Kreft i Norge
Oppdatert
|Årlig får om lag 38 000 nordmenn kreft. Antallet nye tilfeller vil fortsette å øke fram mot 2040. Hovedårsakene er økt levealder og befolkningsvekst.
Denne artikkelen er skrevet av Kreftregisteret for Folkehelserapporten. Tall, figurer og tabeller er basert på statistikk fra Kreftregisteret (Cancer Registry of Norway, 2023) der ikke annet er oppgitt.
Hovedpunkter
- Over 38 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i 2022.
- Fram til 2040 ventes det en ytterligere økning i antall krefttilfeller, i hovedsak som følge av økende befolkning og økt levealder.
- De fire vanligste kreftformene blant menn er kreft i prostata, lunge, tykk- og endetarm, og hudkreft (inkludert melanom).
- De fire vanligste kreftformene blant kvinner er kreft i bryst, lunge, tykk- og endetarmtarm, og hudkreft (inkludert melanom).
- Med dagens kreftbilde vil om lag 45 prosent av norske menn, og 38 prosent av norske kvinner få en kreftdiagnose innen de fyller 80 år.
- Over 300 000 personer lever i dag med kreft eller har tidligere hatt kreft.
- Mer enn 75 prosent av alle kreftpasientene overlever sin kreftsykdom i 5 år eller mer.
- Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv blant kvinner og menn sammenlagt.
- Menn har høyere risiko for de fleste kreftformene.
Om kreft
Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem. Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene.
Nye tilfeller av kreft i Norge
- Over 38 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i Norge i 2022.
- De vanligste kreftformene blant menn er prostatakreft, tarmkreft, lungekreft og hudkreft (inkludert melanom), som utgjorde om lag 6 av 10 av alle ny-diagnostiserte krefttilfeller i 2022.
- Blant kvinner er brystkreft, tarmkreft, lungekreft og hudkreft (inkludert melanom) de vanligste kreftformene, og utgjorde om lag 6 av 10 av alle nydiagnostiserte tilfeller i 2022.
Utvikling over tid
Antall nye krefttilfeller per år er femdoblet fra 1950-tallet fram til i dag. I samme periode har befolkningen økt fra 3,4 millioner til 5,4 millioner, og andelen av befolkningen som er over 70 år har økt fra 6 til 13 prosent (SSB, 2023a). Begge disse faktorene bidrar til at vi må forvente flere krefttilfeller. For å si noe om utviklingen i kreftrisikoen over tid, må vi derfor se på rater (antall nye tilfeller per år per 100 000 personer), og vi må justere for endring i befolkningens alderssammensetning (bruke aldersstandardiserte rater).
For de aller fleste kreftformene har det også vært en økning i de aldersstandardiserte ratene i løpet av de siste 70 årene. To kreftformer har imidlertid hatt en klar nedgang i forekomsten: Kreft i magesekk var blant de vanligste kreftformene da kreftregistreringen startet i Norge i 1953. Siden den gang har det vært en jevn og stabil nedgang både blant menn og kvinner, og i dag er magesekkreft en relativt sjelden sykdom, med mindre enn 500 nye tilfeller diagnostisert i 2022.
Den andre kreftformen som har hatt en nedgang, er livmorhalskreft. Forekomsten av livmorhalskreft var på sitt høyeste på midten av 1970-tallet. Deretter kom en periode med nedgang i forekomsten frem til slutten av 1990-tallet hvor ratene flatet noe ut. De siste 10–15 årene har det vært en liten økning i ratene, særlig blant de yngste kvinnene, men ratene har nå stabilisert seg (figur 2).
Ser vi på utviklingen det siste tiåret, er det en tydelig reduksjon i ratene både for prostatakreft, lungekreft (kun menn) og tarmkreft (begge kjønn), mens forekomsten av lungekreft blant kvinner kan være i ferd med å flate ut.
Mammografiprogrammet ble stanset i noen få måneder fra midten av mars 2020 som et tiltak for å redusere spredningen av koronaviruset. Dette forklarer nok mye av nedgangen i forekomsten av brystkreft som ble observert i 2020. De to påfølgende årene har forekomsten av brystkreft igjen steget. Forekomsten av hudkreft (både melanom og annen hudkreft) øker fremdeles (figur 2).
- En mer utfyllende oversikt over kreftutviklingen finnes i Cancer in Norway 2022.
Antallet krefttilfeller er forventet å øke
Antallet nye krefttilfeller per år vil øke, og det er anslått at det årlige antallet vil passere 50 000 innen år 2039. Dette anslaget er basert på at befolkningen har samme risiko for kreft som i dag. Det er forventet at antall tilfeller øker for de aller fleste kreftformene, også for lungekreft hvor vi i dag ser at ratene går ned for menn, og er i ferd med å flate ut for kvinner. Anslagene er basert på framskrivinger for kreftforekomst (Moller et al., 2003) som er tilgjengelig på nettsiden til de nordiske kreftregistrene (NORDCAN). Det finnes modeller som predikerer kreftforekomsten både som et resultat av demografisk endring i befolkningen alene (konstante rater), og framskrivinger som også tar hensyn til andre årsaker en demografisk endring (NORDPRED).
- Mer om prediksjoner finner du på NORDCANs nettsider.
Risikoen for å få kreft øker med alderen
Figur 3 viser antall nye tilfeller av kreft totalt per år per 100 000 for menn og kvinner i ulike aldersgrupper (aldersspesifikk insidensrate). Median alder ved diagnose for alle kreftformer samlet er 70 år. Det betyr at halvparten av alle som diagnostiseres med kreft, er 70 år eller mer.
For de aller fleste kreftformene øker risikoen kraftig med alderen. Mer enn 86 prosent av krefttilfellene hos kvinner, og 90 prosent hos menn, oppstår etter 50-årsalderen. Det er kun noen få kreftformer som opptrer hyppigst blant yngre aldersgrupper, deriblant testikkelkreft hvor median alder ved diagnose er 36 år, og livmorhalskreft hvor median alder ved diagnose er 47 år.
Hva er den samlede risikoen for å få kreft før fylte 80 år?
Nesten halvparten (46 prosent) av norske menn og 38 prosent av norske kvinner vil få en kreftsykdom før fylte 80 år (figur 4a og b).
Dødelighet av kreft
Mer enn 11 000 personer døde av kreft i 2022 (Kilde: Dødsårsaksregisteret – statistikkbank). Kreft er den hyppigste dødsårsaken i befolkningen foran hjerte- og karsykdom. På grunn av økende folketall og økende gjennomsnittsalder i befolkningen, er antall dødsfall på grunn av kreft stigende.
Hvis man ser på de aldersjusterte ratene for dødelighet av kreft, har de vært relativt stabile fra 1960-tallet og frem til rundt 2000-tallet, med en påfølgende nedgang som har vært tydeligst blant menn.
Kreft er en av de hyppigste dødsårsakene i de fleste aldersgrupper, også hos barn. Det skyldes at yngre ikke i like stor grad rammes av andre dødelige sykdommer, selv om sjansen for å få kreft i ung alder er liten (Strøm et al., 2023). Menn har høyere dødelighet av kreft enn kvinner.
Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv blant både kvinner og menn.
- Les også: Dødsårsaksregisterets årsrapport Dødsårsaker i Norge 2022
Overlevelse av kreft
Antall nordmenn som har eller har hatt kreft, har økt kraftig de siste årene. Ved utgangen av 2022 var det totalt 327 101 personer i live som levde med en kreftsykdom eller tidligere hadde hatt kreft (prevalens). Dette er 100 000 flere enn for ti år siden. Den høyeste forekomsten ses for prostatakreft (61 591 personer) etterfulgt av brystkreft (57 118 personer), melanom i hud (33 124 personer) og tykktarmskreft (26 247 personer). Av de 327 101 nåværende og tidligere kreftpasientene var rundt 34 prosent (over 100 000) diagnostisert i løpet av de siste fire årene.
Det har vært en gradvis forbedring i overlevelse av kreft. I dag overlever mer enn tre av fire pasienter sin kreftsykdom i fem år eller mer, men det er stor variasjon i overlevelse på tvers av kreftformene, se figur 6.
Blant menn ser vi den høyeste overlevelsen for testikkelkreft. Her overlever nesten 100 prosent sin kreftform i fem år eller mer. Også for prostatakreft er den relative overlevelsen høy (95,7 prosent). Blant kvinner ser vi høyest relativ overlevelse for melanom og kreft i skjoldbruskkjertelen. Bukspyttkjertelkreft er den kreftformen med lavest relativ overlevelse både blant menn og kvinner.
Lungekreft er den kreftformen som forårsaker flest dødsfall. Til tross for at lungekreft fremdeles er blant de kreftformene med lavest overlevelse, har det vært en betydelig forbedring i overlevelsen de siste ti årene. Stadium ved diagnose har stor betydning for overlevelse. For lungekreft vil for eksempel mindre enn ti prosent av pasienter med fjernspredning ved diagnosetidspunktet overleve sin kreftsykdom i fem år eller mer. Dersom lungekreften oppdages i et lokalisert stadium, er fem års relativ overlevelse betydelig høyere (63 prosent for menn og 72 prosent for kvinner).
- Les også: Spesialutgaven av Cancer in Norway 2021
Forskjeller i befolkningen
Geografiske forskjeller
Forekomsten av kreft (målt som aldersstandardiserte insidensrater) varierer mellom fylkene. For all kreft samlet sett er det Rogaland som har den høyeste kreftforekomst per 100 000 innbyggere både blant menn og kvinner. Innlandet er det fylket med lavest forekomst blant menn, og Møre og Romsdal har lavest forekomst blant kvinner (figur 7). For mer informasjon om kommune og fylkesinsidens henviser vi til Kreftregisterets statistikkbank.
Forskjeller mellom menn og kvinner
Menn har totalt sett 30 prosent høyere risiko for kreft enn kvinner, men det er stor variasjon mellom kreftformene. Blant de kreftformene som rammer begge kjønn finner vi størst forskjell i risiko for:
- strupesvelgkreft (hypopharynx) – 5,3 ganger høyrere risiko for menn
- mesoteliom (kreft i brysthinne, lungehinne mm) – 4,9 ganger høyrere risiko for menn
- strupekreft – 4,6 ganger høyere risiko for menn
- kreft i blære og urinveier – 3,3 ganger høyere risiko for menn
Analkreft og kreft i skjoldbruskkjertelen er blant de få kreftformene hvor risikoen er størst blant kvinner.
Forskjeller for innvandrergrupper
Norge har innvandrere fra mer enn 200 land, og innvandrere utgjør i dag 16 prosent av den norske befolkningen (SSB, 2023b). Innvandrere er en sammensatt gruppe både når det gjelder landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid i Norge.
Generelt sett har innvandrere lavere risiko for kreft enn norskfødte, men noen få kreftformer forekommer hyppigere blant enkelte innvandrere. For eksempel har menn som har innvandret fra Europa høyere forekomst av lungekreft, sammenlignet med norskfødte menn. En annen kreftform som peker seg ut med høye forekomster blant innvandrere er leverkreft, og dette er en kreftform som har høyere forekomst blant menn fra Midtøsten, Afrika og Asia og blant kvinner fra Asia. Det er viktig å presisere at disse tallene må tolkes med forsiktighet fordi antall krefttilfeller blant innvandrere er lave, og tallene er derfor mer utsatt for tilfeldige variasjoner.
Sosioøkonomiske forskjeller
I en studie som undersøkte kreftrisikoen på tvers av både inntekts- og utdanningsgrupper i Norge, ble det funnet at flere kreftformer både hos kvinner og menn hadde signifikant høyere forekomst i gruppen med lavest utdanningsnivå sammenlignet med gruppen med høyest utdanning. Særlig stor forskjell var det for lungekreft. Her hadde gruppen med lavest utdanning to til tredoblet høyere risiko sammenlignet med gruppen med høyest utdanning. Høyere risiko ble også sett for andre røykerelaterte kreftformer, og røykeatferd kan sannsynligvis forklare mye av forskjellene. På den andre siden hadde gruppen med lavest utdanning lavere risiko for testikkelkreft, prostatakreft, brystkreft og melanom i hud (Larsen et al., 2020).
Det er også påvist forskjeller i overlevelse etter kreft på tvers av utdannings- og inntektsnivå. En norsk studie har vist at kreftpasienter med høy utdanning og inntekt hadde gjennomgående bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenlignet med pasienter med lavere utdanning og inntekt (Skyrud, Bray, Eriksen, Nilssen, & Moller, 2016).
-
Les også i Folkehelserapporten: Sosiale helseforskjeller
Forskjeller i Norden
Fra å være det landet i Norden med lavest kreftforekomst på 1950-tallet har Norge nå, sammen med Danmark, den høyeste kreftforekomsten blant menn, og den nest høyeste forekomsten blant kvinner (etter Danmark) (figur 8).
Figur 9 a og b viser aldersstandardisert insidensrate i Norden for de tre vanligste kreftformene blant kvinner og menn i 2020.
Globale forskjeller
Kreft har høyest forekomst i den vestlige delen av verden. Forekomsten er aller høyest i Australia og New Zealand, hvor det er særlig stor forekomst av hudkreft. For all kreft samlet har Norge den 11. høyeste forekomsten i verden (menn og kvinner samlet), og er blant landene med de ti høyeste forekomstene for tarmkreft (3. plass), melanom (5. plass) og testikkelkreft (1. plass) (Ferlay, 2020).
- Utforsk den globale kreftbyrden her: Cancer Today (iarc.fr)
Risikofaktorer for kreft
Det finnes en rekke ulike påvirkninger som kan øke risikoen for kreft hos mennesker, og det finnes også en del kjente kreftforebyggende tiltak. Å avdekke sammenhengene mellom ulike kreftfremkallende faktorer og risiko kan ta lang tid, og oftest er det basert på resultater fra flere forskningsstudier. Det internasjonale byrået for forskning på kreft (International Agency for Research on Cancer (IARC)) har gjennom flere tiår samlet informasjon om kreft og kreftfremkallende faktorer. I oversikten «Kreft hos menneske: kjente årsaker og forebyggende tiltak etter kreftform» vises de påvirkningene som er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker, og de tiltakene som har tilstrekkelig bevis for å ha kreftforebyggende effekt.
En annen god kilde er The Global Cancer Update Programme som ledes av World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (WCRF/AICR). Dette er et stort internasjonalt samarbeid som fortløpende oppsummerer og analyserer resultater fra globale forskningsprosjekter om forholdet mellom diett, ernæring og fysisk aktivitet og kreftrisiko og overlevelse. Et sammendrag av konklusjonene fra dette prosjektet finnes her: «Diett, ernæring, fysisk aktivitet og forebygging av kreft. Et sammendrag av bevis».
Les om enkelte risikofaktorer i Folkehelserapporten:
Screening
Masseundersøkelser mot kreft (screening) har til hensikt å redusere forekomst og/eller dødeligheten av kreft ved å oppdage og fjerne forstadier til kreft eller å oppdage og behandle sykdommen på et tidlig stadium.
Mammografiprogrammet har vært landsdekkende siden 2005. Det inviterer alle kvinner mellom 50 og 69 år til røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) annethvert år. Forskningsrådets evalueringsrapport fra 2015 viste at brystkreftdødeligheten var redusert med 20–30 prosent blant de inviterte kvinnene, og 30–40 prosent blant de som hadde deltatt i programmet (The Research Council of Norway, 2015). Programmet arbeider nå aktivt med å persontilpasse screeningtilbudet og ta i bruk kunstig intelligens i tydning av screeningbildene.
Livmorhalsprogrammet har til hensikt å forebygge livmorhalskreft ved at celleforandringer i livmorhalsen oppdages og behandles før de utvikler seg til kreft. Da screeningprogrammet startet i 1995, hadde det som mål å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft med 50 prosent i forhold til nivået i 1990–1994. Insidensraten var da 17,2 nye tilfeller per 100 000 kvinner per år (aldersstandardisert insidensrate, norsk standard). For den siste femårsperioden (2018–2022) er insidensen på 13,4 tilfeller per 100 000 kvinner per år. Det gir en nedgang på 22 prosent sammenlignet med nivået på begynnelsen av 1990-tallet.
Det kan være flere årsaker til at programmet ikke har nådd målsetningen om 50 prosent reduksjon; stigende prevalens av HPV i befolkningen (Orumaa et al., 2019), ikke optimal dekningsgrad, og at celleprøve ikke har vært følsomme nok for å fange opp celleforandringer. Det er anslått at Livmorhalsprogrammet likevel forebygger minst 70 prosent av krefttilfeller (Lönnberg et al., 2015). WHO har satt som mål at insidensraten av livmorhalskreft skal være under 4 tilfeller per 100 000 kvinner innen 2030. For å nå dette målet er det viktig å vaksinere flere, bruke HPV-test ved screening og øke deltakelsen blant annet ved HPV-hjemmetest. Det er også viktig at det er økt fokus på utredning og behandling av celleforandringer.
Tarmscreeningprogrammet har som formål å redusere dødeligheten av tarmkreft ved å oppdage sykdommen på et tidlig stadium. Det nasjonale programmet startet opp i 2022, og rulles ut til hele landet i løpet av 2023. Programmet vil invitere alle 55-åringer til å delta i screeningen ved å ta en hjemmetest for blod i avføringen. Dersom det påvises blod i avføringen, får deltakerne tilbud om koloskopi på sykehus.
Les mer om de nasjonale screeningprogrammene her:
Datagrunnlag
Insidens (nye tilfeller av kreft), prevalens (antall som har hatt kreft og er i live) og overlevelse av kreft er beskrevet ved bruk av data fra Kreftregisterets statistikkbank, og Cancer in Norway 2022, mens data om dødelighet er hentet fra Dødsårsaksregisteret. I tillegg er NORDCAN-databasen benyttet for å hente ut statistikk og framskriving fra de nordiske landene, mens Cancer Today (Ferlay, 2020) er benyttet for å hente ut global kreftstatistikk.
Kreftregisteret har siden 1953 samlet inn og registrert alle krefttilfeller i Norge, og registeret regnes å være nær 100 prosent komplett med hensyn til å få registrert alle tilfellene. Dette skyldes både at det er lovpålagt å innrapportere krefttilfeller, og at Kreftregisteret innhenter informasjon fra flere datakilder (sykehus og andre helseinstitusjoner, patologilaboratorier, dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister).