Alkoholavhengighet (indikator 5)
Oppdatert
Indikatoren beskriver følgende: Alkoholrelatert sykelighet og dødelighet.
Denne indikatoren er en del av mål (2): Minst 20 % nedgang av skadelig alkoholbruk fra 2010 til 2030.
For å finne andelen som har alkoholavhengighet må det gjøres intervjuer av den generelle befolkningen. En slik befolkningsundersøkelse gjennomføres som en del av Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT).
Dødsårsaksregisteret gir tall for hvor mange dødsfall som er relatert til alkoholmisbruk.
De nasjonale helseregistrene for primær- og spesialisthelsetjenesten beskriver den andelen av personer med alkoholrelatert lidelse som er fanget opp av helsetjenesten, og gir dermed tall på forekomst av kontakt med helsetjenesten for alkohollidelser.
Resultater
Antall årlige alkoholrelaterte dødsfall har hatt en nedgang på omkring 20 % fra perioden 2008/2012 fram til perioden 2015/2019, deretter har det vært noe økning igjen. Over 80 % av disse dødsfallene skyldes kronisk alkoholavhengighet, alkoholisk leversykdom og alkoholisk hjertemuskelskade (figur 1).
Tabell til figur 1 |
|||||
Kronisk alkohol-avhengighet |
Alkoholisk leversykdom og alkoholisk hjertemuskel-skade |
Alkohol-forgiftning |
Andre dødsfall |
Alkohol-dødsfall totalt |
|
2005-2009 |
4,9 |
4,2 |
1,1 |
0,6 |
10,8 |
2006-2010 |
5,1 |
4,2 |
1,1 |
0,5 |
10,9 |
2007-2011 |
5,1 |
4,3 |
1,1 |
0,5 |
11,0 |
2008-2012 |
5,0 |
4,1 |
1,1 |
0,5 |
10,7 |
2009-2013 |
4,8 |
4,1 |
1,2 |
0,5 |
10,6 |
2010-2014 |
4,7 |
3,8 |
1,1 |
0,5 |
10,1 |
2011-2015 |
4,3 |
3,8 |
1,0 |
0,5 |
9,6 |
2012-2016 |
3,9 |
3,7 |
0,9 |
0,6 |
9,1 |
2013-2017 |
3,7 |
3,8 |
0,9 |
0,6 |
9,0 |
2014-2018 |
3,6 |
3,6 |
0,8 |
0,6 |
8,6 |
2015-2019 |
3,4 |
3,6 |
0,8 |
0,6 |
8,3 |
2016-2020 |
3,3 |
3,7 |
0,8 |
0,5 |
8,4 |
2017-2021 |
3,2 |
3,9 |
0,8 |
0,5 |
8,4 |
2018-2022 |
3,2 |
4,0 |
0,8 |
0,5 |
8,5 |
2019-2023 |
3,2 |
4,3 |
0,9 |
0,5 |
8,9 |
Til sammenligning var om lag 6 personer per 1000 innbyggere i kontakt med primær- eller spesialisthelsetjenesten på grunn av kronisk alkoholavhengighet eller skadelig bruk av alkohol i 2014. Dette viser samlede tall fra Norsk pasientregister og fra Register for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR) for 2014.
Datakilder
Datakilde for denne indikatoren er Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister og Register for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR).
Resultater fra andre datakilder vil bli publisert senere: En diagnosebasert befolkningsundersøkelse for psykiske lidelser og ruslidelser gjennomføres i tilknytning til Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4).
Nedenfor følger beskrivelse og definisjoner av Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister og Register for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR).
Datakilde: Dødsårsaksregisteret
Beskrivelse
Dødsårsaksstatistikken utarbeides på grunnlag av dødsmeldinger fra offentlige leger. I tillegg innhentes opplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister og resultater av obduksjoner fra sykehus og rettsmedisinske undersøkelser.
Følgende ICD-10 diagnosekoder er inkludert for alkoholrelaterte dødsfall:
- Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av alkohol (F10), diagnosen F10.2 alkoholavhengighet, var per 2016 den viktigste underliggende dødsårsaken i gruppen
- Alkoholisk leversykdom (K70)
- Alkoholisk kardiomyopati (I42.6)
- Forgiftningsulykker med alkohol (X45, Y15)
- Andre dødsfall som skyldes alkoholmisbruk:
- Skade på nervesystemet som følge av alkohol (G32.1, G62.1, G72.1)
- Sykdom i bukspyttkjertelen som følge av alkohol (K85.2, K86.0)
- Alkoholisk gastritt (K29.2)
- Føtalt alkoholsyndrom (Q86.0)
- Andre alkoholskader (E24.4, P04.3)
- Selvmord med alkohol (X65)
Måltall
- Antall alkoholrelaterte dødsfall per 100 000 per år i fem års glidende gjennomsnitt i befolkningen 15 år og eldre, aldersstandardisert.
Standardiserte tall anbefales når du ser på utvikling over lang tid. Hensikten med standardisering er å redusere påvirkning av ulik alderssammensetning når man sammenligner grupper i tid og rom. Metoden som er benyttet er direkte standardisering med fast standardbefolkning som referanse. Den europeiske standardbefolkningen per 2013 er benyttet som standardpopulasjon (ESP 2013, Eurostat)
Tolkning og feilkilder
Alkoholrelaterte dødsfall inkluderer tre hovedgrupper; dødsfall grunnet kronisk alkoholavhengighet, dødsfall grunnet alkoholforgiftning og dødsfall grunnet sykdom i indre organer som følge av alkoholmisbruk. I de tilfellene hvor det ikke er mer spesifikke diagnoser knyttet til alkoholmisbruket, benyttes ofte kronisk alkoholavhengighet som underliggende dødsårsak.
Datakvalitet
Datakvaliteten regnes for å være i hovedsak god. Det utføres imidlertid stadig færre obduksjoner slik at kvalitetssikringen av diagnoser er vanskelig.
Datakilde: Norsk pasientregister
Beskrivelse
Norsk pasientregister inneholder helseopplysninger om personer som har fått eller som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Her oppgis tall for 2014 for alkoholavhengighet som et eksempel på bruk av data fra Norsk pasientregister.
Måltall
Antall pasienter per 1000 innbygger som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av 2014 hvor følgende ICD-10 diagnosekoder er angitt:
- F10.1: Skadelig bruk av alkohol
- F10.2: Kronisk alkoholavhengighet
Datakilde: Kontroll og utbetaling av helserefusjon – KUHR
Beskrivelse
Oppgjørssystemet for Register for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR) er etablert for å forvalte finansieringsordningene for fastleger og annet helsepersonell som yter tjenester med refusjon fra Folketrygden. Diagnoser er oppgitt på individnivå for hver pasientkontakt.
Her oppgis tall for 2014 for kronisk alkoholavhengighet som et eksempel på bruk av data fra KUHR.
Måltall
Antall pasienter per 1000 innbyggere som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten i løpet av 2014 hvor følgende ICPC-2 diagnosekoder er angitt:
- P15: Kronisk alkoholmisbruk
Nasjonal tilpasning til global indikator
WHO sin definisjon av indikatoren
Indicator 5. Alcohol-related morbidity and mortality among adolescents and adults, as appropriate, within the national context.
Nasjonal tilpasning
WHO har definert alkoholrelatert sykelighet og dødelighet ut fra diagnosekodene F10.1 Skadelig bruk av alkohol og F10.2 Alkoholavhengighet, som begge er i gruppen F10 Kronisk alkoholavhengighet.
I Norge benyttes kronisk alkoholavhengighet ofte som underliggende dødsårsak i de tilfellene hvor det ikke er mer spesifikke diagnoser knyttet til alkoholmisbruket. Derfor er det for norske forhold relevant å også inkludere dødsfall grunnet alkoholforgiftning og dødsfall grunnet sykdom i indre organer som følge av alkoholmisbruk når vi vil vise tall for dødsfall relatert til alkoholforbruk.