Få varsel ved oppdateringer av «Fysisk aktivitet»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Fysisk aktivitet

Folkehelserapporten

Fysisk aktivitet i Norge

Publisert Oppdatert

Skrevet av: Wenche Nystad

For lite fysisk aktivitet og for mye stillesitting kan øke risikoen for sykdommer som hjerteinfarkt, kreft og type 2-diabetes. Voksne anbefales å være fysisk aktive 150 til 300 minutter hver uke med en intensitet som tilsvarer rask gange. For barn og unge gjelder 60 minutter om dagen.

For lite fysisk aktivitet og for mye stillesitting kan øke risikoen for sykdommer som hjerteinfarkt, kreft og type 2-diabetes. Voksne anbefales å være fysisk aktive 150 til 300 minutter hver uke med en intensitet som tilsvarer rask gange. For barn og unge gjelder 60 minutter om dagen.

Facebook Twitter Del på e-post

Innhold på denne siden

figur fysisk aktivitet
Alle typer fysisk aktivitet er viktig. Barn er mest aktive, ungdom og voksne er mindre aktive. For lite fysisk aktivitet, spesielt i kombinasjon med for mye stillesitting, øker risikoen for hjertesykdommer, høyt blodtrykk, hjerneslag, flere kreftformer og type 2-diabetes. . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/fetetyper.no

Hovedpunkter

  • Fysisk aktivitet fremmer helse i alle aldersgrupper, og kan bidra til å forebygge og behandle mer enn 30 sykdommer.
  • Blant 6-åringene tilfredsstiller 87 % av jentene og 94 % av guttene anbefalingene for fysisk aktivitet.
  • Blant 9-åringene tilfredsstiller 64 % av jentene og 81 % av guttene anbefalingene.
  • Blant 15-åringene tilfredsstiller 40 % av jentene og 51% av guttene anbefalingene.
  • Blant voksne er det om lag 30 prosent som oppfyller anbefalingene.
  • Vi bruker stadig mer tid på stillesittende aktiviteter.
  • Inaktivitet og mye stillesitting er knyttet til økt risiko for flere folkesykdommer og for tidlig død.

Om fysisk aktivitet og stillesitting

Fysisk aktivitet er definert som all kroppslig bevegelse som er utført av skjelettmuskulatur, og som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå.

Fysisk aktivitet blir ofte delt inn i lett, moderat og hard fysisk aktivitet, etter hvor stor energiomsetning aktiviteten krever.

Stillesittende adferd vil være i den enden av skalaen der man bruker minst energi (se figur 1), og kan defineres som den delen av den våkne tida der man sitter eller ligger, og der mesteparten av muskulaturen i kroppen er i hvile.

Figur 1. Energiforbruket varierer fra svært lavt under hvile og stillesitting, til mangedobling av energiforbruket under hard fysisk aktivitet som for eksempel løping. Forholdet mellom energiforbruket i hvile og under fysisk aktivitet kaller vi MET (metabolic equivalent). For eksempel betyr 3 MET at energiforbruket er tre ganger så høyt som under hvile. Kilde: Nerhus 2011.
Figur 1. Energiforbruket varierer fra svært lavt under hvile og stillesitting, til mangedobling av energiforbruket under hard fysisk aktivitet som for eksempel løping. Forholdet mellom energiforbruket i hvile og under fysisk aktivitet kaller vi MET (metabolic equivalent). For eksempel betyr 3 MET at energiforbruket er tre ganger så høyt som under hvile. Kilde: Nerhus 2011.

Anbefalinger for fysisk aktivitet og stillesitting

WHO kom med nye anbefalinger for stillesitting og fysisk aktivitet i 2020 (World Health Organization, 2020). Helsedirektoratets råd om fysisk aktivitet og stillesitting fra 2022 baserer seg på WHOs råd (Helsedirektoratet, 2022). 

Rådene kan sammenfattes slik: 

Barn og unge 

  • Barn under 1 år bør være i bevegelse flere ganger om dagen og på ulike måter, gjerne gjennom samspill og lek.
  • For barn under 1 år bør tiden helt i ro i våken tilstand begrenses, tid foran skjerm frarådes.
  • Barn 1–5 år bør være allsidig fysisk aktive med varierte bevegelser, aktiviteter og lek i minst 180 minutter fordelt utover dagen.
  • Tiden barn 1–5 år sitter helt i ro eller fastspent i våken tilstand bør begrenses, skjermtid frarådes for 1-åringer.
  • Barn og unge 6–17 år bør være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet.
  • Barn og unge 6–17 år bør begrense tiden i ro, særlig passiv skjermtid på fritiden.

Voksne og eldre 

  • Alle voksne og eldre bør være regelmessig fysisk aktive.
  • Voksne bør hver uke være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.
  • Voksne over 65 år bør hver uke være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.
  • Voksne og eldre over 65 år bør begrense stillesitting.
  • Voksne og eldre over 65 år  bør kompensere for de negative effektene av mye stillesitting ved å være ekstra aktive den øvrige tiden.

Les de fullstendige anbefalingene på Helsedirektoratets nettsider. 

Fysisk aktivitet og betydningen for helse

Det er i dag godt dokumentert at fysisk aktivitet fremmer helse, og kan medvirke til å forebygge og behandle over 30 ulike sykdommer og tilstander (Pedersen, 2015). Fysisk inaktivitet, det vil si å ikke være like aktiv som anbefalt, er en selvstendig risikofaktor for dårlig helse. Forsiktige anslag viser at hvis man kan eliminere fysisk inaktivitet fra befolkningen, vil antall dødsfall i Norge årlig reduseres med 8 prosent (Lee, 2012). Nyere studier som måler fysisk aktivitet med aktivitetsmålere viser også at mer tid i både lett og moderat intensitet er forbundet med redusert risiko for tidlig død. For eksempel har de som er fysisk aktive i ca. 25 min per dag med moderat intensitet 60% mindre risiko for tidig død sammenlignet med de som ikke er aktive i moderat intensitet i det hele tatt (Ekelund et al, 2019).    

Helsegevinstene ved å være i regelmessig fysisk aktivitet gjelder for alle aldersgrupper.

  • Fysisk aktivitet gir flere leveår med god helse (kvalitetsjusterte leveår) sammenlignet med inaktivitet. Det betyr både lengre levetid og økt livskvalitet.
  • Fysisk aktivitet tilsvarende anbefalingene (150 til 300 minutter med moderat intensitet per uke) reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, hjerneslag, høyt blodtrykk, type 2-diabetes og flere former for kreft.
  • Fysisk aktivitet tilsvarende anbefalingene har positiv effekt på mental helse og kognisjon (hukommelse), og forbereder søvnen.
  • Fysisk aktivitet som er høyere enn dagens anbefalinger (>300 minutter av moderat aktivitet) gir ytterligere helsegevinster.
  • Mye stillesittende tid øker risikoen for tidig død, og utvikling av hjerte- karsykdommer samt kreft.

Fysisk aktivitet skal derfor i første omgang motiveres med utgangspunkt i den sterke evidensen som finnes for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og redusert risiko for sykdom og død.  

Fra et folkehelseperspektiv bør både barn, voksne og eldre redusere tida de bruker på stillesittende aktivitet, og øke tiden de bruker på aktiviteter med minst moderat intensitet. Gåing og sykling, som er en naturlig del av hverdagen, er gode eksempler på slike aktiviteter, og er noe de fleste kan utføre. I tillegg bør en form for mer styrketrenende aktiviteter inngå to til tre ganger per uke. For de som må sitte stille over lange perioder på grunn av arbeid, blir fysisk aktivitet enda mer viktig for god helse. De som sitter mye stille, bør strebe etter å være fysisk aktiv mer enn 300 minutter per uke med moderat intensitet, eller mer enn 150 min med kraftig intensitet (for eksempel. rask sykling, jogging, eller annen aktivitet der man blir andpusten og svett).

Viktigheten av fysisk aktivitet i barneårene

Variert fysisk aktivitet er trolig viktig for at barn skal kunne utvikle fin- og grovmotorikk, muskelstyrke og kondisjon (Malina 2004, Meen 2000). Senere forskning peker imidlertid på at disse sammenhengene er komplekse og at god motorikk fører til mer aktivitet som igjen er relatert til bedre fysisk form og mer fysisk aktivitet (Barnett et al, 2021). Fysisk aktivitet har også betydning for at barn skal kunne lære seg ulike ferdigheter som å stå på ski, sykle og drive ballspill, og for trivsel og sosial kontakt (Ommundsen 2000). Fysisk aktivitet har også flere positive helseeffekter som for eksempel bedre fysisk form, forbedret kardiometabolsk helse (blodtrykk, blodlipider, glukosefølsomhet), mental helse, kognitiv funksjon, og har muligens også en positiv innvirkning på skoleprestasjoner. Framfor alt har fysisk aktivitet der kroppen belastes en stor betydning for utviklingen av et sterkt skjelett i ung alder, noe som kan redusere risikoen for benbrudd som voksen (Chaput 2020).

Konsekvenser og helserisiko av stillesittende tid

Stillesittende tid har i flere studier blitt relatert til økt risiko for sykdom og tidig død (Grontved 2011; Chau 2013; Biswas 2015; Ekelund 2019). Når man ser på ulike kombinasjoner av tid brukt til fysisk aktivitet og stillesittende tid, ser det ut som fysisk aktivitet kan eliminere den økte helserisikoen ved langvarig stillesitting (Ekelund 2016; Ekelund 2019; Ekelund 2020). Det er derfor tydelig at fysisk aktivitet har en større betydning for helsen enn stillesitting, og at fysisk aktivitet og stillesittende tid kan kombineres på forskjellige måter for å redusere risikoen for uhelse (figur 2)

Figur 2. Sammenhengen mellom stillesittende tid og fysisk aktivitet. Risikoen for dødsfall av hjerte- og karsykdom, kreft og andre årsaker går ned når man beveger seg fra det røde til det grønne feltet. Det kan skje gjennom endringer i fysisk aktivitet (1), endringer i stillesittende tid (2) eller ideelt sett begge. Kilde: Dempsey et al, 2021.
Figur 2. Sammenhengen mellom stillesittende tid og fysisk aktivitet. Risikoen for dødsfall av hjerte- og karsykdom, kreft og andre årsaker går ned når man beveger seg fra det røde til det grønne feltet. Det kan skje gjennom endringer i fysisk aktivitet (1), endringer i stillesittende tid (2) eller ideelt sett begge. Kilde: Dempsey et al, 2021.

Omfanget av fysisk aktivitet

Datagrunnlag

Fysisk aktivitet er en kompleks adferd, som det er vanskelig å måle. Vi trenger derfor både aktivitetsmålere og spørreskjema når vi skal kartlegge nivået av fysisk aktivitet i befolkningen. Aktivitetsmålere er viktige for å kartlegge mengden fysisk aktivitet, og spørreskjema gir nyttig informasjon om type aktivitet og i hvilken sammenheng den gjøres. Nedenfor blir det vist til begge typer målinger, med utgangspunkt i de nasjonale kartleggingsundersøkelsene.

Fysisk aktivitet blant barn og unge

Andelen som oppfyller anbefalingene

Barn har et unikt aktivitetsmønster som ofte er kjennetegnet av periodiske og spontane aktiviteter.

Fysisk aktivitet har blitt målt med aktivitetsmålere i tre tilfeldige utvalg av norske barn og unge (Steene-Johannessen et al., 2019) (figur 3). Blant 6-åringene tilfredsstiller 87 % av jentene og 94 % av guttene anbefalingen for fysisk aktivitet. Blant 9-åringene tilfredsstiller 64 % av jentene og 81 % av guttene anbefalingen, mens tilsvarende tall blant 15-årige jenter og gutter er henholdsvis 40 % og 51 %. I alle aldersgrupper er det signifikant flere gutter enn jenter som tilfredsstiller anbefalingen for fysisk aktivitet.

Figur 3. Andelen 6-, 9- og 15-åringer som tilfredsstiller anbefalingene om 60 minutter moderat fysisk aktivitet daglig fordelt på kjønn, 2018. Kilde: Steene-Johannessen et al., 2019.
Figur 3. Andelen 6-, 9- og 15-åringer som tilfredsstiller anbefalingene om 60 minutter moderat fysisk aktivitet daglig fordelt på kjønn, 2018. Kilde: Steene-Johannessen et al., 2019.

Gjennomsnittlig sedat tid registrert av akselerometrene per dag hos 6, 9 og 15 år gamle jenter og gutter er presentert i figur 4. Sedat tid representerer tid der en er mer eller mindre i ro (sittende, liggende eller stående). Seksåringene bruker om lag 400 min/dag på sedate sysler. De er dermed signifikant mindre sedate daglig sammenlignet med både 9-åringene og 15-åringene, som er sedate i henholdsvis ca. 450 min og 550 minutter daglig.

Figur 4. Gjennomsnittlig sedat tid målt med aktivitetsmålere (akselerometre) blant 6-, 9- og 15-årige gutter og jenter, 2018. Kilde: Steene-Johannessen et al., 2019.
Figur 4. Gjennomsnittlig sedat tid målt med aktivitetsmålere (akselerometre) blant 6-, 9- og 15-årige gutter og jenter, 2018. Kilde: Steene-Johannessen et al., 2019.

Figur 5 viser hvor mange 6-, 9-, og 15-årige gutter og jenter som oppfyller anbefalingene i 2005, 2011 og 2018. Blant 6-åringene var andelen jenter (87 %) og gutter (95 %) som oppfylte anbefalingen i 2011 nær identisk som hos jenter (86 %) og gutter (94 %) i 2018. Blant 9-åringene ser det derimot ut til at andelen som når anbefalingen er i negativ utvikling, med en lavere andel gutter som oppfyller anbefalingen i 2018 (84 %) sammenlignet med 2005 (90 %). Andelen 9 år gamle jenter som oppfyller anbefalingen ser også ut til å ha falt gradvis fra 2005 (74 %) til 2018), men denne trenden er noe mer statistisk usikker. Hos 15 år gamle jenter og gutter er det ikke grunnlag for å si at andelene som oppfyller anbefalingen har endret seg mellom 2005 og 2018, og grovt sett har andelene av 15 år gamle jenter og gutter som oppfyller anbefalingen holdt seg henholdsvis i underkant og i overkant av 50 prosent.

Figur 5. Andel 6-, 9-, og 15-årige gutter og jenter som tilfredsstiller anbefalingene om 60 minutter moderat fysisk aktivitet daglig i 2005, 2011 og 2018. Kilde: Steene-Johannessen et al., 2019.
Figur 5. Andel 6-, 9-, og 15-årige gutter og jenter som tilfredsstiller anbefalingene om 60 minutter moderat fysisk aktivitet daglig i 2005, 2011 og 2018. Kilde: Steene-Johannessen et al., 2019.

Fysisk aktivitet blant voksne

Om lag 30 prosent av voksne oppfylte anbefalingene når fysisk aktivitet er registrert med en aktivitetsmåler (Helsedirektoratet, 2015; 2017). I dag bruker voksne i snitt ni timer per dag på stillesitting. Menn bruker i snitt mer tid på stillesittende aktiviteter enn kvinner (Helsedirektoratet, 2014a, 2015).

Aldersforskjeller

Blant voksne er det ingen forskjell på 20-åringer og 64-åringer når det gjelder tid i moderat aktivitet.

Etter 65-årsalderen senker både kvinner og menn den gjennomsnittlige tiden i moderat intensitet fra 36 til 31 minutter daglig, med et tydelig fall for begge kjønn etter fylte 75 år.

Forskjeller mellom kvinner og menn

Mens data på barn viser at gutter er mer fysisk aktive enn jenter i alle aldersgrupper (Figur 3), er mønsteret hos voksne motsatt. Menn er noe mer aktive enn kvinner hvis man ser på gjennomsnittet, men forskjellen er bare 1-2 minutt mer i gjennomsnitt per dag (Helsedirektoratet, 2015).

Blant voksne er det flere kvinner (34 prosent) enn menn (29 prosent) som oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, og dette gjelder for alle aldersgrupper. Figur 5 viser prosentandelen kvinner og menn som oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2015).

Figur 6. Andelen som oppfyller anbefalingene etter alder og kjønn (antall=3020) . Figuren viser at det er en tendens til at kvinner er mer aktive enn menn, men tallene for dette er usikre. Kilde: Helsedirektoratet, 2015.
Figur 6. Andelen som oppfyller anbefalingene etter alder og kjønn (antall=3020) . Figuren viser at det er en tendens til at kvinner er mer aktive enn menn, men tallene for dette er usikre. Kilde: Helsedirektoratet, 2015.

Fysisk aktivitet blant gravide

Anbefalingene for fysisk aktivitet under graviditet var lenge restriktive (Kehler 2015). De siste tiårene har imidlertid forskningsbasert kunnskap endret denne forståelsen, og alle friske gravide anbefales i dag å være aktive minimum 150 minutter moderat intensitet i uken, også tidligere inaktive, gravide med diabetes og høyt blodtrykk (Mottola 2018; ACOG 2020; Bull 2020). 

Kvinner som har vært regelmessig fysisk aktive før svangerskapet, bør fortsette ned fysisk aktivitet på omtrent same nivå, eventuelt med tilpasninger (Mottola 2018; ACOG 2020; Bull 2020: Friden 2021). Gravide kvinner anbefales å trene bekkenbunnsmusklene spesifikt under graviditeten for å forbygge urinlekkasje sendere i svangerskapet og opp til 6 måneder etter fødsel (Woodley 2020).

Vi mangler tall som viser hvor mange gravide kvinner i Norge som oppfyller dagens anbefalinger om fysisk aktivitet. En norsk studie fra 2012 viste at om lag 15 prosent av kvinnene fulgte de tidligere gjeldende anbefalingene om trening under graviditeten (≥3 ganger i uka, >20 min med moderat intensitet) og en tredjedel trente mindre en gang i uken. Aktivitetsnivået ser også ut til å minske fra før man blir gravid og fram til siste delen av svangerskapet (Owe 2009). Vi mangler også data for å kunne si om aktivitetsmønsteret hos gravide har endret seg de siste årene.

Utvikling i fysisk aktivitet over tid

Det er trolig slik at vi bruker stadig mer tid på stillesittende aktiviteter i bilen, på jobb eller hjemme og foran en skjerm (Helsedirektoratet, 2015).

Om lag 50 % av 15-åringer bruker mer enn to timer per dag på sosiale medier, både på uke- og helgedager. Vi ser også at andelen 6-åringer som ser mer enn to timer på TV øker fra 8 % på ukedager til 65 % på helgedager, og at samtlige aldersgrupper bruker mer tid på PC-/TV-spill i helgen sammenlignet med på ukedagene. Det har også skjedd en endring i aktiv transport, det er nå færre enn tidligere som går og sykler til skolen (Steene-Johannessen et al., 2019).

Data fra kartleggingsundersøkelsene viser at det ikke har skjedd noen store forandringer i fysisk aktivitet og stillesittende tid bland barn og unge mellom 2006 og 2018, med unntak av for 9-årige gutter. Denne gruppen har redusert tiden i moderat intensitet og økt den stillesittende tida, noe som innebærer at færre oppnår anbefalingene for fysisk aktivitet.

Blant voksne har total fysisk aktivitet og tid i moderat intensitet økt noe fra 2008/09 til 2014/15 (Helsedirektoratet, 2014a, 2015). I 2014/15 var deltakerne moderat aktive i gjennomsnitt tre minutt mer enn i 2008-2009, og andelen voksne som oppfylte anbefalingene for fysisk aktivitet økte fra 28 prosent i 2008-2009 til 32 prosent i 2014/15. Om disse forandringene er relevante sett i et helseperspektiv er uklart, og kan skyldes små ulikheter i målemetodikk. Under samme tidsperiode var det imidlertid ingen endring i stillesittende tid.

Selv om data ikke er mulig å sammenligne direkte på grunn av ulik metodikk (bevegelsesmålere og spørreskjema), konkluderer data fra Tromsøundersøkelsene at andelen som rapporterer om regelmessig trening på fritiden, har økt i løpet av de siste tre tiårene. Andelen ligger på ca 28 prosent i 2015-2016 (Morseth og Hopstock, 2020).

Indikatorene for ikke-smittsomme sykdommer er knyttet til den nasjonale og globale strategien for ikke-smittsomme sykdommer (NCD). Det er satt konkrete mål for å redusere sykelighet og død av disse sykdommene innen 2025 med en forlengelse til 2030 som en del av FNs globale bærekraftsmål. Mål 3 inkluderer det å redusere andelen barn, unge og voksne med utilstrekkelig fysisk aktivitet med 10%. Norge følger nøye med på utviklingen og FHI sine nettsider oppdateres jevnlig.

Les også: Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) - FHI

Forskjeller i befolkningen

Geografiske forskjeller

Tall fra 2014 viser at det kun er minimale forskjeller i fysisk aktivitet mellom regionene og mellom byer og tettsteder (Helsedirektoratet, 2015, 2017).

Forskjeller mellom utdanningsgrupper

Stillesittende tid øker med grad av utdanning. Voksne med høgskole- eller universitetsutdanning (mer enn fire års utdanning) sitter i ro omtrent en time mer enn personer med grunnskoleutdanning (Helsedirektoratet, 2015).

Personer med kort utdanning bruker mer tid på aktivitet med lett intensitet, mens de med høyere utdanning bruker mer tid på aktivitet med høyere intensitet (Helsedirektoratet, 2015). Det kan skyldes at de med kort utdanning har yrker der de går og står mye, men ellers driver lite med fysisk aktivitet, og at de med høyere utdanning har en stillesittende jobb, men trener mer på fritida, og da med høyere intensitet (Helsedirektoratet 2015). 

Internasjonal sammenligning

I en internasjonal sammenligning er norske barn og ungdommer mer fysisk aktive enn tilsvarende grupper i andre europeiske land (Steene-Johannessen 2020), og også mer aktive sammenliknet med amerikanske og australske barn og unge (Cooper 2015).

Norske kvinner og menn i alderen 20 til 85 år er noe mer aktive enn svenske menn og kvinner i samme alder, men norske menn bruker mer tid på stillesitting/sedat aktivitet enn svenske menn (Helsedirektoratet, 2015). Amerikanske menn synes å være mere aktive sammenlignet med norske menn blant de yngre enn 60 år, mens norske menn eldre enn 60 år er mere aktive. Norske kvinner har et høyere aktivitetsnivå enn amerikanske, og forskjellen øker med alderen. Sammenlignet med voksne i alderen 16-85 år fra England, Portugal og Sverige, bruker norske kvinner og menn både mer tid på stillesitting/sedat aktivitet og samtidig mer tid på aktivitet med moderat og høy intensitet (Loyen, 2016a; Loyen, 2016b).

Utfordringer for fysisk aktivitet og folkehelse

Det er urovekkende at en stor del av befolkningen i dag, uavhengig av alder, er i ro store deler av dagen og ikke bruker tilstrekkelig med tid på fysisk aktivitet. Å redusere stillesitting gjennom regelmessige korte, aktive perioder er derfor viktig, men å fremme fysisk aktivitet er enda viktigere, særlig blant de som er helt inaktive.

Dersom vi får jevnet ut forskjellene i befolkninga når det gjelder fysisk aktivitet, kan det trolig bidra til å jevne ut sosiale forskjeller i livsstilssykdommer.

Samfunnet bør legge til rette for mer fysisk aktivitet og mindre stillesitting. Det finnes i dag mye kunnskap om helseeffektene av fysisk aktivitet for alle aldersgrupper og kjønn. Vi har imidlertid mindre kunnskap om hvordan vi bør gå fram for å øke aktivitetslysta og aktivitetsnivået, spesielt hos de som er lite aktive.

En rapport fra Kunnskapssenteret viser at både befolkningsrettede og individrettede tiltak kan øke aktivitetsnivået (Denison, 2010). Eksempler på befolkningsrettede tiltak er tiltak som gjør det enklere for alle å være fysisk aktive, for eksempel å legge inn mer fysisk aktivitet i skolen, legge til rette for at det er enkelt å ta trappa i stedet for heisen eller rulletrappa, etablere grøntområder og trygge sykkel- og gangveier der folk bor, regulere trafikk og billettpriser, etc. Eksempler på individrettede tiltak er rådgiving, trening og andre tiltak som er retta mot enkeltpersoner (Denison, 2010).

 

 

 

Referanser

ACOG: Physical Activity and Exercise During Pregnancy and the Postpartum Period: ACOG Committee Opinion, Number 804. Obstet Gynecol. 2020; 135: e178-88.

Barnett LM, Webster EK, Hulteen RM, De Meester A, Valentini NC, Lenoir M et al (2921). Through the looking glass: A systematic review of the longitudinal providing new insight for motor competence and health. Sports Med; doi: 10.1007/s40279-021-01516-8

Biswas, A., Oh, P. I., Faulkner, G. E., Bajaj, R. R., Silver, M. A., Mitchell, M. S., & Alter, D. A. (2015). Sedentary time and its association with risk for disease incidence, mortality, and hospitalisation in adults: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med, 162(2), 123-132.

Bull FC, AlAnsari SS, Biddle S, et al. World Health Organization 2020 guidelines on physical activity and sedentary behavior. Br J Sports Med 2020; 54:1451–1462.

Chaput JP, Willumsen J, Bull F, Chou R, Ekelund U, Firth J, et al. (2020) 2020 WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour for children and adolescents aged 5-17 years: summary of the evidence. Int J Behav Nutr Phys Act. 17(1):143

Chau, J. Y., Grunseit, A. C., Chey, T., Stamatakis, E., Brown, W. J., Matthews, C. E., et.al (2013). Daily sitting time and all-cause mortality: a meta-analysis. PLoS One, 8(11), e80000.

Cliff DP, Hesketh KD, Vella SA, Hinkley T, Tsiros MD, Ridgers ND, et al. (2016) Objectively measured sedentary behaviour and health and development in children and adolescents: systematic review and meta-analysis. Obes Rev; 17(4):330-44

Cooper, A. R., Goodman, A., Page, A. S., Sherar, L. B., Esliger, D. W., van Sluijs, E. M., et.al. (2015). Objectively measured physical activity and sedentary time in youth: the International children's accelerometry database (ICAD). Int J Behav Nutr Phys Act, 12, 113.

Dempsey, P. C., Biddle, S. J. H., Buman, M. P., Chastin, S., Ekelund, U., Friedenreich, C. M., . . . Bull, F. (2020). New global guidelines on sedentary behaviour and health for adults: broadening the behavioural targets. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 17(1), 151.

Denison, E. (2010). Effekter av tiltak utenfor helsetjenesten for å øke fysisk aktivitet hos voksne: systematisk kunnskapsoversikt Vol. 19-2010.(pp. 68 s. elektronisk rapport). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Ekelund, U., Steene-Johannessen, J., Brown, W. J., Fagerland, M. W., Owen, N., Powell, K. E., et.al. (2016). Does physical activity attenuate, or even eliminate, the detrimental association of sitting time with mortality? A harmonised meta-analysis of data from more than 1 million men and women. Lancet, 388(10051), 1302-1310.

Ekelund U, Brown WJ, Steene-Johannessen J, Fagerland MW, Owen N, Powell KE, et al. Do the associations of sedentary behaviour with cardiovascular disease mortality and cancer mortality differ by physical activity level? A systematic review and harmonised meta-analysis of data from 850 060 participants. (2019) Br J Sports Med 53(14):886-894

Ekelund U, Tarp J, Hansen BH, Jefferis B, Fagerland MW, Whincup P et al. (2019) Dose-response association between accelerometry measured physical activity and sedentary time and all-cause mortality: systematic review and harmonized meta-analysis. BMJ;366:I4570

Friden C, Haakstad LAH, Bø K, Ann Josefsson. FYSS 2021 - Physical activity and pregnancy (FYSISK AKTIVITET VID GRAVIDITET). Rekommendationer om fysisk aktivitet vid Graviditet. Yrkesföreningar för Fysisk Aktivitet (YFA) 2021.

Grontved, A., & Hu, F. B. (2011). Television viewing and risk of type 2 diabetes, cardiovascular disease, and all-cause mortality: a meta-analysis. JAMA, 305(23), 2448-2455.

Helsedirektoratet (2012). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge: resultater fra en kartlegging i 2011. [rapport] Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2014a). Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge: oppdaterte analyser basert på nye nasjonale anbefalinger i 2014. [rapport] Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2015). Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge: Nasjonal kartlegging 2014-2015. [rapport] Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2017). Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. [rapport] Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2022). Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Nasjonale faglige råd [nettdokument] Sist oppdatert 09.05.2022, lest 12.05.2022. 

Kehler AK, Heinrich KM. A selective review of prenatal exercise guidelines since the 1950s until present: Written for women, health care professionals, and female athletes. Women Birth. 2015; 28:e93-8

Lee, I. M., Shiroma, E. J., Lobelo, F., Puska, P., Blair, S. N., & Katzmarzyk, P. T. (2012). Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. Lancet, 380(9838), 219-229.

Loyen, A., Van Hecke, L., Verloigne, M., Hendriksen, I., Lakerveld, J., Steene-Johannessen, J., et.al. (2016a). Variation in population levels of physical activity in European adults according to cross-European studies: a systematic literature review within DEDIPAC. Int J Behav Nutr Phys Act, 13, 72.

Loyen, A., Verloigne, M., Van Hecke, L., Hendriksen, I., Lakerveld, J., Steene-Johannessen, J., et.al. (2016b). Variation in population levels of sedentary time in European adults according to cross-European studies: a systematic literature review within DEDIPAC. Int J Behav Nutr Phys Act, 13, 71.

Malina RM, Bouchard C, & Bar-Or O. (2004). Growth, maturation and physical activity. Champaign: Human Kinetics.

Meen, H. D. (2000). Physical activity in children and adolescents in relation to growth and development. Tidsskr Nor Laegeforen, 120(24), 2908-2914.

Morseth, B., & Hopstock, L. A. (2020). Time trends in physical activity in the Tromsø study: An update. PloS One, 15(4), e0231581.

Mottola MF, Davenport MH, Ruchat SM, et al. 2019 Canadian guideline for physical activity throughout pregnancy. Br J Sports Med. 2018; 52:1339-46.

Nerhus, A. K. Sentrale begreper relater til fysisk aktivitet: Forslag til bruk og forståelse. Norsk Epidemiologi 2011; 20(2) 149-152.

Ommundsen, Y. (2000). Can sports and physical activity promote young peoples' psychosocial health? Tidsskr Nor Laegeforen, 120(29), 3573-3577.

Owe K, Nystad W, Bø K. Correlates of regular exercise during pregnancy: the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports 2009. DOI:10.1111/j.1600-0838.2008.00840

Pedersen, B. K., & Saltin, B. (2015). Exercise as medicine - evidence for prescribing exercise as therapy in 26 different chronic diseases. Scand J Med Sci Sports, 25 Suppl 3, 1-72.

Skrede T, Steene-Johannessen J, Anderssen SA, Resaland GK, Ekelund U. (2019) The prospective association between objectively measured sedentary time, moderate-to-vigorous physical activity and cardiometabolic risk factors in youth: a systematic review and meta-analysis. Obes Rev 20(1):55-74

Steene-Johannessen J, Anderssen SA, Bratteteig M, Dalhaug EM, Andersen ID, Andersen OK, et al. (2019) Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3) [rapport]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/globalassets/bilder/rapporter-og-trykksaker/2019/ungkan3_rapport_final_27.02.19.pdf

Steene-Johannessen J, Hansen BH, Dalene KE, Kolle E, Northstone K, Møller NC, et al. (2020). Variation in population levels of sedentary time in European adults according to cross-European studies: a systematic literature review within DEDIPAC. Int J Behav Nutr Phys Act. 17:38

Woodley SJ, Lawrenson P, Boyle R, Cody JD, Mørkved S, Kernohan A, Hay-Smith EJC (2020). Pelvic floor muscle training for preventing and treating urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 5. Art. No.: CD007471. DOI: 10.1002/14651858.CD007471.pub4.

World Health Organization (2020). WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour.  ISBN: 9789240015128 https://www.who.int/publications/i/item/9789240015128

Historikk

20.05.2022: Teksten er oppdatert med Helsedirektoratets nye råd for fysisk aktivitet, som ble publisert mai 2022. WHOs råd, som tidligere var med i teksten, er byttet ut med Helsedirektoratets råd.

03.12.2021: Teksten er revidert og oppdatert med nye data. Forfatter er Ulf Ekelund ved Norges Idrettshøgskole. Skrivegruppeleder ved FHI er Wenche Nystad. Fagfellevurdert av Bente Morseth, professor ved UiT Norges arktiske universitet.

Tidligere historikk:

Artikkelen ble først publisert i Folkehelserapporten 2014, og oppdatert i 2017. Teksten i 2017 ble skrevet av Katrine Owe, Ulf Ekelund og Inger Ariansen. Leder for skrivegruppa: Wenche Nystad. 

Tidligere endringer:

5.4.2019: "diabetes" endret til "type 2 diabetes" i ingress og punktliste om helserisiko.

Anbefalt referanse:

Ekelund U, Nystad W. Fysisk aktivitet i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert (sett inn dato); lest (sett inn dato)]. Tilgjengelig fra: (sett inn lenke)