Smittevern for personer med særlig økt risiko for seksuelt overførbare infeksjoner – håndbok for helsepersonell
Sist endret
Dette kapittelet handler om personer som har særlig økt risiko for å få seksuelt overførbare infeksjoner. Det gir en oversikt over relevante infeksjoner, situasjoner og faktorer som øker smitterisikoen, og hvilke tiltak som kan bidra til å forebygge smitte.
Personer med særlig økt risiko
Noen har større risiko for å få seksuelt overførbare infeksjoner (soi) enn andre. Dette kan henge sammen med seksuell praksis og hvem man har sex med. Risikoen er særlig høy hos menn som har sex med menn (msm), transpersoner og personer som deltar i seksuelle nettverk. Personer som kjøper, selger eller bytter seksuelle tjenester, har også økt risiko.
Forhold som øker smitterisikoen ytterligere
- Hyppig partnerbytte og sex med flere partnere
- Ubeskyttet sex (sex uten kondom)
- i land med høy forekomst av seksuelt overførbare infeksjoner
- på arenaer/arrangementer for sex i Norge og i utlandet
- Bruk av rusmidler før eller under sex for å øke utholdenhet, lyst og nytelse eller redusere hemninger (chemsex).
- Visse former for seksuell praksis
- Analsex
- Rimming/anilingus, det vil si seksuell stimulering av eller rundt endetarmsåpningen med tunge, munn eller lepper. Dette øker risikoen for smitte med seksuelt overførbare infeksjoner, tarmbakterier og parasitter.
- Fisting, det vil si innføring av hånd og deler av armen i endetarmen eller skjeden. Dette kan gi rifter og sår i slimhinnene og øke risikoen for smitte.
Aktuelle infeksjoner
Flere infeksjoner kan smitte ved seksuell kontakt. Mange som blir smittet, får få eller ingen symptomer, enten i hele sykdomsforløpet eller i deler av det. Derfor er det viktig å spørre om seksualvaner og seksuell praksis og ta målrettede prøver.
Ved symptomer som feber uten kjent årsak, utslett eller mage- og tarmsymptomer bør seksualvaner og seksuell praksis være en del av samtalen med pasienten.
De vanligste infeksjonene å være oppmerksom på er:
Hivinfeksjon kan gi influensalignende symptomer som utslett, feber, tretthet, sår i munnen, sår hals og hovne lymfeknuter. Omtrent halvparten eller to tredjedeler av dem som blir smittet, får slike symptomer to til fire uker etter smitte. Noen kan også få diaré, kvalme, muskelsmerter eller sår på kjønnsorganene.
Hivinfeksjon bør vurderes hos personer med seksuell risikoatferd. Forebyggende behandling mot hiv (hiv-PrEP) har god effekt.
Vanlige symptomer på gonoré er utflod fra skjeden eller urinrøret og dysuri (svie ved vannlating). Gonoré gir ofte ingen symptomer i livmorhalsen, halsen eller endetarmen. Infeksjonen kan føre til bekkeninfeksjon, betennelse i bitestiklene eller betennelse i endetarmen. I sjeldne tilfeller kan infeksjonen spre seg til andre deler av kroppen (øye, ledd, blodbanen).
Det er økende bekymring for antibiotikaresistens. Derfor er det svært viktig at prøvetaking, behandling og oppfølging av pasienten skjer i tråd med gjeldende retningslinjer.
Syfilis kan gi ulike symptomer i ulike stadier av sykdommen, og noen har ingen symptomer. Det første tegnet er ofte et smertefritt sår, etterfulgt av et utslett som ikke klør, ofte også i håndflatene og på fotsålene, samt hovne lymfeknuter.
Klamydia er en vanlig årsak til urinrørsbetennelse hos menn. Klamydia i endetarmen kan gi trykkfølelse, smerter eller utflod fra endetarmen.
Når det påvises klamydia i endetarmen, skal prøven undersøkes for LGV-typene L1–L3. LGV kan også gi sår på kjønnsorganene og påvirke lymfeknuter.
Se Klamydiainfeksjon, genital - håndbok for helsepersonell og
Lymfogranuloma venereum (LGV) - Håndbok for helsepersonell
Hepatitt A
Akutt hepatitt A kan gi uspesifikke symptomer som feber, kvalme, oppkast og magesmerter. Etter hvert kan man få gulsott, mørk urin og lys avføring.
Hepatitt A kan smitte ved seksuell kontakt, særlig blant menn som har sex med menn. Smitten skjer oftest når avføring kommer i kontakt med munnen, for eksempel ved oral-anal sex.
Hepatitt A kan forebygges effektivt med vaksine. For enkelte grupper dekkes vaksinen på blå resept.
Se Hepatitt A - håndbok for helsepersonell, Hepatitt A-vaksine – håndbok for helsepersonell - FHI og Vaksiner til menn som har sex med menn (msm) - FHI.
Hepatitt B
Hepatitt B kan gi milde symptomer som tretthet, feber og kvalme, men mange merker ikke at de er smittet fordi de ikke får symptomer.
Flere grupper har økt risiko for å bli smittet med hepatitt B. Disse skal tilbys hepatitt B-vaksine etter blåreseptforskriften.
Se Hepatitt B - håndbok for helsepersonell og Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin – håndbok for helsepersonell.
Hepatitt C
Hepatitt C kan gi milde symptomer som tretthet, feber og kvalme, men mange har ingen symptomer og vet ikke at de er smittet.
Seksuell smitte av hepatitt C er sjelden i befolkningen generelt, men forekommer blant menn som har sex med menn og transpersoner. Risikoen er størst ved seksuell praksis som kan gi sår eller rifter i slimhinnen i endetarmen, for eksempel fisting. Risikoen øker også ved kombinasjonen rus og sex (chemsex).
Meningokokker kan gi alvorlig sykdom, som hjernehinnebetennelse eller blodforgiftning. Vanlige symptomer er høy feber, hodepine, nakkestivhet, lysømfintlighet, kvalme og redusert allmenntilstand.
Meningokokker kan også smitte ved seksuell kontakt. Smitte ved oral-genital kontakt kan føre til urinrørsbetennelse. Risikoen for smitte er større hos personer som har seksuell kontakt med mange partnere, særlig i miljøer eller på arenaer for tilfeldig sex.
Se Meningokokksykdom - håndbok for helsepersonell og
Meningokokkvaksine – håndbok for helsepersonell - FHI
Shigellose er en mage- og tarminfeksjon som skyldes bakterien Shigella. Symptomer som diaré, magesmerter og feber kommer vanligvis 1–3 dager etter smitte. Hvor syk man blir, varierer fra person til person.
Shigellose smitter vanligvis gjennom mat eller vann som er forurenset, men smitte kan også skje ved seksuell kontakt (genital-oral smitte). De siste årene det vært en økning i antall tilfeller blant blant menn som har sex med menn, både i Norge og andre europeiske land.
En utfordring er bakteriestammer med økt antibiotikaresistens. Dette kan gjøre infeksjonen vanskeligere å behandle.
Se Shigellose - håndbok for helsepersonell og Shigellose - råd til menn som har sex med menn
De vanligste symptomene på m-kopper er utslett, feber og hovne lymfeknuter.
De siste årene er det bare meldt om sporadiske tilfeller blant menn som har sex med menn i Norge. De fleste har blitt smittet i utlandet.
Personer som har økt risiko for smitte, bør få tilbud om vaksine for å forebygge sykdommen.
Se M-kopper - håndbok for helsepersonell,
M-koppevaksine – håndbok for helsepersonell - FHI og
Vaksiner til menn som har sex med menn (msm) - FHI.
Følgende sykdommer kan også smitte ved intim- eller seksuell kontakt:
- tarmparasitter (amøber og Giardia lamblia)
- tarmbakterier (spesielt shigella, campylobacter, EHEC)
- genital herpes simplex-virus
- kjønnsvorter og andre HPV-induserte sykdommer
- mollusker, skabb, dermatofytt- og soppinfeksjoner
Smitteforebyggende tiltak
Noen synes det er vanskelig å snakke om seksuell orientering, kjønnsidentitet eller seksuell praksis. Det kan skyldes frykt for fordommer, eller diskriminering eller juridiske reaksjoner. For å kunne vurdere smitterisiko og velge riktige tester, er det viktig at helsepersonell stiller spørsmål om partnerskap, sivil status og seksuell praksis på en åpen, inkluderende og ikke-dømmende måte.
Lett tilgjengelige tilbud om testing for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner er et viktig titak for å forebygge smitte. Når infeksjoner oppdages tidlig, kan personer få rask behandling og oppfølging. Det kan bidra til å begrense videre smittespredning. Se: Test og hurtigtest for hiv (Helsenorge).
Målrettet prøvetaking
Personer som kan ha vært utsatt for smitte, bør få tilbud om testing som beskrevet i kulepunktene under. Se sykdomskapitlene for mer detaljert informasjon. Ta hensyn til vindusperioder. Det kan ta tid fra smitte til infeksjonen kan påvises. Testing for tidlig kan gi falskt negative prøvesvar.
- serologi for hiv, syfilis, hepatitt A, B og C (hepatitt C ved praksis som øker risiko for blodsmitte)
- urin- eller vaginalpenselprøve til PCR-undersøkelse av gonokokker og eventuelt klamydia
- halspenselprøve til PCR-undersøkelse av gonokokker (ikke klamydia)
- rektal penselprøve til PCR-undersøkelse av gonokokker (hvis symptomer også klamydia)
- penselprøve fra genitale sår og vesikler til PCR-undesøkelse herpes, syfilis og m-kopper
Smittesporing
Smittesporing er et viktig tiltak for å forebygge videre smitte.. Målet er å finne personer som kan ha blitt utsatt for smitte, slik at de kan få tilbud om testing og behandling.
Smittesporing bidrar til å bryte smittekjeder og redusere spredningen av seksuelt overførbare infeksjoner. Derfor bør smittesporing prioriteres.
Ved mistanke om eller påvist allmennfarlig smittsom sykdom er smittesporing lovpålagt.
Se Smittesporing og oppfølging ved seksuelt overførbare infeksjoner – håndbok for helsepersonell
Bruk av kondom og andre barrieremetoder
Kondomer fortsatt det viktigste tiltaket for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner.
Oralsex uten kondom gir liten risiko for hivsmitte, men kan gi høy risiko for smitte med gonoré og syfilis. Glidemiddel ved analsex reduserer risikoen for rifter og sår i slimhinnene.
Bruk av hansker ved fisting og slikkelapp ved rimming er også smitteforebyggende.
Gratis kondomer og glidemiddel kan bestilles på HelseNorge: Bestill gratis kondomer (Helsedirektoratet)
Vaksinasjon
Personer som har økt risiko for å bli smittet med seksuelt overførbare infeksjoner som kan forebygges med vaksine, bør få informasjon om hvilke vaksiner som anbefales..
FHI har samlet egne vaksinasjonsråd for menn som har sex med menn. Anbefalingene er basert på smitterisiko og kan også være relevante for andre personer med tilsvarende risiko.
Se Vaksiner til menn som har sex med menn (msm) - FHI.
Aktuelle vaksiner:
- Hepatitt A-vaksine og normalt immunglobulin
- Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin
- Meningokokkvaksine
- M-koppevaksine
- HPV-vaksine (Humant papillomavirus)
Preeksponeringsprofylakse (Hiv-PrEP) eller posteksponeringsprofylakse (hiv-PEP)
Legemidler mot hiv kan brukes for å forebygge hivsmitte. Dette kalles preeksponeringsprofylakse, eller hiv-PrEP, som beskytter godt mot hiv, men ikke mot andre seksuelt overførbare infeksjoner.
Etter en situasjon med høy risiko for hivsmitte, bør posteksponeringsprofylakse, eller hiv-PEP, startes så raskt som mulig, helst innen 4 timer og senest innen 72 timer etter at personen kan ha blitt utsatt for smitte.
Mer informasjon om hiv-PrEP og hiv-PEP, se Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv (Norsk forening for infeksjonsmedisin).
Vurdering og oppfølging etter mulig seksuell smitte bygger på de samme prinsippene som ved eksponering for blod. Det innebærer å vurdere smitterisikoen, avgjøre behovet for testing og planlegge videre oppfølging. Tiltakene må tilpasses typen eksponering og smittevei. Se Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer – håndbok for helsepersonell - FHI
Doxy-PEP
Doksysyklin som posteksponeringsprofylakse (Doxy-PEP) innebærer en enkeltdose doksysyklin innen 72 timer etter ubeskyttet sex.
Noen studier tyder på at dette kan redusere risikoen for syfilis og klamydia hos menn som har sex med menn og transkvinner. Doxy-PEP gir liten eller ingen beskyttelse mot gonoré, fordi det allerede er mye doksysyklinresistens hos gonokokker. Det mangler dokumentasjon på at klamydiainfeksjoner gir alvorlige senfølger hos menn. Doxy-PEP er derfor ikke et aktuelt tiltak for å redusere forekomsten av klamydiainfeksjoner.
Flere land melder om økt bruk av Doxy-PEP. Det gjelder både bruk etter forskrivning utenfor godkjent indikasjon i helsetjenesten og selvmedisinering etter kjøp uten resept, enten over disk eller på nett. Dette er en uheldig praksis.
Flere forhold gjør at Doxy-PEP bør brukes med forsiktighet fordi:
- Doxy-PEP kan bidra til økt antibiotikaresistens hos bakterier som forårsaker seksuelt overførbare infeksjoner. Det kan også bidra til mer resistens hos andre bakterier, inkludert bakterier i normalfloraen.
- Økt resistens kan oppstå både hos personer som bruker Doxy-PEP, hos personer i samme seksuelle nettverk og over tid i bredere grupper av menn som har sex med menn og i befolkningen generelt.
- Gjentatt bruk av Doxy-PEP kan ha uheldig effekt på tarmens mikrobiom hos den enkelte.
- Ved mulig syfilissmitte kan Doxy-PEP gjøre det vanskeligere å tolke serologiske prøver og forsinke diagnostikk.
Se også:
- Smittesporing ved seksuelt overførbare infeksjoner - håndbok for helsepersonell
- Test og hurtigest for hiv (Helsenorge)
- Bestill gratis kondomer (Helsedirektoratet)
- Chemsex (Helsenorge)
- Faglig retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv (Norsk forening for indremedisin og Den norske legeforening)
- Public health considerations on the use of doxycycline for post-exposure prophylaxis for bacterial sexually transmitted infections in the EU/EEA (ECDC)