dioksiner/furaner
- polyklorerte bifenyler (PCB)
- en gruppe bromerte flammehemmere (polybromerte difenyletere, PBDE)
- plantevernmidlene heksaklorbensen (HCB), heksaklorsykloheksan (HCH) og diklordifenyltrikloretan (DDT).
Hvordan oppstår miljøgiftene?
Dioksiner/furaner dannes i industrielle prosesser og ved forbrenning hvor klor og karbon er til stede. Plantevernmiddelet HCB er også biprodukt av industriprosesser. De øvrige plantevernmidlene, PCB og PFAS er kjemikalier som er syntetisert til ulik bruk.
Mer bakgrunnsinformasjon finner du her:
- Fakta om PFAS
- Fakta om dioksiner og dl-PCB
- Fakta om PCB-forbindelser som ikke er dioksinliknende
- Fakta om bromerte flammehemmere (lenke kommer)
- Plantevernmidler (pesticider) – temaside hos European Food Safety Authority (EFSA) og Mattilsynet
Regelverk
Stoffene er regulert av Stockholmkonvensjonen for tungt nedbrytbare (persistente) organiske miljøgifter. Dette innebærer at produksjon og bruk er forbudt i de fleste land. På grunn av den lange nedbrytningstiden vil stoffene likevel være i miljøet vårt og i mennesker i lang tid framover. For stoffgruppen PFAS er det så langt kun bruk av PFOS og PFOA som er omfattet av Stockholmkonvensjonen. I Norge og EU er dessuten flere andre PFAS-er forbudt fra 2023, og flere er under vurdering (temaside hos Miljødirektoratet). Videre deltar Norge i utarbeidelse av forslag til restriksjon av alle PFAS i Europa.
- Stockholmkonvensjonen - temasider og liste over stoffer (engelsk)
Hvordan får vi i oss miljøgifter?
De tungt nedbrytbare miljøgiftene får vi hovedsakelig i oss gjennom mat (Folkehelserapporten). For PFAS er de største bidragsyterne fisk, frukt/grønnsaker/poteter og egg (EFSA 2020, VKM 2022). For de klorerte og bromerte miljøgiftene er de største bidragsyterne i Norge fet fisk og annen sjømat, fulgt av meieriprodukter og kjøtt (VKM 2022). Stoffene skilles veldig sakte ut av kroppen. Klorerte og bromerte miljøgifter lagres i kroppens fettvev, i motsetning til PFAS som er knyttet til proteiner i blod, morsmelk, celler og organer.
Innhold av miljøgifter i morsmelk
Alle miljøgiftene skilles ut gjennom morsmelk.
PFAS
De to PFAS-ene det finnes mest av i både blod og morsmelk er PFOS og PFOA. Disse bidrar mest til hva spedbarnet får i seg av PFAS. I prøver av morsmelk samlet inn i Norge mellom 2003 og 2009 var innholdet (median) av PFOS 110 ng/L og PFOA 40 ng/L (Forns 2015). Innholdet av PFAS i morsmelk er lavt sammenliknet med innholdet i morens blod (Haug 2011, EFSA 2020, Zheng 2022). PFOS er cirka 70 ganger høyere i mors blodserum enn i morsmelk, og PFOA er cirka 30 ganger høyere i mors blodserum (EFSA 2020).
Fordi forholdet mellom PFAS-nivåer målt i morens blod og i morsmelk er ganske stabilt, gir konsentrasjon av PFAS i mors blod et godt mål for barnets eksponering fra morsmelk (EFSA 2020).
Konsentrasjonen av PFOS og PFOA i blodet har vært synkende siden tusenårsskiftet, men for andre PFAS har konsentrasjonene vært stabile eller noe økende.
Tilsvarende tidstrender er sett i andre europeiske studier av konsentrasjoner i blodet (Land 2018). Nedadgående tidstrend for PFOS er dessuten sett i morsmelk i Sverige (Fång 2015).
Dioksiner, PCB og plantevernmidler
Klorerte og bromerte miljøgifter (dioksiner, PCB og plantevernmidler) finnes i samme konsentrasjon i fettet i morsmelken som i fettet i morens kropp. Disse miljøgiftene er inkludert i Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt overvåkingsprogram for morsmelk. Norge har deltatt i dette programmet fra 1986 til 2005. Det ble samlet inn morsmelk i 1986, 1993, 2001 og 2005. Morsmelk fra 10-50 førstegangsfødende mødre ble blandet sammen og analysert som én prøve for å få et gjennomsnittsmål for hvert år.
Resultatene fra målingene av fettløselige miljøgifter i morsmelk i Norge er presentert i figur 1 og viser en nedadgående tidstrend.
Fra 1986 til 2005 sank nivået av dioksiner og dioksinliknende PCB (dl-PCB) i morsmelk med nesten 70 prosent.
Nedgangen skyldes omfattende tiltak mot utslipp og spredning av dioksiner i miljøet i europeiske land. Endret kjemikaliebruk, regler for avfallsforbrenning og nedlegging av forurensende industri har trolig også spilt en rolle. Mengden dioksiner og dl-PCB i matvarer og morsmelk regnes ut i såkalte toksiske ekvivalenter (TEQ).
Konsentrasjonen av andre PCB-er og plantevernmidlene DDT, HCH og HCB har sunket med 70 – 90 prosent siden starten av målingene i 1986.
For bromerte flammehemmere (PBDE) økte konsentrasjonen i morsmelk fram til rundt år 2000, for deretter å flate ut eller synke. PBDE ble forbudt i Norge og EU i 2004.
- Fakta om bromerte flammehemmere (lenke kommer)
Figur 1: Tidstrender for miljøgifter i morsmelk 1986-2005. Målinger fra 1986, 1993 og 2001 (og 2005 for dioksiner og dl-PCB) er utført på én samleprøve, for 2005 er medianverdi av måling av ca. 50 individuelle morsmelkprøver vist. I 1986 er kun pp-DDE målt. Kilder: Becher (2002), Becher (1995), Clench-Aas (1988), Eggesbø (2009), Polder (2009), Stigum (2005), Thomsen (2003).
Målinger av fettløselige miljøgifter i melk som ble samlet inn fra om lag 600 kvinner i Norge mellom 2002 og 2009 viste store individuelle variasjoner (Forns 2016).
Det er ikke gjort analyser av fettløselige miljøgifter i morsmelk fra Norge etter 2005, men det er analysert samleprøver av serum fra gravide som deltok i en studie fra Nord-Norge i 2007-2009 og i 2019 (MISA-studien, Xu 2022 ). Resultatene viste signifikant nedgang i denne tidsperioden.
Tilsvarende tidstrender som de i Norge er observert i andre land (Fång 2015). WHOs overvåkingsprogram har vist fortsatt nedgang av dioksiner og PCB i morsmelk i Europa etter 2005 (EFSA 2018, WHO/UNEP 2013). Resultater fra Sverige kan imidlertid tyde på at nedgangen av flere av de fettløselige miljøgiftene i morsmelk er i ferd med å flate ut (Gyllenhammar 2021). Det er ikke gjort analyser av fettløselige miljøgifter i morsmelk fra Norge etter 2005.
Betydning av miljøgifter og morsmelk for barns helse
Barn som ammes har betydelig høyere eksponering for tungt nedbrytbare miljøgifter enn barn som ikke ammes. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjorde en nytte- og risikovurdering av morsmelk i 2013 (VKM 2013). VKM konkluderte at ved daværende mengder av miljøgifter i mat og miljø er fordelene av morsmelk for barnet større enn risikoen fra miljøgifter (VKM 2013). Etter dette har innholdet av mange miljøgifter i morsmelk sunket ytterligere.
Det er i de senere år satt lavere tålegrenser for PFAS og dioksiner og dl-PCB (EFSA 2020, EFSA 2018). Det er tatt hensyn til at barn som ammes har høyest eksponering i de oppdaterte risikovurderingene. Det er beregnet hva mors eksponering for disse stoffene kan være uten at det er fare for helseeffekter i barn som blir ammet i 12 måneder (EFSA 2018, 2020).
Til tross for at morsmelk inneholder miljøgifter er det godt dokumentert at morsmelk er bra for barnet.
